DEL 1 Kap 4 Kommunikasjonsstemet i kroppen Flashcards
Biologi kap 4 (14 cards)
- Forklare litt om hvordan celler som ligger nær hverandre kommuniserer (fig.)
For at kroppen skal fungere som en helhet, må cellene kommunisere både nært og over avstand. De gjør dette ved å sende kjemiske signaler kalt signalstoffer, som binder seg til spesifikke reseptorer på andre celler. Disse reseptorene, som er proteiner, fungerer som låser der signalstoffene er nøklene. Når et signalstoff binder seg til sin reseptor, utløser det en respons i cellen som fører til en bestemt handling.
Vannløselige signalstoffer må binde seg til reseptorer i cellemembranen, mens fettløselige signalstoffer kan passere membranen og binde seg til reseptorer inne i cellen.
Celler som ligger tett sammen, kan kommunisere raskt ved at signalstoffer diffunderer gjennom vevsvæsken(fettløselige), eller via åpne celleforbindelser(vannløselige), som i hjertemuskelcellene.
- Nevne kort, hovedforskjellene på nerve -og hormonsystemet
se dokument
- En overordnet setning om nervesystemet
Nervesystemet fungerer som et raskt kommunikasjonsnettverk. Det innhenter informasjon om kroppens indre tilstand og omgivelsene. Denne informasjonen koordineres, analyseres og tolkes, slik at nervesystemet kan sette i gang en passende respons, som for eksempel bevegelse, snakking eller spising.
- Kunne si litt om hvordan en nerve er bygget opp .
En nerve består av mange nerveceller (nevroner) som er samlet i bunt. Hver nervecelle har en cellekropp med utløpere kalt dendritter, som mottar signaler, og en lang utløper kalt akson, som sender signaler videre. Nervens beskyttende lag, myelin, isolerer aksonet for å gjøre signaloverføringen raskere
- Ha god oversikt over hvordan en nervecelle kommuniserer ved hjelp av elektriske signaler. Hvordan disse elektriske signalene oppstår og brer seg langs aksonet s. 122-125. (Nøkkelbegreper: Hvilepotensial/ Aksjonspotensial/ Terskelverdi/ Natrium-Kalium pumpen/ Myelin).
Aksjonspotensial er en rask spenningsendring i nerveceller eller muskelceller ved stimulering, viktig for signaloverføring og muskelkontraksjoner.
Aksjonspotensialet følger “alt eller ingenting”-prinsippet: det skjer kun hvis terskelen nås og har alltid samme styrke, det er frekvensen som varierer.
1.Cellen er i hvile og har et hvilepotensial. (-70 mV), opprettholdt av natrium-kaliumpumpen.
2 Nervecellen blir påvirket, og membran- potensialet forandres gradvis til terskelverdi på -60 mv . Ved terskelverdien utløses et aksjonspotensial som starter ved at natriumkanaler åpnes og mange Na*
diffunderer inn i cellen. Membran- potensialet blir positivt.
3.Et aksjonspotensial avsluttes ved at natrium- kanalene lukker seg og kaliumkanaler, som også reguleres av terskelverdien, åpner seg. K+ diffunderer ut av cellen og bringer membranpotensialet tilbake til hvilepotensial. Men kaliumkanalene kan bli åpne for lenge og potensialet blir mer negativt enn hvileverdi. Natrium-kaliumpumper sørger for å opprettholde konsentrasjons- forskjellene.
- Tilbake til terskelverdi.
Nerveledning
Nerveledning er prosessen der en nerveimpuls (aksjonspotensial) beveger seg langs aksonet i en nervecelle for å overføre info. En nerveimpuls starter når nervecellen stimuleres, og natriumioner (Na⁺) strømmer inn, noe som endrer membranens elektriske potensial. Aksjonspotensialet sprer seg langs aksonet som en bølge og åpner natriumkanaler.
I aksoner med myelin, som er laget av gliaceller, hopper nerveimpulsen mellom åpningene i myelinet, noe som gjør signalet raskere. I aksoner uten myelin beveger impulsen seg jevnt langs hele aksonet, noe som gjør at det går saktere. Nerveimpulsen er viktig for at kroppen raskt kan sende signaler, som fra hjernen til muskler for å utføre bevegelser.
