Tings

Question 1

Ved varemerkeinngrep: Hvilke momenter har jeg for vurdering av forvejkslingsrisiko?

Answer 1

• Gjennomsnittforbruker, jf. Pascal
• SKille mellom direkte og indirekte forvekslingsfare, jf. pascal
• Vurderingen gjøres ikke med de to merkene side om side, men hvordan det fremtår i den enkeltes minne, jf. Pascal.
• Konkret skjønnsmessig helhetsvurdering med utgangspunktet i vareslagslikhet, kjennetegnslikhet og helhetsinntrykket dette skaper.
• Dominerende element, jf. Thomson
• Fonetikk, jf. ZHIR-dommen
• Graden særpreg hos det eldste merket. Et svakt merke må tåle at andre legger seg nært opptil

Question 2

Om “urimeleg kostand” i saml. § 4 sier forarbeidene at vilkåret knytter seg til å …

Answer 2

Hindre ufornuftige spekulasjoner og overkostnader

Question 3

“stride i mot lova her” i saml. § 4: Hva gjør jeg?

Answer 3

Ordlyden omfatter brudd på rpdighetsbegrensningene i § 3, men systembetrakninger tilsier at vilkåret ikke omfatter rådighetsbegrensningene i § 3.

Question 4

Ordlyden “etla til”

Answer 4

partenes opprinnelige og subjektive formål med opprettelsen.

Question 5

ordlyden av “ulempe”?

Answer 5

negativ konsekvens.

Question 6

Hva sier forarbeider om “ulempe”?

Answer 6

At vilkåret favner bredt.

Question 7

Hva sier forarbeidene om “tida og tilhøva” i servl. § 2

Answer 7

Partene skal ha “frie hender til å utnytte seg av de tekniske og andre framsteg” utviklingen har medført.

Question 8

Hva er strandretten:

Answer 8

En rett til å uforstyrret kunne nyte de fordeler som følger av at eiendommen ligger til vannet, jf. Rugsund-dommen

Tilflodsrett og flytebrygge omfattes

Question 9

Hvilke momenter har jeg for avtaletolkning i tingsrett?

Answer 9

Orldyd, formål, etterfølgende forhold, naturgitte forhold, uklarhetsregel.

Question 10

Hvordan avgjøres hovedsaklig eiendomsgrenser?

Answer 10

Tolkning av stiftelsesgrunnlaget, jf. Vorma-dommen.

Question 11

Hva er gjeldende rett for eiendomsgrenser i luft?

Answer 11

Eiendomsretten gjelder så langt opp eier har interesse i å utnytte eiendommen, og så langt eier har interesse i å nekte aktivitet eller tiltak over egen grunn, jf. Voss Gondol

Question 12

Gjeldende rett for yttergrense i undergrunn?

Answer 12

Avgjørende er hvor langt ned grunneier objektivt sett har interesse i å gjøre eiendomsretten gjeldende, jf. Telnes-dommen.

Question 13

Eiendomsgrensen for eiendommer som ligger på hver sin side av elv eller bekk?

Answer 13

Vassdragsloven § 2: når en elv eller bekk danner skillet mellom eiendommer, skal grensen gå etter djupålen i Vassfaret.

Question 14

Eiendommer på hver sin side av innsjø: Hvor går grensen?

Answer 14

Vassdragsloven § 3: “Hvert sted på bunnen tilhører den landsside som den nærmest er en fortsettese av”. Ordlyden tilsier at innsjøen deles der den er dypest (i praksis samme som djupål”.

Question 15

Hva om bunnen i en innsjø er flat? Hvor går eiendomsgrensen?

Answer 15

Midt i innsjøen, jf. Rt-1988-1345

Question 16

Hva skal til for at en servitutt “ligg til eiendommen” og følgelig er en reell servitutt?

Answer 16

Om den avhjelper en mangel eller svakhet ved servitutthaverens eiendom.

Dette kan tolkes ut av Rt-1922-484, og er i dag lagt til grunn i juridisk teori.

Question 17

Ordlyd av “uturvande”?

Answer 17

Tiltak som ikke har et legitimt eller fornuftig formål.

Question 18

Hva sier forarbeidende om “uturvande” i saml. § 3?

Answer 18

At vilkåret omfatter hovedsaklig to typetilfeller. Det første er der tiltaket i seg selv har et ufornuftig eller sjikanerende formål. Det andre er der et tiltak har et fornuftig formål, men hvor tiltaket kunne vært gjennomført på en annen måte for å begrense eller hindre naboens ulempe.

Question 19

Risiko for direkte og indirekte forveksling tar utgangspunkt i

Answer 19

Gjennomsnittsforbrukeren for de aktuelle varer og tjenester, jf. Pascal avsnitt 44

Question 20

Hvilke momenter finnes det i risiko for forveksling?

