Kap. 12: Utvikling 2: Sosial og Emosjonel utvikling

Question 1

Hvilke to spørsmål er sentrale i sosial og emosjonell utvilking

Answer 1

Hvordan kan vi beskrive endingene i emosjonell og sosial oppførsel som individer gjennomgår når de beveger seg fra nyfødt til voksen og gammel alder?

Hvilke faktorer kan forårsake disse endingene?

Question 2

Hvordan utrykker spedbarn følelser?

Answer 2

De utrykker følelser gjennom ansiktsutrykk, vokaler/lyder og andre former for oppførsel.

Question 3

Emosjonsregulering (Emotion regulation)

Answer 3

Prosessen der vi evaluerer og tilpasser våre følelsesmessige reaksjoner.

Question 4

Sosiale referanser (social referencing)

Answer 4

Er oppførselen hvor spebarn eller barn bruker emosjonene til en annen person til å veilede deres handlinger. Eks. Viser moren frykt vil barnet endre væremåte eller kanskje velge en annen vei å gå.

Økt emosjonell interaksjoner med et større spekter av mennesker påvirker barns emosjonelle utvikling.

Question 5

Temperament

Answer 5

En biologisk basert måte å reagere emosjonelt og atferdsmessig på overfor omgivelsene.

Fra fødsel er spebarn ulik hverandre fordi de har ulikt temperament.

Personlighet i voksen alder er diskutert i å være en forlengelse av temperamentet i tidlig barndom.

Question 6

Psykososiale stadier

Answer 6

En serie på åtte utviklingstrinn lansert av Erikson, hvert av dem inneholder en spesiell “krise” (dvs. konflikt) med hensyn til hvordan vi oppfatter oss selv i forhold til andre mennesker og til verden.

Hvert stadie blir presentert gjennom livet men er spesielt viktig gjennom spesifikke perioder i livet.

Question 7

Hva er Eriksons fire utviklingsstadier i barndommen?

Answer 7

1. Basic trust vs. Basic mistrust: kommer ann på hvor godt våre behov blir møtt, og hvor mye kjærlighet og oppmerksomhet vi får under våre første leveår. Vi utvilker en basic trust eller basic mistrust til verden.
2. Selvstendighet vs. Skam og usikkerhet: under de neste to årene begynner barn å utvikle deres. Individualitet. Eks. Hvis foreldre begrenser barna eller kommer med kritikk under pottetrening kan barnet utvikle skam og usikkerhet rundt deres evner, og dermed senere i livet mangle selvtilliten til å være selvstendig.
3. Inisiativ vs. Skyld: i alderen 3 til 5 viser barn stor nysgjerrighet mot verden. Hvis de får friheten til å utforske og får svar på deres spørsmål, utvikler de initiativ. Hvis de blir holdt tilbake eller straffet utvikler de skam ovenfor deres ønsker og undertrykker nysgjerrigheten.
4. Industri vs. Underlegenhet: fra 6 år til puberteten, blir ungene utsatt for skolen og gjevnaldrene barn. Barn som opplever stolthet og engasjement i å mestre oppgaver utvilker industri - strev mot å lykkes. Gjentatte feil og mangel på ros for å prøve leder til en følelse av underlegenhet.

Question 8

Hyperscanning

Answer 8

er teknikk hvor forskerne undersøker hjerne aktivitet (ofte med EEG) med to eller flere forskjellige men aktive deltakere på samme tid, og dette kan bli brukt til å måle synkroniseringen av hjerneaktivitet mellom partene i sosiale interaksjoner.

Denne metoden brukt på spebarn kan gi forskere et verdifult innsyn på opprinnelsen på sosiale interaksjoner.

Question 9

Pregning (imprinting)

Answer 9

En plutselig, biologisk utløst form for tilknytning som kan observeres hos noen arter.

Pregning involverer en kritisk periode. Eks. Ved andunger er den kritiske perioden innen en dag etter at de klekkes, og ved to dager er det for sent.

Question 10

Tilknytting (attachment)

Answer 10

Referer til de sterke emosjonelle band som oppstår mellom to mennesker; I utviklingspsykologien er det båndet mellom barn og primære omsorgsgivere.

Question 11

Bowlby et al. (1956) sine 4 tilknyttings faser

Answer 11

1. Vilkårlig tillnyttingsadferd (indiscriminate attachment behaviour): nyfødte smiler, vokaliserer og smiler mot alle, og denne oppførselen resulterer i omsorg fra voksne.
2. Diskriminerende tilknyttingsadferd (disciminating attachment behaviour): rundt 3 måneders alderen retter spebarn deres tilknyttingsoppførsel mot familiære omsorgspersoner.
3. Spesefike tilknyttingsadferd (spesific): ved 7 eller 8 måneders alderen utvikler spedbarn meningsfulle tilknyttinger til spesifikke omsorgspersoner og holder seg tett på dem. Omsorgspersonen blir en trygg base hvor spedbarnet kan utforske hans/hennes miljø rundt dem.
4. Gjensidig tilknyttingsadferd (reciprocal): Ved 3års alderen kan barnet ta hensyn til omsorgspersonens behov når den utrykker tilknytting. F.eks. De kan vente alene frem til omsorgspersonen kommer tilbake, for at omsorgspersonen skal utrette noe alene. Her blir tilknyttingsforholdet mere et forhold.

Question 12

Fremmed angst:

Answer 12

angst over kontakt med fremmede/ ufamiliære folk.

Question 13

Seperasjons angst

Answer 13

Angst for å bli separert fra hoved omsorgspersonen.

Question 14

Uvandt situasjon (Strange situation)

Answer 14

En standardprosedyre som brukes til å bestemme typen av emosjonell tilknytning mellom et spedbarn og en omsorgsgiver.

Den måler fremmed angsten og separasjonsangsten til spedbarn.

Question 15

Hvilke ulike typer tilknytting finnes det baser på den uvante situasjonen?

Answer 15

1. Sikker tilknytting (securely attachement): spedbarnene som viser tegn til denne tilknyttingen viser at de bruker foreldrene aller mest som en trygg base for læring - de utforsker lekerommet og reagerer positivt på fremmede. De blir stresset når foreldrene drar og blir glade når de kommer tilbake.
2. Angstresistens (anxious-resistant) spedbarn er redde og når barnets mor er tilstede krever de hennes oppmerksomhet og blir stresset når hun drar. De blir ikke beroliget når hun kommer tilbake og kan sint ungå hennes forsøk på kontakt når hun vender tilbake.
3. Engstelig-unvikende (anxious-avoident) spedbarn viser få tegn til tilknytting, griner sjeldent når moren drar og søker ikke etter kontakt når hun drar.
4. Uorganisert tilknytting (disorganized attachement): Spedbarn som viser tegn til uorganisert tilknytting virker uorganiserte/desorienterte og usikkre på hva de skal gjøre i situasjonen, spessielt når omsorgspersonen returenerer