Globale kollektive goder Flashcards
(15 cards)
Hva er globale kollektive goder?
Bruk begrepene ikke-rivaliserende og ikke-eskluderende
Det kan være rent vann, luft, fravær av terrorisme og epidemier og global fattigdom, frihandel, forhindre flyktningstrømmer og piratvirksomhet - alle er goder som alle stater har interesse av å frembringe og opprettholde.
Globale goder er ikke-rivaliserende: at godet ikke blir brukt opp ved at stater utnytter det
De er ikke-ekskluderende: Et aktørs bidrag til å opprettholde godet kommer alle de andre stater til gode
Hvordan skal Norge gjennomføre EU-forpliktelsene om å redusere utslipp?
Kombinasjon av:
1) Kvotekjøp i utlandet i kvotepliktige sektorer, som olje
2) Reduksjon i ikke-kvotepliktige utslipp
* Ikke-kvotepliktig sektor omfatter bygg og anlegg, landbruk og transport.
Hva er statlige goder?
Statlige goder er det motsatte av globalt gode. Det er rivaliserende og eksluderende. Man lager noe som kun gagner eget land, f.eks. kreftvaksine som brukes utelukkende på egen befolkning, den brukes opp og gjøres ikke tilgjengelig for andre stater.
Hvordan forhindre gratispassasjer-rollen? 4 måter
Statene må inn for å frembringe og opprettholde godet og forhindre gratispassasjerer gjennom ulike virkemidler
-
Etablere sedvane
○ Sedvane å samarbeide, eller minimere klimautslipp -
Etablere overnasjonale organisasjoner
○ FN og EU. - Etablere internasjonale regimer (kvoter, skatter avgifter, maskevidde (forhindre overbeskatning av visse fisketyper), avtaler, skammekrokvirksomhet etc.)
- Hegemoner kan gå foran som et godt eksempel (foregangsland-effekten)
Hva er skammekrokvirksomhet?
Man prøver å skape en internasjonal fordømmelse som forhåpentligvis får landet til å endre seg. Prøver å stemple dem som at de gjør noe galt.
Forklar begrepene “lovens korte og lovens lange arm”
Forskjell på nasjonal lovgivning og internasjonale regimer.
Lovens lange arm: Man får en bot for at man gjør noe som bryter med loven
Lovens korte arm: I internasjonal politikk gjelder lovens korte arm, man klarer ikke å straffe stater
Hva må til for at stater er villige til å kjempe mot et globalt problem?
Jo mer utfordrende, alvorlig og akutt globalt kjempeproblem er, jo mer er statene villige til å stå opp for det.
Hva er fordeler og ulemper med “sedvaner” som hjelpemiddel?
Fordel at de ganske raskt kan etableres og at de gjelder universelt.
Ulempen er at de krever alles tilslutning for å være effektive.
* Ikke så enkelt, ikke kommet så langt når det kommer til forhindring av klimautslipp.
Hva er problemet med “regimer” som hjelpemiddel?
Gjelder ikke de som bare har underskrevet, men også de som har ratifisert dem. Problemet er å få tilstrekkelig mange til å ratifisere dem.
Hva er problemet med at FN sikkerhetsråds vedtak er globalt bindende?
Vanskelig å få alle medlemmene til å bli
enige – konsensus. Av de 15 medlemmene må 9 stemme for og ingen av de faste medlemmene må nedlegge veto.
Forklar Barrett sine fem typologier over globale kollektive goder
Barrett introduserer ulike case der gratispassasjerproblematikken
er for
Typologi 1: En enkeltstat eller noen få stater (minilateralt) kan frembringe godet
* F.eks. eks et skjold for å forhindre asteroideangrep). Hvis det er fare for et asteroideangrep så er en eller flere stater villige til å forhindre det. Statene vil være veldig raske, få som har interesse av å være gratispassasjer. En hegemon, som USA, vil sannsynligvis ta på seg ansvaret.
- skaper sterkest incentiver til å gjøre noe
Typologi 2: Alle må bidra (det svakeste ledd)
- Hvis en enkeltstat sluntrer unna kan ikke godet frambringes. Eksempelvis en pandemi.
- skaper neststerkest incentiver til å bidra av alle typologiene.
Typologi 3: Godet frembringes bedre jo flere som bidrar
- redusere utslipp av drivhusgasser, forhindre overfisking osv. Alt er bedre enn ingenting.
Typologi 4: Frembringes ved gjensidig tilbakeholdenhet
- At færrest mulig skaffer seg og bruker atomvåpen
Typologi 5: Koordinering (
- felles globalt Mobilnett, landkoder, telefon, Interpol osv.
- alle stater har interesse av at dette fungerer.
Men alle stater har også interesse av å være gratispassasjer, at andre bidrar mer enn dem selv.
Montreal-protokollen
En internasjonal avtale som dreide seg om etableringen av et regimet for å hindre utslipp av klorfluorkarbon (CFS) i atmosfæren fordi det reduserer Ozonlaget (som gir mer ultrafiolett ståling)
* Alle skrev under og ratifiserte
* Reduksjonen gjelder for evig tid
* Løste CFS utslippsfaren
* Trusler om handelssanksjoner for de som ikke underskrev
* De landene som fryktet stråling var mest ivrige
Kyoto-avtalen
- Bare 38 industrialiserte land skrev under, var kvotebasert
○ USA, Russland, Kina skrev ikke under.- Resten kunne være gratispassasjerer
- Hadde liten effekt
Hva er problemet med globale klimagassutslipp-avtaler?
Statene har få incentiver til å skrive under fordi:
- Global oppvarming truer ikke menneskeheten på en dramatisk måte
- Ulike deler av verden rammes forskjellig
- Å redusere CO2 klimautslipp er kostbart og har negative konsekvenser for investeringer og reduserer økonomisk vekst
Hvordan mener Redclift & Sage at nord-sør-kløften kan løses?
Hvis internasjonale organisasjoner som Verdensbanken og IMF er mer med på å avhjelpe klimaproblemer i de landene.
Etterlyser også mer radikale måter å definere bærekraftig utvikling og vekst på.
