F40-48 Nevrotiske, stress-relaterte og somatoforme lidelser Flashcards
(16 cards)
ICD-10
Angstlidelser pensum
(bare til hjelp for oversikt)
F40 Fobisk angst
F40.0 Agorafobi
F40.1 Sosial fobi
F40.2 Spesifikke fobier
F41 Andre angstlidelser
F41.0 Panikklidelse
F41.1 GAD
F41.2 Blandet angstlidelse og depressiv lidelse
F42 Obsessiv-kompulsiv lidelse (tvangslidelse)
F40 Fobiske angstlidelser
Hva kjennetegner disse lidelsene?
F40: Fobiske angstlidelser
- Fobi er angst knyttet til spesifikke «ting», som
situasjoner, naturfenomener, gjenstander, dyr, o.l.
- Spesifikke fobier er den vanligste formen for angst.
- Symptomene er angst, uro, hjertebank, skjelving,
ubehag i brystet, pustevansker, kvelnings-
fornemmelse, svimmelhet og følelse av uvirkelighet
når personen utsettes for den fobiske stimulus.
- Dødsfrykt er vanlig
F41 Andre angstlidelser
Hva kjennetegner disse lidelsene?
F41: Andre angstlidelser
- Vedvarende eller plutselige angstreaksjoner som
ikke nødvendigvis er knyttet til en spesifikk fobi.
- De innebærer intens bekymring eller frykt, enten i form av generalisert angst (GAD) eller panikkanfall.
- Fysiske symptomer som hjertebank, svette, skjelving og
pustevansker er vanlige.
Sosiale fobier
Noen generelle kjennetegn
- Den mest menneskelige av alle angstlidelser
- Svært vanlig og komorbid med mange andre lidelser. Depresjon, rus og spesielt schizofreni.
- Premorbide trekk for utvikling av schizofreni
- Sosialt hemmede personer har mindre emosjonell ekspressivitet (kan bli en opprettholdenende faktor, og utløse andre lidelser, f.eks. depresjon). Mennesker med sosial angst utsettes ofte for mer mobbing, og det kan bli en ond sirkel!
- Sosiale fobier begynner ofte i ungdomsalderen og er sentrert rundt en frykt for å bli gransket kritisk av andre mennesker i forholdsvis små grupper (i motsetning til folkemengder), og fører ofte til at sosiale situasjoner unngås. Til forskjell fra de fleste andre fobier, er sosiale fobier like utbredt hos begge kjønn. De kan være avgrensede (dvs begrenset til det å spise eller snakke offentlig eller å møte mennesker av motsatt kjønn) eller diffuse, og innbefatte så og si alle sosiale situasjoner
utenfor familien. - Pasienten har ofte lav selvfølelse, og de er redde for kritikk.
- Noen ganger kan individet være overbevist om at en av disse sekundære angstmanifestasjonene (rødming, skjelvende hender osv.) er det primære problemet, og symptomene kan videreutvikles til panikkanfall.
- Unngåelsesatferden er ofte uttalt, og kan i ekstreme tilfeller resultere i nesten fullstendig sosial isolasjon.
Psykologiske faktorer
Angstsensitivitet: (både faktor og mekanisme)
- et trekk som kjennetegnes av frykt for autonome responser. Sagt enkelt: frykt for frykten. Særlig tydelig i panikklidelse og GAD, ifølge metaanalyse. (OBS: angstsensitivitet er ikke unikt for angst, også vanlig i f.eks. Depresjon).
- Er assosiert med høyere risiko for å utvikle en angstlidelse! (angstsensitivitet fører til en økt respons/økt opplevelse av angst, og dette forsterker angsten.)
- Angstsensitivitet er sterkere relatert til “engstelseslidelsene” (GAD) enn til “fryktlidelsene” (spesifikke fobier).
Atferdsinhibering
- defineres som “temperament-stil” i fryktreaktivitet i nye situasjoner/mennesker.
- primært assosiert med SAD, men også veldig sentralt i panikklidelse, agorafobi og GAD.
- at sosialt inhiberende atferd er relativt stabilt fra tidlig i livet og inn i voksenalder støtter synet på sosial angst som en relativt stabil, biologisk funderte atferdstendenser (temperament). (OBS: ikke alle sjenerte barn får SAD…!)
- Dual prosessmodell foreslår: atferdsinhibering tidlig i livet -> økt orientering mot trusler -> må derfor bruke overdrevet top-down nevrale responser for å regulere oppmerksomheten -> øker derfor faren for å utvikle en angstlidelse.
