Kap 2. Transaksjonsmodellen

Question 1

Forklar hva som menes med transaksjonsmodellen…

Answer 1

Dominerer i dagens forskningsfront i utviklingspsykologien.

En teoretisk modell som tar opp i seg flere teorier som har klare likhetstrekk (en paraplyteori) som favner over og binder sammen teorier.
- Et eksempel er Bronfenbrenners bioøkologiske teori (tidligere utviklingsøkologi)

Omfatter beskrivelser av hvordan personer og miljøet de lever i, står i gjensidige påvirkningsprosesser, de systemer som oppvekstmiljøer består av, hvordan relasjoner og arenaer man ferdes på, er både valgte og tilskrevne, samt prosesser knyttet til risiko- og beskyttelsesfaktorer.

Question 2

Hva menes med at person og miljø står i gjensidige påvirkningsprosesser?

Answer 2

Kjennetegnet på teorier i transaksjonsmodellen.
Dynamisk.
Begge utvikles over tid.
Biopsykososialt menneskesyn ; mennesket er både biologi, psykologi og miljø som bestemmer utviklingen, og menneskers komplekse utvikling kan ikke reduseres til enten arv eller miljø.
- Ofte komplisert å avgjøre styrkeforholdet dem imellom : dette varierer også noe alt etter hvilke karakteristika ved personer som belyses. Miljøet påvirker biologisk betingede forhold og hvordan disse karakteristika uttrykkes. Eks hissighet uttrykkes ulikt i Norge og Spania. Samtidig vil biologiske betingede forhold påvirke miljøet. Selv gener påvirkes av miljøet (temperament).

Vi finner et sterkt biologisk fundert driv i utviklingen i de tre første år av livet. Deretter vil foreldrenes preferanser og kulturpåvirkninger i økende grad prege barnets utvikling (2011).

Question 3

Hva menes med miljø i transaksjonsmodellen?

Answer 3

Alt som omgir et individ.
Naturgitte forhold og det menneskeskapte miljøet.

Mest vekt på det sosiale miljøet, altså de mellommenneskelige relasjoner.

Question 4

Hva menes med mikrosystemet?

Answer 4

De miljøene barnet ferdes i til daglig.
Eks familien, nærmiljøet, barnehagen, skolen og fritidsaktiviteter.
Den direkte påvirkningen.
Personlige relasjoner, ansikt - til - ansikt - kontakt.
Viktigste innhold : relasjoner, aktiviteter og roller.

Question 5

Forklar Bronfenbrenners teori i 1970-årene.

Answer 5

Kombinerte sosiologisk teori og utviklingspsykologi (utviklingsøkologi, omdøpt senere til bioøkologisk teori).

Sirkler for mikro-, meso-, ekso-, makro-, og kronosystem.

Mikrosystemet står for den direkte påvirkningen.
Summen av mikrosystemene benevnes som mesosystem. Eksosystemet står for en indirekte påvirkning. Det gjør også makromiljøet, som omfatter rammene i samfunnet.

Question 6

Hva defineres som gode relasjoner ifølge Bronfenbrenner?

Answer 6

Personer fremstår som helhetlige.

I et utviklingsfremmende miljø må relasjonene mellom menneskene i mikrosystemene derfor baseres på balansert eller utsatt gjensidighet, følelsesmessig engasjement (hovedsakelig positiv) samt vare over tid fordi det er tidkrevende å utvikle dype relasjoner.

Question 7

Hvordan bør aktivitene være i mikrosystemer, ifølge Bronfenbrenner?

Answer 7

Varierte for å sikre utvikling av kompetanse.

3 hovedtyper :

1. Aktiviteter barnet utfører alene. Øve seg på å beherske, slik at ferdigheter utvikles og automatiseres eller perfeksjoneres (eks å sykle).
2. Aktiviteter der barnet deltar sammen med andre.
   Læring i form av nærmeste utviklingssolne, og det sosialt utviklende ved å være aktiv sammen med andre. Eks samlet med jevnaldrende eller voksne.
3. Aktiviteter som barnet observerer at andre deltar i. Modellæring.

Question 8

Hvorfor er det viktig for barnet med eksponering for ulike roller (Bronfenbrenner) ?

