3 Celle s 82-110 Flashcards
tatt fra temaarket (22 cards)
Hva er en celle (overordnet setning) s.82
En celle er en liten, selvstendig byggestein som har alt den trenger for å utføre livsprosesser, og består blant annet av cellemembran, cytoplasma og ofte en cellekjerne. Alle levende organismer er bygget opp av én eller flere celler.
Litt om prokaryote/ eukaryote organismer s.82
Det er i hovedsak to hovedgrupper av celler, prokaryote og eukaryote celler.
Prokaryote celler: Har en enklere indre struktur enn eukaryote, bakterier har bla prokaryote celler, kontra mennesker/flercellete organismer. Dvs at Prokaryote organismene er alltid encellete, “men de kan danne store kolonier” . Blant de encellete organismene finner vi amøber, ciliater, encellete alger osv. NB prokaryote celler har IKKE kjernemembran.
Eukaryote celler: Inkluderer protist-, plante-, sopp- og dyreceller som går under felles betegnelsen eukaryote celler. Eukaryote celler er veldig godt organisert, og alle hovedoppgaver i cellen er fordelt til bestemte spesialiserte avdelinger/områder i cellen. Avdelingene kalles organeller.
. Kunne navnsette celleorganeller i en plante-og dyrecelle s. 83
Bilde/anki
Kunne forklare om cellemembranens struktur og hovedoppgaver (NB! hovedpunktene øverst)
Alle celler har en cellemembran som omgir cellen.
Hovedpunktene:
* Holde ting på plass i et avgrenset lukket område
* kontrollere transport av stoffer ut og inn av cellen
* formidler signaler fra
omgivelsene inn i cellen (reseptorer)
Cellemembranen består av et dobbeltlag av fettstoffer kalt fosfolipider. Fosfolipidene danner et skjold rundt cellen som beskytter det indre miljøet ved å kontrollere hva som slippes inn og ut. Fettsyrene i fosfolipidene er vannavstøtende, noe som hindrer vannløselige stoffer i å passere fritt.
Fosfolipider har en del som liker vann (vannelskende) og en del som ikke liker vann (vannavstøtende). Dette prinsippet brukes i cellemembranen. Fosfolipidene ligger tett sammen som perler på en snor: den vannelskende delen vender ut mot omgivelsene i det ene laget, mens den vender mot cellens indre i det andre laget. Fettsyrene i de to lagene ligger mot hverandre og danner et vannavstøtende midtsjikt. I lagene finnes også membranproteiner, kolesterol og ulike karbohydrater som er festet til lipidene eller proteinene.
Hva er forskjellen på cytosol og cytoplasma s.85
Cytosol: Dette er den flytende delen av cellen som finnes inne i cellemembranen, her bader organellene. Cytosol inneholder for det meste vann men også proteiner, oppløste salter i form av ioner, næringstoffer. Cytosol utgjør ca halvparten av det totale volumet av en celle og er der hvor mange kjemiske reaksjoner skjer.
Cytoplasma: Er alt organellene og cytosol untenom cellekjerna, det er fordi cellekjerna har sitt eget unike indre miljø.
Cytoplasma = organeller + cytosol - cellekjerna
“Når det gjelder cellorganeller/ strukturer som er omtalt på side 85 til og med s. 95 skal dere kunne gjengi det sentrale når det gjelder funksjon og oppbygning. (Vektlegg tabellen side 109). Legg spesielt vekt på: Cellekjerne/ Ribosomene/ mitokondriene/ kloroplastene. Kom også med minst ett eksempel på hvordan ulike organeller/ strukturer samarbeider.” CELLEKJERNE
Cellekjernen er cellens kontrollsenter, dens viktigste oppgave er å regulere produksjon av proteiner i cellen. Ribosomene bruker mRNA (som er laget fra DNA) for å lage disse proteinene. Den ligger ofte sentralt i cellen.
Oppbygning: Cellekjernen er omgitt av en dobbelt membran kalt kjernemembranen. Kjernemembranen er to atskilte membraner med store kjerneporer. Cellekjernen inneholder kromatin (DNA og proteiner) og nucleolus.
Nærmest alle cellene i en organisme har samme DNA i cellekjernen. Gener inneholder oppskrifter på proteiner. Når gener aktiveres, lages en mRNA-kopi som brukes til å lage proteinet.
