småspørsmål Flashcards
(12 cards)
Gjør rede for hva som ligger i begrepene typisk og atypisk utvikling? Gi eksempler.
Typisk utvikling er den mest normale utviklingsløpet – talespråk, gå, forstå andre sine emosjoner – tidspunkt
Atypisk utvikling blir brukt bredt om alle former for utvikling som forløper på en uvanlig måte– døve barn tilegner seg tegnspråk istede for tale. – skjer på normal utviklingsforløp – funksjonaliteten er på en annen måte, trenger ikke være avvik.
Gjør rede for begrepet sosial referering, og hvorfor sosial referering er et viktig premiss for barns egen emosjonsregulering. Gi eksempler.
Barn bruker andres emosjoner som holdepunkter for å vite hva de selv skal føle, tenke og gjøre i ukjente og usikre situasjoner.
Emosjonell sosial referering betyr at barn bruker innholdet i andres emosjonelle uttrykk som holdepunkter for sine følelser i en gitt situasjon.
Instrumentell sosial referering vil si at barn tar holdepunkter fra andre til hva de selv gjør i en situasjon.
Visuelt stup og sosial referering: 12 måneder gamle barn skulle kravle over et stup dekket av glass. Der moren skulle lede dem over med forskjellige uttrykk som glede, frykt, sinne, tristhet eller interesse. når moren viste frykt gikk ingen av dem 17 over. når mødrene var sinte krøp 2 av 18 barn over, mens 6 av 18 krøp når moren viste tristhet. interesse = 11 av 15 og 14 av 19 når moren var glad. barna brukte altså morens emosjonelleuttrykk som holdepunkt i den usikre situasjonen, der det viste klar sammenheng mellom morens uttrykk og barnets handlinger.
Informasjonen barn får gjennom sosial referering, bestemmer ikke alene hvordan de forholder seg i en ny og ukjent situasjon. Noen situasjoner er så entydig gode eller farlige ut fra barns perspektiv at barn flest ikke trenger hjelp til å definere dem. Andre situasjoner er så utydelige for barn at voksne blir den eneste sikre kilden til å vurdere dem, men de fleste situasjoner ligger mellom disse ytterpunktene.
Gjennom sosial referering lærer barn å tolke ulike emosjonelle signaler og forstå hvilke følelser som er passende i ulike situasjoner. Det fynker og som en ytre regulering av barnets følelser i situasjoner hvor barnet mangler egne strategier for å håndtere ukomfortable situasjoner.
Gjør rede for begrepet imitasjon, hva som er forskjellen mellom umiddelbar og utsatt imitasjon, og hvordan imitasjon utvikler seg de første leveårene.
Imitasjon er en bevisst utførelse av noe som er utført av en annen person. – et individ observerer og gjennomfører hva noen andre har gjort. Imitasjon er grunnleggende for læring og utviklingen, spesielt de tidlige leveårene. Barn har en medfødt evne til å utføre handlinger de ser andre mennesker gjør, når det er handlinger barn mestrer.
Umiddelbar imitasjon er noe noen gjør rett etter noen har gjort noe, som at moren tok ut tungen og ungen tok ut tungen tilbake med en gang.
Utsatt imitasjon er ikke før senere, som ofte kan komme fram i lek, ungen ser moren snakke i telefonen og senere på dagene ser at ungen gjør det samme bare i lek.
Barn bare dager etter dem er født har vist tegn til imitasjon med for eksempel munn, dem kan klare å åpne og lukke munnen eller tar ut tungen for en ser noen andre gjør det.
Senere blir imitasjon mer målrettet, der barn kan gjenskape lyder eller bevegelser andre gjør, som å klappe i hendene
Når en unge blir 12-18 måneder klare en utsatt imitasjon der en kan huske og gjenskape handlinger senere.
Er ikke før 1 års alderen barn lærer seg å gjenta spesifikke handlinger. Og når en blir 1 år klare en å lære seg 1-2 nye ferdigheter per dag med å imitere andre.
Sene i utviklinger blir imitasjon enda mer sofistikert og fleksibel der barn kan imitere med kreativitet og symbolsk lek. F.eks at barn later som at en lager mat siden en såg mamma bruke kjøkkenutstyr.
Gjør rede for de fire tilknytningstypene (a usikker/unnvikende, b sikker, c usikker/motvillig, d usikker/disorganisert).
A usikker/unnvikende: Barna legger lite merke til moren mens hun er i rommet, å viser ofte ikke uro med at hun går. De snur seg eller ser vekk når moren kommer tilbake, i stedet for å søke nærhet og trøst. Noen aviser henne, mens andre viser en blanding av forsøk på å samhandle og å unnvike samhandling. De lar seg ikke lett trøste av den fremmede som av moren.