Answer 8

Rikelig med anledninger for barnet til å ta ulike perspektiver slik at dets sosiale forståelse utvides, og det gir impulser til barnets selvbilde, utforming av identitet, verdivalg, holdninger osv. Forståelse av og det å leve i ulike roller bidrar til ferdighets- og kompetanseutviklende.

Question 9

Hva er molare aktiviteter?

Answer 9

Motsatt av molekylære aktiviteter.
Molare aktiviteter : innebærer en helhet, altså at de viser sammenhenger og årsakskjeder. Forståelse og beherskelse av det miljøet man er en del av, baseres på at man ser hvordan deler utgjør helheter slik at omverdenen blir meningsfull. I dagens samfunn er det en tendens til for mange molekylære aktiviteter.

Question 10

Hva mener Vygotskij med nærmeste utviklingssone?

Answer 10

Bronfenbrenner tok denne inn i sin teori.
Begrepet indikerer det barn kan utføre med bistand fra mer kompetente personer.

Nærmeste utviklingssone er altså prosessene mellom den en person kan nå, og det en person kan få til ved hjelp fra andre, mer kompetente personer, hjelper barnet til å utvikle sine ferdigheter eller sin kompetanse.

Støtten kan skje i form av hint, påminnelser, forklaringer, spørsmål, diskusjoner, oppmuntring, styrking av oppmerksomhet, håndledning og ved å vise. Mye læring skjer slik, og slik utvikler barn stadig bedre beherskelse og forståelse.

I Bronfenbrenners bioøkologiske teori anses læring i den nærmeste utviklingssolne som kjernen i barns utvikling.
Barns muligheter for utvikling i et miljø kan vurderes ut fra formen på dem, kraften eller intensiteten i dem, sammenhengen de er i, og retningen på dem (altså type). Slik læring innebærer at miljøet byr på mange muligheter for barn til å delta i stadig mer komplekse aktiviteter for å utvikle seg intellektuelt, emosjonelt, sosialt, moralsk og fysisk.

3 dimensjoner :

1. I hvilken grad personens disposisjoner hemmer eller støtter opp om denne utviklingen.
2. Bioøkologiske ressurser, slik som evner, erfaring, kunnskap og ferdigheter som gjør individet i stand til å fungere effektivt i de ulike utviklingsperiodeneø.
3. Forventninger og krav fra miljøet, som virker enten utviklingsfremmende eller utviklingshemmede for personen når de inngår i læringsprosesser i den nærmeste utviklingssone.

Question 11

Hva menes med økologisk overgang?

Answer 11

Endringer i arenaer, status og rolle benevnes som en økologisk overgang (fra én økologi eller ett system over til en annen / et annet).

Eksempler : å få søsken, oppstart i barnehage eller skole og å flytte til et annet bosted.

Tveegget sverd : kan innebære positiv utvikling ved at barnet lykkes i å beherske det nye mikrosystemet.
Økning i antall mikrosystemer gjør at barnet eksponeres for nye erfaringer som kan berike det, eks flere relasjoner, som vil si flere roller og deltakelse i flere aktiviteter.
- Men kan også innebære en trussel ved at det nye systemet etterspør kompetanse som barnet ikke makter å utvikle. Utviklingshemmede. En økologisk felle.

2 forutsetninger er sentrale for en vellykket økologisk overgang :

• At personen lett forstår hva som kreves, og lett utvikler den forventede og nødvendige kompetansen for å lukkes i det nye miljøet.
• At forberedelsene til den økologiske overgangen er gode, noe som forutsetter kontakt mellom omsorgspersoner på tvers av mikrosystemene hvis barnet må utvikle ny kompetanse for å lykkes i det nye miljøet.

Question 12

Hva menes med mesosystemet?

Answer 12

Barn er i flere mikrosystemer samtidig. Straks et spedbarn trer inn i et nytt mikromiljø ut over kjernefamilien, oppstår mesosystemet.

• Et mesosystem er derved minimum to eller flere mikrosystemer.
• Men mesosystemet er mer enn bare summen av mikrosystemene, for det er også relasjonene og prosessene mellom mikrosystemene.
• Hva mikromiljøene samlet sett gir av utviklgsbetingelser for barnet.
• Derfor er det mesosystemet som analyseres når man skal belyse barns oppvekstmiljø.

Question 13

Hva menes med eksosystemet?

Answer 13

En indirekte påvirkning på barnets utvikling.

