DEL 2 Kap 4 kommunikasjonssytemet i kroppen Flashcards
biologi (11 cards)
Hva er lyd?
Lyd er vibrasjoner som brer seg som bølger gjennom et medium, som luft, vann eller faste stoffer. Disse bølgene skapes av en lydkilde, og når de når øret vårt, omdannes de til nerveimpulser som hjernen oppfatter som lyd. Lyd har egenskaper som frekvens (tonehøyde) og amplitude (volum).
Tegne navngi ørets oppbygning
s. 146
Hvordan lydbølger overføres til det væskefylte sneglehuset:
Lydbølger treffer trommehinnen og får hørebene (hammer, ambolt og stigbøyle) til å vibrere. Disse vibrasjonene overføres til det ovale vinduet, som setter væsken i sneglehuset i bevegelse. Bevegelsen i væsken aktiverer hårcellene i sneglehuset, som omdanner lyden til elektriske signaler. Signalene sendes via hørselsnerven til hjernen, hvor de tolkes som lyd.
Hvordan basilarmembranen med sine hårceller stimuleres av lyd ved ulike frekvenser
Basilarmembranen i sneglehuset reagerer på lyd med ulike frekvenser. Vibrasjoner i væsken får hårcellene på membranen til å bøye seg, noe som åpner ionekanaler og skaper elektriske signaler. Disse signalene sendes via hørselsnerven til hjernen, der de tolkes som lyd. Høyfrekvente lyder stimulerer basen av membranen, mens lavfrekvente lyder stimulerer toppen.
Hvordan Frekvensdiskriminering Fungerer
Frekvensdiskriminering handler om hvor små frekvensforskjeller vi kan oppfatte, påvirket av biologiske og lærte faktorer. Basilarmembranen i sneglehuset er sentral: den smale, stive delen nær inngangen reagerer på diskanter (lyse toner), mens den brede, myke delen nær toppen reagerer på basstoner. Sensoriske nerveceller koblet til hårceller på ulike deler av basilarmembranen sender signaler til spesifikke områder i hørselssenteret i storhjernebarken. Frekvensene vi opplever, bestemmes av hvor i hjernen disse signalene ender, ikke av selve aksjonspotensialet
Kunne si litt om skjelettmuskler, glatt muskel og hjertemuskel. Her kan dere godt legge vekt på sammendraget på s. 169
Vi har tre typer muskler: skjelettmuskler, glatte muskler og hjertemuskel.
Skjelettmuskler
Skjellet musklene er festet til skjelettet og styrer kroppens bevegelse. En skjelettmuskelcelle trekker seg sammen når den aktiveres av en motorisk nervecelle. Sammentrekningen starter når aksjonspotensial sprer seg langs muskelcellen, frigjør kalsiumioner inne i cellen og celleskjelettproteinene klatrer på hverandre. Denne handlingen er viljestyrt. Muskelkraft er avhengig av hvor mange muskelceller som aktiveres, og hvor hyppig det sendes aksjonspotensialer.
Glatte muskler
Aktiveres av det autonome nervesystemet og hormoner og kan ikke styres med viljen, lik hjertemuskler. De finnes i indre organer og styrer funksjoner som transport av mat i tarmen, blanding av mat i magesekken, tømming av urinblæren og endring av pupillstørrelsen.
Hjertemuskler
Hjertet består av hjertemuskelceller som trekker seg sammen og pumper blod gjennom blodårene. Hjertemuskelcellene har et celleskjelett med avsnitt som skjelettmusklene, men er korte og danner et forgreinet nettverk. Sammentrekningen skyldes forskyvning av celleskjelettproteiner.
Et overordnet perspektiv på. hormonsystemet. S. 157
Cellene kommuniserer også med hverandre ved hjelp av hormoner. Hormon er et kjemisk signalstoff som produseres et sted i organismen, og frigjøre hormoner i blodbanen Hormonet påvirker cellen til å gjøre en oppgave. Hormonene regulerer hovedsak 4 områder: nedbryting og lagring av næringsstoffer, vekst og utvikling, væskebalanse og formering. Mennesker har mange hormonproduserende kjertler i kroppen, eks binyrene og eggstokkene.
