Kap. 2: Systematikk Flashcards
Hva er systematikk i biologi og hvorfor er det viktig?
Systematikk i biologi handler om å lage kategorier til alle organismer. Biologi er et deskriptivt fag og dette hjelper oss til å observere, beskrive og iaktta organismer.
Dette trenger vi for å studere biologisk mangfold.
(S. 25-26)
Hva er et kladogram?
En grafisk fremstilling av er fylogenetisk tre som viser slektskap mellom artene.
Altså brukes som illustrasjon.
(S. 25)
Forklar det morfologiske artsbegrepet.
- Den tidligste metoden.
- Systematisere etter hvor like dem er utseendemessig.
- Sammenligne form, størrelse og strukturer.
- Feks. bruker du en sopp-app for å finne ut hvilken sopp du har plukket, bruker denne appen det morfologiske artsbegrepet.
Svakheter:
- Det er store forskjeller i utseende mellom ulike populasjonen og da kan de bli klassifisert som forskjellig art.
- Omvendt - to ulike arter kan ligne hverandre veldig i utseende, men kan ikke få avkom. Feks. Løvetann.
Min kommentar: Enkel - men ikke tilstrekkelig metode.
(S. 27)
Forklar det biologiske artsbegrepet?
Definerer en art som alle individer som under naturlige forhold kan få fruktbart avkom med parring og som ikke kan parre seg med individer fra andre tilsvarende grupper.
Styrke ved definisjon: Fokus på hvordan arter oppstår.
Svakhet ved definisjon: Populasjonen kan være grafisk adskilt, hvordan kan man vite om dem kan parre eller ikke?
Definisjonen passer heller ikek for ukjønnet formering.
Man kan ikke bruke det biologiske artsprinsippet når man ser på fossilt materiale.
Forklar det fylogenetiske artsbegrepet?
Det fylogenetiske artsbegrepet definerer en art ved hjelp av DNA-analyser. En gruppe må ha et felles genetisk opphav og legger vekt på felles evolusjonær historie. Ved hjelp av DNA-strekkoding kan man identifisere en unik DNA kode som da blir DNA koden til en spesifikk art.
Styrke: Man trenger bare en liten del av organismen for å kunne analysere DNAet.
Svakhet: Problematisk når man ikke har DNA fra arten, f.eks. ved fossilt materiale.
Konsekvens av fylogenetisk artsbegrep er at det blir mange mindre arter.
Hva er klassifiseringssystemet?
Siden naturen består av et stort mangfold av arter er det nødvendig å systematisere artene. Det er laget et logisk og enhetlig system som heter klassifikasjonssystemet eller et taksonomisk system.
Dette systemet ble først gjort av svensk vitenskapsmann Carl von Linne.
Hvordan kan man bruke klassifiseringssystemet på menneske?
Beskriv de 8 ulike klassifikasjonsnivåene.
- Domene: Eukaryoter
- Rike: Dyr (Animalia)
- Rekke: Ryggstrengdyr (Chordata)
- Klasse: Pattedyr (Mammalia)
- Orden: Primater (Primates)
- Familie: Mennesker (Hominidae)
- Slekt: Homo (Homo)
- Art: Menneske (Homo Sapiens)
Hva er de seks rikene?
- Sopper (Prokaryote)
- Arker (Prokaryote)
- Bakterier (Eukaryote)
- Protister (Eukaryote)
- Planter (Eukaryote)
- Dyr ( Eukaryote)
Hva er bakterier?
(Minst fem fakta)
- En ekstremt variabel gruppe med encellede organismer.
- Over 17.000 arter er beskrevet, men man kan ikke bruke det biologiske artsbegrepet siden det er ukjønnet formering.
- Bakterier finnes overalt, fra fjelltopp til langt nede i jorda.
- Et gram jord inneholder omkring 40 millioner bakterieceller.
- Et menneske har 2-3 kg. bakterier i kroppen, de aller fleste ufarlige og helt nødvendige.
- Bakterier er prokaryote
- En vanlig bakterie hos mennesker som forårsaker sykdom er Bacillius. (Miltbrann eller matforgiftning.)
(Bios s. 51 /BI1 s. 36)
Hva er arker?
Minst fem fakta
- Arker er prokaryote
- Mange arker finnes i ekstreme miljø, f.eks. ekstremt surt vann, temperaturer over 100 grader, dypt nede i fjell eller oksygenfritt bunnvann.
- En viktig gruppe arker finnes i tarmsystemet vårt.
- Vi vet ikke så mye om arkene, forskning startet først i 1970.
- Felles med bakterier at dem er bittesmå og og mangler cellekjerne.
(Bios s. 52 og bi1 s. 37)
Hva er sopper?
Minst fem fakta
- Sopper er en eukaryote organisme og finnes overalt.
- Det er beskrevet over 100.000 sopper
- Tidligere plassert i planteriket, men nå vet vi at sopp og dyr har felles opphav.
- Sopp har gitt oss noen av våre viktigste medisiner, f.eks. pencillin (antibiotika)! Viktig å huske på som argument til at naturen har nytteverdi.
- Soppen lever ofte i symbiose/ mutualisme med planter, der begge har utbytte av det.
6: Eksempel: Kantarell er en matsopp - lever i symbiose med tre. Kantarell bidrar med vann og mineraler pga dens rotnett, kantarellen får næringsstoffer.
(Bios s. 55, Bi1 s. 47)
Hva er protister?
Fem fakta og gi et eksempel
- Protistene er eukaryotiske organismer.
- Protister er stort og sammensatt gruppe, organismene er veldig forskjellige.
- De fleste protister lever i vann.
- De er som oftest encellende, men også flercellede.
- Noen protister kan drive fotosyntese.
- Et eksempel på en protist er “grønt tøffeldyr”, som finnes overalt i saltvann, ferskvann og fuktsjikt i jorda.
(Bi1 s. 39)
Hva er dyreriket?
Minst fem fakta og gi et eksempel.
- Dyreriket er eukaryotiske organismer.
- Vi vet ikke opprinnelsen til dyr, men de eldste fossilene av flercellede dyr er over 650 millioner år gamle.
- I dyrerikets sleksskapstre er de første rekkene svamper og nesledyr. De har urmunn (munn og anus er samme åpning) og bare to cellelag.
- Et eksempel på en art i dyreriket er kjøttmeis, som er i underrekken “virveldyr”.
- Kjøttmeisen har mer til felles med dinosaur enn dagens krypdyr. Magen er omgitt av muskler (krås) som bearbeider maten mekanisk. Over 200 spurvefugler i Norge og kjøttmeis er mest utbredt.
(Bi1. s42-43, BIOS s. 59)
Hva er planteriket?
Si fem fakta og gi et eksempel.
- Planter er fellesbetegnelse for flercellede organismer som skaffer seg energi ved fotosyntese.
- Hovedinndelingen av planter er tre divisjoner: A. Karsporplanter, B. frøplanter, C. moser.
- Frøplantene er den største gruppen innenfor planteriket idag.
- Eksempel: Etasjemose har ikke ekte rot eller blad, men blad og stengellignende struktur. Hele planten suger vann til seg og bevarer det i cellene.
- Mosene er den første landplantene og idag finnes 1100 kjente mosearter bare i Norge.
(Bi1. s. 45).
