Hukommelse og Glemsel Flashcards

(45 cards)

0
Q

Retensjon

A

Det at noe er bevart (lagret) i hukommelsen over tid, enten man kan komme på det eller ikke

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
1
Q

Insidentell minne

A

Hukommelse for stoff man ikke har gått inn for å huske

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Korttidsminne (KTM)

A

Registrerer midlertidig lagring av informasjon

Eks: Man leser en oppskrift, og trenger bare å vite i neste øyeblikk hvor mye mel det skal være i deigen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Arbeidsminnet

A

Innebærer informasjonsbehandling, den brukes til å planlegge og gjennomføre atferd

Eks: Når man baker, unngår man feilen av å tilsette mel to ganger i deigen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Gjenhenting (retrieval)

A

Gjenkalling eller gjenhenting av stoff man husker

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Eksplisitt minne

A

Informasjon vi er klar over at vi lærer

Eks: Navnet vårt, avtaler, vokabular, å gjenkjenne noen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Implisitt minne

A

Informasjon som automatisk og ubevisst er blitt lært

Eks: Sykle, bruke datamakin, spille instrument

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Episodisk minne

A

Personlige minner

Opplevelser fra barndommen, ungdom og voksenlivet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Semantisk minne

A

Generell kunnskap

Lærdom fra skole, studier og rene faktakunnskaper

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Prosedural minne

A

Hukommelse for hvordan noe gjøres

Fremgangsmåter og ferdigheter

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Flashbulb memories

A

Personlige minner med stor betydning for personen

Eks: Jeg husker hvor jeg var da 11. september inntraff

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Ekonisk minne

A

Form for sensorisk minne:

Det auditive systemet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Ikonisk minne

A

Form for sensorisk minne:

Det visuelle systemet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Eksempler på hvordan man påvirker hukommelse

A

Måten spørsmål stilles på:
Så du bilene kollidere?
Så du bilene traff hverandre?

Forventninger:
“Signal detection theory”

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Signal detection theory

A

Å fastlegge den absolutte terskel (threshold) ced å undersøke personens evne til å oppdage når en stimulus er tilstede vs ikke tilstede. Metoden tar hensyn til “response bias”

Eks: En person venter et viktig besøk. Etter som tiden går, begynner personen å “høre” den bedøkende, gå å åpne døra, for å finne at ingen er der

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Response bias

A

Tendens til gjensvar

Å svare på spørsmål på en måte som ikke er genuin eller ærlig, men i en irrelevant måte, ved f.eks å alltid svare “ja” på spørsmål

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Diskriminasjoner av en stimulus i signal detection theory

A
  • Personen svarer ja eller nei i gjentatte perioder der stimulus kan være tilstede eller fraværende
  • Når stimulus presenteres, skjer dette med ulik styrkegrad
  • Man plotter svar (hits; korrekt bedømming av fravæt)
  • Respons bias betyr ikke noe for deskriminasjonsevner
  • Man lager en ROC-kurve
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

ROC-kurve

A
  • Personen svarer ja eller nei i gjentatte perioder der stimulus kan være tilstede eller fraværende
  • Når stimulus presenteres, skjer dette med ulik styrkegrad
  • Man plotter svar (hits; korrekt bedømming av fravæt)
  • Respons bias betyr ikke noe for deskriminasjonsevner
  • Man lager en ROC-kurve
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Langtidsminne

A

Hukommelse for stoff eller minner som er lagret over lang tid (uten at man har behøvd å tenke på de hele tiden)

20
Q

Retroactive interference

A

Ny informasjon interferer med det vi har lært før

Eks: man har problemer med å huske sitt gamle telefonnummer fordi det nye nummeret har erstattet det

21
Q

Proaktiv interferens

A

Ny informasjon interferer med det vi har lært før

Eks: en student som har lært om uavhengihetskrigen, og deretter studerer borgerkrigen, vil ha problemer med å huske hendelser i borgerkrigen

