Forelesning 6 - Opplysningstiden Flashcards
(28 cards)
Når var opplysningstiden?
Fra PP: Cirka 1688 til 1789
Den engelske revolusjonen i 1688 settes ofte som startpunkt for opplysningstiden, med den franske revolusjonen i 1789 som sluttpunkt.
Hvilke særpreg/hovedtemaer har opplysningstiden?
- Rasjonalitet og vitenskap
- Kunnskap og det “opplyste borgerskap”
- Menneskerettigheter
- Leserevolusjon
- Offentlighet
Beskriv temaet “Rasjonalitet og vitenskap”
Opplysningstiden markerte et skifte fra tro og autoritet til fornuft og vitenskap som kilder til kunnskap.
Filosofene fra denne perioden hevdet at sann viten måtte bygge på observasjon, erfaring og logisk tenkning, ikke blind tro eller tradisjon.
Dette førte til en kritikk av kirken, kongemakten og adelen, og åpnet for et mer vitenskapsbasert og kritisk syn på samfunnet.
Beskriv temaet “Kunnskap og det “opplyste borgerskap”
Kunnskap ble i opplysningstiden sett som et felles gode, ikke bare for de privilegerte.
Idealene om “alles fullkommenhet” og “almene lyksalighet” understreket at kunnskap skulle komme hele samfunnet til gode.
Å opplyse borgerne var en måte å sikre både personlig utvikling og samfunnets fremgang, altså en forbindelse mellom individets frihet og fellesskapets beste.
Beskriv temaet “Menneskerettigheter”
Opplysningstenkningen fremhevet individets rett til frihet, likhet og medbestemmelse.
Tanker om naturrett – at alle mennesker er født med visse grunnleggende rettigheter – utfordret gamle samfunnsordninger og la grunnlaget for revolusjoner og demokratiske bevegelser.
Menneskerettighetene ble et uttrykk for både individets ukrenkelighet og samfunnets moralske forpliktelser.
Beskriv temaet “Leserevolusjon”
Flere mennesker lærte å lese, og bøker og tidsskrifter ble viktige medier for å spre opplysningstidens ideer.
Litteraturen fikk en ny rolle i å formidle følelser og etisk refleksjon, og lesing ble et middel til både personlig utvikling og sosial deltakelse.
Denne “leserevolusjonen” styrket kritisk tenkning og gjorde publikum til aktive deltakere i idéutveksling.
Beskriv temaet “Offentlighet”
I opplysningstiden vokste det frem en offentlig sfære hvor mennesker kunne diskutere samfunnsspørsmål utenfor statens eller kirkens kontroll.
Gjennom samtale og ytringsfrihet vokste et offentlig liv fram, med aviser, tidsskrifter, diskusjonsklubber og salonger, hvor folk deltok i samfunnsdebatten
Denne nye offentligheten la grunnlaget for et samfunn der argumenter og fornuft fikk større vekt enn autoritet.
Beskriv spenning mellom individ og fellesskap som oppstod i opplysningstiden.
Krefting løfter frem at mye av opplysningstidens idédebatt handler om balansen mellom individets rettigheter og fellesskapets beste. På den ene siden står troen på individets fornuft og frihet, på den andre siden nødvendigheten av et opplyst samfunn hvor alle får ta del i utviklingen. Dette skaper en dynamikk og spenning som preger hele perioden, og som fortsatt er aktuell i dag.
Nevn hovedlinjene i utviklingen av vitenskap, slik de er presentert av Oreskes
- Drømmen om positiv kunnskap
- Variasjon av empirisme
- Empirismen utfordres
- Vekk fra (en) metode
- Sosial epstemologi
- Subjektivt mangfold som epistemisk styrke
Beskriv hovedlinjen “Drømmen om positiv kunnskap”
Oreskes beskriver hvordan vitenskap lenge handlet om autoriteten til “mannen av vitenskap”, altså tro på at enkeltpersoner (genier) kunne gi sikre svar.
Auguste Comte var sentral for ideen om “positiv kunnskap”, altså at vitenskap gir sikre sannheter gjennom systematisk metode og observasjon. Comte ville erstatte religionens svar med vitenskapens sikre kunnskap.
Beskriv hovedlinjen “Variasjoner av empirisme”
Oreskes beskriver hvordan empirisme (troen på erfaring og observasjon som grunnlag for kunnskap) lenge var dominerende, særlig gjennom logisk positivisme.
Flere mente at vitenskap måtte baseres på verifiserbare utsagn, som betyr at hvis det ikke kan observeres, er det meningsløst.
Oreskes understreker at empirisme ga oss et skarpt skille mellom vitenskap og ikke-vitenskap, men viser også hvordan denne tilnærmingen ble utfordret.
Beskriv hovedlinjen “Empirismen utfordres”
Popper og falsifisering, Fleck og tankekollektiver, Duhem-Quine, Kuhn og paradigmer
Oreskes viser hvordan flere viktige tenkere utfordret ideen om at observasjon alene gir sikker kunnskap:
Karl Popper: Kunnskap handler ikke om å verifisere, men om å prøve å falsifisere teorier. Det gjør vitenskap kritisk, men også usikker.
Ludwik Fleck: Kunnskap blir til i tankekollektiver – fellesskap som deler måter å tenke og tolke på. Dette bryter med bildet av den ensomme forskeren.
Pierre Duhem og W.V.O. Quine (Duhem-Quine-tesen): Ingen enkelt observasjon kan alene bevise eller motbevise en teori, fordi all kunnskap henger sammen i nettverk.
