Kapittel 6 og 7 - Beskrivende metoder Flashcards

1
Q

Forklar strukturert observasjon i korte trekk

A

Strukturert observasjon en form for observasjon der forskeren observerer bestemte kategorier av atferd på en systematisk måte.

Siden strukturert observasjon har telling og måling som utgangspunkt, vil atferdene baseres på egenskaper som lar seg kvantifisere.

Atferdskategoriene må være klart definert, slik at observatørene kan skåre forekomsten av atferden på en reliabel måte. Tvilstilfeller må avklares i kriteriene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hvordan gjennomføres en forenklet registrering av atferdskategorier

A

I realiteten er de fleste situasjoner meget komplekse, og observasjonen vil ofte kreve en forenkling. Dette innebærer at observatører henter inn utvalg av data (samples) fra den løpende observasjonen:

  • Tidssampling: Registreringen foregår i avgrensende tidsintervaller, med pauser uten registrering mellom intervallene.
  • Individssampling: Observerer en aktør om gangen.
  • Kategorisampling: Utvalget av atferdskategoriene står i fokus og hver forekomst av disse registreres i observasjonsperioden.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva menes med reaktivitet?

A

En mulig feilkilde i systematisk observasjon er reaktivitet: Den som observeres, påvirkes av det å bli observert.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva menes med observatørfeil, og hvordan kan man forhindre disse?

A

Systematiske observatørfeil kan stamme fra forventinger, fordommer og holdninger som observatøren har, og kan under visse betingelser gi skjevheter i data.

Strategier for å hindre systematiske observatørfeil:
- Blinde observatører: Bruke observatører som ikke er klar over hypotesen som skal undersøkes.
- Økt trening i skåring
- Ny sjekk av materialet
- Flere observatører

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva er “observer drift” og “interrater-reliabilitet”?

A

Hvis en observatør endrer sin skåring etter lengere trening med kategoriene, vil reliabiliteten svekkes. Dette kalles observer drift.

Interrater-reliabilitet omhandler at man ser om observatørene skårer det samme.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hvordan gjennomføres en reliabilitetsjekk?

A

I praksis gjennomføres en reliabilitetssjekk ved å la en observatør skåre det samme materiale en eller to uker etter første skåring. På den måten kan man få et tallmessig uttrykk - en indeks - for hvor stort samsvaret er mellom skårene. Grad av samsvar kan sjekkes på flere måter:
- Prosent enighet
- Korrelasjon
- Cohens Kappa

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva menes med unobtrusive metoder?

A

Unobtrusive metoder viser til metoder som ikke påvirker den som studeres, det vil si metoder der reaktivitet ikke antas å være noe problem.

Noen eksempler på unobtrusive metoder:
- Avledning av oppmerksomhet - villedende informasjon
- Feltstudier - gjennomføre studien under «naturlige betingelser»
- Indirekte mål - bruk av mål som kunne innhentes relativt ubemerket, og som heller ikke kunne påvirkes av observasjonen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva er arkivforskning?

A

En metode der man benytter seg av tidligere innsamlet informasjon for å belyse en problemstilling som ikke var påtenkt da informasjonen opprinnelig ble samlet.

En mengde typer data er tilgjengelig for arkivforskning. Eks: Norges samfunnsvitenskapelige datatjeneste (NSD), regionale data, individdata og data om det politiske systemet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva er sampling?

A

Sampling kan foregå på to måter:

  1. I sannsynlighetsutvalg velges hvert individ etter en bestemt sannsynlighet. Sannsynlighetsutvalg omtales ofte som representative utvalg, fordi de søker å etablere utvalg som er typiske for en populasjon.
  2. I ikke-sannsynlighetsutvalg blir deltakerne valgt ut på en mindre formalisert måte. Denne måten er dermed mer problematisk siden det ikke er mulig å generalisere svarene til utvalget til populasjonen.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Eksempler på hvordan man skal gjennomføre sannsynlighetutvalg:

A
  1. Enkel randomisert utvelgelse: Alle har lik sjanse for å komme med i utvalget. På forhånd trenger man en oversikt over populasjonen før en randomisert utvelgelse kan gjennomføres.
  2. Stratifisert og randomisert utvalg: Deltakerne rekrutteres her i andeler ut fra viktige subgrupper, strata, i populasjonen. Hvis det er ulik forhold mellom de ulike gruppene, kan man etablere et utvalg basert etter korrekte forhold. Dette kalles proporsjonutvalg.
  3. Klyngeutvalg: Man etablerer en rekke grupper («klynger») og deretter velger man ut tilfeldige grupper fra disse.
  4. Systematisk utvalg: : Man har en oversikt over populasjonen, og plukker ut hver n-te-person fra listen.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Eksempler på hvordan man gjennomfører ikke-sannsynlighetsutvalg:

