Kap 5. Barnehagen som sosialiseringsarena Flashcards
(23 cards)
Hvorfor betegnes barnehagen som en formell sosialiseringsagent?
Barnehagen har et formelt samfunnsmandat nedfelt i lov om barnehager og rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. I samsvar med dette mandatet skal barnehagen bidra til barns danning gjennom omsorg, lek og læring på grunnlag av et sett av verdier som er nedfelt i disse dokumentene. Som sosialiseringsagent vil barnehagen fungere som et sosialt og kulturelt læringssted, der barn lærer å mestre livet her og nå og i et mer langsiktig perspektiv. Barnehagen skal gi et godt barneliv på samme tid som den skal gi grunnlag for livslang læring og aktiv deltakelse i et demokratisk samfunn (Kunnskapsdepartementet 2006). Rammeplanen skal gi plass for barn som både “human beings” og “human becomings”.
Lovfestet rett til barnehageplass (2009) - forutsatt at deres foreldre søker om slik plass.
Barnehagevirksomheten i Norge er mangfoldig.
Styringsdata og derved premisser for beslutninger på ulike forvaltningsnivåer om barnehagevirksomheten. Forskjellige ståsteder. Valg av barnehage.
Hva menes med samfunnsmessiggjøring?
Innlemmelse i samfunnet og tilpasning til dets normer og ordninger. Det enkelte utvikles gjennom individuell danning også til et unikt individ med evne til refleksjon som grunnlag for meningsdanning og påvirkning.
… ?
Hva menes med delprosessene eksternalisering, objektivering og internalisering?
Samfunnets virkelighet er en sosial konstruksjon. Denne virkeligheten er skapt, gjenskapes og endres av samfunnets medlemmer, i stadig samspill mellom individ og samfunn.
Denne prosessen er tredelt : delprosessene eksternalisering, objektivering og internalisering.
I eksternaliseringsfasen av den sosiale konstruksjonen kan f.eks ny kunnskap gi grunnlag endrede handlinger.
Handlinger som gjentas over tid, kan bli til vaner og ordninger som kan begynne å eksistere uavhengig av de som innførte dem. Disse handlingene blir etterhvert en del av en meningsfull sosial virkelighet som vi tar for gitt. Denne prosessen kalles objektivering.
Gjennom internalisering inderliggjøres den ytre verden ved at andre menneskers mønstre blir gjort til barnets egne. Barnet tar den ytre verden opp i seg, men på grunnlag av sin subjektive fortolkning.
- I neste runde kan barnet gjenskape eller omskape verden via sine uttrykk. Dette kan vi i samsvar med Berger og Luckmann kalle barnets eksternalisering.
Hvorfor er det viktig å utvikle kulturspesifikk kompetanse?
For å kunne delta som et selvbevisst, aktivt og akseptert medlem i ulike typer fellesskap.
(I sosiologisk terminologi kalles slike fellesskap ofte sosiale systemer) (et sosialt system består av sosiale roller som står i et gjensidig definert forhold til hverandre).
Å knekke kulturelle koder som gir mening i ulike typer av sosiale fellesskap. Sosialisering som en prosess som innebærer samfunnsmessiggjøring og individuell danning.
Si noe om barnehagens utbredelse og mangfold …
Flertallet starter i barnehagen mens de er ganske små.
Godt over halvparten av barnehagene i Norge er i privat eie. Utfordringer knyttet til forskjellig innhold. Foreldre som kan velge den barnehagen som passer best, i forhold til innhold, bosted, økonomi, miljø, osv.
Altså varierer betingelsene for sosialisering langs mange dimensjoner. Store og små barnehager osv. Livssyn også.
Eks. er også gårdsbarnehager, religionsbarnehager, friluftsbarnehager og kulturbarnehager.
Barnehagen i et interessentperspektiv :
Forskjellige interesser og ideer for barnehagen.
Stat, kommune, private eiere, barnehagens personale, foreldre og barn i barnehagen.
Staten og kommunen skaper rammer for barns sosialisering.