Vannløselige og fettløselige hormoner fig. s. 159
Vannløselige hormoner produseres i hormonkjertler, lagres i vesikler og skilles ut ved eksocytose etter behov. De kan ikke passere cellemembranen og transporteres via blodet. For eksempel frigjøres insulin fra bukspyttkjertelen når blodglukose øker
Fettløselige hormoner passerer fritt gjennom cellemembranen og lagres sjelden i cellene. De produseres og skilles ut etter behov ved diffusjon gjennom membranen.
Cellerespons når insulin binder seg til reseptorer i en skjelettmuskelcelle fig. nederst s. 160
- Økt mengde glukose i blodet gir utskillelse av insulin som sirkulerer fritt i blodet.
- Insulin binder seg til reseptorer i målcellen, som her er en skjelettmuskelcelle.
- Dette arkiverer et signalsystem hvor en av responsene er å øke transporten av glukose inn i cellen.
- Det gjøres ved at vesikler med bærerproteiner for glukose smelter sammen med cellemembranen(eksocytose).
- Glukose diffunderer inn i cellen gjennom bærerproteinene.
- En annen respons er å lagre glukose som glykogen. Det skjer når enzymer som omdanner glukose til glykogen, blir aktivert.
FIG s160
Figureksempel s. 162 viser hvordan hormonsystemet samarbeider med nervesystemet
- Aksjonspotensialer i sympatiske nerveceller som går til binyremargen, fører til utskillelse av nevrotransmitteren noradrenalin.
- Noradrenalin stimulerer binyremargen til å skille ut hormonet adrenalin.
- Adrenalin transporteres i blodet og treffer bla. Målceller i hjertet.
- Noradrenalin fra sympatiske nerveceller stimulerer hjertemuskelceller.
- Adrenalin og noradrenalin gir samme cellerespons, nemlig at hjertemuskelcellene trekker seg kraftigere sammen.
SE FIG
Kunne si noe om hvordan hypotalamus og hypofysen samarbeider to figurer s. 163
Hypotalamus sender nerveceller til både hypofysens forlapp og baklapp. Når aksjonspotensialer går i disse nervecellene, frigjøres transmitterhormoner. I forlappen stimulerer transmitterhormonene hormonproduserende celler, som så skiller ut nye hormoner i blodbanen. I baklappen frigjøres transmitterhormonene direkte i blodbanen.
Eksempel: Når en kvinne ammer, sender hypotalamus nerveceller til hypofysens bak lapp. Aksjonspotensialer i nervecellene får frigjøring av oksytosin direkte i blodbanen. Oksytosin stimulerer melkekjertlene i brystene til å trekke seg sammen, og melken blir frigjort for amming.
Hva menes med at hormonutskillelse kan reguleres ved tilbakekobling? S. 164
Negativ tilbakekobling: Når mengden av et hormon er tilstrekkelig, reduseres produksjonen via negativ tilbakekobling. Et eksempel er reguleringen av tyroksin, som produseres i skjoldkjertelen. Tyroksin påvirker kroppens energiomsetning. For lite tyroksin kan føre til hjerteproblemer og langsom tenkning, mens for mye kan føre til svette, utmattelse og økt matlyst. Når nivåene av tyroksin er høye, vil hypotalamus og hypofysen redusere utskillelsen av TRH og TSH, som igjen reduserer produksjonen av tyroksin i skjoldkjertelen.
Positiv tilbakekobling: Et eksempel på positiv tilbakekobling er østrogens påvirkning på hypofysen under eggløsning. Økt østrogen stimulerer hypofysen til å produsere mer LH (luteiniserende hormon), som igjen fremmer eggløsning.
