Karbonforbindelser

Question 1

Hva kaller vi livets byggestein?

Answer 1

Karbon kaller vi for livets byggestein. Det er fordi karbon er helt sentral i vår verden.
De unike egenskapene til karbon gjør at karbonbaserte livsformer som oss, eksisterer –> karbon= byggesteinen til alle levende organsimer på jorden.

Vi finner karbon i et mangfold av stoffer som vi kommer i kontakt med hver eneste dag: plast, olje, treverk, sukker, stål og karbondioksid

Question 2

Hvor mange ulike karbonforbindelser er kjent idag?

Answer 2

Over 30 millioner ulike karbonforbindelser

Question 3

Hvorfor har vi så mange karbon forbindelser?

Answer 3

Årsaken til det enorme antallet med organiske stoffer kommer av elektronstrukturen til karbon.

Karbon har 6 elektroner, 2 i sitt innerste skall og 4 i sitt ytterst. Karbon har dermed 4 ledige plasser. Noe som gjør at karbon danner lett elektronparbindinger med andre atomer.
Feks metan

Question 4

Kan karbon danner ektronparbinding med seg selv?

Answer 4

Karbon danner lett elektronparbindinger med andre karbonatomer.
Karbon kan dermed danne lange karbonkjeden.

Question 5

Har du eksempler på stoffer som kunn består av karbon?

Answer 5

Diamant og grafitt er stoffer som kun består av karbon. Til tross for dette har de helt ulike egenskaper.

Diamant er et av de hardeste stoffene vi kjenner, men grafitt er bløtt nok til at det brukes til å skrive med i blyanter.

Rent kull består også av kun karbon.

Question 6

Hva er organiske forbindelser?

Answer 6

Organisk forbindelser er i all hovedsak kjemiske forbindelser som inneholder karbon og hydrogen bundet sammen.

Slike bindinger finner vi feks i glukose, DNA,

Question 7

Hva er uorganiske forbindelser?

Answer 7

Det finnes også karbonforbindelser som regnes som uorganiske som vil si at de mangler karbon - hydrogenbindinger.
Noen eksempler er
rent karbon som diamant og grafitt og karbonmonoksid (CO), karbondioksid (CO2), karbonsyre (H2CO3)

Question 8

Kan du nevne stoffer som inneholder hydrogen - karbon kjeder?

Answer 8

Vi finner hydrogen - karbon bindinger i karbohydrater, fett og proteiner, samt i DNA.

Dette vil være organiske forbindelser

Question 9

Relasjoner med organiske forbindelser:

Answer 9

Det vil skje en reaksjon ved dannelse av både karbohydrater, fett og proteiner.

Da skjer det en reaksjon mellom hydroksylgruppen (OH) og karboksylgruppen (COOH). Da skjer det en kondensasjonsreaksjon hvor H2O spaltes av.

Question 10

Reaksjon med karbohydrater

Answer 10

Dannelse av disakkariden maltose skjer ved at to glukosemolekyler reagerer med hverandre, det skjer en kondensasjonsreaskjon og vi får dannelsen av maltose.
Denne reaksjonen vil være likt for alle disakkaridene, sukrose og laktose

Question 11

Reaksjon med fett

Answer 11

Den kjemiske reaksjonen der det dannes fett, oppstår mellom alkoholen (glyserol) og 3 fettsyrer.

Det som skjer er at hydroksylgruppen i glyserol (OH) reagerer med karboksylgruppen (COOH) i fettsyrene.

Da skjer det en kondensasjonsreaksjon og h2o spaltes av.

Resultatet vil bli dannelse av en kovalent binding mellom glyserolec og hver fettsyre og dette danner triglyserid.

Question 12

Reaksjon mellom proteiner

Answer 12

For at det skal dannes proteiner må det skje en kjemisk reaksjon. Denne reaksjonen skjer mellom karboksylgruppen (COOH) og aminogruppen (NH3).

Det skjer en kondensasjonsreaksjon hvor h20 spaltes av.

Resultatet bil bli en kovalent (peptidbinding) binding mellom to aminosyrer og resultatet bil en dipeptid

Question 13

Kan du si litt om uorganiske forbindelser

Answer 13

Uorganiske forbindelser vil være forbindelser som ikke inneholder karbon slik som h20 eller NaCl og forbindelser som ikke inneholder hydrogen- krabonebinidnger slik som diamant og granitt, samt karbondioksid, karbonsyre og karbonater.

