GI-patologi Flashcards
(37 cards)
Hva er vanligste typer svulster i GI-tractus?
- Epiteliale tumores
- Nevroendokrine tumores
- Maligne lymfomer
- Mesenkymale/stromale
Hva er mulige maligne tumores i øsofagus og hva er risikofaktorer for disse?
Plateepitelkarsiom - RF: alko og tobakk, kost, varm drikke + stråling
Adenokarsinom - Hyppist i vesten, RF: Barrets øsofagus, kronisk GERD, røyk + fedme.
Snitt 3 - GI: Mann, 83 år tidligere frisk, nå -magesmerter. 3 mnd med vektnedgang, 3 kg. Trøtt og redusert matlyst. Kvalm og kaffegrutt oppkast i perioder. Svart avføring. Rtg.ventrikkel: magesekken fant man et 3 cm stort sår på curvatura major-siden som ble bekreftet ved endoskopi. Biopsier fra sårkanten ga mistanke om malignitet, og man bestemmer seg for å gjøre en ventrikkelreseksjon a.m. Billroth II.
Ventrikkel-ulcus? Cancer?
Sår går dypt ned gjennom muskellaget og omkringliggende fett. Sårbunn med nekrotisk vev, cellerester og fibrin.
Under sårbunne - kollagenrikti bindevev m/lavgradig kronisk betennelse.
Ureg./atypiske kjertelstrukturer med atypisk epitel med celle/kjernepleomorfi og tap av polaritet.
- Infiltrerer stroma.
Sårdannende adenomkarsiom
Hvilke to typer adenomkarsiom finnes i ventrikkel?
Intestinal og diffus type.
Hva er mulige risikofaktorer for å utvikle adenokarsinom i ventrikkelen?
Kronisk gastritt, intestinal metaplasi - H.Pylori + autoimmu.
Røyk + alko.
Kost - høy saltinntak og lite frukt og grønt.
Adenomer
Tidligere ventrikkelreseksjon.
Ved hvilke symptomer skal man tenke på adenokarsinom i ventrikkelen?
Svelgebesvær/smerter >2 uker
Vedvarende brekninger uten annen forklaring
Nyoppstått dyspepsi eller reflux sykdom hos pas >45 år.
GI-blødning.
Nyoppstått oppfylning i abdomen.
Hvordann utredes en mulig ca. ventriculi? og hvor metastaserer de som regel til?
Gastroskopi + biopsi.
Lymfogen spredning - Virchows glandel eller hematogent til lever og lunge.
Hva er behandlingen ved ca. ventriculi?
Høygradi dysplasi - T1 = endoskopisk reseksjon
T2-T3, Nx og M0 - pas < 75 år bør vurderes for neoadjuvant kjemo etterfulgt av ventrikkelreseksjon.
Evt. palliativ med kjemo.
Snitt 4 - GI: Kvinne, 34 ”alltid” vært plaget av såkalt nervøs mage. Siste 3 mnd - økende plager med vanntynn diaré med økende frekvens. Hun har kjent seg slapp og trøtt. Medisinsk behandling har vært uten effekt og man bestemmer seg derfor for å gjøre colektomi.
Ulcerosa? (=klinikerslang for ulcerøs colitt).
Studer biopsien fra colonresektatet – på hvilken måte er slimhinnen patologisk forandret?
Sår med tap av mucosa+ pseudopolypp
Sårbunn med blod, fibrin og kronisk bettenelse med lymfocytter + sparsomt med plasmaceller.
Kryptabscesser - rikelig betennelsesceller
Lite/ingen betennelse i dypedeler av submucosa.
Hva er typiske forandringer som ses histologisk ved ulcerøs kolitt?
Kryptabscesser, affeksjon av muscosa, pseudopolypp pga sårdannesle ned til mucosa (normal tarmslimhinne står igjen)
Hva er mulige ekstraintestinale manifestasjoner av en ulcerøs kolitt?
Erytema nodosum, episkleritt, fremre uveitt, pyoderma gangrenosum, atritt, ankylosernde spondyloartritt og PSC.
Fatige og anemi
Hva er anbefalt behandling ved en ulcerøs kolitt?
Medikamentelt med: 5-ASA-prep, kortikosteroider, biologiske midler (TNF-alfa), småmol-legemidler (JAK-hemmere) og immundempende (metotreksat)
Kir: ved medikamentell svikt, pot. livstruende tilbakefall
Koloprotektomi
Ileoanal anastomose
Konvensjonell ileostomi
Hva er mulige komplikasjoner til en ulcerøs kolitt og hvordan er prognosen?
Fulminant kolitt
Ekstraintestinale manifest (25%)
Kolorekta cancer - kun marginal økt risiko.
Bedre grunnet god medikamentell og kirurgisk behandling. 2 av 3 pas vil oppnå klinisk remisjon med legemidler.
