Kapittel 1 og 2 Flashcards

1
Q

Hva er kvantitativ metode?

A

Kvantitativ metode er en metode som vektlegger måling og telling. Når man benytter seg av en slik metode vil der innebære at det man forsker på blir målt eller telt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva er kvalitativ metode?

A

Kvalitativ metode er en metode som vektlegger data basert på opplevelse, f.eks. uttrykt i form av verbale beskrivelser.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva er differensiell forskning?

A

Differensiell forskning er en retning som ønsker å måle egenskaper og evner for å finne ut hvordan folk skiller seg fra hverandre.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva er eksperimentell forskning?

A

Den eksperimentelle forskningen er en retning som er opptatt av å studere avgrensende spørsmål under kontrollerte betingelser. Ved å etablere kontroll over betingelsene for et psykologisk fenomen, kan man få det psykologiske fenomenet til å opptre.

Det som er fordeler med denne metoden er at en eksperimentator kan få hendelsen til å skje når en ønsker, og kan dermed være fullt forberedt for en observasjon. I tillegg er det mulig å gjenta eksperimentet for å bekrefte at de kontrollerte variablene er årsaken til de psykologiske fenomenet, og andre har muligheten til å gjenskape forsøket.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva er anvendt forskning?

A

Anvendt forskning er forskning som utføres for å skaffe ny kunnskap primært rettet mot bestemte praktiske mål eller anvendelser.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva er rasjonalisme?

A

Rasjonalisme antar at kunnskap kan oppnås gjennom tenkning, uavhengig av erfaring. I et rasjonalistisk standpunkt antar man at ny kunnskap kan avledes fra allerede eksisterende begreper og kunnskaper, altså deduksjon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva er empirisme?

A

Empirisme mener i motsetning til rasjonalisme at sanseerfaringen er kilden til kunnskap. Denne posisjonen går tilbake til Aristoteles antakelse om “Tabula rasa”, som er en ide om at mennesket ble født uten noe medfødt kunnskapsrepetoar, og at all kunnskap kommer fra induksjon, en metode der man baserer kunnskap på erfaring og sanseinntrykk.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva er forskjellen på teori og empiri?

A

Empiri: De dataene/informasjonen vi samler for å besvare problemstillingen. Kan enten være samlet av erfaring eller med undersøkelser av verden.

Teori: Forklaringer på årsakssammenhenger mellom ulike variabler. Man ønsker forståelse og forklaringsmodeller.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva er induksjon?

A

Induksjon er en metode der kunnskap avledes av en konklusjon fra observasjoner.

Et eksempel: Alle eggene jeg har sett i livet mitt har vært hvite. Dermed trekker jeg slutningen om at alle egg er hvite.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva er deduksjon?

A

Det som menes med deduksjon er at kunnskap vi tilegner oss avledes av en konklusjon av premisser, og konklusjonen vil være sann hvis premissene er sanne.

Et eksempel: I og med at summen av alle vinklene i en trekant alltid er 180 grader, vil det si at hvis en gitt trekant har vinklene 90 grader og 30 grader, må den tredje vinkelen være 60 grader.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva er et utvalg?

A

Et utvalg er en avgrenset del av populasjonen.

Hvis man ønsker å finne ut hva alle studentene ved UiT mener om undervisningen de får, spør vi ikke alle studentene, men derimot et utvalg.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva er en populasjon?

A

En populasjon er en reell eller tenkt samling av individer, f.eks. studentene ved UiT.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva er validitet?

A

Validitet betyder det samme som holdbarhet/gyldighet. Hvis noe har høy validitet, vil det si at vi måler det vi mener å måle, slik at konklusjonen holder vann.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva er reliabilitet?

A

Reliabilitet er det samme som konsistens. Det handler i bunn og grunn at resultatet blir det samme ved gjentatte målinger under like betingelser, slik at vi kan stole på måleinstrumentet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva er operasjonalisering?

A

Operasjonalisering er en av flere måter vi kan måle et begrep på.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva menes med generalisering?