22
Q

Anterograde amnesia

A

Klarer ikke å huske nye minner etter en hjerneskade

Men de kan huske alt som hendte før hjerneskaden

23
Q

Retrograd amnesi

A

Hukommelsestap for hendelser før en hjerneskade

24
Q

Mnemonic enhet

A

Er en læreteknikk som hjelpemiddel for å oppbevare informasjon

Eks: Å telle knokene for antall dager i mnd

25
Husketeknikk: Method of loci
Loci - lokaler Reiseruten i Memo. Å huske gjenstander/ord som mentalt er plassert på fysiske steder, f.eks huset ditt Eks: Huske en handleliste med ost, egg og kål - en ost ligger i gsngen, et egg i korridoren og en kål i sofaen
26
Husketeknikk: Peg-word method
Kan brukes når nummerert eller ordnet informasjon må bli husket. Peg-words er ord som rimer med tall 1-ben, 2-sko, 3-tre Eks: Handleliste med ost, egg og kål - en mann balanserer en ost på benet, det ligger et egg i skoen og henger en kål i treet
27
Husketeknikk: Narrative stories
Ting blir husket gjennom en historie Eks: Handleliste med ost, egg og kål - en ost triller ned en tråpp og lander på et egg som knuses og blir stoppet av en kål
30
Glemsel: Blitserindringer i flashbulbmemories
Spesielt sterke opplevelser som man kan forestille seg "sitter på netthinnen" for bestandig. Men også slike erindringer kan komme til å forvanskes over tid
31
Falske minner
"Erindringer" av overgrep i barndommen og lignende som kanskje aldri har funnet sted, men som kan dukke opp i voksen alder ved at men aktivt fataserer dem frem og begynner å tro på dem
32
Chunking
Gruppere hukommelsesstoff i større enheter, "blokker"
33
Konsolidering
Antatt styrking av hukommelsesspor over tid uten st man går aktivt inn for å øve på stoffet Forutsetter indre prosesser som tjener til at stoffet fester seg
34
Decay
Passiv utvisking av minner ("forråtnelse")
35
Eidetisk bilde
Klart og detaljert visuelt hukommelsesbilde Vanligst hos barn
36
Prospective memory
Prospective = fremtidig Minne for hva en har tenkt å gjøre, minnet for planer og rutiner
37
Repression
Fortrenging Glemsel av erfaringer det ville vær sterkt ubehagelig (truende) å gå rund og huske på. Ifølge psykoanalytiskmteori er det fortrengte materiale ikke utvisket, men blokkert, og kan ha ubevisste virkninger
38
Reminiscence
Betyr egentlig erindringer (barndomsminner), men brukes i hukommelsespsykologien om tilfeller hvor man husker MER (istedet for mindre) over tid
39
State dependent memory
Tilstandsavhengig hukommelse Når det man husker og hvor mye man husker, er avhengig av at tilstanden ved gjenkalling svarer til tilstanden under innlæringen
40
Glemsel: Forstyrrelse (interferense)
Vanskeligheter med å huske fordi annet hukommelsesstoff er i veien og blander seg inn. Både det man har lært og erfart tidligere (proaktiv interferens) og det man har opplevd og arbeidet med i ettertid (retrograd interferens) kan virke forstyrrende
41
Konstruktiv glemsel
At endringer endres over tid og kan føre til feilhukommelse, hvor man f.eks blander inn senere informasjon i beretningen om hva som opprinnelig skjedde
42
Meta-hukommelse
Selvbevisste minne Hukommelse om de å vite og huske Tidligere læringshistorie er det som avgjør for hva vi gjør når vi prøve å huske noe
43
Hvordan testes hukommelse hos barn som ikke har språk?
- Preferanse for en av to stimuli - Habituering - Operant betinging - Imitasjon
44
Hukommelsestest hos barn: Preferanse av to stimuli
En kjent og en ukjent stimulus presenteres samtidig eller En kjent og en ukjent stimulus presenteres etter hverandre
45
Hukommelsestest hos barn: Habituering
Gjentatt stimulering resulterer i bortfall av orienteringsresponsen Eks: Barnet blir vist en leke flere ganger fram til barnet mister interessen
46
Hukommelsestest hos barn: Operant betinging
Bevegelse hos barnet fører til en bestemt konsekvens Eks: Barnet lærer at hvis den beveger foten, hvor det er festet en bjelle, vil bjellen ringe
47
Hukommelsestest hos barn: Imitasjon
Modell viser atferd; senere testes barnet for imitasjon Eks: En voksen ruller en lekebil på gulvet og bilen begynner å blinke. Etter en stund gir man bilen til barnet og ser om det gjøres en imitasjon