Question 14

Fortell litt om karbondioksid (CO2)

Answer 14

Karbondioksid er et uorganisk stoff som består av ett karbon atom og to oksygen atom.

Co2 er noe som vi mennesker produserer hele tiden, både ved å puste ut med og med ved forbrenning av fossil brensel.

Karbondioksid er en av drivhusgassene våre. Skulle vi øke (noe vi gjør) utslipp av co2 vil det påvirke drivhusgassene som igjen vil påvirke klimaet vårt.

Vi vil feks få surere hav fordipH - verdien vil reduseres.

Question 15

Kan du fortelle litt om karbonsyre? H3Co3

Answer 15

Karbonsyre er og en uorganisk forbindelse som dannes når co2 oppløses i vann.
Dette er en reversibel reaksjon, som vil si at den kan gå begge veier.

Question 16

Kan du fortelle litt om karbonater?

Answer 16

Ja karbonater er og en uorganisk forbindelse som blir dannet når karbonsyre avgir 2 h+ til vannet.

Question 17

Hva er karbonetskrestløp?

Answer 17

Karbonetskretsløp beskriver hvordan karbon beveger seg igjennom atmosfæren, vannmassen, levende organsimer, jordsmonnet og berggrunnen.

Vi skiller mellom det raske og langsomme kretsløpet.

Question 18

Forklar det raske karbonkretsløpet:

Answer 18

I det raske kretsløpet tar planter opp karbon i form av karbondioksid fra luften.
Ved hjelp av energi fra solen, vil plantene igjennom fotosyntesen omdanner h2o + co2 til c5, h12, 06 + 6o2. Glukosen lagres som stivelse og cellulose i planten. Planer er produsenter og vil bli spis av konsumenter. Karbon blir deretter tatt opp av dyrene som spiser planter, og karbonet går på denne måten igjennom næringskjeden.
Samtidig som havet og tar om mye co2.

Samtidig som karbon blir tatt opp av dyr/mennesker, vil karbon og bli frigjort i form av luft igjennom co2 fra celleånding i levende organismer og nedbryting av dødt organiske materialet.
Karbon frigjøres også som metan, ved at dyr tygger drøv, metan frigjøres som rap og karbon er ute i luften igjen.

Og slik vil karbon sirkulere i det raske kretsløpet.

Question 19

Kan du forklare det langsomme kretsløpet?

Answer 19

I det langsomme kretsløpet tar det lang tid for karbonet å fullføre en runde.
Når døde dyr og planter brytes ned, med lite tilgang på oksygen og under høyt trykk og høye temperaturer, kan de omdannes til fossile brensler som olje, kull og gass.
Det vil ta flere millioner år å frigi dette karbonet gjennom naturlige prosesser.
Derfor det kalles det langsomme kretsløpet.

Men med menneskelig aktivitet vil vi kunne påvirke dette kretsløpet.

Når vi henter opp fossilt brensler, tar det bare noen sekunder å slippe fri karbon som har ligget lagret lenge, som ellers ville brukt millioner av år på å bli frigitt.

Så da når fossilt karbon kommer opp i atmosfæren som co2, øker vi konsentrasjonen av co2. Dette fører til menneskeskapte klimaendringer. Slik som havforsuring.

Question 20

Hvordan dannes havforsuring, og hva forårsaker det?

Answer 20

Havet tar som sagt opp co2 fra luften. Når havet tar opp co2 fra luften blir de surere fordi co2 løst i vann gir karbonsyre (H2CO3).
Karbonsyre vil vil avgi H+, og vi får hydrogenkarbonat (HCO3- + h+), hydrogenkarbonat vil igjen avgi H+ og vi får karbonat (CO3-2).

Siden dette er en likevekt likning, så betyr det at når et det skjer en endring i systemet, så vil systemet justeres slik at effekten av endringene motvirkes.

Dette gjør at CO3-2 (KARBONAT) er mindre tilgjengelig for marin organsimer, som trenger dette karbonatet for å danne sine kalkholdige skall.
siden Ca2+ + C032- –> CaCo3

Når det er mindre tilgjengelig for marine organsimer, vil dette påvirke de og de vil tilsutt kunne dø.