Thomas Kuhn: Vitenskap utvikles gjennom paradigmer – felles rammeverk som styrer hvordan man tenker og undersøker. Når paradigmer bryter sammen, skjer det “vitenskapelige revolusjoner”, ikke bare små steg.
Beskriv hovedlinjen “Vekk fra metode”
Edinburgh-skolen og Feyerabend
Oreskes forklarer hvordan troen på kun én vitenskapelig metode gradvis svekkes:
Edinburgh-skolen viser at vitenskap også formes av sosiale interesser, ikke bare nøytral metode.
Paul Feyerabend går lengst og sier: “Anything goes” – det finnes ingen fast metode som alle forskere følger. Vitenskap er mangfoldig og kreativ.
Beskriv hovedlinjen “Sosial epistemologi”
Feminisme (Harding og Longino)
Sandra Harding og Helen Longino viser hvordan mangfold og fellesskap styrker vitenskapens objektivitet.
Oreskes forklarer hvordan feministiske filosofer har pekt på at mangfold av stemmer (kvinner, minoriteter, ulike bakgrunner) gir bedre, mer kritisk og åpen vitenskap.
Longino kaller dette “transformativ dialog” – at forskere korrigerer hverandre gjennom diskusjon.
Beskriv hovedlinjen “Subjektivt mangfold som epistemisk styrke”
Oreskes mener at mangfold av perspektiver gjør vitenskap bedre, fordi flere synspunkter oppdager flere feil, utfordrer fordommer og blinde flekker.
Hun viser til hvordan ensidige forskermiljøer har produsert skjev kunnskap, mens mangfoldige miljøer har rettet opp i dette.
Mangfold er ikke en svakhet, men en styrke som gjør vitenskap mer pålitelig.
Nevn tre punkter som positivismen sto for.
Vitenskap og kunnskap utvikles i stadier
Vitenskapelig metode skal sikre pålitelig kunnskap
Vitenskapens troverdighet ligger i dens praksis
Forklar hvordan vitenskap og kunnskap utvikles i stadier, ifølge Auguste Comte, positivismens grunnlegger.
Comte mente at menneskelig kunnskap utvikler seg gjennom tre stadier:
Teologisk stadium: Forklarer verden ut fra det overnaturlige, slik som guder og ånder.
**Metafysisk stadium: **Forklarer verden gjennom abstrakte prinsipper, f.eks. naturlover, men fortsatt spekulativt.
Positivt stadium: Kunnskap basert på empiri og observasjon – vitenskapens stadium, der vi søker å forstå sammenhenger slik de faktisk er.
Hovedpoeng: Vitenskap erstatter religion og filosofi som den beste måten å forstå verden på.
Forklar hvordan vitenskapelig metode skal sikre pålitelig kunnskap.
Comte og positivistene mente at vitenskapens troverdighet kommer av at den følger en systematisk metode, basert på empiriske observasjoner og fokus på å avdekke lovmessige sammenhenger.
Formål: Gjøre vitenskapen objektiv og sikker, og frigjøre kunnskap fra religion, politikk, følelser.
Hovedpoeng: Vitenskap skulle bli en “ny autoritet”, bygget på fakta, ikke tro.
Forklar at vitenskapens troverdighet ligger i dens praksis
Ifølge Comte er det vitenskapens måte å arbeide på, altså metoden og empirien, som gjør den troverdig.
Forklar “Vitenskap er ikke bare metode, men også fellesskap”
- Oreskes kritiserer positivismens tro på at metoden alene gir sikker kunnskap.
- Vitenskapens troverdighet kommer fra forskerfellesskapet, ikke bare fra metoden.
- Kunnskap skapes og vurderes i sosiale prosesser som fagfellevurdering, kritikk og diskusjon.
- Viktig poeng: Fellesskapet, ikke bare metode, gjør vitenskapen troverdig.
Forklar “Teorier former observasjoner – ingen “ren” empiri”
- Positivismen trodde på “ren observasjon”, men forskning viser at observasjon alltid er teoriavhengig.
- Forskere observerer ut fra sine forståelsesrammer og kan overse det som ikke passer inn.
- Det finnes ingen fullstendig nøytral observasjon.
Forklar “Vitenskapens utvikling er ikke bare gradvis og kumulativ”
- Positivismen hevdet at vitenskapen utvikler seg jevnt mot sannhet.
- Kuhn viste at vitenskap ofte endres gjennom revolusjoner og paradigmeskifter.
- Eksempel: Overgangen fra Newton til Einstein var et skifte i verdensbilde, ikke bare en forbedring.
- Vitenskapens historie er ikke så lineær som positivismen mente.
Forklar “Verdier og samfunn påvirker vitenskap”
Positivismen hevdet at vitenskap er verdifri.
Oreskes, Harding og Longino viser at samfunn og kultur påvirker hvilke spørsmål som stilles og hvordan kunnskap tolkes.
Vitenskap har en sosial og historisk forankring – den er ikke uavhengig av samfunnet.
Forklar “Den vitenskapelige revolusjonen (1540–1690)”
Den vitenskapelige revolusjonen som fant sted mellom ca. 1540 og 1690, markerte et stort paradigmeskifte innen fysikk.
Paradigmeskifte: Overgang fra geosentrisk til heliosentrisk verdensbilde og mekanisk fysikk.
Oreskes’ relevans: Viser hvordan store skifter har omformet vår forståelse av virkeligheten – ikke gradvis, men revolusjonært.