Eksempler : venner til foreldrene, forhold til foreldrenes arbeidsplass som påvirker foreldrene og familiesituasjonen (stress, fleksibilitet, tid osv), samt hyppigheten av og innholdet i kontakten mellom skole og hjem.
De viktigste samfunnsinstitusjonene - både formelt og uformelt strukturerte - er på eksosystemnivå.

Question 14

Hva menes med makrosystemet?

Answer 14

Omfatter de overgripende ideologiske, økonomiske, historiske tradisjoner, og politiske prioriteringer og beslutninger som tas for samfunnet.

Eksempler på beslutninger for makrosystemet Norge er beslutninger om fødselspermisjon, kontaktsøtte, plikten til grunnskoleutdanning og retten til plass i videregående skole, opprettelsen av skolefritidsordningen, trygdeordninger, eller kjønnsnøytral ekteskapslovgivning.

Makrosystemet inkluderer også livsstilen hos innbyggerne i samfunnet.

Beslutningene griper ofte sterkt inn i befolkningens liv.
Enkeltindivider kan også påvirke mikromiljøet, indirekte via politiske valg og avstemninger, eller direkte ved for eksempel å få medieomtale eller på andre måter påvirke personer som sitter med beslutningsmakt.

Question 15

Hvordan kan barns erfaringer grupperes i lys av de ulike systemene av Bronfenbrenner?

Answer 15

Makro : Erfaringer barn har til felles med alle barn i sin kultur, er som regel knyttet til dette systemet.
Ekso : Erfaringer barn har med mange andre, (oftest her).
Meso : Omfatter erfaringer barnet har til felles med bare noen barn.
Mikro : De unike erfaringen til hvert enkelt barn.

Question 16

Hva menes med kronosystemet (Bronfenbrenner) ?

Answer 16

Laget for å understreke at personer og miljøer over tid utvikles og endres (1980).

En forståelse av menneskers utvikling, - og
en oppfordring til forskningsmiljøene om ikke å forske på mennesker på bare ett gitt tidspunkt (tverrsnittstudier), men over lengre tidsrom (longitudinelle forskningsdesigner), for å forstå utvikling som prosesser !

Question 17

Hva er tverrsnittstudier?

Answer 17

Å forske på noe på ett gitt tidspunkt.

Question 18

Hva er longitudinelle forskningsdesigner?

Answer 18

Å forske på noe over lengre tidsrom.

Question 19

Hva menes med koblinger?

Answer 19

Kontakt.

Bronfenbrenner legger i sin teoretisering vekt på kvaliteten, variasjonen, gjensidigheten og helheten i aktivitetene barnet deltar i.
Det må være god kontakt mellom de ulike systemene for mikro- til makronivå for å skape et godt samfunn og et utviklingsfremmende miljø - og
for å forhindre økologiske feller.
Kontakt mellom mikromiljøer går via mennesker. Dette benevner Bronfenbrenner som koblinger. Han operer med flere typer :

• Barn som f.eks har plass i barnehage, utgjør primærkoblingen mellom mikrosystemene hjem og barnehage.
• Når barn f.eks tar med klassekamerater hjem fra skolen, utgjør disse vennene en supplerende kobling ved at de også blir koblinger mellom de to systemene som barnet er primærkoblingen i. Skillet er at primærkoblingen er mellom barnets to mikrosystemer, altså hjem og skole, mens kameratene deler mikromiljøet skole med barnet, men ikke hjem, derfor betegnelsen supplerende kobling.
• Når foreldre har kontakt med f.eks kontaktlæreren til barnet, er dette en sekundær kobling, fordi disse miljøene er knyttet til hverandre via barnet, altså en indirekte relasjon mellom foreldre og lærer.
• Begrepet multippel kobling innebærer at flere enn én person er aktive i to settinger; f.eks er både barnet og far aktive i fotballaget.
• En indirekte kobling foreligger når en person ikke deltar i ett mikrosystem, men er koblet til det via en tredjeperson. F. eks kan ikke mor til Hajjan norsk, og hun har aldri vært på hans skole. Her fungerer far som en indirekte kobling mellom henne og skolen.

Man kan bruke en vev som metafor for Bronfenbrenners tenkning om koblinger: Koblingene kan framstilles som relasjoner som både skaper og renninger (de langsgående trådene) og innslag (de tverrgående trådene i veven), slik at relasjonene samlet sett danner et innfløkt mønster av støtte og informasjonsflyt.

