Relevante teorier Flashcards

(57 cards)

1
Q

Hva går Maslows behovspyramide ut på?

A

Maslow rangerte fem overordnede behov hierarkisk, fra mest grunnleggende til mer avanserte. Behovene som ligger til grunn må være oppfylt først. Deles inn i mangelbehov og vekstbehov.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Mangelbehov

A

Er de fire første behovene, og betyr at individet mangler noe elementært og setter i gang prosesser for å tilfredsstille disse behovene.
Mangelbehovene er: fysiologiske-, sikkerhets-, tilhørighets- og aktelsesbehovet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

vekstbehov

A

Kommer etter at mangelbehovene er dekket, og betyr at man her kan realisere sitt potensiale: selvrealiseringsbehovet. Det handler om behovet til å kunne utvikle seg til sitt fulle potensiale. I en jobbsammenheng: utfordrende nok arbeidsoppgaver som utfordrer og utvikler evnene ens.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Kritikk til Maslow

A

lite forskning som støtter troverdigheten i teorien. Forskningsfunn gir ingen støtte for at man kan dele inn menneskers behov inn i fem kategorier, eller at de kan struktureres hierarkisk. Derimot: kan til en viss grad skille mangel- og vekstbehov.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva sier selvbestemmelsesteorien?

A

Deci and Ryan: stadfester at tre grunnleggende psykologiske behov må være tilfredstilt for at individer skal være motiverte, effektive, oppleve vekst og velvære.
- Autonomi, behov for kompetanse og tilhørighet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Autonomi

A

behov for å føle en form for valgfrihet der vi selv har muligheter til å avgjøre og regulere egen atferd. Atferden er selvbestemt dersom individet føler at det handler ut fra egne ønsker, ikke ytre press.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Kompetanse

A

handler om et iboende ønske om å føle at man er effektiv i samspill med det som er og skjer rundt en. Individet ønsker å mestre omgivelsene og utvikle ferdighetene sine, noe som styrkes gjennom mestringsopplevelser og passende utfordringer. Mangel på tilfredsstillelse av dette behovet kan føre til en manglende motivasjon og en følelse av hjelpeløshet. Søker derfor etter utfordringer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Tilhørighet

A

behov for å etablere emosjonelle bånd til andre mennesker. Et iboende ønske om å føle seg knyttet til andre og føle seg akseptert og verdsatt

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva viser forskning (selvbestemmelsesteorien)?

A

God støtte for at de tre behovenes tilfredsstillelse er tydelig positivt relatert til indre motivasjon og ulike former for velvære.
PS: skiller mellom indre og ytre motivasjon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q
A
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva er indre motivasjon?

A

form for motivasjon der individets engasjement for oppgaven kommer som et resultat av at oppgaven i seg selv er belønnende.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Autonom motivasjon

A

tilfelle der atferden er et resultat av en opplevelse av egen velge

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Kritikk til selvbestemmelsesteorien

A

vanskelig tilgjengelig, på grunn av abstrakte begreper. likevel har forskning vist at tilfredsstillelse av de tre behovene har en sterk sammenheng med indre motivasjon, læring, ytelse og trivsel.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva sier vrooms forventningsteori?

A

Baseres på en grunntanke om at individet gjør fullt bevisste og rasjonelle valg. Vi investerer mer i oppgaver vi tror vi kan prestere godt i og dermed vil oppnå ønsket konsekvens.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva er konsekvens?

A

resultatet av atferd og arbeidet. viktig for individer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Motivasjon i forventningsteorien

A

EN person kan kategoriseres som motivert dersom de tre følgende kriteriene er oppfylt: forventning, instrumentalitet og valens.
motivasjonstilstanden kan skrives som:
motivasjon = forventningerinstrumentalitetvalens

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Forventninger

A

individer vil investere mer innsats når de føler at det er mulig å oppnå et visst prestasjonsnivå gjennom oppgaven eller handlingen. dette kalles innsats-prestasjonssammenhengen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

instrumentalitet

A

Individet tror at resultater som er akseptable vil føre til et sett konsekvenser i en gitt situasjon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

valens

A

Om de forutsatte konsekvensene virker attraktive eller ikke for et individ.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Kritikk til forventningsteorien

A

for rasjonell: forutsetter at individet handler logisk, noe som ofte ikke er tilfelle i praksis.
bruk av abstrakte begreper og tolkningen av disse.
studier viser at man kan teste de ulike komponentene hver for seg, og at dette vil være mer fordelaktig enn å bruke modellen som en helhet.
tar ikke høyde for emosjoner/personlighet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hva sier rettferdighetsteorien?