Testkasus 4 - GI: Mann, 27 år. 10 års sykehistorie med periodevis opptredende mageknip og løs avføring/diaré uten blodtilblanding. Røntgenologisk påvist sannsynlig mb. Crohn med fortykket tarmvegg og redusert lumen (stenose) i terminale ileum. Siste 3 måneder- økende symptomer (oppfattes som stenosesmerter) og utfører ileocøkal-reseksjon.
Mb. Crohn? Malignitet?
Ser colonslimhinne med sentralt sår. Sårbunn er flikete med tendens til sprekkdannelse (fissur) + tett betennelsesinfiltrat og ta av epiteliale elementer.
Strekker seg ned til muscularis proria.
Slimhinnen utenom såret viser lavgradig kronisk betennelse og tap av overflateepitel.
Fibrose i submucosa.
Betennelse i hele tarmveggens tykkelse og ser aktiverte makrofager og granulomer med flerkjernede kjempeceller omgitt av lymfocytter.
Transmural granulomatøs betennelse = Mb: Chrons.
Hva er typiske funn ved Mb. Chrons på histologi?
Transmural betennelse.
Granulomer med flerkjernede kjempeceller
Skipp-lesjoner.
Hva er typisk debut alder ved Chrons og hva er typiske symptomer? Hvilken prøve vil man ta spesifikt?
Debut alder 20-30 år.
Abdominale smerer, diarre og perianale lidelser. Kan ha kvalme, brekninger, anoreksi, vekttap, blødning og malabs (avhengig av hvor i GI det sitter)
Calprotektin i feces.
Hva er anbefalt behandling ved mb. Chrons?
Ernæring, symptomkontroll (mot f.eks. diare) og spesifikk medikamentell behandling (kortikosteroider, biologisk, småmol eller immunhemmende)
Kir: ved komplikasjoner som stenose, fistel, abscess.
Tarmbesparende reseksjon.
Hva er mulige komplikasjoner ved Chrons?
Ileus pga. stenose,
Abscesser (CT)
Fisteldannelse og perianale lidelser (MR)
Malabs, mangeltilstand og ernæringsproblematikk
Ekstraintestinale manifest
Osteoporose.
Hvordan er prognosen ved Crohns?
Bedret grunnet med + kir beh.
Mange får residiv innen to årsperiode.
Snitt 5 - GI: Mann, tidligere frisk, 53 år. Blod i avføringen. Rektoskopi: 1,5 cm stor stilket tumor i rektum. Fjernes.
Malignitet?
Studer og beskriv slimhinneforandringene og forsøk å finne svaret på klinikerens spørsmål.
Krypter med epitel og høy andel begerceller + små basalt stilte kjerner = normalt rektalslimhinne.
Et pmråde med skarp overgang til patologisk slimginne - tumorvev med ureg. krypter, kjertel endestykker (tubulære) med epitel + eosinofilt cytoplasma og forstørrede kjerner. Ikke vekst gjennom lamina muscularis mucosa.
Benign kjerteldannende tumor med tubulære formasjoner - tubulært adenom med moderat dysplasi
Testkasus 3 - GI: Mann, 69 år. Uvel + magesmerter i flere måneder. Par ganger sett slim og blod i avføringen. Henvises til coloskopi og hvor det påvises et 7 cm lang bredbaset polyppøst tumorområde med nærmest sirkumferensiell vekst i øvre rectum.
Adenom? Malignitet?
Største del av snitt er patologisk slimhinne med ureg. kryptformasjoner som er delvis villøs med sparsomt strome sentralt.
Epitel er regelmessig sylindrisk og lett forstørrede kjerner. Lite variasjon i form og størrelse
Ikke gjennomvekst av lam. muscularis mucosae.
Villøst adenom med lavgradig dysplasi
Hvordan kan vi dele inn polypper i tarm?
Adenom (neoplastiske polupper) - kan utvikles til adenokarsiom
- tubulært og villøst
Sagstaggede polypper - hyperplastisk (ikke til cancer) og bredbaset sagstakket polypp (kan utvikles til adenokarsinom).
Testkasus 2 - GI: Kvinne 74 år, måneder med endret avføringsmønster med obstipasjon + diarre. Normalt - regelmessig avføring. Sett blod i avføring et par ganger. Fekaltest: blod i avføringen. Coloskopi: tumor på overgangen mellom rectum og sigmoideum og svaret på biopsiene tatt ved coloskopien medfører at pasienten blir operert med reseksjon av tumor.
Malignitet?
Adenokarsinom i colon/rectum
Skarp avgrensning til tumorvev.
Tumor består av ureg. kjertelformasjoner + kryptlignende strukturer. Cellerikt epitel og kjerner i hele epiteltykkelsen.
Forstørrede kjerner, moderat pleomorfi og mitoser.
Infiltrerer gjennom lamina muscularis mucosa, submucosa og dypt ned i lam. muscularis propria.
Hva er mulige risikofaktorer for adenokarsinom i colon/rektum?
Diett + livsstil (animalsk fett, lite mosjon + lite vitaminer)
Kronisk betennelse - UC, Chrons,
Polypper
Genetisk.