Gode oppvekstmiljøer skal henge godt sammen og baseres på et rikt system av ulike former for koblinger mellom personer og miljøer.
- Analyser av oppvekstmiljøer bør sjelden isoleres til enkeltmiljøer, men skje ved at man studerer flere miljøer parallelt og koblingene mellom dem.

Kartlegging av koblinger gir informasjon om påviukningsgrad, kontakthyppilhet og kontaktform samt dynamikken mellom miljøene. Man går glipp av viktig dynamikk om man ikke ser miljøene i en helhet.

Question 20

Hva menes med valgte og tilskrevne arenaer?

Answer 20

Foreldrene bestemmer i høy grad hvilke arenaer deres små barn skal delta på. Dette benevner Bronfenbrenner som barnets tilskrevne arenaer.
Eks: foreldrenes valg av barnehage og bosted, og derved hvilken skole barnet sogner til, og hvilket nærmiljø det får. Med økende alder får barn økte valgmuligheter når det gjelder hvilke arenaer de vil delta på,
- altså valgte arenaer.

Question 21

Hva menes med valgte og tilskrevne relasjoner?

Answer 21

De relasjonene små barn inngår i, er basert på foreldrenes valg. De benevnes som barnets tilskrevne relasjoner.

Valgte relasjoner er de relasjonene en vil inngå i. Eks venner.

Question 22

Hva menes med sosial arv?

Answer 22

Foreldrenes preferanser preger barnet både direkte og indirekte med tilskrevne og deretter valgte arenaer og relasjoner.

To påvirkninger :
Genetisk overføring av egenskaper på tvers av generasjoner, - og
hvordan familiens sosiale status legger føringer på antallet av kvaliteten på valgmuligheter.

“eplet faller aldri langt fra stammen”

I Norge har det vært ønsket politikk å forsøke å redusere den sosiale arven, og derved også en del sosiale klassereiser.

Question 23

Hva menes med risiko- og beskyttelsesfaktorer?

Answer 23

Risikofaktor er en fellesbetegnelse på faktorer som øker faren for utvikling av vansker. Oftest er den benyttet i forståelse av utvikling av psykiske lidelser og sosiale vansker, men en analyse av risiko- og beskyttelsesfaktorer kan like godt benyttes for å forstå somatiske vansker eller utvikling generelt.

Beskyttelsesfaktorer demper risikoen for utvikling av psykiske vansker når risikofaktorer er til stede. Samme beskyttelsesfaktor kan være beskyttende mot flere risikofaktorer.

Vedvarende risikofaktoreer (stresset) skader som oftest barn verst.

Question 24

Hva omfatter/hvilke faktorer finner vi innenfor risiko- og beskyttelsesfaktorer?

Answer 24

genetiske, biologiske, mentale, miljømessige og sosiale faktorer.

Question 25

Hvordan inndeles risikofaktorene?

Answer 25

3 hovedområder: 1. Barnet rommer både medfødte og tidlig ervervede trekk. Eksempler på medfødte trekk er å ha et lavt evnenivå og et vanskelig temperament. Eksempler på tidlig ervervede trekk er utrygg tilknytning, svak hjerneorganisk utvikling på grunn av meget mangelfull stimulering i de første levemåneder, samt å være født prematurt, noe som medfører betydelige komplikasjoner. 2. Foreldre og kjernefamilien. Eksempler på risikofaktorer knyttet til foreldrene kan være lavt evnenivå, at de selv er vokst opp med omsorgssvikt, mishandling eller overgrep, samt at foreldrene er utenfor ordinært samfunnsliv ved ikke å være i utdannelse eller inntektsgivende arbeid, høyt konfliktnivå og voldsutøvelse, rusmiddelbruk og moderate eller alvorlige psykiske lidelser. Eksempler på risikofaktorer knyttet til kjernefamilien er stigmatisert familie, familier med uavklart oppholdsstatus i landet, samt stadige angrep (fysisk, verbalt og følelsesmessig) fra søsken. 3. Det øvrige oppvekstmiljøet (ut over kjernefamilien). Denne gruppen er stor og omfatter alle viktige mikromiljøer ut over kjernefamilien. Eksempler er slekt / sosialt nettverk, barnehage, skole/SFO, nærmiljø og organiserte fritidsaktiviteter. Eksempler på risikofaktorer i denne gruppen er segregering fra nærmiljøet og i barnehagen/skolen (segregering er det motsatte av integrering/inkludering), en barnehage preget av høy gjennomtrekk blant de ansatte og lav voksentetthet, en skole med svak struktur, liten voksenkontroll og lite varme mellom ansatte og elever, eller dårlige koblinger mellom mikromiljøene og økologiske feller.