Felles og motstridende interesser.
Foreldregruppen kan i større grad stille krav til barnehagen.
Konkurranseforhold.
Hva står i FNs konvensjon om barnets rettigheter?
FNs konvensjon om barnets rettigheter (1959-1989) endres synet på barnet. Fokuset skifter fra barn som et objekt som har rett til beskyttelse, til barn som et aktivt subjekt med rett til deltakelse, utdanning og framtid. Barnekonvensjonen er inkorporert i norsk lov og gjenspeiles i norsk lov om barnehager, der det i
Formålsparagrafen ( $1) blant annet er nedfelt at barn skal ha rett til medvirkning i barnehagen tilpasset alder og forutsetninger. Det settes ingen nedre aldersgrense for denne retten. Videre (formålsparagrafen) “Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering”.
Barn som kompetente til å påvirke sin hverdag.
Videre gjenspeiler de samfunnsmessige verdier som barn uten nedre aldersgrense ønskes sosialisert inn i.
Rett til hvile og fritid og til å delta i lek og fritidsaktiviteter som passer for barnets alder.
Hvilken rolle spiller staten i barnehagen?
Regjeringen - oppvekt- og familiepolitikk.
Likeverdighet og høy kvalitet.
Å styrke barns rettigheter i barnehagen og foreldrenes muligheter til å bidra til endring av dårlige eller mangelfulle sider ved barnehagemiljøet.
En sterkere regulering av bemanning og areal i barnehagen og flere krav til kommunen som barnehagemyndighet.
Flyttet til kunnskapsdepartementet (2006)
Barnehagen som utdanningsløp.
Styrke sammenhengen mellom barnehage og skole.
Barnehagens egenart skal ivaretas og videreutvikles (2011)
Hvilken rolle spiller staten i barnehagen?
Regjeringen - oppvekt- og familiepolitikk.
Likeverdighet og høy kvalitet.
Å styrke barns rettigheter i barnehagen og foreldrenes muligheter til å bidra til endring av dårlige eller mangelfulle sider ved barnehagemiljøet.
En sterkere regulering av bemanning og areal i barnehagen og flere krav til kommunen som barnehagemyndighet.
Flyttet til kunnskapsdepartementet (KD) 2006))
Barnehagen som utdanningsløp.
Styrke sammenhengen mellom barnehage og skole.
Barnehagens egenart skal ivaretas og videreutvikles (2011)
Hva menes med danning?
Danning rommer alt dette, og er mer enn utvikling, læring, omsorg, sosialisering og oppdragelse (KD 2006)
Sosialisering kan ses som en prosess som både innebærer samfunnsmessiggjøring og individuell danning (1994). I et danningsperspektiv ses barnet også som en aktiv aktør (slik som også i sosialiseringsteori).
Rammeplan i barnehagen : å utvikle evnen til å reflektere over sine handlinger og væremåter, og det er en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati (KD 2006).
Gode danningsprosesser :
Prøvende og nyskjerrig til omverden og se seg selv som verdifullt medlem av et større fellesskap.
Barna skal lære å forholde seg kritisk og selvstendig til normer og påvirkning, samtidig må de også tilpasse seg fellesskap og omgivelsene for øvrig (KD 2006)
Avviket mellom sosialisering og danning vil ha en sammenheng. Hvilken?
Hva slags sosialiseringsbegrep en tar utgangspunkt i.
Hva sier rammeplanen i barnehagen om omsorg?
Barn har rett til omsorg og skal møtes med omsorg.
Personale : en yrkesetisk forpliktelse til å handle omsorgsfullt overfor alle barn (KD 2006).
Omsorg skal ifølge planen gjennomsyre relasjoner og prege alle situasjoner i barnehagen.
(små barn er avhengige av asymmetriske forhold til voksne som bryr seg om dem og veileder dem for at de skal trives og utvikle seg positivt.
Personale : veilede barn i deres veksling mellom samfunnets normer og sosiale krav og egen væremåte. Barn må få hjelp til å oppfatte hvilke rammer som er akseptable i samvær med andre.
