forvaltningsrett

Question 1

Utenforliggende hensyn: regeldannelse

Answer 1

• Rådhushospits: Dommen gir utrykk for at de formål som vektlegges må fremgå av hjemmelovens formål.
• Bjørlo: Myket opp standpunktet: I en viss utstrekning adgang til andre hensyn. HR stilte krav om at hensyn må “etter en liberal og rommelig tolkning” anses hjemlet i loven som saklige.
• det springende punkt er om hensynet til xxx faller innenfor en “liberal og rommelig tolkning” av hjemmelovens formål

Question 2

kvalifisert urimelighet: regeldannelse

Answer 2

HR synes å være svært tilbakeholdne med å kjenne vedtak ugyldig på grunn av kvalifisert urimelighet, og har bare gjort det i et fåtall dommer. En av disse dommene var Mortvedt-dommen. I dommen hadde fire drosjesjåfører, som var tidligere NS medlemer, fått avslag på sine søknader om fornyet drosjeløyve. HR så avslaget som “så urimelig og stridende mot den allmenne samfunnsoppfatningen” at avslaget ble kjent ugyldig. Dette var imidlertid en svært spesiell sak, og HRs generelle tilbakeholdenhet viser at det foreligger en svært høy terskel for å kjenne vedtak ugyldig på grunn av kvalifisert urimelighet.

Question 3

Vilkår for å anvende vilkårslæren

Answer 3

forvaltningsskjønn og begunstigende vedtak, jf. Rt.2003 s.764 (Sykkelvei)

Question 4

Vilkårslæren stiller krav til hvilke vilkår som kan stilles. Disse er:

Answer 4

Må være “saklige og ikke uforholdsmessig tyngende”, jf. Rt-2008-1110.

det er sikker rett at saklighetskravet gir anvisning på en todelt vurdering av om det er saklig sammenheng mellom vilkåret og vedtaket, og mellom vilkåret og hjemmellovens formål, jf. Mimi

Question 5

Kravet til nærhet mellom vilkår og vedtak knytter seg først og fremst til om

Answer 5

vilkåret avhjelper en skade som følger av vedtaket, jf. sykkelvei

Question 6

Kravet til nærhet mellom vilkår og hjemmelslovens formål:

Answer 6

Tradisjonelt sett et krav om at vilkåret må være i samsvar med hjemmelovens formål.

Mimi halvorsen: myknet opp den tradisjonelle oppfatningen; Høyesterett godkjente at vilkåret var i samsvar med en biformål.

staten hadde samtykket til kjøp av en landbrukseiendom, men satt vilkår om at kjøperen måtte selge omslag 10 mål av eiendommen til en nabo. Etter en konkret fortolkning av kom HR til at vilkåret formål om å styrke landbrukets lønnsomhet lå innenfor hjemmelslovens formål om å sikre mest mulig levedyktig gardsbruk.

Question 7

kravet til forholdsmessighet i vilkårslæren:

Answer 7

Usikkert hvilken terskel som foreligger. rettspraksis er taus, i motsetning til MML, der den er fastsatt å ligge høyt.

• Sårstell: godtok tvang som vilkår for helsehjelp
  Dommen er imidlertid kritisert og har en spesielt saksforhold. Dommen illustrerer imidlertid at terskelen for forholdsmessighet i vilkårslæren er fleksibel, og fastsettes konkret.
• dette underbygges av forvaltningen kan bruke vilkårsstillingen som pressmiddel overfor private parter.
• Huttiheita: i praksis var vedtaket ikke noe verst med det fpåheftede vilkåret.

Question 8

Hovedregel for instruksjon:

Answer 8

Overordnede organer kan instruere underordnede. Unntak fra dette må begrunnes. Rettsgrunnlag er grl. § 3, jf. § 27:

• Kongen i stadsråd har makt. Instruksjonmymndigheten begrunnes i et ansvarsperspektiv.
• Viktig å huske: kommuner er ikke kan instrueres av statlig forvaltning. Kommuneloven § 2-1 andre ledd slår fast at kommuner er egne rettssubjekter

Question 9

Unntak fra hovedregel om instruksjon:

Answer 9

1: instruksjonsmyndigheten er begrenset ved i lov.
- er hjemmelen taus kan det være hensiktsmessig å vurdere om hensynet til faglig eller politisk uavhengighet gjør seg gjeldende..

2: Klageinstans har instruksjonsmyndighet:
- Klageorgan har som hovedregel instruksjonsmyndighet over forvaltningsrorganet som har truffet vedtaket, selv om det ikke er overordnet i hierarkiet.

Question 10

Hva kan man instruere om?

Answer 10

1 lovtolkning så lenge den er riktig (lovlig)

2 skjønnsutøvelsen så lenge den er innenfor skrankene av MML.