Question 26

Hvordan inndeles beskyttelsesfaktorene?

Answer 26

I de samme tre hovedområder som risikofaktorene : 1. Eksempler knyttet til barnet er alminnelig eller høy IQ, å være sosial og empatisk av legning, og å være aktiv i håndtering av vansker framfor å trekke seg unna utfordringer som vil kunne bidra til kompetanseutvikling. 2. Foreldre og kjernefamilien. Eksempler er kjærlige (varme) foreldre som har struktur og hensiktsmessig regulering (kontroll/grensesetting), foreldre som er integrert i ordinært samfunnsliv (f.eks i studier eller i jobb), og foreldre med trygg tilknytning. 3. Eksempler lagt til det øvrige oppvekstmiljøet er et trygt nabolag, støttende voksne ut over foreldrene, positive, langvarige og gjensidige vennskapsrelasjoner til prososiale jevnaldrende og en inkluderende barnehage eller skole.

Question 27

Hva sies i forbindelse med tidlig oppdagelse for tiltak?

Answer 27

Ikke mulig å leve et liv uten risikofaktorer. Til en viss grad stemmer ordtaket :"det som ikke knekker deg, styrker deg". Det handler om å lære seg gode mestringsstrategier som kommer på godt med videre i livet. Det er stor forskjell for barn om de må møte risikofaktorene alene, eller om de møter dem med støtte fra erfarne voksne, som barnet har tillit til. Det er også forskjell på midlertidige eller langvarige risikofaktorer med hensyn til konsekvensen av dem. Likeså varierer risikofaktorer med hvor mange som opptrer samtidig eller tett på hverandre, eller om de spres over tid. Endelig avhenger utfallet av risikofaktorer med hvilke beskyttelsesfaktorer man har. Det holder ikke bare å telle risikofaktorer versus beskyttelsesfaktorer; de må vurderes i lys av hverandre. Vurderingene man gjør, omfatter følgende forhold: 1. For risikofaktorene: a) Antallet av dem etter at intensiteten av dem er vurdert til å være moderat eller høy. b) Varigheten av dem, hvor omfattende de er, og konsekvensene de har for normalutvikling og livskvalitet. c) Mindre viktig enn punktene a) og b) er antallet av barnets mikromiljøer med risikofaktorer. Det sier noe om hvorvidt barnet forholdsvis konstant er i direkte kontakt med risikofaktorer, uansett hvilke av de viktige arenaene (mikromiljøene) det er på. 2. For beskyttelsesfaktorene: a) At de er beskyttende i type og intensitet overfor den risikofaktoren som personen er utsatt for. b) At beskyttelsesfaktoren har samme varighet som den risikofaktoren den skal virke beskyttende mot. c) Mindre viktig enn punktene a) og b) er antallet av dem. Det indikerer ressursnivået i barnets oppvekstmiljø, og er ofte viktig i valg av tiltak for å bistå de mest risikoutsatte barn i samfunnet.

Question 28

Det er to beskyttelsesfaktorer som har vist seg å være beskyttende overfor flere typer av risikofaktorer. Hvilke?

Answer 28

a) Barnets kompetanse (sier både noe om at barnet har blitt stimulert, og det er fleksibiliteten og hensiktsmessigheten i kompetansen som barnet kan møte utfordringene med) b) Kvaliteten på foreldrenes omsorgsutøvelse (fordi det sier noe om foreldrenes innsikt i barnet og det repertoaret de har å møte barnets behov med).

Question 29

Hvilke svakheter ved bruk av lister over risiko- og beskyttelsesfaktorer finner en?

Answer 29

For lite sensitiv overfor kultur og etnisitet, og til dels med hensyn til kjønn og sosial klasse. Mangler knyttet til spesifisitet og nøyaktighet. Har hjulpet os på vei til å beskrive prosesser for utvikling og oppdage risikoutsatte barn på et tidlig stadium. - den fagkunnskapen man har å reflektere ut i fra.

Question 30

Hva menes med resiliens?

