F60-69 Personlighetsforstyrrelser generelt Flashcards
(12 cards)
Hvorfor virker en pf opprettholdende i seg selv?
- Å ha en pf øker sannsynligheten for et dårligere forløp med andre psykiske lidelser. F.eks. BPD og depresjon - har gjensidig effekter på hverandre → lenger tid til tilfriskning og kortere tilfriskning. Blir dermed opprettholdende faktorer for hverandre. (Dette foreslår også at det er et overlapp i psykopatologien mellom dem)
- En studie som viste at innenfor PF - det som er minst åpent for endring er det som er trekkrelatert, holdninger. Mens det mer fluktuerende, reaktive er det atferdsmessige. Viser litt hva i pfen som er opprettholdende, og hva man kan gjøre noe med.
- Fordi en pf er mer stabil enn andre lidelser. De med depresjon er oftere under kriteriet for depresjon enn de med pf. altså de med depresjon er oftere og lengre i remisjon enn de med en pf.
- Antallet PF-kriterier som er møtt - desto flere kriterier du møter for pf desto større skade i psykososial fungering (uavhengig av type pf). (Kan være interessant å nevne i case-besvarelsen, relevant for alvorlighetsgraden)
Hvor arvelig er cluster A og pf generelt?
- 58% av variasjon i PF-forstyrrelser skyldes gener, tvillingstudier (Torgersen, 2000)
- Cluster A er tilnærmet like arvelige med 30-31%
- Paranoid - 30%
- Schizoid - 31%
( - Scizotypal - 62% )
Hvor arvelig er cluster B og pf generelt?
- 58% av variasjon i PF-forstyrrelser skyldes gener, tvillingstudier (Torgersen, 2000)
Cluster B: Omtrent like arvelige, veldig likt:
- Boarderline - 69% (Delte miljøeffekter var også viktig i predikering av boarderline PF)
- Histronisk - 67%
- Narsissistisk - 77%
Hvor arvelig er cluster C og pf generelt?
- 58% av variasjon i PF-forstyrrelser skyldes gener, tvillingstudier (Torgersen, 2000)
- Cluster C: Litt mer variasjon
- Unnvikende - 31%
- Avhengig - 55%
- Tvangspreget - 78%
Personlighetsforstyrrelser generelt
Noen sentrale stikkord
Tilpasningsvansker - får ikke til å tilpasse seg livet.
Level of personality functioning:
Fire områder som typisk er svekket ved en personlighetsforstyrrelse
(og som kan brukes til å vurdere alvorlighetsgrad av PF i en dimensjonal tilnærming):
Selvfungering
- Identitet: stabilitet og sammenhengende identitetsopplevelse og selvfølelse. Klare skiller mellom seg selv og andre. Evne og kapasitet til å regulere emosjonelle følelser.
- Målrettethet: Evne til å vurdere egne styrker og begrensninger. Evne til målrettethet og selv-refleksjon.
Interpersonlig fungering:
- Empati: Evne til å forstå og verdsette andres perspektiver. Evne til å forstå konsekvenser av egne handlinger på andre.
- Intimitet: evne til å være i nære og varige relasjoner med andre som er gjensidig tilfredsstillende. Behov for nærhet.
(Dypt innarbeidede og vedvarende atferdsmønstre som kommer til uttrykk gjennom rigide reaksjoner på et bredt spekter av personlige og sosiale situasjoner. De representerer enten ekstreme eller betydelige avvik fra måten et gjennomsnittsindivid i en gitt kultur opplever, tenker, føler og særlig forholder seg til andre individer på. Slike atferdsmønstre har tendens til å være stabile og omfatter mange former for atferd og psykisk fungering. De er ofte, men ikke alltid, forbundet med varierende grader av subjektive plager og problemer i forbindelse med sosial fungering og sosiale ferdigheter.)
Nevrobiologiske faktorer
for de tre clustrene
Cluster A
Trekk av kognitiv dysregulering:
f.eks. forvrengt persepsjon og forstyrret oppmerksomhet.
- Denne dysfunksjonen er antatt å være relatert til redusert dopaminreaktivitet i frontal korteks. Og økt volum i ventrikler.
- Paranoid -> forvrengt persepsjon (“de er ute etter å ta meg”)
- Særlig dersom man tar utgangspunkt i DSM-5 (hvor schizotypal er medregnet i cluster A i stedet for under F20-kapittelet i ICD-10) - foreslår felles endofenotype med schizofreni.
- dette er særlig relevant for cluster A (paranoid og schizoid (og schizotypal)).
Impulsivitet:
Impulsivitet er en reaksjon på emosjonell provokasjon. Dette impliserer en feil i høyere ordens mentale prosesser, som kan gjøre en person predisponert for å utvikle og opprettholde flere PF (særlig cluster B).
Bevis for redusert kortikal aktivering i løpet av impulsiv atferd, og bevis for at serotonin spiller en viktig medierende rolle i top-down regulering av impulsive og spesielt aggressive impulser.
Cluster B
Emosjonell dysregulering:
Kommer ofte til uttrykk som aggresjon, og kan derfor være vanskelig å skille fra impulsivitet.
Assosiert med hyperaktivitet i amygdala!
Hypersensitivitet -> emosjonell dysregulering -> impulsiv atferd.
Cluster C
Angst :
tenkes å underligge Cluster C, som er responsivt til kjemisk manipulering av serotonin og dopamin - noe som foreslår lignende endofenotyper med stemnings- og angstlidelser.