(et sosialiseringsbegep som vektlegger både samfunnsmessiggjøring og individuell danning).
Hva menes med at omsorg kan forstås som et “naturlig” og et “etisk” fenomen?
Naturlig omsorg - som kommer naturlig og av seg selv, finnes gjerne i forhold mellom mennesker som er følelsesmessig knyttet til hverandre og står hverandre nær. Bånd som en forutsetning i den tradisjonelle beskrivelsen av primærsosialisering, der inntoning og læring i stor grad skjer i følelsesmessige situasjoner i familien og andre nære relasjoner.
Etisk omsorg - bygger på bevisst ansvarlighet og etiske normer. Profesjonell omsorg i barnehagen skal forankres i bestemte prinsipper og gitte verdier nedfelt i barnehageloven og rammeplan for barnehagen. Slik omsorg behøver ikke å være uten følelser.
Handler om at de voksne er i stand til å se, bli berørt av og beveget i møte med barn og barns opplevelser.
Få forskningsprosjekter som studerer omsorg i barnehagen, og det finnes lite faglitteratur om emnet.
Hva menes med barneperspektiv og barns perspektiver?
Personale må finne ut hva barna mener og ønsker, og forsøke å ta del i deres verden.
Hva barna tenker og opplever.
De voksne må observere og fortolke barnas kroppsspråk og mimikk. Større barn - samtaler med barn enkeltvis eller i grupper. De kan trenge en del tid for å finne ord til å fortelle med.
Barna kan også uttrykke sine opplevelser gjennom forskjellige estetiske uttrykk.
Barneperspektiv er et begrep for hvordan barn oppfatter verden.
- flere perspektiver i seg.
F.eks barn med forskjellig kulturell hjemmebakgrunn kan ha ulike perspektiver på livet i barnehagen.
Lek kan ses som en sosialiseringskontekst, hvordan?
Barndommens egenverdi sentralt i den norske barnehagetradisjon.
Hva menes med “fri lek”?
lek og fritidsaktiviteter.
Hva sier FNs konvensjon om barnets rettigheter i artikkel 31?
Rett til hvile og fritid og til å delta i lek og fritidsaktiviteter som passer for barnets alder og utifra videre rettigheter.
Hva sier Meads (2005) sine teorier om lekeformer i barns sosialisering?
imitasjonslek, rollelek og senere regellek som viktige lekeformer i barns sosialisering.
Særlig imitasjonslek og rollelek gjenspeiler den kultur og det samfunn som barnet erfarer.
En forståelse av seg selv og de sosiale systemer barnet inngår i.
Hva tenker Mead på når han snakker om “jeg” og “meg”
“Selvet” et sosialt fenomen som utvikles gjennom kommunikasjon og samhandlingsparosesser med andre. Ved utviklingen av selvet blir “jeg” og “meg” to viktige sider som virker sammen i en dynamisk prosess.
“jeg”-et den aktivt handlende og overskridende delen (eksternaliserende prosess), mens “meg”-et gjenspeiler omverdenens kulturspesifikke forventninger og sosiale roller (internaliserende prosess).
Når barnet kan se seg selv utenfra med andres øyne, blir “jeg” etter hvert gjenstand for refleksjon og vurdering.
Hva blir sakt i forbindelse med å beskrive hvordan selvet dannes i en prosess der den enkelte overtar atferds- og væremåter i omgivelsene gjennom en tretrinnsprosess?
Den første fasen : imitering av andres bevegelser, lyder og handlinger som barnet kan observere. Det lille barnet har ikke forståelse av roller, men er blant annet opptatt av signifikante andres bruk av gjenstander og kan imitere dette i lek.
Den andre fasen : Barnet overtar andres roller og blir seg selv bevisst overfor de andre. Gjennom å gå inn i andres roller ser barna verden gjennom andres perspektiv, og leken blir mer kompleks.
