Forelesing 4 - Eliminativ materialisme Persepsjon Flashcards
(41 cards)
Hva mener vi med “folk psychology”?
Det er vår vanlige måte å forklare tanker og følelser på, for eksempel ved å snakke om tanker, ønsker, håp og intensjoner.
Hva betyr det at folk psychology er en “teori”?
Det betyr at den prøver å forklare hvordan vi mennesker tenker og handler, på samme måte som en vitenskapelig teori forklarer naturfenomener.
Hva er et kjent sitat fra Churchland?
Han spøker med at folk i fremtiden kanskje ikke vil si at solen går ned og gjør himmelen rød, men heller:
«Fordelingen av bølgelengder i den innkommende solstrålingen forskyves mot de lengre bølgelengdene.»
(Med andre ord: at vi slutter å bruke hverdagslige forklaringer og snakker som forskere i stedet.)
Hva er «teori-teorien» innen folk psychology?
Det er ideen om at vi forstår andres tanker og følelser ved hjelp av en implisitt teori vi har lært gjennom oppveksten.
Hva taler for og imot simuleringsteorien?
For:
At 3-åringer ofte antar at andre vet det samme som dem, noe som tyder på at de projiserer sine egne tanker på andre i stedet for å bruke en teori. (Gordon, 1986)
Imot:
At barn lærer om sinn på en måte som ligner på hvordan man lærer en teori, noe som støtter «teori-teorien». (Gopnik & Wellman, 1992)
Hva mener Fodor med at folk psychology er uunnværlig?
Han mener at hverdagspsykologien er så viktig for hvordan vi forstår hverandre og verden, at det ville vært en katastrofeå miste den.
Hvorfor bruker vi folk psychology i dagliglivet?
Fordi den hjelper oss å forklare og forutsi andres handlinger ved å snakke om tanker, ønsker, intensjoner og følelser – på en enkel og intuitiv måte.
Hva mener Dennett med å «quine» qualia?
At vi bør forkaste ideen om qualia, fordi konseptet ikke gir mening slik det vanligvis blir presentert.
Hva går Dennetts argument ut på?
Han sier at hvis qualia finnes, må de ha visse egenskaper (W, X, Y, Z), men ingenting har disse egenskapene, derfor finnes ikke qualia.
Hva er et alternativ til å eliminere qualia helt?
Å revidere begrepet – altså, å endre litt på hva vi mener med qualia, i stedet for å kaste det helt ut.
Hvordan bruker Dennett smerte som eksempel?
Han viser at vi ikke alltid opplever smerte som forferdelig, noe som svekker ideen om at smerte alltid har en bestemt, fast kvalitet (qualia).
Hva risikerer vi å miste dersom vi forkaster intensjonalitet?
Intensjonalitet betyr at tanker og utsagn handler om noe – de peker mot ting i verden (f.eks. «Hunden er brun» handler om en hund).
Hvis vi sier at intensjonalitet ikke finnes, blir det vanskelig å forklare hvordan tanker og utsagn kan være sanne eller falske, fordi vi da ikke kan si at de handler om noe virkelig.
Vi mister grepet om hva som gjør tro og utsagn sanne.
Hva mister vi hvis vi forkaster bevissthet som fenomen?
Vi mister forståelsen av hvordan det er å ha opplevelser – altså å være et subjekt.
Hva spør filosofi om persepsjon om?
Filosofi om persepsjon spør hva vi egentlig oppfatter, og hva slags ting som er objektene for sansene våre. Den undersøker også hvordan sansene kobler oss til verden, og om det finnes noe mellom sansene våre og den ytre virkeligheten – som mentale representasjoner, bilder eller ideer.
Hva er spørsmålet om sinns-avhengighet?
Dette spørsmålet handler om hvorvidt det vi oppfatter eksisterer uavhengig av oss (sinns-uavhengighet), eller om det vi sanser blir formet av sinnet vårt (sinns-avhengighet). Det er et grunnleggende spørsmål i mange teorier om persepsjon, for eksempel i debatten mellom realisme og idealisme.
Er spørsmål om persepsjon empiriske eller filosofiske?
Spørsmål om persepsjon er filosofiske, fordi de ikke kan besvares kun med målinger eller eksperimenter. I stedet handler de om hvordan vi forstår forholdet mellom erfaring, sanser og virkelighet, og hva det egentlig betyr å “se”, “høre” eller “oppleve” noe.
Hva er The Müller-Lyer-illusjonen og hva viser denne illusjonen?
Müller-Lyer-illusjonen er en visuell illusjon der to linjer som er like lange, ser ut til å ha ulik lengde fordi de har ulike piler eller “vinger” i endene.
Den viser at:
At persepsjon ikke alltid stemmer med virkeligheten
At sansene våre er påvirket av tolkninger og forventninger, ikke bare det vi faktisk ser
Hva menes med at persepsjon er «åpenhet mot verden»?
Det betyr at vi opplever persepsjon som en direkte kontakt med virkeligheten – vi føler at vi ser, hører og sanser det som faktisk finnes rundt oss.
Hvordan utfordres ideen «åpenhet mot verden» av illusjoner og hallusinasjoner?
Illusjoner og hallusinasjoner viser at vi noen ganger opplever ting som ikke stemmer med virkeligheten – noe som får oss til å tvile på om sansene våre virkelig gir oss tilgang til verden slik vi tror.
Hva er paradokset med persepsjon?
At vi opplever sansing som direkte og ekte, men når vi tenker filosofisk på hvordan sansebedrag fungerer, ser det ut som den vanlige forståelsen av persepsjon ikke kan være riktig.
Hva hevder argumentet fra illusjon om vår kontakt med virkeligheten gjennom sansene?
Argumentet sier at i illusjoner oppfatter vi ikke ekte objekter, men noe annet (f.eks. et sanseinntrykk), og siden illusjoner og ekte sanseopplevelser kan føles helt like, må de forklares på samme måte.
Derfor, konkluderer argumentet, har vi aldri direkte kontakt med virkelige objekter – vi oppfatter alltid noe mellom oss og verden.
Hva er det vi oppfatter?
Perseptuelle objekter:
– Ting vi sanser direkte, som bord og stoler
Perseptuelle egenskaper:
– Egenskaper vi oppfatter, som farger, former og teksturer
Persepsjon har intensjonelt innhold:
– Opplevelsen formidler verden som værende på en bestemt måte,
altså: den har et innhold som peker mot hvordan ting fremstår for oss
Hva mener representasjonalismen (content view) om persepsjon?
Den mener at persepsjon har intensjonelt innhold, som kan være sant eller falskt, på samme måte som tanker og tro.
Hva er hovedforskjellen på illusjon og ekte persepsjon ifølge representasjonalismen?
Forskjellen er at i illusjon er innholdet falskt, mens i ekte persepsjon er det sant – men i begge tilfeller har vi et mentalt innhold som representerer verden.