Nerveledning
Nerveledning er prosessen der en nerveimpuls (aksjonspotensial) beveger seg langs aksonet i en nervecelle for å overføre info. En nerveimpuls starter når nervecellen stimuleres, og natriumioner (Na⁺) strømmer inn, noe som endrer membranens elektriske potensial. Aksjonspotensialet sprer seg langs aksonet som en bølge og åpner natriumkanaler.
I aksoner med myelin, som er laget av gliaceller, hopper nerveimpulsen mellom åpningene i myelinet, noe som gjør signalet raskere. I aksoner uten myelin beveger impulsen seg jevnt langs hele aksonet, noe som gjør at det går saktere. Nerveimpulsen er viktig for at kroppen raskt kan sende signaler, som fra hjernen til muskler for å utføre bevegelser.
Se bilde på 123
Hvordan signaloverføringen skjer i en synapse
Signaloverføring i en synapse:/overføring av aksjønspotensialet
- Aksjonspotensialet når enden av aksonet, noe som åpner kalsiumkanaler og lar kalsiumioner (Ca²⁺) strømme inn i cellen.
- Nevrotransmittere slippes ut: Kalsium gjør at vesikler med signalstoffer/nevrotransmitter flytter seg til cellemembranen og slipper signalstoffene ut i synapsen.
- Binding til reseptorer: Nevrotransmitterne diffunderer til den mottakende cellens membran og binder seg til spesifikke reseptorer, noe som åpner eller lukker ionekanaler.
- Nytt aksjonspotensial: Hvis reseptorbindingen åpner natriumkanaler, strømmer natriumioner inn, noe som kan utløse et nytt aksjonspotensial.
Hvilke deler inkluderer sentralnervesystemet?
Hjernen og ryggmargen. Overordnet så sier vi at hjernen er delt inn i storehjernen, mellomhjernen, lillehjernen og hjernestammen.
“Det viktigste om: Storhjernen/ mellomhjernen/ lillehjernen/ hjernestammen og ryggmargen” STORHJERNEN
Storhjernen
I hjernen består grå substans av nervecellekropper som behandler informasjon, mens hvit substans inneholder myeliniserte aksoner for rask kommunikasjon. Grå substans finnes i hjernebarken og indre områder, mens hvit substans ligger under hjernebarken og kobler ulike deler av hjernen sammen.
Storhjernebarken har sensoriske sentre som behandler sanseinntrykk som syn, hørsel og smak. Hørselbarken håndterer lyd, og venstre hjernehalvdel styrer signaler fra kroppens høyre side, mens høyre halvdel styrer fra venstre. Det er også et motorisk senter som styrer all muskelaktivitet.
“Det viktigste om: Storhjernen/ mellomhjernen/ lillehjernen/ hjernestammen og ryggmargen” MELLOMHEJERNEN
Mellomhjernen ligger midt i hjernen og består av følgende deler:
- Talamus Sender signaler fra sanseorganene til storhjernen og fungerer som en stasjon som filtrerer informasjon for å unngå for mange aksjonspotensialer.
- Hypotalamus: Under talamus: Kontrollerer kroppens indre balanse ved å regulere temperatur, tørste, appetitt, aggresjon, søvn og seksual atferd. Den er også knyttet til hormonsystemet.
- Hypofysen: Under hypotalamus En hormonproduserende kjertel som fungerer som et viktig koblingspunkt mellom nervesystemet og hormonsystemet. Kontrolleres av hypotalamus.
“Det viktigste om: Storhjernen/ mellomhjernen/ lillehjernen/ hjernestammen og ryggmargen” LILLEHJERNEN
Lillehjernen
Har en høyre og venstre side. En av lillehjernens viktigste oppgaver er å koordinere bevegelsene våre. Dersom storehjernen bestemmer at vi skal sette oss ned er det lillehjernen som sørger for at alle små og store muskler samarbeider slik at rumpa treffer stolen og vi ikke faller av. Lillehjernen mottar hele tiden informasjon fra muskler, sener, ledd, øyne og likevektsorganet i øret. Ingen bevissthet knyttet til lillehjernen. Blir lillehjernen skadet blir det vanskeligheter med å utføre presise bevegelser.