A
  1. Bekvemmelighetsutvalg: De som har mulighet for å delta, deltar.
  2. Kvoteutvalg: Deltakerne rekrutteres her i andeler etter gitte kriterier tilsvarende populasjonen.
  3. Snowball sampling: Brukes ofte når forskeren ikke har noe god oversikt over den populasjonen som undersøkes. En metode der man rekrutterer de man kjenner og deres bekjente.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hvordan fungerer et spørreskjema?

A

I et spørreskjema kan spørsmålene være åpne (open-ended), det vil si at spørsmålene kan besvares fritt. Hvis spørsmålene kun tillater forhåndsbestemte, begrensende svarmuligheter (closed-ended), oppgis svaralternativer som respondenten skal vurdere.

Det finnes flere varianter:
- En av to avgrensende kategorier
- En av flere avgrensende kategorier
- Kan be deltakeren uttrykke sin enighet eller uenighet på en vurderingsskala.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva er viktige elementer i et spørreskjema?

A

Formuleringen spiller en viktig rolle. Jo mer lettfattelige spørsmål, desto bedre vil svarene være.

  • Spesifikke spørsmål
  • Klare spørsmål som må kun tydes på en måte
  • Ikke ha ledende spørsmål
  • Sill spørsmål i riktig kontekst
  • Sekvenseffekt - spørsmålenes rekkefølge kan ha betydning
  • Pass på at spørsmålene ikke impliserer sosialt negative svar
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva menes med en psykologisk test?

A

En psykologisk test er en samling av spørsmål eller oppgaver som gis under standardiserte betingelser. Det som menes med at en test er standardisert, er at alle som gjennomfører testen får de samme instruksene og de samme testbetingelsene. Testspørsmålene har som mål å måle en psykologisk egenskap.

Intelligenstester og personlighetstester er de mest kjente eksemplene på psykologiske tester.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hvilke psykometriske krav må en psykologisk test oppfylle for å bli akseptert?

A
  • Standardisering: Betingelsene for å gjennomføre testen er de samme for alle som tar den.
  • Normering: Normering innebærer at den skåren personen oppnår på testen, kan sammenlignes med skåren til andre som tar testen.
  • Validitet: Testen må måle den den er tiltenkt å måle.
  • Reliabilitet: Testen må måle det den måler, på en konsistent måte, våde innen testen og når testen tas flere ganger.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hvordan bygger man opp en psykologisk test?

A

En psykologisk test består som oftest av en rekke enkeltspørsmål, oppgaver eller påstander (items) som er organisert i grupper som tar for seg forskjellige sider ved det som måles. Items som er gruppert skal dekke det «samme». Svarene på spørsmålene i samme gruppe, burde korrelere med hverandre.

Cronbachs alpha er en statistisk prosedyre som måler grad av intern konsistens i et sett av svar som inngår i samme gruppe items. Høyt samsvar mellom svarene gir høyere alphaverdi.

Noen tester er normerte, som vil si at testen er prøvd ut på et stort antall respondenter som ligner målgruppen for testen.

17
Q

Hva er forskjellen mellom kriterievaliditet og innholdsvaliditet?

A

Kriterievaliditet foreligger når testen er god til å måle det som kreves, under realistiske betingelser.

Innhold validitet omhandler tester som dekker alle viktige sider ved det fenomenet den er tiltenkt å måle.

18
Q

Hva menes med test-retest-reliabilitet?

A

En måte å gå frem på for å se om testen er reliabel, er å gjennomføre testen to ganger. En høy korrelasjon mellom de to testene indikerer god reliabilitet. Et problem med denne metoden er at personene kan huske hva de svarte i forrige runde, og så gjenta dette, og på den måten vise kunstig høy reliabilitet.

19
Q

Hva menes med split-half-reliabilitet?

A

En annen metode å teste hvilken grad en test er reliabel er å korrelere enkeltskårer fra samme testen med hverandre. Dette forutsetter at testen er delt opp i en rekke enheter, og at det er mulig å ordne disse i sammenlignbare grupper av enheter.

20
Q

Hva er cronbachs alpha?

A

Et mål på reliabilitet som er knyttet til målingen av et testledd (item) i en faktor.

Minimumsmåling av en cronbachs alpha er 0,7 for å være reliabel.