“Når det gjelder cellorganeller/ strukturer som er omtalt på side 85 til og med s. 95 skal dere kunne gjengi det sentrale når det gjelder funksjon og oppbygning. (Vektlegg tabellen side 109). Legg spesielt vekt på: Cellekjerne/ Ribosomene/ mitokondriene/ kloroplastene. Kom også med minst ett eksempel på hvordan ulike organeller/ strukturer samarbeider. HØY” RIBOSOMENE
Ribosomene (Fabrikkene) V!
Produserer proteiner etter oppskrift fra mRNA.
Oppbygning: Ribosomer kan være frie i cytosol eller festet til det endoplasmatiske retikulum (ER). De er bydg opp av spessiele molekyler (mRNA) og proteiner. De er satt sammen av to deler med ulik størrelse.
to typer proteiner: De proteinene som skal utføre oppgaver i cytosol, blir produsert på ribosomer som ligger fritt i cytosol. De proteinene som skal til forskjellige steder i cellen, forflytter seg deretter direkte inn i endoplasmatisk retikulum (ER).”
Endoplasmatisk retikulum (Er)
Glatt ER produserer lipider. Ru ER sortere proteiner. Er et kasiumlager for cellen.
* Ru ER: Har små “fabrikker” (ribosomer) på overflaten som lager proteiner.
* Glatt ER: Lager fettstoffer (lipider) og fjerner skadelige stoffer.
De sørger for at cellen får de stoffene den trenger for å fungere.
Golgiapparatet
sorterer og merker proteiner, slik at de blir sendt til riktig sted i cellen der de trengs.
“Når det gjelder cellorganeller/ strukturer som er omtalt på side 85 til og med s. 95 skal dere kunne gjengi det sentrale når det gjelder funksjon og oppbygning. (Vektlegg tabellen side 109). Legg spesielt vekt på: Cellekjerne/ Ribosomene/ mitokondriene/ kloroplastene. Kom også med minst ett eksempel på hvordan ulike organeller/ strukturer samarbeider. HØY” KLOROPLAST
Kloroplaster er organeller som finnes kun i planteceller og noen encellede organismer som alger. De omdanner solenergi til kjemisk energi i form av glukose gjennom en prosess som kalles fotosyntese. Klorofyll, et grønt pigment, gjør det mulig for kloroplastene å fange sollys.
For å utføre fotosyntese trenger kloroplastene sollys, vann og karbondioksid. Når denne prosessen skjer, produseres også oksygen. Glukosen som dannes kan senere brukes av mitokondriene til å lage ATP, som er cellens energikilde.
Kloroplaster har to membraner, eget DNA og ribosomer. En celle kan ha mellom 20 og 50 kloroplaster, men noen alger kan ha bare én.
Peroksisomer
Peroksisomer er små organeller i cellen som bryter ned fettsyrer og giftstoffer ved hjelp av enzymer. De beskytter cellen ved å nøytralisere skadelige stoffer som hydrogenperoksid.
Utnytter H2O2 til å avgifte cellen (bryte ned giftstoffer og fettstoffer.
“Når det gjelder cellorganeller/ strukturer som er omtalt på side 85 til og med s. 95 skal dere kunne gjengi det sentrale når det gjelder funksjon og oppbygning. (Vektlegg tabellen side 109). Legg spesielt vekt på: Cellekjerne/ Ribosomene/ mitokondriene/ kloroplastene. Kom også med minst ett eksempel på hvordan ulike organeller/ strukturer samarbeider. HØY” LYSOSOM
Lysosomer er små organeller i cellen som bryter ned makromolekyler, som ødelagte organeller eller stoffer fra utsiden, til mindre molekyler som cellen kan benytte. De inneholder enzymer som fordøyer avfall, bakterier og gamle cellekomponenter, og bidrar til å holde cellen ren.
Bryter ned makromolekyler til mindre molekyler som cellen kan benytte. Makomolekyler kan være ødlagte organeller eller stoffer fra utsiden av cellen
Celleskjelett
Celle-skjelettet er cellens struktur som gir støtte og form. Det er laget av tynne, trådformede proteiner som danner et fleksibelt nettverk i cellen.
Celle-skjelettet fungerer som et støtteverk som hjelper organeller og andre deler av cellen å flytte seg rundt. Den er festet til de andre organellene i cellen og da holder dem på plass eller flytter på dem.
Vakuole
Fungerer som lagringssted for næringstoffer og er en vannregulator.
- alle planteceller og noen dyreceller
. Kort. Hva mener vi med diffusjon og osmose s.97 LAV
Diffusjon er når partikler beveger seg fra et område med høy konsentrasjon til et område med lavere konsentrasjon.
