Kap. 4 I The brain and behaviour

Question 1

Vaskulær hjerne skade

Answer 1

Forstyrrelse av blodstrømmen til hjernen av en rekke årsaker, som blokkering eller blødning(slag), delvis blokkering(iskemi) eller en forstørrelse på arterien(aneurisme). Tapet av funksjon vil i en slik sammenheng avhenge av skaden. (S. 135)

Question 2

Tumor/Svulst, ulike typer og deres opphav

Answer 2

Også; neoplasma. En masse av vev uten noen fysiologisk funksjon som vokser og forstyrrer normal funksjon. Svulst kan føre til vaskulære problemer, eller ødelegge nevroner. Alvorlighetsgrad avhenger størrelse. Gliomer begynner med unormale gliaceller. Meningeomer har sin begynnelse i hjernehinnen rundt hjernen. Metaster starter i andre deler av kroppen men følger blodstrømmen til hjernen. (S. 135)

Question 3

Degenerativ sykdom

Answer 3

En nedbryting av nevrologisk materiell. Kan være arvelig, som Huntington sykdom, og påvirker miljømessige faktorer. Eksempler som Alzheimers, Parkinson og Korsakoff sykdom. Kan være kortikal (i korteks), eller subkortikal (under korteks). Hver lidelse presenterer seg med forskjellige adferdmessige og nevrologiske symptomer. (S. 135)

Question 4

Infeksjonssykdom

Answer 4

Et virus kan resultere i nevrologisk sykdom. HIV og AIDS har en tendens til å resultere i subkortikal sykdom; herpes angriper kortikal struktur. (S. 135)

Question 5

Traume

Answer 5

Et slag mot hodet, med bil eller et våpen, kan resultere et traume på hjernen. Både ved brudd på skallen eller hvor skallen er intakt. Den resulterende skaden kan både ved og ikke-ved treffningsområde. Traume kan også resultere i vaskulære skader. (S. 135)

Question 6

Epilepsi

Answer 6

Et midlertidig tap av bevissthet som følge av overdreven og ofte fokusert elektrisk aktivitet i hjernen. Undersøkes med EEG. Ofte utløst av et traume, dette forstyrrer aktivitet over en stor del av hjernen og derfor vanskelig å investigere kognitivt. (S. 135)

Question 7

Nevropsykologi, og forskning

Answer 7

Nevropsykologi er læren for skade på hjernen og psykologisk funksjon. Individuelle case-studier er ofte brukt til nevrologisk forskning og dyreforsøk. (S. 135)

Question 8

Enkel dissosiasjon, og problemer ved det

Answer 8

Enkel dissosiasjon beskriver ulike tester med formål om å finne ut av hvilke deler av hjernen som er berørt av en skade. Hvor pasienten blir testet med spørsmål som skal representere og dekke ulike hjerner.

Eks. en pasient med en hjerne skade blir testet i en språk test og en hukommelses test. Gjør pasienten det dårlig på hukommelses testen men bra på språk testen, kan man konkludere at område for språk ikke er berørt av skade.

Problemet med singel dissosiasjon testing er at hos pasienter med en generell kognitive nedsettelser (f.eks pga. skader) vil en liten forskjell i vanskelighetsgrad mellom oppgavene gi feil resultat ettersom en kognitiv nedsettelse vil føre til at en liten vanskelighetsgrad forskjell kan utgjør mye. (S. 135-136)

Question 9

Dobbel dissosiasjon

Answer 9

Dobbel dissosiasjon, i likhet med enkel dissosiasjon, beskriver ulike tester med formål om å finne ut av hvilke deler av hjernen som er berørt av en skade. Hvor pasienten blir testet med spørsmål som skal representere og dekke ulike hjerner.
I ulikhet med enkel dissosiasjon, tester man to eller flere pasienter av gangen for å sammenligne og finne ut av om vanskelighetsgrad har spilt en rolle for svarene. (S. 135-136)