Klassisk betinging
- man kan forstå frykt som en tillært prosess. Frykten generaliseres (f.eks. man kjenner frykt i én sosial situasjon -> blir frykt i alle sosiale situasjoner)
- ved panikkangst her den generelle angstresponsiviteten så høy at en intern stimulus (økt hjertefrekvens) er tilstrekkelig for å trigge en akutt fryktrespons.
Operant betinging
- unngåelsesatferd virker opprettholdende (opprettholder frykt ved å unngå fryktaktivering -> får ikke avkreftet faren) - habituering.
Psykologiske faktorer
Kognitive
Oppmerksomhetsbias
- tilstede i alle angstlidelser, men er innholdsspesifikke (f.eks. spesifikk fobi=oppmerksomhet rettet mot edderkopper, el. SAD=oppmerksomhet mot negative/sinte ansikt).
- kjennetegnes av økt orientering mot truende stimuli, vansker med å avlede oppmerksomheten vekk fra stimuluset, og senere unngåelse av den truende stimulusen.
selv-fokus bias: kjernetrekk ved sosial angst (tendens til å rette fokus innover mot indre signaler(typ hjertebank) og negative bilder av seg selv. Opprettholdende!
interpreterings-bias: tendensen personer med angst har til å interpretere ambivalent informasjon på en negativ el. truende måte, og større sannsynlighet for å interpretere nøytrale ord på en negativ måte. Innholdsspesifisitet.
Negative tanker og ruminering:
* bekymring-> identifisert i alle angstlidelser, men særlig GAD.
* ruminering - forskning har fokusert mest på SAD. SAD-personer ruminerer over sosial prestasjon, og rekonstruerer det på en patologisk måte.
* Viktig: kan både påvirke utviklingen av og opprettholdelsen av angstlidelser! F.eks. kan ruminering påvirke kognitive bias og forverre symptomer.
Biologiske utløsende faktorer
- Genetikk: 30-50% av variansen for angstlidelser generelt forklares (32% GAD). 4-6 høyere sannsynlighet hos førstegradsslektninger til en angstpasient.
- OBS: angstlidelser ser ut til å være relativt mindre påvirket av gener enn miljø sammenliknet med andre psykiske lidelser! Miljøpåvirkning er altså viktig for å forklare og forstå angstlidelser.
- HPA-aksen: Endring og dysregulering av HPA-akse er assosiert med angstlidelsene. Uhensiktsmessig trigging av HPA-aksen (også mekanisme). Viktig: den fungerer ikke feil eller annerledes, men trigges uhensiktsmessig (altså oftere enn den skal).
- En studie hadde funnet høyere kortisol-nivåer en time etter oppvåkning hos personer med panikklidelse med agorafobi.
- Nevrologisk: hyperaktivitet i amygdala. Frykt-nettverket aktiveres uhensiktsmessig (også mekanisme).
Biologiske opprettholdende mekanismer
Autonomisk infleksibilitet
- Modell som foreslår at når man har angstlidelse har man lite fleksible autonome responser i møte med miljøendringer og som respons til stress. (overaktivitet i det sympatiske nervesystemet)
- Fører til at personer med GAD gjerne har kroniske spenninger.
- Kroniske spenninger og angst -> begrenser/svekker fleksibiliteten til autonome responser i møte med miljømessige triggere.
- veldig sentralt for GAD, men også funnet hos SAD og panikklidelse.
Biologiske faktorer
Nevrologiske
Panikklidelse: hyperaktivitet i amygdala i respons til panikk-relaterte ord.
Sosial fobi: Hyperaktivitet i amygdala i sosiale kontekster eller ved eksponering for sosiale stimuli.
Spesifikk fobi: økt aktivitet i amygdala i respons til fobi-relatert stimuli.
GAD: økt aktivering i amygdala som respons på nøytrale og aversive bilder (i forhold til frisk kontrollgruppe) ???
Sosiale faktorer
Familie
Foreldrestil
- en av familiefaktorene det er forsket mest på.
- foreldre til engstelige barn = mer overkontrollerende og mindre emosjonelt støttende enn foreldre til mindre engstelige barn.
- foreldrenes rolle kan forstås som medierende mellom barnets sjenerte temperament og emosjonell negativitet, og angstsymptomer senere i livet. Foreldrestil med lite varme og sensitivitet øker sannsynligheten for at barn som er sårbare for å utvikle en angstlidelse gjør det senere.
- Altså: foreldrestil interagerer med barnets sårbarhet og predikerer utviklingen av en angstlidelse.
- Foreldre til barn med angst responderer mindre støttende på barnets negative emosjoner, som videre svekker barnets evne til emosjonsregulering. Har en betydning for utvikling av angst.