Osmose er vannmolekylenes bevegelse gjennom en semipermeabel membran fra et område med høy vannkonsentrasjon til et med lavere. Dette skjer uten energibruk og er en passiv transportmekanisme. Cellemembraner er vanligvis gjennomtrengelige for vann, da de små, polare vannmolekylene kan passere mellom fosfolipidene i membranen.
Relatere diffusjon til: Fosfolipidlagene/ gjennom væskefylte ionekanaler/ gjennom bæreproteiner s.98. MID+
Diffusjon er prosessen der stoffer beveger seg fra områder med høy konsentrasjon til områder med lav konsentrasjon, og det skjer på flere måter gjennom cellemembranen.
- Fosfolipidlagene: Mange små, upolare molekyler (som oksygen og karbondioksid) kan passere direkte gjennom fosfolipidlagene i cellemembranen. Disse molekylene er ikke vannløselige, så de kan enkelt diffundere mellom fosfolipidene.
- Gjennom væskefylte ionekanaler: Ioner (som natrium eller kalium) kan ikke passere direkte gjennom fosfolipidlagene på grunn av sin ladning. I stedet bruker de spesielle proteinformer kalt ionekanaler. Disse kanalene er selektive og åpner seg for bestemte ioner, slik at de kan diffundere inn eller ut av cellen når det er en konsentrasjonsforskjell.
- Gjennom bæreproteiner: Noen stoffer, som glukose, er for store til å passere gjennom fosfolipidlagene og kan ikke bevege seg gjennom ionekanaler. I stedet bruker de bæreproteiner i cellemembranen. Disse proteinene binder seg til stoffene og endrer form for å transportere dem over membranen, slik at de kan nå innsiden av cellen. (endocytose)
danner vesikler som kretser stoffene
Være forberedt på å vise at du forstår hva som menes med osmose s.99. MID
Osmose er diffusjon av vann gjennom en semipermeabel (halvgjennomtrenglig membran) membran fra et område med mye vann (lav konsentrasjon av løste stoffer) til et område med mindre vann (høyere konsentrasjon av løste stoffer). Lav totalkonsentrasjon av løste stoffer er det samme som høy vannkonsentrasjon. Osmose er en type passiv transport og krever ikke energi. De fleste cellemembraner er gjennomtrenglige for vann. Vannmolekylene er polare, men små. På grunn av de er små kan vannmolekylene bevege seg mellom fosfolipidene og dermed passere membranen
Hvordan ulik osmolaritet i cellemiljøet påvirker en dyre-og plantecelle s. 105 MID
I dyreceller sprekker hele cellen hvis det er lav osmolaritet utenfor mens i planteceller skrumper den ikke helt fordi den har cellevegg. Høy osmolaritet inne i celler får cellen til å skrumpe helt.
Det finnes tre ulike aktive transportmekanismer s.100. Kunne si det mest sentrale omkring disse. MID/HØY
- Aktiv transport: Dette er en prosess der celler flytter stoffer mot konsentrasjonsgradienten, fra områder med lav konsentrasjon til områder med høy konsentrasjon. Aktiv transport krever energi i form av ATP.
- Endocytose: Dette er en prosess der cellen tar opp store molekyler eller partikler ved å danne vesikler fra cellemembranen. Når cellemembranen bukter seg inn og snøres av, dannes det vesikler som frakter stoffer inn i cytosol. Fagocytose er en type endocytose som brukes av immunceller for å “spise” store partikler som bakterier.
- Eksocytose: I denne prosessen transporteres stoffer fra innsiden til utsiden av cellen. Vesikler med stoffer smelter sammen med cellemembranen, og innholdet slippes ut i omgivelsene. Dette er viktig for å sende signaler mellom nerveceller og for å skille ut hormoner fra hormonproduserende celler.
Aktiv transport er avgjørende for cellens funksjon, ettersom den tillater celler å opprettholde nødvendige konsentrasjoner av stoffer, selv når det er en motsetning til den naturlige konsentrasjonsgradienten.
- Hvorfor er det viktig at en celle kan regulere sitt indre miljø s. 104…? MID
Det er viktig at cellen regulerer sitt indre miljø fordi cellen må tilpasse hvilke stoffer som kommer inn og ut for å overleve. Cellemembranen kontrollerer dette ved å bruke forskjellige transportmekanismer, som kan skrus av og på avhengig av hva cellen trenger. Dette bidrar til å opprettholde balansen mellom det indre og ytre miljøet, slik at cellen fungerer som den skal.