A

Adams: handler om at mennesker sammenlikner belønning og innsats i forhold til de t de individene rundt oppnår og får for tilsvarende innsats.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Hva baserer rettferdighetsteorien på?

A

Tre grunnleggende antakelser:
1) vi selv utvikler en oppfatning av hva som er rettferdige og likeverdige belønninger (sammenlikner input med output)
2) sammenlikner oss selv med andre sammenliknbare individer
3) ved sterk ulikhet: motiveres til å ta aksjon mot det

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Nøkkelbegrep innenfor rettferdighetsteorien

A

prosedyrerettferdighet: hvorvidt prosessen som brukes til å avgjøre fordelingen av goder og ulemper ansees som rettferdig
likeverds-teorien/fordelingsrettferdighet: hvordan individer opplever og reagerer på avgjørelser om fordeling, og hvorvidt de finner fordelingen rettferdig
likeverdspenning: opplever å investere mer innsats enn det individet får igjen for innsatsen som er lagt ned.

24
Q

Kritikk til rettferdighetsteorien

A

Individuell opplevelse av hva som oppleves som rettferdig. I tillegg er det vanskelig å kombinere de to formene for rettferdighet, samt svak korrelasjon mellom dem. Likevel, viser forskning at de to formene for rettferdighet har klar sammenheng med motivasjon og prestasjon.