Sosiale faktorer
sosial fobi
Mobbing:
- barn som blir utsatt for mobbing har en høyere sannsynlighet for å utvikle angstlidelse i ungdomsårene (selv etter å ha kontrollert for psykopatologi i barndom og vanskelige familieforhold). Utløsende faktor!
- personer med angstlidelse opplever dårligere sosiale relasjoner i barn- og ungdomsår (SAD). Utestenging, mobbing, færre positive responser osv. Opprettholdende!
- Altså: mobbing kan være årsaken til, men også en konsekvens av, sosial angst!
Sosiale faktorer
angstlidelser generelt
Livshendelser
- stressende livshendelser og kronisk stress øker risikoen for å utvikle en psykisk lidelse generelt, også angst.
- traumatiske opplevelser -> anspenthet og oppfattelse av verden som et farlig sted, f.eks.
- typer livshendelser som bidrar til psykisk lidelse varierer: GAD-pasienter=mer sannsynlig å ha opplevd før 16 år at en forelder døde enn PD-pasienter og kontrollgruppe (Torgersen).
- Livshendelser som bidrar til GAD skiller seg fra livshendelser som bidrar til depresjon. Tap og ydmykelse -> depresjon. Tap og fare -> ikke-komorbid GAD.
- Viktig: longitudinelle studier foreslår at forholdet mellom stressende livshendelser og debut av angstlidelse er mediert av ruminering! Altså at stressende livshendelser fører til økt ruminering som videre øker risiko for å utvikle en angstlidelse! På den måten virker psykologiske og sosiale faktorer sammen :)
Obsessiv-kompulsiv lidelse (OCD)
Komorbiditet
De vanligste komorbide lidelsene for personer med en OCD i løpet av livet:
- angstlidelser 75,8%
- affektive lidelser 63,3%
- ruslidelser 38,6%
Blant angstlidelsene: særlig sosial angst, spesifikk fobi
Blant affektive lidelser: særlig MDD (alvorlig depressiv episode)
Biologiske faktorer
Obsessiv-kompulsiv lidelse (OCD)
Gener: OCD er en genetisk heterogen lidelse, og miljømessige faktorer spiller trolig en stor rolle i manifisteringen av lidelsen.
Nevroanatomi/biologi
- fMRI-funn viser abnormal corticostriatal konnektivitet (både ventral og dorsal). Corticostriatal konnektivitet spiller en viktig rolle i utviklingen av målrettet atferd.
- Viser også en direkte sammenheng mellom ventral corticostriatal konnektivitet og symptom-alvorlighetsgrad.
-> kan forstås som en viktig faktor i utviklingen av OCD, men ikke minst for opprettholdelsen. Mer alvorlig OCD-symptomatologi (for eksempel opplevelse av å ikke klare å stoppe sjekking-atferd) virker opprettholdende i seg selv.
Psykologiske faktorer
kognitive
Obsessiv-kompulsiv lidelse (ODC)
Kognitiv modell:
- foreslår at det ikke er innholdet i de påtrengende tankene per se, men heller interpreteringen av tanken som fører til overopptatthet og angst i OCD.
- dysfunksjonelle antakelser om at man ikke kommer til å tolerere de negative emosjonene som er assosiert med de påtrengende tankene -> påvirker utvikling og opprettholdelse av OCD. Tre typer dysfunksjonelle antakelser er sentrale i OCD:
1. overestimering av ansvar og overdrevet trusselopplevelse
2. perfeksjonisme og å ikke tolerere usikkerhet
3. tanker oppleves urimelig viktige, og behovet for å kontrollere tankene.
Nevrokognitive funn:
- svekkelser i eksekutive funksjoner -> svekket kognitiv fleksibilitet, svekket enve til beslutningstakning og planlegging.
- hadde vært interessant å vite om de eksekutive funksjonene er svekket FØR lidelsen kommer til uttrykk :) Dette er i alle fall opprettholdende mekanismer!
Sosiale faktorer
OCD
Livshendelser og traumer
- det er noe sprikende funn. Noen finner sammenheng, andre ikke.
- en tvillingstudie fant at noen typer livshendelser (f.eks. mishandling) er assosiert med symptom-alvorlighetsgrad (også etter å ha kontrollert for depressive symptomer). Altså at mennesker som har opplevd mishandling i barndom er mer sårbare for å utvikle mer alvorlige symptomer på OCD.
- livshendelser som innebærer at man har gjort en alvorlig feil på jobben eller skadet noen ved uhell, graviditet og fødsel er typiske livshendelser som er assosiert med OCD-debut.
