Språkhistorie og språkdebatt

Question 1

Hva kaller vi landsmål og riksmål i dag?

Answer 1

Nynorsk og bokmål

Question 2

Hvem regnes som skaperen av landsmålet, nynorsk?

Answer 2

Ivaar Aasen (1813-1896)

Question 3

Hvem regnes som bokmålets far?

Answer 3

Knud Knudsen (1812-1895)

Question 4

I hvilken gruppe hadde Welhaven tilhørighet?

Answer 4

Det konservative Intelligenspartiet

Question 5

Hva mente det høyreromantiske intelligenspartiet som Welhaven var medlem av?

Answer 5

At Norge ikke måtte bryte vårt kulturelle fellesskap med Danmark. De ønsket å beholde det danske skriftspråket.

Question 6

Hvilket språk var den norske grunnloven skrevet på?

Answer 6

Dansk

Question 7

Hvorfor ble det viktig for Norge å skape et eget norsk skriftspråk?

Answer 7

For å skape felles, norsk identitet og selvfølelse etter at Norge ble selvstendig nasjon.

Question 8

En nasjons identitet ligger i folkets ….?

Answer 8

Språk

Question 9

Hvem var en kjent tilhenger av venstreromantikken i perioden?

Answer 9

Henrik Wergeland (1808-1845)

Question 10

Henrik Wergeland var en lederskikkelse i en gruppe som kalte seg …?

Answer 10

Studentgruppa Norskhetspartiet, også kalt patriotene

Question 11

Utgangspunktet for Knud Knudsens fornorsking av dansk?

Answer 11

Den dannede dagligtale

Question 12

Hva går det ortofone (lydrette) prinsippet ut på?

Answer 12

At stavinga i skrift skal gjenspeile lydene i uttalen

Question 13

Hvilken samfunnsgruppe har landsmålet, nynorsk, opprinnelse fra?

Answer 13

Bøndene, distriktene - altså bygdedialektene

Question 14

Hvilken samfunnsgruppe har riksmålet, bokmål, opprinnelse fra?

Answer 14

Embetsmenn og byborgere - altså dannet dagligtale.

Question 15

Bygdespråk og byspråk

Answer 15

Landsmål og bokmål

Question 16

I hvilken litteraturhistorisk periode foregikk språkdebatten?

Answer 16

Nasjonalromantikken, som kom til Norge utover på 1800-tallet

Question 17

Norsk skriftspråk basert på norsk talemål

Answer 17

Nynorsk

Question 18

Hvem skrev “Om vort Skriftsprog” (1836)

Answer 18

Ivar Aasen

Question 19

Hvilket språkpolitisk vedtak ble gjort i 1885?

Answer 19

I 1885 kom Jamstillingsvedtaket, som bestemte at landsmålet og riksmålet skal være sidestilte i skolen og i offentlig administrasjon. Dette er Stortingets viktigste språkpolitiske vedtak noen sinne

Question 20

Hvilket språkpolitisk vedtak ble gjort i 1878?

Answer 20

Barnas eget talemål: Så langt det er mulig skal lærerne undervise på
elevenes eget talemål. Det er læreren som skal tilpasse seg hvordan elevene taler, og ikke
omvendt. Dette vedtaket gir dialektene et vern i skolen

Question 21

Hvilke tre språkpolitiske stortingsvedtak ble gjort på slutten av 1800-tallet?

Answer 21

1878, vedtaket om barnas eget talemål
1885, Jamstillingsvedtaket: likestilling av landsmål og riksmål
1892, Målparagrafen

Question 22

Hvilket språkpolitisk vedtak ble gjort i 1892?

