Arbeidsgiveransvaret

Question 1

Hensynene bak

Answer 1

○ Prevensjon
○ Reparasjon
○ Pulverisering
○ Interesseavveining

Question 2

Hvorfor blir arbeidsgiver ansvarlig?

Answer 2

• Nærmest til å forsikre seg
  § Pulveringshensynet

Selve arbeidet kan være risikoskapende (f.eks. En togfører får et særdeles ansvar i et arbeid som har høy skadeevne)

Question 3

Hvem er arbeidstaker?»

Answer 3

«Arbeidstaker defineres i § 2-1 nr. 3 som «enhver som gjør arbeid eller utfører verv i arbeidsgivers tjeneste. Like med arbeidstaker regnes ombud i offentlig virksomhet, de som gjør tjeneste i Forsvaret og andre under pålagt tjenestegjøring for det offentlige, samt innsatte, pasienter e.l. som deltar i arbeidsvirksomhet i kriminalomsorgens anstalter, i helseinstitusjoner e.l”

Question 4

Hvordan blir arbeidsgiver ansvarlig?

Answer 4

○ Voldt med forsett eller uaktsomhet fra arbeidstakers side

Videre skal man ta hensyn til om «de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten, er tilsidesatt», se skl. § 2-1 nr. 1 første punktum»

Det er heller ikke nødvendig at den skadevoldende identifiseres (som konkret person/ansatt)

Arbeidsgiver blir også ansvarlig for “kumaltive feil” altså småfeil hos flere ansatte som til sammen gjør at det til sammen blir “uaktsomt” eller “foresettelig”

Question 5

Arbeidstaker må ha voldt skaden under utføring av arbeid. Nevn relevant rettspraksis.

Answer 5

• Rt. 1982 s. 1349 (Rengjøringspersonell)
  § Stjal med forsett
  § Fremme arbeidstaker egne formål (Rt. 1996 s. 386)
  □ Taler mot arbeidsgiveransvar
  - Rt. 2000 s. 211
  § Bankansatt medvirket til underslag
  § “så stor nærhet i arbeidsoppgaver og straffbar handling, var underslaget “ikke så ekstraordinært” at det falt utenfor “det som er rimelig å regne med”
  -
  - Rt. 2007 s. 1665 (Vekterdommen)
  § Gjaldt: vekter satt brakkerigg på fyr.
  § HR: Den skadevoldende handling ble ansett som “fjern og ekstraordinær” og risikoen for at en ansatt skulle gjøre noe sånt var lav og lå utenfor det arbeidsgiver hadde mulighet for å avverge.
  - «Til sammenligning kan det nevnes at Høyesterett i Vekterdommen (jf. ovenfor) viste til at risikoen for at en bankansatt skulle begå underslag, var atskillig større enn at vektere skulle begå grove skadeverk. Samme type resonnement lå til grunn i Rt. 2008 s. 775, Hjemmehjelpdommen:»

    - Utledning.
        - Var det nærhet mellom den skadelige handlingen / unnlatelsen og arbeidsoppgavene?
            □ Eller var handlingen "fjern og ekstraordinær", jf. Vekterdommen?