Oppsummert er konsekvensene av når pH synker, omformes mer Co32- til HCo3 -, noe som reduserer tilgjengeligheten av Co32- for marine organismer til å bygge skal og skjelett. Påvirker deres økosystem.

Question 21

Hva menes med le chateliers prinsipp?

Answer 21

Le Chaterlie prinsipp er en regle om hvordan kjemiske reaksjoner i kjemisk likevekt endrer seg når de blir påvirket.

Det vil si, når en kjemisk reaksjon i likevekt blir påvirket utenfra, vil likevekten bli forskjøvet slik at effekten av påvirkningen bli mindre.

Dette skjer med forurensing av vann og dens likevekt reaksjon.

Question 22

Hva er en miljøgift?

Answer 22

Miljøgifter er kjemiske forbindelser som ikke hører naturlig hjemme i naturen. De er lite nedbrytbare og kan hope seg opp i levende organismer/næringskjeder.
Miljøgifter kan ha langvarige og skadelige effekter på miljøet, dyrelivet og vår egen helse.

Question 23

Har du noen naturlige kilde på miljøgifter?

Answer 23

Naturlige kilder på miljøgifter vil feks komme av vulkanutbrudd, mineraler og bergarter, biologisk produksjon

Question 24

Har du noen menneske skapte kilder til miljøgifter?

Answer 24

Noen menneskelige skapte kilde til miljøgifter vil kunne komme av industri, landbruk, ved transport, forbruksvarer, avfall/søppel

Question 25

Hvordan akkumulerer miljøgifter seg?

Answer 25

Miljøgifter vil akkumuleres igjennom bioakkumulering og biomagnifikasjon.

Bioakkumulering vil at at opptaket av miljøgifter i en organisme er større enn utskillelsen.
Mange miljøgifter er fettløselige og vil dermed lagres i fettvev. De brytes skate ned og kan derfor akkumulere i høyere konsentrasjon over tid.

Biomagnifikasjon handler om at det vil bli en økningen i konsentrasjonen av miljøgifter i organsimer længere opp i næringskjeden.
Feks mår en rovfisk spiser flere mindre fisker, akkumuleres giftstoffene fra byttedyrene i rovfisken, som fører til høyere konsentrasjon
Jo høyere opp i næringskjeden, jo mere alvorlige helse konsekvenser vil en organisme oppleve.

Question 26

Hvor kommer miljøgift ifra?

Answer 26

Miljøgift kommer fra blant annet forbrukervarer, industri, produkter, transport, oppvarming, landbruk, forbrenningsanlegg og søppelfyllinger.

Question 27

Hvordan kan miljøgifter påvirke vår helse?

Answer 27

Miljøgifter kan påvirke menneskers helse med å virke kreftfremkallende, endre arvestoff, skade utvikling hos foster og barn eller evnen til å få barn.

Question 28

Kan du snakke litt om en miljøgift?

Answer 28

Plast er et eksempel på en miljøgift. Produksjonen av plast har økt drastisk siden 1950-tallet og blir brukt til både emballasje, i byggematerialet, i maling, klær osv.
Det som er med plast er at det brytes sakte ned og kan vedvare i miljøet i mangen mangen år.

Miljøgiftene PCB og dioksiner absorberes i plast og vil dermed og forsterke akkumuleringen av miljøgift i næringskjeden.

PCB vil kunne gi leverskade, være hormonhemmere, redusere sædkvaliteten og kreft

Dioksiner er og farlig fordi det vil kunne fremkalle kreft i leveren, føre til hudskader, misdannelser og redusert vekst.

I selveplasten kan vi og finne ftalater som er til for å mykgjøre plasten, men vil være farlig av den grunn fordi den er hormonforstyrrende og fosterskader

Finns over 22 000 tonn med plast i havet, da i stor form av mikroplast. Dette vil være skadelig for marine økosystemer, og dens organismer. (tolke mikroplast som mat)

Question 29

Hvordan kan man minimere utslippet av plast i naturen?

Personlige tiltak:
- minimere forbruk
- riktig avfallshåndtering
- bruke miljømerkede produkter

Nasjonale tiltak:
- regler for utslipp av kjemikaler
- satse på resirkulering
- opplysningskampanjer

Internasjonale tiltak:
- internasjonale samarbeid i overvåking og forsikring
- globale regelverk