Answer 22

Målparagrafen: Skolestyrene i norske kommuner skal selv få avgjøre om elevene skal
ha undervisning og bøker på landsmål eller «det almindelige Bogsprog». Dette skolepolitiske
vedtaket bidrar til at landsmålet får en voldsom vekst utover på 1900-tallet

Question 23

Dansknorsk målstrever

Answer 23

En som jobber for å fornorske det danske skriftspråket. F.eks Knud Knudsen

Question 24

Norsknorsk

Answer 24

Knudsens navn på landsmålet eller tilhengere av landsmålet

Question 25

Målstrev

Answer 25

Arbeidet for å fremme et språklig program eller utbre en språkform.

Ordet ble først brukt om “det dansk-norske målstrev”, det vil si Knud Knudsens språkprogram. Det ble også brukt om arbeidet med å få Ivar Aasens landsmål akseptert og utbredt. I dag blir det mest brukt om arbeid til fordel for nynorsk.

Question 26

“Det almindelige bogsprog”

Answer 26

Skriftspråk før bokmål, som dagens bokmål er basert på

Question 27

For å bli myndig på 1800-tallet måtte man konfirmeres, men hva måtte man kunne for å konfirmeres?

Answer 27

Lese og gjøre rede for det som sto i bibelen (dansk). De fleste barna i bygdene lærte ikke å lese/skrive, og dansk var dermed fjernt for dem.

Question 28

Det nasjonale motivet

Answer 28

For at et samfunn skulle utvikle seg, var det viktig at folket fikk utdanning og opplysning. Det nasjonale motivet til Aasen var tuftet på tanker fra nasjonalromantikken: nemlig at en selvstendig nasjon måtte ha sitt eget språk, et språk som er typisk for den nasjonale folkeånden. Dette blir kalt for det nasjonale motivet til Aasen.

Question 29

Det sosiale og pedagogiske motivet

Answer 29

Å lese var selve inngangsbilletten til samfunnet, men for mange blei dette for vanskelig. På 1800-tallet var det mange analfabeter i Norge. At man i Norge skreiv dansk, var derfor et stort pedagogisk problem.

Question 30

Det demokratiske motivet

Answer 30

For Ivar Aasen var ikke språk bare et spørsmål om endinger og grammatikk, det var mest av alt et spørsmål om demokrati. I et demokrati har alle rett til å bli hørt og til å delta – da må man også ha et språk å uttrykke seg på. Eliten i Norge skreiv dansk og la talemålet sitt så nært opp til dansk som mulig – de snakket noe man kaller “dannet dagligtale”. Aasen mente at det var denne eliten som måtte endre skriftspråket sitt – de var tross alt i mindretall. I et demokrati må man ta hensyn til flertallet – og den store majoriteten i Norge var bønder med et talemål langt fra dansk. Det var dette språket, folkespråket, som måtte danne grunnlaget for skriftspråket til den nye nasjonen Norge.

Question 31

Fornorskingsprinsippet

Answer 31

Knud Knudsen ønsket et norsk skriftspråk tuftet på en fornorsking av dansk. Den dannede dagligtalen skulle brukes som utgangspunkt. Dette kaller vi for fornorskingsprisnippet. Dette fikk han gjennomslag for, og skriftspråket kaller vi i dag bokmål.

Question 32

Hvem var for å lage et helt nytt, norsk skriftspråk?

Answer 32

P. A. Munch (1810-1863)

Question 33

Hvem var for å beholde det danske skriftspråket?

Answer 33

Johan S. Welhaven (1807-1873)

Question 34

Hvem var for å fornorske det danske skriftspråket?

Answer 34

Henrik Wergeland, og senere Knud Knudsen.

Question 35

Hvem var de sentrale talspersonene i språkdebatten på 1830-tallet?

Answer 35

P.A Munch, Welhaven og Wergeland

Question 36

Norvagisme

Answer 36

En norvagisme er et norsk ord eller språktrekk som blir brukt i et annet språk enn norsk. F.eks ordene juling i svensk og dansk, og ski og slalom (av slalåm) i en rekke språk.

Question 37

Da Asbjørnsen og Moe på 1830-tallet reiste Norge rundt for å samle og skrive ned norske folkeeventyr, hvilket mål skrev de på?