A

Generalisere går ut på at man gjør resultatene i et utvalg gyldig for en hel populasjon. For at man skal kunne generalisere funn, må utvalget være representativt for befolkningen.

17
Q

Hva menes med psykologisk konstrukt?

A

Et psykologisk konstrukt kan forklares som abstrakte begreper som kan beskrive f.eks. en tilstand, et konsept, en diagnose eller en ferdighet.

Det som er spesielt med psykologiske konstrukter er at de ikke kan måles direkte.

De psykologiske konstruktene må operasjonaliseres, som vil si at det må defineres slik at det kan måles.

18
Q

Hva er en variabel?

A

En variabel er noe vi kan måle, og som kan variere (må ha mer enn én verdi i et datasett).

En variabel er konstant når den kun holder seg på en verdi.

Eksempler på variabler: kjønnsidentitet, alder, søvnlengde, studieprogram, IQ osv.

19
Q

Hva er vitenskap?

A

Vitenskap kan forklares som en enorm kunnskapsmengde innenfor et fagfelt. Hvert fagfelt har sin kunnskapsbase.

Når man snakker om vitenskap, har dette begreper to sider ved seg. Vitenskap kan omhandle dens innhold, altså den forskningsmessige kunnskapen i et fagfelt, og som en prosess, som omhandler den forskningsaktiviteten som produserer og har produsert denne kunnskapen.

20
Q

Hva er de fire generelle siktemålene med forskning?

A
  1. Beskrivelse av forskningstema - å avgrense spesifikke temaer for vitenskapelig analyse.
  2. Prediksjon - å kunne forutsi psykologiske hendelser.
    -> En teori som er i stand til å forutsi hendelser, er bedre enn en teori som bare kan “forklare” hendelser etter de har inntruffet
  3. Forklaring - å kunne si hvorfor et psykologisk fenomen inntreffer, og å kunne spesifisere mekanismen som gjør at fenomenet oppstår.
    -> Man kan enten forklare et psykologisk fenomen med årsaksforklaringer eller mekanisme forklaringer, som vil si at man viser betingelsene for hvorfor fenomenet foreligger.
    -> Eller med forklaringer ut ifra funksjon. Da forklarer man et fenomen ved å vise hvilken funksjon fenomenet har.
  4. Kontroll - å kunne påvirke et psykologisk fenomen.
    -> Dette danner grunnlaget for psykologers praktiske yrkesutøvelse i terapi og andre former for intervensjon.
21
Q

Hva er et forskningsspørsmål?

A

Forskningsspørsmål er spørsmål som forskning til nå ikke har gitt svar på, men som man gjerne skulle hatt svar på. Spørsmålene skiller seg fra spørsmål i dagliglivet ved at de stilles av forskere, og det kreves spesiell ekspertise for å løses.

Det er noen momenter som er viktige for en forskers valg mellom forskningsspørsmål:
- Forklare fenomener, kartlegge virkningsmekanismer
- Belyse teoretiske problemstillinger
- Avgjøre kontroverser
- Praktisk betydning.

22
Q

Hva skiller metode og design?

A

Forskningsdesign viser til den logiske strukturen for en undersøkelse, gitt et bestemt forskningsspørsmål. Det vil si den strategien som en forsker velger når forskningsprosjektet skal gjennomføres.

Når man skal besvare et forskningsspørsmål velger man imellom beskrivende, relasjonelt og eksperimentelt design.

Hvordan målingene skal gjennomføres - altså hvilken metode for datainnsamlingene som skal brukes - er ikke gitt ut fra designet. Metode viser til den valgte måten å samle inn data på.

23
Q

Hva menes med idiografisk tilnærming og nomotetisk tilnærming?

A

En idiografisk tilnærming innebærer særlig interesse for individet, hvor siktemålet er å forstå dette særegne individet så godt det lar seg gjøre. En nomotetisk tilnærming har som siktemål å formulere kunnskap om generelle lovmessigheter, gjerne ved gruppestudier.

24
Q

Hva er overflatevaliditet (face validity)?

