Havarerte stater og borgerkrig

Question 1

Hva kan være noen faktorer som gjør at politiske konflikter eskalerer og blir voldelig?

Answer 1

• En forutsetning er anskaffelse av våpen. Staten har ikke kontroll på territoriet sitt og derfor kan folk smugle inn våpen uten at myndighetene blir oppmerksomme på det?
  Collier peker på: En etnisk gruppe som har mer ressurser enn andre (eksempelvis diamanter på sitt territorium) kan bli fristet til å løsrive seg fra andre.

Question 2

Hva slags forhold har statene som opplever flest borgerkriger?

Ifølge Collier

Answer 2

Collier har gjort en statistisk analyse, og forutsetningen er at det er undertrykkelse i alle statene, men spørsmålet er når undertrykkelsen går over fra å være en politisk protest til en voldelig konflikt? Det er her han peker på disse faktorene:

1) Staten avhengig av primærvareeksport
2) Lav befolkningstetthet (gjør at regjeringen får problemer med å kontrollere områdene, opprørere får større mulighet til å bygge seg opp)
3) Lave gjennomsnittlige inntekter
4) Langsom vekst
5) Store diasporaer

Question 3

Hva er problemet med majoritetsstyre?

Answer 3

Kan føre til majoritetstyranni: Du kan undertrykke en minoritet systematisk over tid fordi flertallet ønsker å holde minoriteten nede.

Question 4

Statlige strategier for håndtere dypt etnisk splittede samfunn; etter graden av attraksjon for minoritet

Answer 4

1. Folkemord (worst case scenario)
2. Etnisk rensing
3. Etnoside (benekte gruppe)
4. Assimilasjon (tvinge en gruppe til å gi opp gruppeidentitet)
5. Diktatur (sørge for at de etniske gruppene holdes nede)
6. Integrasjon (norsk modell)
7. Tilpasning
8. Deling av staten (best case scenario)

Question 5

Hva er maktdeling?

Answer 5

Formelle institusjoner deler beslutningsmyndighetsrettigheter og definerer beslutningsprosedyrer innenfor staten
- I praksis deling av makt mellom etniske grupper og prosedyrer som begrenser rene majoritetsbeslutninger
- Formålet er å begrense majoritetstyranni

Question 6

Hva er etnisitet?

Answer 6

Kollektiv gruppeidentitet tuftet på felles historie, språk, geografisk tilhørighet, nasjonalfølelse, språk, religion eller rase.

Question 7

Hvilke muligheter er tilgjengelig for stater for å håndtere etniske konflikter?

Answer 7

1) Maktdeling.
- Etnisk fordeling av de høyeste postene i staten.
- Proporsjonal fordeling av etniske minoriteter, egne kvoter slik at de har sin stemme.

2) Maktfordeling
- Oppmuntre til dannelse av sivilsamfunngrupper som går på tvers av de etniske gruppene
- Etablere desentraliseringsmyndigheter; kommunestyre osv. for å sikre dem en stemme
- Garantere individuelle rettigheter til å praktisere språk og religion for å ivareta deres rettigheter (ikke en garanti som minoritet, men som individ)

3) Ekstreme tiltak
- Hvis det er et dypt etnisk splittet samfunn:
Folkemord, etnisk rensing, assimilasjon, integrasjon

Question 8

Hva er svakheten med majoritetsstyre i forhold til etnisiteter?

Answer 8

• Kan føre til marginalisering og undertrykkelse av minoritetsgrupper
• De vil jo aldri være flertallet, så flertallsstyre vil påvirke dem
• Kan føre til en følelse av misnøye, lav tillit som kan eskalere til konflikt

Question 9

Hva er styrken og svakheten til maktdelingsløsninger?

Answer 9

Styrke: Lett å holde ting fredelig
Svakhet: En treg beslutningsprosess fordi makten må gjennom flere institusjoner, og kan føre til politisk konflikt og stagnasjon fordi partene ikke klarer å samarbeide (en konsekvens av at de har vetorettene og at de kan si nei)

Question 10

Hva er forskjellen på korporativ og territoriell maktdeling?

Answer 10

• Korporativ maktdeling: Korporativ har noe med kropp å gjøre. Man inviterer etniske grupper inn i sentrale organer for å være med å ta beslutninger og garanterer dem en viss innflytelse.
  Eksempler:
• etnisk fordeling av de høyeste postene i staten
• proporsjonal fordeling av etniske plasser i nasjonalforsamlingen
• nedlegging av veto
• etnoføderalisme
• Territoriell maktdeling: Da gir man et stykke land til en gruppe, en delstat for eksempel, og sier at de får lov å styre selv. Det er en annen måte å verne minoriteten på, gjennom at de får selvstyre. Man blander seg ikke inn, lar dem holde på. (Katalonia)

Question 11

Hvorfor bryter maktdeling ofte sammen?

Answer 11

1. Begrenset demokrati.
2. Etnisk autonomi gir makt til en gruppe (minoritetstyranni-aspekt)
3. Konflikter knyttet til fordeling av statsinntekter.
4. Nye mer radikale ledere dukker opp.
5. Styringsmessig ineffektiv.
6. En svak sentralregjering gjør staten sensitiv for ekstern intervensjon.

Question 12

Hva er maktfordeling?

Answer 12

Her du ikke garantert etnisk innflytelse, men du har små demokratiske arenaer. Omfattende sterke individuelle rettigheter, som slik gir en form for minoritetsvern. Konstitusjonelt garantert individuell rett til ytringsfrihet, religionsfrihet osv.
Indirekte minoritetsvern.

Eksempel:
- oppmuntring til dannelse av sivilsamfunnsgrupper som går på tvers av etniske grupper (fagbevegelse, religiøs organisering)
- etablering av en rekke majoritetsbeslutningsarenaer som muliggjør at minoriteter kan bli majoritet på minst en arena (fylkeskommune, kommune)