Answer 20

Forvekslingsfaren bedømmes ut fra en helhetsvurdering der vareslagslikhet og kjennetegnslikhet er de sentrale momentene, jf. Pascal 46

Question 21

Hva er ekvivalenslæren og hva er vilkårene?

Answer 21

Ekvivalenslæren gir patentvern der det foreligger stor likhet mellom en patentert oppfinnelse og inngrepsgjenstand.

vilkåren kommer frem i Rt-2009-1055

vilkår er at:
- løser samme problem
- modifikasjonene som er gjort må være nærliggende for en fagmann
- Inngrepsgjenstanden må ikke tilhøre den frie teknikk

Question 22

Hva gjør jeg i vurderingen av om et merke er beskrivende?

Answer 22

• § 14 (2): “et merke kan ikke registreres om det angir varens eller tjenestens art”, osv osv.
• God morgen
• Superlek
• Jazze på

Question 23

Hva gjør jeg om det er anført at et merke mangler særpreg?

Answer 23

• § 14 (1) “særpreg”.
• Utgangspunkt i gjennomsnittforbruker, jf. Procter and gamble og Route 66
• Gule sider: Merke må ha evne til å tiltrekke seg oppmerksomheten, og være egnet til å feste seg i erindringen til den den som møter våren i handel.
• Gule sider: Et merke kan få særpreg gjennom innarbeidelse.

Question 24

Hva er kodakvern?

Answer 24

Kodakvern kan beskytte merker, fra inngrep, selv om det ikke foreligger noen risiko for forveksling. For å få kodakvern må merke være “velkjent her i riket”, jf. § 4 (3)

det må være tale om enten:
-urimelig utnyttelse
-skade på anseelse (goodwill)
-skade på særpreg

Question 25

Forskjell på direkte og indirekte forvekslingsfare?

Answer 25

direkte: tro at en vare kommer fra en produsent den ikke kommer fra

Indirekte: Tro at det foreligger en kommersiell forbindelse eller samarbeid

skillet er forklart i pascal avsnitt 42 og 43

Question 26

Hva er greia med innarbeidelse?

Answer 26

Fremgår av § 3 (3) at et varemerkerett kan oppnås uten registrering om det er innarbeidet. Merket er innarbeidet når og så lenge det er kjent for omgangskretsen som produsentens merke.

er det bare innarbeidet et sted, gjelder eneretten bare der.

fyll inn med dommer: tror Stortorvet gjengiveri

Question 27

Hva sier birckenstock-avgjørelsen om registrering av tredimisjonale merker i forbindelse med kravet til “særpreg”?

Answer 27

At tredimisjonale merker bare kan registerres om det skiller seg fra normen eller den sedvanlige utformingen av produkter i bransjen

Question 28

For å få kodakvern må merket være “velkjent her i riket”, jf. § 4 (2). Hva ligger i dette?

Answer 28

Kjent av en vesentlig del av den relevante omsteningskretesen, jf. C-375/97 Chevy.

sml. “god kjent” for innarbeidelse, jf. § 3 (3)

Question 29

Hva skjer om et varemerke ikke blir brukt?

Answer 29

Et varemerke som ikke er brukt i mer enn 5 år i sammenheng kan miste registreringen, jf. vml. § 37

Question 30

Teknisk og økonomisk mogleg i gl. § 2 andre ledd:

Answer 30

Ordlyden tilsier at dersom en en ulempe enkelt kan reduseres eller elimineres.

forarbeider legger til grunn at det avgjørende er “hvilke tiltak som med rimelighet kan forlanges”.

Question 31

strandrettens yttergrense:

Answer 31

I Skjærhalden rakk den ut 230 meter. I samme dom sa HR at om det foreligger reguleringsplan i havneormdrådet rekker strandretten i alle fall ut til reguleringsplanen.

Question 32

forarbeider om vilkåret “urimeleg”:

Answer 32

Ugagnet for tolaren må aldri være større enn gagnet for valdaren.

Question 33

Bybro-dommen om “urimeleg” i gl. § 2

Answer 33

Tålegrensen er fastlagt å ligge høyt.

Question 34

ventelighetsvurdering i gl. § 2 tredje ledd: hvilket tidspunkt gjelder

Answer 34

som utgangspunkt: etableringstidspunkt, jf.
unntak: Flesland-dommen: uttaler at kan tenkes unntak om “særlige grunner” talte for det. I et slik tilfellet må det være erververen ha faktisk og økonomisk tilknytning som innebærer at han faktisk har drevet eiendommen.

dommen handlet om tre stykker:
- nr. 1 arving hadde bodd og arbeidet på eiendommen: ikke tilstrekkelig

• nr 2 hadde faktisk og økonomisk tilknytning til at han faktisk drev eiendommen: tilstrekkelig
• nr 3 hadde påbegynt utdanning for med sikte på å ta over gården: ikke tilstrekkelig

Question 35

nemndande om å gjera i gl. § 3 om trær:

Answer 35

ordlyd: om det ikke er viktig for eieren.
forarbeid: objektiv vurdering.