B sikker: Noen av barna bryr seg ikke om moren går, mens andre blir svært urolige over at moren går. Når moren kommer tilbake etter adskillelsen, går barna til henne, blir fort rolige dersom de har vært opphisset, og begynner raskt å leke igjen. Noen ser bare at moren kommer, og fortsetter å leke, og andre går bort til henne.
C usikker/motvillig: Barna er ofte opphisset også når omsorgsgiveren er sammen med dem, bare som et resultat av å være i et fremmed miljø. De blir veldig opphisset av at omsorgsgiveren går, og de både søker nærhet og motsetter seg kontakt når omsorgsgiveren kommer tilbake. De kan gråte for å bli tatt opp og trøstet, og kjempe for å bli satt ned dersom de blir tatt opp.
D usikker/disorganisert: Disse barna er preget av motsigelsesfullatferd. De kan nærme seg moren uten å se på henne. Noen virker desorganiserte, følelsesløse og deprimerte.
Sikker tilknytning (B) kan observeres ved at barnet viser tegn på å savne tilknytningspersonen ved adskillelsen, hilser og viser glede ved gjenforening, og så går tilbake til lekene.
A- Og C kategoriene representerer ikke vansker, men alternative strategier for å håndtere adskillelse.
Det er uenighet om hvorvidt atferden i D-kategorien faktisk avspeiler en tilknytningsrelasjon eller snarere at barnet ikke har dannet relasjon. Barn som hører til denne kategorien, utvikler ofte psykiske vansker, slik at atferden som barn i denne kategorien viser, har stor klinisk betydning.
Holdningsendring kan forekomme på ulike måter og Heiders balanseteori er en av teoriene som forklarer denne prosessen. Ta utgangspunkt i et tenkt eksempel der det forekommer holdningsendring, og forklar dette med utgangspunkt i Heiders balanseteori.
Holdningsendringer: Når enkeltpersoner endrer sin atferd overfor et bestemt fenomen, objekt eller hendelse – skyldes det at vedkommende har endret en etablert holdning, eller at en ny holdning er i ferd med å utvikle seg.
Heiders balanseteori: I følge heider vil det alltid være en bevegelse i retning av balanse mellom ulike holdninger. Dersom det ikke er i balanse, vil individet oppleve det som er ubehagelig, og resultatet blir gjerne at en eller flere holdninger endres.
Eksempel på dette er at Ole og Per kan ha samme holdning til at Liverpool er best, å i en slik situasjon er en i balanse. Når det er i ubalanse vil det derimot være om Per mener Liverpool er best og Ole er imot. I følge teorien til heiders er en slik situasjon uholdbar, og det vil være en streben etter balanse i forholdet. Å da kan balanse oppnås ved at enten Per eller Ola forandrer holdning til om Liverpool er best eller ikke. Situasjonen kan og avklares med at de unngår å snakke om fotball i nærheten av hverandre.
Gjør rede for kognitiv dissonans. Gi eksempler.
I følge teorien til Festinger om kognitiv dissonans står begrepet (kognitiv element), som viser til en persons tanker eller oppfatninger (kognisjon) av seg selv, av sine omgivelser eller av sine handlinger; nåtidige, fortidige eller fremtidige.
Begrepet «dissonans» betyr i denne sammenheng et manglende samsvar mellom to eller flere kognitive element.
To kognitive element er dissonante hvis dem er helt ulike av hverandre
Som «jeg røyker», «røyking er dårlig for meg». Men skjer bare en dissonans eller konsonans hvis elementene som står in et relevant forhold til hverandre. Mange kognitive elementer har ingenting med hverandre og gjør, og vil således ikke skape en dissonans, f.eks. «jeg røyker» «ute skinner solen».
Personen opplever dissonans som ubehagelig, slik at hun eller han vil foreta seg noe for å få den redusert. I tillegg vil personen prøve å unngå informasjon eller situasjoner som kan være til skade eller øke opplevelsen av dissonans.
Kognitiv dissonans kan reduseres på mange forskjellige måter. Hvis vi tar utgangspunkt i eksempelet (røyking er farlig/ jeg røyker) den mest effektive måten vil bli å bare slutte å røyke. Å da forsvinner eller minimaliserer en andre dissonanter. Hvis en ikke klare å slutte gjelder det om det finnes andre måter å redusere dissonansen (dårlige samvittigheten) på andre måter. En kan sette på andre konsonanten elementer med å si (røyking får meg til å slappe av). Eller kan en «pynte» på de dissonanse elementene med å slutte å røyke og starte med snus istedenfor si det er ikke like helseskadelig.
Gjør rede for hvilke faktorer som påvirker barns vekst, og kom med eksempel på en yrkesfaglig situasjon der kunnskap om barns vekst kan være nyttig for en barnevernspedagog. Begrunn svaret.