Generell PF - Psykologiske opprettholdende mekanismer
Tre sentrale begreper
Mentalisering:
Tre begreper som er sentrale for forståelsen av psykologiske faktorer som kan opprettholde en PF. Tre former for ikke-mentalisering (Fonagy):
Psykologisk ekvivalens - en tilstand der man har vansker med å skille den indre verden fra den ytre. F.eks. «jeg er sikker på at han ikke er enig med meg». Klarer ikke å skille mellom hva som faktisk er realiteten fra hvordan jeg føler meg innvendig - en skråsikkerhet, jeg tror at andre opplever verden på samme måte som meg. “Det bare er sånn”. Emosjoner er mer førende enn kognisjon.
Pretend mode - tanker er løsrevet fra virkeligheten - leder til en følelse av tomhet. Vanskelig i terapi - en pasient i pretend mode “later som”… Blir vanskelig å hjelpe pasienten, altså opprettholdes lidelsen.
Teleologisk modus - legges altfor stor vekt på konkrete, synlige faktorer i forståelsen av indre prosesser hos både seg selv og andre. “Han ringte meg ikke, derfor liker han meg ikke.” Det kan forstås som “ekstern mentalisering” framover “intern mentalisering” (mine ord!)
Alle disse er psykologiske mekanismer som kan bidra til å opprettholde en PF. Gjør interpersonlig fungering vanskelig. Kan få konsekvenser for hvordan man forstår andre, men også seg selv. F.eks. “jeg føler meg dritt, altså er jeg dritt”.
Psykologiske faktorer
Tre fundamentale aspekter ved kognisjon i UTVIKLINGEN av en PF (generell pf)
Tre fundamentale aspekter ved kognisjon i UTVIKLINGEN av en PF. Læring og kognisjon som har noe å si for utvikling av PF
1. Automatiske tanker,
2. kognitive forvrengninger og
3. interpersonlige strategier
Tankerekke: Starter med automatiske tanker, og tankene er dypt rotet i måten de tolker verden på, og det er lært tidlig i barndom. Disse automatiske tankene kan for noen føre til kognitive forvrengninger, fordi de tolker ting feil. Og at det resulterer i maladaptive interpersonlige strategier, som forsterker og opprettholder personlighetspatologien.
- Eks. engstelig-unnvikende PF har automatisk tanke med “Jeg er inkompetent”. → Gjør at jeg trekker meg unna → Opprettholder engstelig-unnvikende PF
- Tvangspreget PF har en dikotom tanke “jeg må være best i klassen” -> overdrevet lesing på bekostning av sosial omgang og famillie -> interpersonlige strategier som opprettholder og forsterker PFen.
Psykologiske faktorer
Tilknytningsmønster i barndom
-> hvordan har det en betydning for utvikling og opprettholdelse av en pf?
Tilknytningsmønster i barndom:
- Både empiri og teori viser en kobling mellom tilknytningsmønster og PF, og utviklingstraumer og PF. Hvilken tilknytningsstil du har er relatert til den stilmessige uttrykkelsen av PF.
- Trygg tilknytning hos barn er assosiert med bedre evne til mentalisering, både kognitivt og sosialt, viser en rekke kryssseksjonelle og longitudinelle studier.
- Engstelig tilknytning → Økt sårbarhet for stress. Svekkelser i HPA-aksen og belønningssystemet. Det påvirker mentalisering og belønningssystemet.
- De som opplever at tilknytnings/omsorgspersoner ikke er tilgjengelige → fører til et avvisende relasjonsmønster - tar til seg en avvisende måte å relatere til andre.
- Omsorgsperson som har delvis tilgjengelige → Hyperaktivering av tilknytningsstrategier for å få kjærlighet, omsorg og støtte, selv om de egentlig tror at de ikke kan få det.
Traumer
Både utløsende og oppretholdende for PF
Miljø
Traumer:
Forslag: Traumatiske hendelser -> vekker aktiveringen av tilknytningssystemet -> responderer med å hemme mentalisering og emosjonell regulering -> vansker med å håndtere og løse hendelsene -> personlighetspatologi senere i livet.
Hemmingen av mentalisering lukker epistemiske kanaler som er essensielle for læring fra miljøet. Personens langvarige mentaliseringsproblemer gjør det vanskelig å lære også fra ikke-traumatisk miljø senere i livet. -> vanskelig å få korrigerende erfaringer…
Traumer virker utløsende, men den psykologiske responsen på traumet virker opprettholdende.
Sosiodemografiske faktorer
Alder
- Noen av PFer er vanligst å ha når man er ung (Boarderline, antisosial, muligens schizotyp, histrionisk og narsissistisk), og andre når man er eldre (schizoid og tvangspreget). Folk blir mindre impulsive og agressive desto eldre man blir. Slik kan alder tenkes å være en risikofaktor - sammen med alt det andre. Fordi når du er ynge er det større sannsynlighet for å være impulsiv e
- Egosyntont → Rapportering av PF er vanskelig, fordi de som har PF som opplever at de ikke har noe problem vil ikke oppsøke hjelp og blir ikke med på dataene.
Sosiodemografiske faktorer
Forhold/bo alene
De med PF lever oftere alene - bortsett fra tvangslidelse. Har oftere blitt separert og skilt og har mindre sannsynlighet for å ha vært gift i det hele tatt.
- Kanskje opprettholdende? → mindre sosial støtte. Og risikofaktor: Det å bo alene er en risikofaktor fordi det ikke er noen som korrigerer atferden.
- Epidemiologisk forskning har kanskje endret noen stereotypiske oppfatninger om personlighetsforstyrrelser (PF); for eksempel er ikke borderline PF en “kvinnesykdom”. PF er vanligere i befolkningen generelt enn man tidligere trodde, spesielt de introverte PF-typene.
Å leve uten en partner er en risikofaktor for PF, men å være ugift er en mindre risikofaktor enn mange har antatt. Personer som lever i et parforhold uten å være gift, fungerer godt.
