F20-29 Schizofreni, schizotypal og vrangforestillingslidelse

Question 1

Schizofreni arvelighet

Answer 1

Sannsynligheten for å utvikle schizofreni dersom én forelder har lidelsen er 13% og øker til 50% dersom begge foreldrene har lidelsen, sammenliknet med 1% sannsynlighet i resten av befolkningen.
Men, identiske tvillinger ikke har et 100% samsvar i forekomst av schizofreni (arveligheten er .80 i snitt). Altså mer enn gener som forklarer.
I følge litteraturen kan 80% av risikoen for schizofreni forklares av gener og gen-miljø interaksjoner.

Question 2

Overlappende diagnoser

Answer 2

Symptomene på schizofreni overlapper med mange andre psykiatriske lidelser. Det er særlig fire overlappende diagnoser: ruslidelse (substance use disorder), affektive lidelser, schizoaffektive lidelser og vrangforestillingslidelse (delusional disorder).

Question 3

Relevant studie som viser arvelighet av schizofreni

Answer 3

En studie av Tienari et al. sammenliknet tre grupper oppdratt av adoptivforeldre. To av dem hadde biologiske mødre med schizofreni, én gruppe hadde biologiske mødre uten en psykiatrisk lidelse. Den ene gruppen med mødre med schizofreni vokste opp i en familie uten psykiske lidelser og den andre gruppen i familie som var “forstyrret”, og den tredje gruppen med frisk biologisk mor som vokste opp i et “forstyrret hjem”.

Biologisk mor syk - adpotivfamilie forstyrret -> 46% sannsynlighet for å utvikle schizofreni eller annen psykotisk lidelse.
Biologisk mor syk - adoptivfamilie frisk -> 5% sannsynlighet for å utvikle schizofreni eller annen psykotisk lidelse.
Biologisk mor frisk - adoptivfamilie forstyrret -> 24% sannsynlighet for å utvikle schizofreni eller annen psykotisk lidelse.

Studien viser at noen tilfeller av schizofreni trolig utvikles i en interaksjon mellom biologisk sårbarhet og miljømessige stressorer.
(SE HELE PÅ SIDE 175 i Beidel).

Question 4

Biologiske faktorer for utviklingen av schizofreni
Genetikk og arvelighet

Answer 4

Den eksakte mekanismen for overføringen av gener som er relatert til schizofreni er ikke kjent, men det ser ikke ut til å følge Mendels lover for arvelighet av single gener. Schizofreni ser ut til å være en polygenetisk tilstand, eller at det er en tilstand som oppstår i et samspill mellom flere gener, som videre øker sårbarheten for å utvikle lidelsen.

Question 5

Biologiske faktorer
nevrobiologi

Answer 5

Forstørrede ventrikler og redusert hjernevolum og blodtilførsel til kortikale områder = assosiert med schizofreni (ulike kognitive svekkelser og negative symptomer på schizofreni).

MRI-studier: strukturelle svekkelser og redusert grå masse-volum i prefrontal, superior temporal, amygdala, hippocampus og thamamus.
-> disse funnene gjelder også for ikke-syke slektninger, som kan indikere at dette utgjør en biologisk sårbarhet for å utvikle schizofreni! Altså en biologisk utløsende faktor for lidelsen :)

Question 6

Psykologiske opprettholdende mekanismer

Familie

Answer 6

Familie EE
- høye nivåer av emosjonell overinnvolvering i familien kan fungere som en stressor som øker sannsynligheten for tilbakefall (for en person som allerede har schizofreni)!

Question 7

Psykologiske faktorer

Kognitive

Answer 7

En metastudie på kognitive ferdigheter (Heinrichs, 2005) fant at kontrollgruppen uten historie med schizofreni i snitt presterte bedre enn gruppen med schizofreni (ca. et standardavvik forskjell) på de fleste kognitive oppgaver -> foreslår en generell kognitiv svekkelse hos pasienter med schizofreni.
Den kognitive svekkelsen er relativt stabil over tid.

Også funnet svekkelser i sosial kognisjon (hvordan man oppfatter og forstår andre - altså svekkelser i hvordan man forstår sosiale og emosjonelle cues, og vansker med å forstå andres intensjoner og motivasjon).

Forholdet mellom sosial kognisjon og kognitiv fungering er uklart, men sosial kognisjon er viktig for sosial fungering for folk med schizofreni (Green, 2005).

Kognitiv svikt -> dårligere fungering -> opprettholdende mekanisme

Question 8

Schizofreni og rus

Answer 8

Personer med psykiatriske lidelser står i økt fare for å misbruke rus og alkohol (Beidel, s. 162). Personer med en schizofrenidiagnose har mer enn fire ganger så stor sannsynlighet for å ha et rusmisbruk, sammenliknet med resten av befolkningen. Kan virke opprettholdende.

Rusmiddelmisbruk sammen med psykose:
- negativ effekt på prognosen
- ofte lengre psykoseepisoder
- hyppigere tilbakefall og rehospitalisering
- økt symtomtrykk
- senket funksjonsnivå
- økt risiko for voldsbruk

Altså: rusmiddelmisbruk hos personer med schizofreni er av STOR betydning for forløp og prognose.

Question 9

Sosiale faktorer

Traumer

Answer 9

Traumer
Forskningen viser at både enkeltstressorer (livshendelser) og eksponering for et stressende miljø over tid kan forverre psykotiske symptomer (både utløsende og opprettholdende).

Det er en mye høyere prevalens av PTSD blant schizofrenipasienter (14-43%) sammenliknet med resten av befolkningen (8-12%).
(Mennesker med schizofreni er oftere offer for vold.)

Traumeerfaringer og PTSD kan forverre prognosen for lidesen, og komplisere behandlingen.
PTSD er også assosiert med rusmisbruk, som videre kan få store konsekvenser for folk med schizofreni.