Medfødte/ genetiske egenskaper: høyde, vekt,
Ernæringsmessige forhold: balansert kosthold
Fysiologiske forhold: akutt og kronisk sjukdom
Sosioøkonomiske forhold: bolig, fattigdom
Psykologiske forhold: trivsel, samspill, trygghet,
stress, omsorg, over- og understimulering
Kunnskap om normalutvikling er nødvendig for å oppdage og vurdere avvik
Avvik kan skyldes individuelle skilnader
Avvik kan skyldes underliggende
sjukdom
Avvik kan også være et tegn på at barnet ikke har
det bra.
For en barnevernspedagog er kunnskap om disse faktorene avgjørende for å identifisere problemer, forstå underliggende årsaker og iverksette passende tiltak for å fremme barnets helse og utvikling.
Hvis en barnevernspedagog er i en sak der det er snakk om omsorgssvikt, en ser tydelig at barnet har lavere vekt og høyde enn gjennomsnittet av dens aldersgruppe.
Da kan barnevernspedagogen bruke kunnskapen om vekstkurven for å vurdere om barnets fysiske utvikling ligger innenfor det normale området, og om det ligger underliggende årsaker, som mangelfull ernæring eller emosjonelle belastninger.
Gjør rede for hvilken betydning kosthold har for barns utvikling. Kom med eksempel på en yrkesfaglig situasjon der kunnskap om ernæring kan være nyttig for en barnevernspedagog. Begrunn svaret.
Fra barnet blir født til sånn ca de er to år er god ernæring enormt viktig fordi næringsstoffene påvirker hvordan genene utrykker seg, som igjen påvirker vekst og utvikling, immunapparatet, organfunksjon og viktige reguleringssystem. Samlet legger derfor kostholdet i denne tidligere utviklingsfasen grunnlaget for barnets nåværende og fremtidige helse. Konsekvenser hvis en har en mangelfull ernæring er svekka immunforsvar, blir lettare sjuk- trøtt, slapp, dårlig konsentrasjon – karies – over eller undervekt – spiseproblemer
Ernæringen er viktigst når det er stærk vekst, når ungen er i fosterlivet, småbarnsalderen og puberteten.
Sårbare grupper i forhold til ernæring:
Ungdom i institusjon
Psykisk utviklingshemma
Familier med lav sosioøkonomisk status
Innvandrarar
Hvis en barnevernspedagog har en sak der et barn viser tegn på veksthemning, lav energi
Og vansker med konsentrasjon på skolen. Familien har og økonomiske utfordringer og strever med å oppfylle barnets ernæringsmessige behov.
Da kan barnevernspedagogen bruke kunnskapen om barns ernæringsbehov til å gjenkjenne tegn på feilernæring som veksthemning, lav energi og konsentrasjonsvansker.
Gjør kort rede for hva utviklingspsykologien legger i begrepet mentalisering, hva som må til for å utvikle evnen til mentalisering og hvorfor god evne til mentalisering er viktig i møte med andre mennesker.
Mentalisering referer til evnen til å forstå egne og andres mentale tilstander som inkluderer tanker, følelser, intensjoner og tro. Det er en kognitiv ferdighet som tillater oss å tolke og forutsi atferd basert på en forståelse av hva andre tanker og føler. I mentalisering skiller vi mellom implisitt og eksplisitt. I implisitt mentalisering viser den til spontane fornemmelsen av oss selv og andre, og at denne fornemmelsen springer ut av hvordan vi møtes gjennom kropp og atferd. Nå vi eksempelvis deltar i en samtale skjer det stadig implisitt mentalisering der vi automatisk tar inn kroppsspråk, ansiktsuttrykk, tilpasser oss andre, lytter til språkets tone og til innholdet i det som blir sagt. I eksplisitt mentalisering reflekterer vi over hva som skjer, «hvorfor svarer han slik? Er han irritert?» vi kan spørre oss selv om hva den andre prøver å formidle.
En god evne til å mentalisere innebærer å være avslappet og fleksibel, ikke fastlå en forståelse, men heller møte situasjoner med en leken og engasjerende holdning. Det handler om å løse problemer gjennom åpen dialog, veksle mellom egne og andres perspektiver, samt være nysgjerrig på andres synspunkter. I tillegg innebærer det en forventning om at ens egen forståelse utvides gjennom samspill med andre.
Det som må til for å utvikle evnen til mentalisering handler om å oppleve trygghet og det utvikler seg vanligvis i tidlig barndom gjennom sosial interaksjon med omsorgspersoner og jevnaldrende. Noen måter å bidra til å utvikle evnen til mentalisering er å øke bevisstheten og egne tanker og følelser: ta deg til å reflektere over dine egne tanker og følelser, hold en dagbok eller notatbok for å skrive ned tanker og følelser. Praktisere empati, observere andre, delta i sosiale relasjoner, reflektere over mellommenneskelig relasjoner.