Den tredje fasen : Barnet blir bevisst seg selv. Det kan komme til uttrykk gjennom utsagn som at “nå er jeg storesøsteren til Ida” eller “nå er jeg lege og skal se om du er rød i halsen”. Gjennom lek går barn inn i og ut av roller, - og utforsker ulike sosiale systemer.
Barn kan ha ganske omfattende instruksjoner og diskusjoner om hvordan rollene skal fylles i leken.
De må samordne leken og forhandle seg imellom for at leken skal etableres og fortsette, noe som kan være positivt for utvikling av kulturell, språklig og sosial kompetanse.
Gjennom slike prosesser kan de lære mye gjennom kommunikasjon og samhandling som de ikke kan lære på samme måte av voksne (1994). I denne sammenheng blir begrepet jevnaldringssosialisering særlig relevant.
Løkken har forsket på samhandling og lek mellom de minste barna i barnehagen (2002). Hvorfor legger hun særlig vekt på det kroppslige og hvordan mener hun/han at personale skal gjøre for å tidlig oppdage uheldige samspillsmønstre?
“toddler” (den som stabber og går) om barn i 1-2 årsalderen. Kroppslige ved samvær og lek i denne alderen da barna har et begrenset verbalspråk. Gjennom handling konstruerer barna aktivt sine relasjoner, vennskap og fellesskap, og dette blir til lekekultur gjennom at de hermer etter hverandre og gjentar lekehandlinger som blir rutinisert over tid. Egne kulturelle bidrag, samtidig som handlingene bygger op erfaringer fra de voksnes kultur. De yngste barna har behov for plass og rom til aktiviteter for kroppslig utfoldelse.
Mulighet til å være i fred når de greier seg bra på egen hånd.
Observasjon og aktiv deltakelse i leken fra personalets side kan være nødvendig for å oppdage mulig utvikling av uheldige samspillsmønstre over tid (Barne- og familiedepartementet, u.d.).
Hva kan en si om barns læring i barnehagen?
Barn lærer uansett.
Hva og hvordan de lærer - avhenger av personalet.
Rammeplanen : vekke interesse for læring hos alle barn.
Stillasbygger : barnet kan gjennomføre ideer og handlinger som det enda ikke klarer på egen hånd.
Temaer som barn tar opp og er interesserte i.
Rammeplanen : støtter og fremmer barns utvikling av sosial og språklig kompetanse.
Barnehageloven : Barnehagen skal formidle verdier og kultur og gi rom for barns egen kulturskaping.
Rammeplanen : Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Natur, miljø og teknikk Antall, rom og form
Barnehagens årsplan - som alle er pålagt fra Barnehageloven - å arbeide med fagområdene (skrive, lese, regne, uttrykke seg muntlig og skriftlig, digitale virkemidler osv) i både uformelle og formelle læringssituasjoner.
Formelle læringssituasjoner er planlagte og tilrettelagte, men uformelle oppstår spontant.
Hva menes med sosial utjevning?
En av myndighetenes mål.
“og ingen sto igjen” Tidlig innsats for livslang læring.
Utfordringen at enkelte samfunnsgrupper bruker barnehagen i mindre grad.
Barnehagedeltakelse henger sammen med foreldrenes utdanningsnivå og inntekt. Grupper med høy inntekt og høy utdanning bruker barnehage i noe større grad enn grupper med lav inntekt og utdanning.
Familiebakgrunn og sosiale forskjeller skal i minst mulig grad være til hinder for at barnet får utviklet næringspotensialet sitt. Tilrettelagt opplæring. Konstantstøtten Gratis kjernetid for de eldste Maksimalpris for barnehageopphold
Barnehage har en positiv språkutvikling!
også positive langtidseffekter for blant annet utdanningsnivå og arbeidsmarkedstilknytning i voksen alder.
Hva har barnas foreldre ansvar for?
Valg av barnehage (forbrukere) og om de skal ha barnehage eller ikke.
- FUB (Foreldreutvalget for barnehager).
Sørge for barna sine og gi dem oppdragelse (foreldreansvar i barneloven).