Answer 37

De ønsket å gjengi de norske eventyrfortellernes muntlige stil, og valgte å skrive dansk med innslag av norske ord og uttrykksmåter – såkalte norvagismer. Dette var helt i tråd med Wergelands tanker om fornorsking, og eventyrsamlingenes popularitet, også i byene, gjorde folk mer åpne for fornorsking.

Question 38

Hvilket språk ønsket P.A Munch å ta utgangspunkt i for å lage et nytt, norsk språk?

Answer 38

Norrønt og én dialekt. Denne dialekten skulle være så “rent norsk” som mulig. Senere skal vi se at P. A. Munchs forslag blir tatt opp av Ivar Aasen.

Question 39

Hva var Aasen og Knudsen stort sett enige om?

Answer 39

1. Det var et viktig demokratisk prinsipp å ha en befolkning som kunne lese og skrive.
2. Derfor burde det være så liten forskjell mellom talespråket og skriftspråket som mulig.
3. En nasjon er ikke en nasjon før den har et eget skriftspråk.

De var derimot uenige om hvordan man skulle gå fram. Det ble helt avgjørende for at vi noen tiår senere hadde to skriftspråk i Norge.

Question 40

Hvor lang tid brukte Aasen på å samle inn språktrekk og lage sitt nye skriftspråk?

Answer 40

30 år

Question 41

Målreisingslinja?

Answer 41

Aasens løsning blir omtalt som målreisingslinja. Målreising betyr å jobbe for å løfte fram et språk som før har vært underkua og hatt lav status.

Question 42

Hva menes med den dannede dagligtale?

Answer 42

Knudsen tok ikke utgangspunkt i dialektene, men i måten de danna i byene snakka på når de snakka uformelt seg imellom – den såkalte “dannede dagligtale”. Denne uttalen var norsk, og dessuten var det lettere å få aksept for endringer om de var i tråd med maktelitens talespråk.

Question 43

Hva gikk jamstillingsvedtaket (1885) ut på?

Answer 43

Jamstillingsvedtaket likestilte landsmålet med riksmålet som offisielt norsk skriftspråk, og er grunnen til at vi har to offisielle skriftspråk den dag i dag. Forslaget vant med 78 mot 31 stemmer i Stortinget. Venstre satt med regjeringsmakta.

Question 44

Hvilket parti kjempet for landsmålet?

Answer 44

Venstre, som på den tiden var bøndenes parti

Question 45

Når ble Venstre og Høyre stiftet?

Answer 45

1884

Question 46

Skriftspråkdebatten i dag?

Answer 46

Økende bruken av importord og engelsk. Forsvinner det norske språk? Og hvor stor plass skal nynorskundervisningen ha i skolen?

Question 47

Hva mente tyskeren Johann Gottfried von Herder?

Answer 47

At en nasjon bør dannes på bakgrunn av at folket har felles språk, kultur og tradisjoner. Dette var tanker som fikk grobunn i Norge, og dette blei sentralt for nasjonsbyggingsprosjektet.

Question 48

Hvem skrev “Om norsk sprogreformation” (1835) ?

Answer 48

Henrik Wergeland. Her, og i andre tekster, argumenterer han for ei gradvis fornorsking av dansk språk, særlig gjennom bruk av særnorske ord og uttrykk. Wergeland brukte selv norske ord og uttrykk i egne tekster.

Question 49

Når fikk landsmålet og riksmålet de offisielle navnene nynorsk og bokmål?

Answer 49

I 1929 vedtok Stortinget at riksmål skulle få navnet bokmål, og at landsmål skulle endre navn til nynorsk.

Question 50

1907-reformen

Answer 50

Først i 1907, tolv år etter Knud Knudsens død, kom ei ny rettskriving der de avgjørende prinsippene fra arbeidet hans lå til grunn. Etter 1907-reformen kunne riksmålet endelig oppfattes som mer norsk enn dansk.