Når vi attribuerer prøver vi å forklare hvorfor ting skjer, eller hvorfor mennesker handler som de gjør. Vi leter altså etter årsaker. Dette gjelder også for egne opplevelser og atferd. Gjør rede for hvordan dette kan påvirke selvbildet vårt. Gi eksempler.
Det finnes ulike typer attribusjon, som handler om hvordan vi forklarer årsaker til hendelser, enten ved å legge skyld på personen selv eller på situasjonen. For eksempel kan vi se på en jente som vanligvis har prestert godt faglig og har et positivt og realistisk selvbilde. Hvis hun plutselig stryker på en eksamen, blir spørsmålet hvordan hun tolker dette utfallet. Basert på forskning vet vi at en slik negativ opplevelse ikke nødvendigvis vil ha stor påvirkning på selvbildet hennes, avhengig av hvordan hun forklarer situasjonen for seg selv.
Når vi skal forstå årsaken til noe som har skjedd, er tre spørsmål viktige:
1. Er dette typisk for personen? I dette tilfellet er stryk på eksamen uvanlig for jenta.
2. Skyldes dette indre eller ytre faktorer? Ofte vil hun i en slik situasjon peke på indre faktorer, for eksempel ved å erkjenne at hun ikke har jobbet hardt nok. Hun vil sannsynligvis føle at hun selv har kontroll og kan gjøre noe for å lykkes neste gang.
3. Er dette en enkeltstående hendelse eller et mønster? Hvis hun klarer eksamen neste gang, vil selvbildet hennes forbli intakt.
Men hvis hun opplever å stryke igjen til tross for ekstra innsats, kan dette endre situasjonen dramatisk. Gjentatte negative opplevelser kan svekke troen på egne evner. Når en hendelse ikke lenger føles som et unntak, men som en regel, kan hun begynne å attribuere resultatene til noe fundamentalt ved seg selv, som at hun er «dum» eller ikke egner seg. Dette kan føre til at hun mister troen på at situasjonen kan endres, noe som igjen påvirker selvbildet negativt.
Gjør rede for hva som kjennetegner en lærevanske og gi eksempler.
Lærevansker innebærer at barn har vanskeligheter med å nå noen av skolens opplæringsmål, til tross for generelle kognitive ressurser og egnet opplæring. Lave prestasjoner på grunn av mangelfull skolegang eller opplæring regnes ikke som lærevansker.
Det er i tråd med en utviklingsforståelse at flere forhold virker sammen i utvikling av lærevansker. Barn kan ha tidlige tegn på lærevansker som forsinkelse i språkutviklingen og eller høy forekomst av dysleksi i familien. Lærevansker viser seg ikke og kan ikke diagnostiseres før en har vist vanskene på skolen. Når en vet at en har lærevansker eller kanskje viser tegn kan være nokk til tilrettelagt læring. Eksempel er hvis en har dysleksi har en problemer med å dekode ord, lav leseflyt og staveproblemer, noe som gjør lesing og skriving svært tidskrevende, barnet kan lese sakte og slite med å forstå tekster, selv om en er flinkt verbalt.
Eller kan en ha dyskalkuli der en sliter med å forstå hva tallene representerer, og kan eksempel blande 50 og 500 eller glemme grunnleggende matematiske operasjoner.
Noen sentrale begreper innen operant betinging er: positiv forsterking, negativ forsterking, positiv straff og negativ straff. Gjør rede for hva som ligger i begrepene og kom med relevante eksempler.
Positiv og negativ forsterkning er innenfor belønning og i denne sammenheng en atferd som en vil skal øke. Positiv og negativ straff er det motsatt om at atferden skal minske.
Positiv forsterking er en konsekvens som bidrar til økt atferd, ved eksempel Pål vi på fotballtrening, men leksene hans ikke er gjort, når mor sier at han ikke kan dra på fotballtrening før leksene er gjort øker det sannsynligheten for at leksene blir gjort neste gang.
Negativ forsterkning er noe som blir tatt bort som skal øke sjansen for at atferden gjentar seg. Eksempel på dette kan være at gutten skulle rydde rommet, men om han jobber godt med leksene trenger han ikke rydde rommet. Dette blir en belønning for å jobbe med leksene.
Positiv straff er noe som blir gitt som skal hindre atferd å gjenta seg senere. Det kan for eksempel være kjeft noe som mange finner ubehagelig, noe som kan resultere i at atferden ikke gjentar seg.
Negativ straff er noe som blir tatt bort som skal hindre økt atferd. Kan for eksempel være en gutt som har skreket og sparket i veggen, kan en ta bort spilleprivilegier som skal gjøre at atferden som skjedde rett før minker.