Answer 30

I dag brukes begrepet residens for motstandsdyktighet, uovervinnelighet eller det å være et løvetannbarn. Definisjonsvariasjoner. Resiliens er ikke det samme som sosial kompetanse, ettersom resiliens er et mer overordnet og bredere konstrukt enn sosial kompetanse. Resiliens handler om individets reaksjon på eller mentale og praktisk rettede håndtering av stress eller vanskelige livsforhold, og kan derfor heller ikke ses som synonymt med en optimistisk innstilling. Rutter (2007) hevder at risiko- og beskyttelsesfaktorer er variabler, mens resiliens omhandler prosesser. Dels bunner resiliens i genetisk betingende forhold, dels i miljøskapte forhold (varme og stimulering, og sosial støtte fra det sosiale nettverket). Disse to er igjen knyttet til at barnet utvikler en trygg tilknytning, et positivt selvbilde, hensiktsmessige mestringsstrategier, god selvregulering, en positiv, sosial orientering, er utviklingsorientert og har framtidsoptimisme. Kan kritiseres for å være uavklart og sprikende, er det også mange faktorer som ligger bak utviklingen av resiliens, der prosessene i og mellom dem ikke er tilstrekkelig godt belyst, blant annet fordi det er store variasjoner i hva som skaper resiliens, og hvordan den kommer til uttrykk.

Question 31

Tegn utviklingsprosesser i transaksjonsmodellen.

Answer 31

Bilde fra iPhone. s.80 Figuren illustrerer hvordan barns oppvekstbetingelser omfatter både biologiske og miljømessige forhold over tid i alle sentrale systemer.

Question 32

Hva som skiller gode teorier fra de mindre gode : I klassisk vitenskapsfilosofi antydes det at ett perspektiv er bedre enn et annet hvis det skårer høyere på HVILKE dimensjoner?

Answer 32

1. Det forklarer mer i betydningen at det viser flere sammenhenger mellom flere fenomener, og at disse sammenhengene settes inn i en helhetlig ramme. 2. Det forklarer fenomener mer presist. Det innebærer at begrepene som presenteres, er klar avgrensede, og at fenomenene beskrives presist og detaljert. 3. Det står ikke i motsetning til erfaring og empiri. En skal oppleve at teorier blir bekreftet av ens egne erfaringer, for verdien av teorier synker betraktelig om empiri ikke underbygger tesene i dem. 4. Det genererer ny forskning og nye teorier. Målet med teorier er å utvikle vår forståelse, og derfor vil den generere forskning for å bekrefte eller avkrefte teser i teorier. 5. Det har praktisk nytte i betydningen at det kan anvendes i arbeid med konkrete problemer.

Question 33

Hvilke er transaksjonsmodellens styrke og svakhet?

Answer 33

Den forklarer de komplekse forholdene som bidrar til personers utvikling - også sett og vis dens svakhet; den hjelper lite for konkrete problemstillinger på individnivå. Teorien gir handlingskompetanse på et makronivå der beslutninger skal tas, eller når forskingsresultater skal forklares, men er mindre nyttig på mikronivå: Der er den mer mangelfull for å angi konkret handling enn når det gjelder analyse/forståelse. Bygges på et hyggelig menneskesyn, i betydningen at personer kan påvirke sitt miljø og derved ikke er passive mottakere av stimulering eller utelukkende styrt av biologi eller preget av samfunnskrefter.

Question 34

Hvilke er transaksjonsmodellens styrke og svakhet?

Answer 34

Den forklarer de komplekse forholdene som bidrar til personers utvikling - også sett og vis dens svakhet; den hjelper lite for konkrete problemstillinger på individnivå. Teorien gir handlingskompetanse på et makronivå der beslutninger skal tas, eller når forskingsresultater skal forklares, men er mindre nyttig på mikronivå: Der er den mer mangelfull for å angi konkret handling enn når det gjelder analyse/forståelse. Bygges på et hyggelig menneskesyn, i betydningen at personer kan påvirke sitt miljø og derved ikke er passive mottakere av stimulering eller utelukkende styrt av biologi eller preget av samfunnskrefter. (Mennesker og miljø utvikler hverandre).

Question 35

Hva betyr selvregulering?

Answer 35

Selvregulering kan defineres som et forsøk på å endre sine egne tanker, følelser, ønsker/begjær, handlinger og prestasjoner for å opprettholde en balanse eller normal fungering.