Prøve kap 7 og 6 del 1 Flashcards
(13 cards)
Viktige egenskaper ved vann
Vann er et polart molekyl med en positiv og en negativ pol, noe som gjør det til et veldig bra løsemiddel. Dette gjør at det kan løse opp og frakte stoffer som mineraler og næringsstoffer gjennom planter.
Vann kan lagre mye varme uten å endre temperatur vesentlig, noe som hjelper til med å stabilisere temperaturene i planteceller. Hydrogenbindinger gir vann høyt kokepunkt og varmekapasitet ved å binde molekylene sterkt sammen. Dette gjør at vann ikke fordamper lett fra planter, som hjelper til med å bevare vann i systemet.
Hvordan bidrar vannets høye spesifikke varmekapasitet til temperaturstabilisering i planter?
Vann kan lagre mye varme uten å endre temperatur raskt, noe som beskytter cellene mot temperatursvingninger.
Høy overflate-til-volum-forhold (Hvorfor kan små organismer overleve uten spesialiserte respirasjonsorganer?)
De har et stort overflate-til-volum-forhold som gjør at diffusjon alene kan dekke oksygenbehovet og skje direkte gjennom kroppsoverflate.
Eks: enkeltceller, amøber, og små flercellede organismer som flatormer
De fleste små organismer er avhengige av diffusjon for opptak av oksygen og utslipp av karbondioksid.
Lavt overflate-til-volum-forhold (Hvorfor trenger store organismer spesialiserte organer for gassutveksling?)
Fordi de har et lavt overflate-til-volum-forhold, noe som gjør at diffusjon alene ikke er nok.
Når størrelsen øker, blir volumet mye større i forhold til overflatearealet. Dette gjør diffusjon gjennom overflaten alene utilstrekkelig. Derfor trenger de strukturer som organer, som lunger.
Eksempel: Store pattedyr, fisker og fugler.
Hva transporteres i vedvevet, og hvordan er det bygd opp?
Vann og oppløste mineraler
fra rota til bladene og andre plantedeler transporteres oppover. Består av døde celler, vedrør og trakeider. Trakeider er lange og smale, mens vedrør er korte og tykke. Vedvev i planter består av døde celler og er uten cytoplasma og kjerne, gjør at strømmen av vann og mineraler strømmer effektivt gjennom cellene fordi væsken får lite motstand.
Hva transporteres i silvevet, og hvordan fungerer det?
Sukker og organiske stoffer transporteres både opp og ned. Består av silrørceller og følgeceller.
Sil vevet frakter oppløste organiske stoffer, som hovedsakelig er sukker, fra bladene til andre deler av planten, der de brukes til vekst og lagring. Sil vevet består av silrørceller, som er ansvarlige for transporten, og følgeceller, som støtter og regulerer aktiviteten til silrørene. Følgecellen har plasmodesmata med silrørcellene.
Hvilke tre faktorer bidrar til vanntransport i trær?
Rottrykk, kohesjon og adhesjon, fordamping fra bladene.
Hva er plasmodesmata, og hvilken funksjon har de?
Plasmodesmata er kanaler mellom planteceller som tillater transport av vann, næringsstoffer og små molekyler, samt kommunikasjon mellom cellene.
Hvorfor er transport gjennom plasmodesmata hos planter kort?
Fordi stoffene beveger seg gjennom cytosol (som beveger seg slik at transport skjer raskt), og plasmodesmata ikke kan frakte stoffer over lange avstander slik som vedvev og silvev. Men det gjør at cellene kan kommunisere og utveklse matriler raskt, men transporten er begrenset til nærliggende celler.
Hvordan kan et tre frakte vann 100 meter opp i høyden?
3 faktorer: rota(rottrykk), stamme/stengel-vannmolekylet (kohesjon, adesjon) og blader-fordamping.
Rota: Røttene fungerer som et system for å hente vann og næringsstoffer (nitrat, fosfat osv) fra jorden. De har et omfattende nettverk av små røtter og tråder som gir stor overflate for opptak.
Rottrykk
Konsentrasjonen av ioner er høyere inne i cellene enn utenfor (rot celler). Fordi ATP sørger for å pumpe ioner inn i cellene, vann diffundere da etter inn i cellen ved osmose.
Casparyske
bånd (fig s 232) er et slags vokslag som hindrer ukontrollert strøm av vann og ioner inn og ut av sentralsylinderen (alt som skal frakytes til treet må gå gjennom her). Sørger for at transport inn mot sentralsylinderen går gjennom cellene.
Stamme/stengel->
støtte/beskytte/frakte
Må være fleksibel. Vann og ioner blir transportert i vedvevet mot gravitasjonskreftene. Mye av vannet som blir transportert opp stammen blir fordampet i bladverket. Videre transport i stengel og blad er det kappilærkreftene kohesjon og adhesjon som sørger for.
Kohesjon gjør at vannmolekylene holder sammen gjennom hydrogenbindinger, og dette skaper en kontinuerlig vannsøyle i plantens stamme. Adhesjon sørger for at vannmolekylene klistrer seg til celleveggene i vedrørene, noe som hjelper vannet med å bevege seg oppover mot tyngdekraften.
Bladet lysfanger/produsent
Lysfanger, har en stor overflate, Cuticula, øverste laget på bladet, beskytter mot sopp og infeksjoner. Grønne delen foregår fotosyntese. For eksempel. Kaktus er grønn i stamme og derfor er det her fotosyntese foregår.
I bladet er en produsent i fotosyntese, prosess hvor lysenergi omgjøres til kjemisk energi i form av glukose. Her foregår gassutveksling.
Gassutveksling
Co2/O2, blad trenger Co2 for mat når det er sol, mens om natta under celleånding slipper den ut Co2. Samme med O2 når solen skinner skjer fotosyntese og den slipper ut O2 som dannes, mens i celleånding vil den få O2 inn. Gassutveksling foregår gjennom spalteåpning.
Regulering av spalteåpning
Når det er tilstrekkelig med vann i planten, fylles lukkecellene med vann, og spalteåpninger åpnes. Motsatt når det er lite vann trekkes vann ut av lukkecellene og spalteåpningene lukkes. Vannet diffunderer pga. kons. Forskjellen mellom lukkeceller og nabocellene. Kons. Av oppløste stoffer påvirkes av lys, Co2-kons. Vann og temperatur
Reguleringen av spalteåpninger
handler om å balansere to ting: planten må slippe inn CO₂ for å lage mat (fotosyntese), men samtidig må den passe på å ikke miste for mye vann.
Forklar transport i silrørene fig 239
Annerledes enn i vedvevet, pga væske fraktes både opp og ned. Sukrose blir fraktet inn i følgecellen ved aktiv transport. Fra følgecellen diffunderer stoffet over i silrørcellen. Langtransporten i silvevet antas å være passivt drevet av trykkforskjeller mellom stedene hvor sukkeret lastes inn og ut av systemet. Trykkforskjellen skyldes av at vann går inn der sukkerkonsentrasjonen er høy og ut der sukkerkonsentrasjonen er lav.
Hvorfor kan væsken i silvevet transporteres både opp og ned?
Transporten drives av trykkforskjeller mellom steder der sukker lastes inn og ut.