3 Saksbehandlingen så lenge den er innenfor saksbehandlingsreglene.

Question 11

Delegering der bestemmelsen er taus:

Answer 11

Kan som hovedregel gjøres så lenge delegering etter omstendighetene fremstår som forsvarlig og hensiktsmessig.

Et sentralt moment om det delegerende organer har instruksjonsmyndighet.

Question 12

Kan avtaler være et inngrep?

Answer 12

Avtaler er ikke et inngrep om de gjøres i kraft av forvaltningens privatautonomi. Det er imidlertid avgjørende om avtal er privatrettslig, eller utslag av offentlig myndighetsutøvelse.

Question 13

Hva viser elvebåt-dommen:

Answer 13

Ordet “vareeier” ble tolket utvidende på grunn av lovens system og reelle hensyn.

Question 14

Usaklig forskjelclsbahndling:

Answer 14

Likhetsgrunnsteningen er nedfelt i grl. § 98 (1). Etter § 98 (2) kan ingen forskjellsbahndles usaklig.

Rt-2011-111; Like tilfeller skal behandles likt. Slå fast at de to tilfellene er behandlet ulikt.

Er det like tilfeller:
- faktisk likhet, jf. Rt.1983 s.1290
- rettslig likhet, jf. Rt.2014 s.310

saklig begrunnelser for forskjellsbandling:
- Sammenlikningsgrunnlaget er fra et annet organ i kommuneforvaltningen:
- Usaklig forskjellsbehandling forutsetter brudd på entydig praksis:
- Forvaltningen har adgang til generell praksisendring

Question 15

Momenter for å avgjøre om det er inngått forhåndstilsagn

Answer 15

1 ordlyden er spesifikk
2 Forvaltningen har ikke kompetanse til å fatte vedtaket på nåværende tispunkt
3 Oppnår forvaltningen noe med forhåndsbindingen?

Question 16

“kan”-skjønn er nære kompetansebegrensning på vilkårssiden. Hva gjør jeg.

Answer 16

Ser til enkepensjon, og vurderer om de er sammensmeltet. I dommen: Forvaltningen “kan” om det foreligger “særlige grunner”.

HR: Oppdeling fremstår som konstruksjon. dette taler for at også “særlige grunner” er forvaltningsskjønn.

Forsiktig med å trekke denne for langt: bruk kun som argument.

Question 17

Vilkårlige avgjørelser:

Answer 17

HR-2017-967-A: Når prosessen ikke er rasjonell og saklig, blir skjønnsutøvelsen vilkårlig. I så fall kan skjønnsutøvelsen sensureres av domstolene.

New York: Omhandlet en nattklubb som fikk avslag på søknad om utvidet sjenketid, mens to andre fikk invelget. HR uttalte: på dette området har avgjørelser svært stor betydning for næringsdrivende, det må defor stilles krav til saksbehandlingen slik at vedtakene fattes uten vilkårlighet.

Question 18

Det er uklart om feilen har virket inn på vedtak:

Answer 18

Da går jeg i ambasade-dommen: denne slår fast at innvirkningskravet ikke innebærer krav om sansynlighetsovervekt. Det er tilstrekkelig med en ikke helt fjerntliggende mulighet.

Viktig å slå fast at dommen gjaldt spørsmålet i tilknytning til fvl. § 41. Bør likevel kunne anvendes for den ulovfestede ugyldighetsløæren.

Question 19

Ugyldighet er til ugunst for privat part:

Answer 19

Dette krever en nærmere helhetsvurdering, jf. HR-2016-2017-A. Momentene er “blant annet” “hvor lang tid som har gått” og “i hvilken grad parten har innrettet seg”, jf. avsnitt 73.

Det er også av betydning hvilken grad av skyld den private part har

Tapetserer-dommen: viser at det foreligger en svært høy terskel ved materielle feil.

Question 20

Når er vedtak nullitet og når er det angripelig?

Answer 20

Den vanlige oppfatningen er at et tyngende vedtak for privat part er nullitet, mens et begunstigende er angripelig.

Question 21

Det er anført at domstolen må fatte realietsavgjørelse:

Answer 21

Den klare hovedregelen er at domstolene ikke avgir realitetsdom, jf. Rt-2009-170.

Unntak kan være der det er unødvendig formalisme å ikke avsi realitetdsom jf. eksempelvis Mortvedt-dommen.

Question 22

kan man kumulere ulemper forholdsmessighetsvurdering i vilkårslæren og i vurderingen av kvalifisert urimelig i MML?

Answer 22

Her må du skrive en bedre begrunnelse: hensynet til omgåelse står sentralt. Forvaltnignen kan ikke komme unna uforholdsmessige vilkår, ved å dele dem opp.

Question 23

Kan en ta hensyn til individuelle forhold ved subsumejonen av en bestemmelse?

Answer 23

dersom bestemmelsen ivaretar samfunnshensyn: NEI

dersom bestemmelsen ivaretar individ: JA