Natrium/kalium-pumpa s. 104. HØY
Natrium-kalium-pumpen er en viktig transportmekanisme i cellemembranen som hjelper med å opprettholde riktig balanse av natrium- (Na⁺) og kaliumioner (K⁺) inne og utenfor cellen.
Ionebalanse: Alle celler har saltvann på innsiden (cytosol). Når salter løser seg i vann, dannes det ioner. Saltvann = ioneløsning. Men konsentrasjonen og fordelingen av de forskjellige typer ioner utenfor og innenfor cellen er ikke det samme.
Konsentrasjonen og typen ioner, som for eksempel natrium- og kaliumioner, er forskjellig inne i cellen sammenlignet med utenfor cellen. Dette betyr at det er en ulik fordeling av ioner på innsiden og utsiden, og denne forskjellen er avgjørende for å opprettholde viktige funksjoner som cellekommunikasjon og væskebalanse.
Eletrokjemisk gradient: Målet er å opprettholde ulik konsentrasjon av ioner på begge sider, det skaper en elektrisk spenning over cellemembranen. Dette er nødvendig for at cellen skal kunne sende elektriske signaler
Cellen trenger en forskjell i natriumioner og kaliumioner for å kunne sende elektiske signaler. Dvs at Cellen må ha en høyere konsentrasjon av kaliumioner inne i cellen enn utenfor, og konsentrasjonen av Natriumioner er lavere inne i cellen og da høyere utenfor. Disse konsentrasjoneneforskjellene blir opprettholdt fordi natrium-kaliumpumpa i cellemembrane hele tiden pumper kaliumioner (k^+) inn i cellen og natriumioner (N^+) ut. Denne pumpa bruker ATP.
Natrium-kaliumpumpa bruker ATP, og ca 1/3 av energiforbruket i de fleste celler går til å drive denne pumpa.
Membranpotesial, sammenheng med natriumkalium pumpa.
Ioner har elektrisk ladning, enten negativ eller positiv. For eksempel har natrium- (Na⁺) og kaliumioner (K⁺) positiv ladning. I cellemembranen kan noen ionekanaler være åpne, mens andre er lukket, og ionepumper brukes ved behov. Den elektriske spenningen skapes på grunn av ulik fordeling av ioner (som Na og Ca) mellom innsiden og utsiden av cellen. Cellen bruker pumper som natrium- kaliumpupmen for å opprettholde denne forskjellen.
Transporten av ioner inn og ut av cellen skaper en elektrisk spenning mellom innsiden (cytosol) og utsiden av cellen. Denne spenningen kalles membranpotensial.
Alle celler, inkludert bakterier og menneskeceller, har et membranpotensial som kan endre seg avhengig av hva cellen trenger, og dette potensialet styrer mange viktige prosesser i cellen.
Membranpotensialet er viktig fordi det gjør at celler, spesielt nerveceller og muskelceller, kan sende elektriske signaler. Når membranpotensialet endres raskt, som ved et nerveimpuls, kan cellen reagere og kommunisere med andre celler.
- En liten tekst hvor du setter følgende begreper i riktig sammenheng: Befruktning/ celledeling/ spesialisering/ vev/ organ/ organsystem. ‘
Befruktning skjer når en sædcelle smelter sammen med en eggcelle, og en zygote dannes. Denne zygoten begynner umiddelbart å dele seg i en prosess som kalles celledeling. Etter hvert som cellene deler seg, begynner de å spesialisere seg, det vil si at de utvikler spesifikke funksjoner for å danne ulike typer vev, som for eksempel muskelvev, nervevev eller epitelvev. Disse vevene samarbeider for å danne organer, som for eksempel hjerte, lunger eller lever. Organene danner deretter organsystemer, som for eksempel sirkulasjonssystemet, fordøyelsessystemet eller nervesystemet, hvor de jobber sammen for å opprettholde kroppens funksjoner og balanse.
Hva menes med at «I et organ samarbeider flere vevstyper om å utføre en bestemt oppgave». Relater til hjertet s. 108
Når vi sier at «i et organ samarbeider flere vevstyper om å utføre en bestemt oppgave», betyr det at ulike typer celler danner ulike typer vev med spesialiserte funksjoner, og disse vevene jobber sammen for å få organet til å fungere. I hjertet, for eksempel, samarbeider muskelvev, støttevev, nervevev, flytendevev og overflatevev for å sikre at hjertet kan pumpe blod.