25
Hva sier målsettingsteori?
Locke og Latham: Mål handler om individets verdier og hvordan de benyttes i spesifikke situasjoner, både bevisst og ubevisst. Samtidig kan mål defineres som en tilstand som er ønsket av individet og som dermed regulerer atferden og holdningene. Baseres på tanken om av bevisste mål har påvirkningskraft på handlingen.
26
Hva fremhever målsettingsteorien?
Spesifikke mål gir retning: de forteller hva som skal gjøres og fjerner uklarhet utfordrende mål gir energi: de skaper en indre driv for å yte mer NB: tilbakemelding er viktig for å justere innsats og vurdere fremgang!
27
Hvilke typer mål?
Kortsiktige mål: skaper en mulighet for en opplevelse av fremgang og opplevelse av kompetanse for mindre interessante oppgaver Langsiktige mål: fremmer indre motivasjon for mer interessante mål og oppgaver -> TILBAKEMELDING SMART mål: spesifikke, målbare, aksepterte, realistiske og tidsbestemte.
28
Kritikk til målsettingsteori
målsetting kan ta oppmerksomheten bort fra annen informasjon, motivere risikotaking og uetisk atferd som juks, øke konkurranse og redusere den indre motivasjonen. Ufravikelige mål: vil oppleve mindre autonomi som vil fremme dårligere arbeidsprestasjoner - stress og turnover
29
Hva sier målorienteringsteori?
Dweck: Handler I store trekk om de mål, hensikter og grunner som gir retning for prestasjonsatferd og hvordan en situasjon kan påvirke. Hvorfor er individer motiverte?
30
De to ulike orienteringene:
egoorientert, definere sin suksess ved om prestasjonen er bedre enn kollegaenes prestasjoner. målet er å se flink ut. Mestringsorientert individ, kan beskrives som opptatt av å lære, mestre, utvide kompetanse og ferdigheter. definerer suksess ut fra personlig utvikling, læring og forbedring. De søker utfordringer og vedsetter innsats og progresjon, fremfor å overgå andre. Målet er å bli flinkere.
31
Hva er motivasjonsklimaet?
de sosiale og organisatoriske rammene som omgir individet.
32
Hva fører et mestringsorientert klima til?
Læring, innsats og utvikling verdsettes, noe som vil føre til: økt indre motivasjon, bedre prestasjoner, lavere stressnivå og mindre risiko for utbrenthet og turnover
33
Hva fører et egoorientert klima til?
Konkurranse, rangering og sammenligning dominerer, noe som ofte forbindes med: økt ytre motivasjon, høyere grad av stress og prestasjonsangst, lavere prestasjon over tid.
34
Hva viser forskning rundt målorientering?
Forskning viser at mestringsorientering gir mer bærekraftig motivasjon og bedre langsiktige prestasjoner enn egoorientering. Samtidig påpeker nyere studier at balansen mellom orienteringene kan være hensiktsmessig i visse kontekster – for eksempel i prestasjonsmiljøer der sammenligning er uunngåelig (som toppidrett).
35
Kritikk til målorientering
Teorien har blitt kritisert for å være for statisk og for lite nyansert. Den tar i liten grad hensyn til andre faktorer som personlighet, ledelse og kontekstuelle forhold. Noen forskere mener at skillet mellom ego- og mestringsorientering kan være for forenklet og ikke nødvendigvis gjenspeiler kompleksiteten i menneskelig motivasjon.
36
Hva sier trekkteorien?
Ralph Stogdill: Hevder at menneskers atferd og personlighet kan forklares gjennom relativt stabile og målbare personlighetstrekk/egenskaper.
37
Hva er trekk og tilstander?
Trekk kan defineres som tendenser til adferd og relativt stabile hos individer. Tilstander er derimot midlertidig og forbigående.
38
Hva er interaksjonisme?
Forteller at atferd er et produkt av person og situasjon. Vi kan derfor si at personlighet har mindre betydning i "sterke" situasjoner enn i åpne situasjoner.
39
Hva kjenntegner en god leder?
Intelligens, selvtillit, utholdenhet, dominans, integritet, besluttsomhet, sosiale ferdigheter og ekstroversjon
40
Hva viser forskning rundt trekkteori?
Forskning viser at ingen trekk alene kan forklare ledelse, men at situasjonen også spiller en rolle.
41
Kritikk til trekkteorien:
Antar at ledere fødes - ikke formes. Tar lite hensyn til læring, miljø og kontekst. ignorerer situasjonens betydning: god leder i én situasjon, dårlig i en annen. Manglende presisjon og konsistens, ved at forskjellige studier identifiserer ulike trekk uten tydelig enighet. Heller ingen garanti
42
Hva sier femfaktormodellen?
Hevder at personligheten vår kan beskrives av fem grunnleggende og relativt stabile dimensjoner.
43
Hva sier system 1- og system 2?
En teori omkring hvordan en tenker, og danner et fundamentalt grunnlag for forståelsen av hvordan mennesker tenker.
44
Hva er system 1?
Lite krevende, automatisk, konkret og ubevisst - autopilot. Passer derfor til enkle problemer og hverdagslig tenkning.
45
Hva er system 2?
langsom, mer krevende, grundig vurdering av fakta og informasjon, abstrakt og bevisst- Passer best til mer kompliserte problemer og viktige valg.
46
Kritikk til system 1 og 2
Teorien er kritisert for å overforenkle kognitive prosesser – tenkning er ofte en blanding av begge systemene. Den er også kritisert for å være for normativ (hvordan vi bør tenke) i stedet for deskriptiv (hvordan vi faktisk tenker). Mennesker er ikke alltid enten rasjonelle eller intuitive – konteksten, emosjoner og erfaring spiller en stor rolle.
47
Hva sier sosial identitetsteori?
Forklarer hvordan gruppetilhørigheten påvirker mennesker selvbilde, holdninger og atferd. individer + medlemmer av sosiale grupper.
48
Begreper innenfor identitetsteori:
Positiv distinksjon: vurderer vår egen gruppe som bedre Aversjon mot dislojalitet: en reaksjon på trusler mot vår sosiale identitet. Viser den sterke kraften til sosial identitetsteori der tillit, trivsel, samarbeid og motivasjon står sterkt i inngrupper.
49
Kritikk til identitetsteorien
Teorien forenkler gruppeprosesser ved å anta at vi bare tilhører én gruppe av gangen. Den ignorerer at vi kan tilhøre flere grupper og at samarbeid mellom grupper er mulig. samtidig overser den betydningen av individets egne valg, personlighet og erfaringer.
50
Hva sier attribusjonsteorien?
Forklarer hvordan mennesker tolker årsakene til egne og andres handlinger, særlig suksess og fiasko. Når vi observerer en hendelse, stiller vi oss spørsmålet "Hva var årsaken?".
51
Personlig attribusjon (indre)
Forklarer atferd ut fra egne evner, innsats eller personlige egenskaper.
52
Situasjonsbestemt attribusjon (ytre)
Forklarer atferd ut fra ytre forhold som flaks, vanskelige omgivelser eller hjelp fra andre. egenskaper ved situasjonen som fører til at vi gjør som vi gjør, (stabile eller forbigående forhold)
53
Den fundamentale attribusjonsfeilen
Tendens til å forklare andres suksess med ytre forhold og deres fiasko med indre årsaker – ofte for å styrke eget selvbilde.
54
Selvisk bias
Tendens til å tilskrive suksess til egne evner (indre faktorer), men forklare fiasko med ytre forhold.
55
Hva sier forskning om attribusjon?
attribusjonsfeil grunnet høyere verdsetting av de som er genetisk like oss selv.
56
Kritikk ved attribusjonsteorien?
Vi attribuerer ofte raskt og ubevisst og teorien blir derfor sett på som for kognitiv og rasjonell. for snevert: overser strukturelle forhold, makt, kultur og konkrete ytre rammer. Begrenset anvendbarhet globalt.
57