“Det viktigste om: Storhjernen/ mellomhjernen/ lillehjernen/ hjernestammen og ryggmargen” HJERNESTAMMEN
Hjernestammen
Hjernestammen består av den forlengede margen og hjernebroen, og fungerer som bindeleddet mellom ryggmargen og resten av hjernen. Den styrer mange livsviktige funksjoner, som:
* Pust
* Hjerteaktivitet
* Blodtrykk
* Fordøyelse b
Hjernestammen kontrollerer også øyebevegelser og kroppsstillinger, samt regulerer våkenhet. Den er avgjørende for å opprettholde liv .
“Det viktigste om: Storhjernen/ mellomhjernen/ lillehjernen/ hjernestammen og ryggmargen” RYGGMARGEN
Ryggmarg
Ryggmargen er en del av sentralnervesystemet (SNS) som går fra hjernestammen ned gjennom ryggraden. Den har flere viktige funksjoner:
* Overfører nerveimpulser mellom hjernen og kroppen.
* Kontrollerer reflekser for raske reaksjoner uten hjernens involvering.
Enkel beskrivelse av hva vi mener med det perifere nervesystemet (sensorisk/ motorisk/ autonome). Også vite hva som menes med sympatisk og parasympatiske nerveceller, og hvordan de påvirker ulikt.
Det perifere nervesystemet (PNS) er delen av nervesystemet som ligger utenfor sentralnervesystemet . PNS er delt inn i tre hovedkategorier:
1. Sensorisk nervesystem: Fører sanseinntrykk fra sanseorganer til sentralnervesystemet og gjør oss i stand til å oppfatte omgivelsene.
2. Motorisk nervesystem: Sender signaler fra SNS til musklene, delt i:
o Somatisk motorisk system: Styrer viljestyrte bevegelser.
o Autonom motorisk system: Regulerer ubevisste funksjoner som hjerte og fordøyelse.
3. Autonomt nervesystem: Kontrollerer kroppens automatiske prosesser, delt i:
o Sympatisk nervesystem (“fight or flight”): Aktiveres ved stress, øker hjertefrekvens, utvider luftveier, reduserer fordøyelse.
o Parasympatisk nervesystem (“rest and digest”): Aktiveres i hvile, senker hjertefrekvens, fremmer fordøyelse, bidrar til avslapning.
Kunne forklare hva som menes med reflekser.
Reflekser er raske, ubevisste responser på stimuli som skjer uten involvering av hjernen. De utløses gjennom en refleksbue, som inkluderer:
1. Stimulus: En påvirkning (f.eks. berøring av noe varmt) aktiverer sanseceller.
2. Sanser: Nerveimpulser sendes til ryggmargen.
3. Refleksbue: Impulsene kobles direkte til motoriske nerver i ryggmargen.
4. Motorisk respons/ tilbaketrekningsrefleks: Motoriske nerver sender signaler til muskler for å utføre en handling (f.eks. trekke hånden tilbake).
Hvilken effekt rusmidler har i synapsen. Legg vekt på Morfin/heroin og kokain.
Rusmidler påvirker synapsene i hjernen ved å endre hvordan nevrotransmittere fungerer.
Morfin/Heroin
1. Effekter i synapsen:
Når morfin/heroin(opiodestoffer) binder seg til opioidreseptorene, hemmer det frigjøringen av nevrotransmittere som sender smertesignaler, noe som resulterer i smertelindring.
Samtidig øker det dopaminfrigjøring i hjernens belønningssystem, noe som gir en intens følelse av (kort sterk lykke) velvære.
Dette kan føre til avhengighet, ettersom hjernen blir avhengig av tilførselen av rusmiddelet for å oppnå de samme følelsene, noe som kan hemme produksjonen av egne endorfiner (naturlige smertelindring, lykke) over tid.
Kokain
Effekter i synapsen:
Når kokain blokkerer dopaminopptaket, blir dopaminet værende lenger i synapsen., noe som forsterker signalene og gir en intens følelse av eufori og energi.
Kokain påvirker også serotonin og noradrenalin, noe som kan føre til endringer i humør, oppmerksomhet og stressrespons.
Langvarig bruk kan føre til betydelige endringer i hjernens kjemi, noe som kan resultere i avhengighet og redusert evne til å oppleve glede uten stoffet.