A

Denne formen for validitet omhandler i hvilken grad noe er gyldig, basert på en overfladisk eller intuitiv vurdering. Altså en form for validitet som vurderer om noe «ser ut til å» måle det den skal måle. Vi vil stille oss spørsmålet om det er et mål virker rimelig? Dette er et svakt holdepunkt for å avgjøre testens validitet.

25
Q

Hva er teoretisk validitet (begrepsvaliditet)?

A

Denne formen for validitet stiller spørsmål til om resultatene fra målingene er et uttrykk for den underliggende psykologiske prosessen vi antar forårsaker det vi måler. Grunnen til at teoretisk validitet er nyttig er at noen fenomener er ganske teoretiske i sin natur, og dermed blir en vurdering av validiteten også teoretisk. Å vurdere en måling av intelligens som valid må gjøres i kontekst av et teoretisk rammeverk.

26
Q

Hva er forskjellen på konvergent og divergent validitet?

A

Konvergent validitet: Denne formen for validitet omhandler i hvilken grad resultatene samsvarer med resultater fra andre lignende tester. Tester som måler det «samme», bør korrelere svært høyt og positivt.

Divergent validitet: Denne formen for validitet omhandler i hvilken grad resultatene fra testen negativt korrelerer med ting som skal være negativt korrelert med det testen måler. Dette er det motsatte av konvergent validitet.

27
Q

Hva er forskjellen på indre og ytre validitet?

A

Indre/ intern validitet: En form for validitet som omhandler i hvilken grad et eksperiment er egnet til å trekke korrekte slutninger om hypotesen.

Ytre/ ekstern validitet: En form for validitet som omhandler i hvilken grad resultatene gjelder for populasjonen som studien forsøker å si noe om. Kan man generalisere resultatene?

28
Q

Hva menes med test-retest-reliabilitet?

A

Denne formen for reliabilitet omhandler i hvilken grad en test som gjentas, gir samme resultat fra gang til gang.

29
Q

Hva menes med interrater-reliabilitet?

A

Denne formen for reliabilitet omhandler i hvilken grad ulike observatører viser enighet i observasjon.

30
Q

Hva er en operasjonell definisjon?

A

En operasjonell definisjon er en konkretisering av en variabel tilpasset formålet med målingen og den situasjonen fenomenet studeres i.

31
Q

Hva er forskjellen mellom en teori og en hypotese?

A

En av forskjellene mellom teori og hypotese er graden av kompleksitet. Hypotese er gjerne antakelser om mindre komplekse spørsmål, mens teorier typisk omhandler mer komplekse/overordnede forhold.

Eks. Hvis en forsker antar at aggressive modeller fører til økt aggresjon hos observatører, kan dette kategoriserer som en hypotese. En teori vil derimot ikke begrense sin forståelse av aggresjon til å bare være betinget av observasjonslæring, men kan trekke inn mange andre variabler.

Hypoteser avledes fra teori, noe som betyr at de er underordnet teorien.

Eks. Bandura kunne ut ifra generell teori om observasjonslæring formulere spesifikke hypoteser om fire uavhengige faktorer som gjør at aggressive modeller påvirker observatører.

32
Q

Hva er en modell?

A

Begrepet modell har flere betydninger:

En modell er en begrepsmessig konstruksjon - en forenklet eller idealisert fremstilling av en prosess eller system, det vil si en teori. Begrepsmessige modeller (teorier) er modeller som har som mål å representere en prosess man er interessert i å få økt kunnskap om, på et begrepsmessig plan.

Modell kan også betegne en forenklet representasjon av en struktur eller prosess. Den kan ses på som en prinsippskisse som beskriver hvordan psykologiske prosesser kan forklare et observert fenomen.

33
Q

Hva menes med krysseksjonell metode?

A

Et krysseksjonelt design er et design der man undersøker et helt utvalg på et gitt tidspunkt.

34
Q

Hva menes med longitudinell metode?

A

Et longitudinell undersøkelse går ut på at man undersøker flere ganger over tid.