Question 10

Wernickes område og afasi

Answer 10

Wernickes område sørger for at man klarer å forstå tale både muntlig og skriftelig. Skade på dette område (kalt Wernickes afasi) lokalisert i tinningslappen resulterer i vanskeligheter for den skadete å lese og å forstå hva noen sier selv om man klarer å fokusere. (S. 136)

Question 11

Brocas område og afasi

Answer 11

Brocas område sørger for å snakke og utrykke ord. Skade ved dette område (Broncas afasi) lokalisert i frontallappen resulterer i vanskeligheter for den skadete å snakke og skrive selv om både motoriske ferdigheter og fokus er inntakt. (S. 136)

Question 12

Elektroencefalografi (EEG), og bruksområde

Answer 12

En måte å måle hjerneaktivitet i en større del av hjernen ved å måle elektrisk aktivitet gjennom elektroder fra hode skallen. EEG måler nerveimpulser, en oscillerende frekvens.

Har blitt brukt for å forstå nevrale responser hos spedbarn, og brukes klinisk for å lete etter unormale elektriske mønstre som er symptomer på ulike hjerne lidelser. (S. 137-138)

Question 13

Magnetoencefalografi (MEG), og bruksmåte

Answer 13

En måte å måle hjerneaktivitet ved å ta opp de magnetiske feltene som skapes hver gang et elektrisk signal er skapt i et nevron. MEG bruker en rekke høy sensitive magnetometere, den mest brukte typen av magnometer kalles SQUID( “superledende kvanteinterferensapparat” (superconducting quantum interference device)). MEG måler nerveimpulser, en oscillerende frekvens. MEG er bedre enn EEG ettersom den kan mer presist si hvor de ulike nervesignalene er i hjernen.

MEG, i likhet med EEG, brukes klinisk for å lete etter unormale elektriske mønstre som er symptomer på ulike hjerne lidelser. (S. 137-138)

Question 14

Magnettomografi (MR/Eng.: MRI)

Answer 14

En måte å skape et bilde hjernens vev. Bildene produseres ved hjelp av en kraftig magnet, lavenergi radiobølger og en data som bearbeider signalene fra kroppen. Signalene som danner bildet kommer fra hydrogenatomer i fett- og vannmolekyler. Når radiosignalet slås av faller hydrogen atomene tilbake i likevekt. Energien som frigis fanges opp av antennene før de sendes tilbake til datamaskinen som radiosignaler. Det er disse signalene som til slutt danner MR-bildet. (S. 138-139/SNL)

Question 15

Diffusion tensor imaging (DTI)

Answer 15

DTI måler hvordan vann diffunderer i vev. I hjernen beveger ikke vann seg fritt på grunn av formen av cellene og hvordan strukturen er bygd opp, derfor kan DTI gi gode bilder på hvordan hjernen er strukturert og hvordan nettverket av nevroner ser ut. DTI har vært viktig for å forstå seg på hvordan hvit substans strukturell sammensetting. (S. 139)

Question 16

Funksjonell MR (fMRI), og bruks område

Answer 16

fMRI er en bildediagnostisk teknikk som måler og dokumenterer hvordan metabolismen varierer i ulike områder av hjernen. Økt metabolisme er en konsekvens av økt hjerneaktivitet og viser seg som lysende områder med økte signaler på fMRI.

fMRI brukes ofte i sammen med ulike oppgaver pasienten skal utføre, på den måten kan man se hvilke områder av hjernen som brukes til ulike oppgaver. (S. 139/SNL)

Question 17

Positronemisjonstomografi (PET)

Answer 17

PET er en bildediagnostisk teknikk som, i likhet med fMRI, måler og dokumenterer hvordan metabolismen varierer i ulike områder av hjernen. Dette ved at PET kan registrere og avbilde radioaktivt materiell, og ettersom matabolisme krever glukose, kan man i forkant av undersøkelse sprøyte inn radioaktivt glukose som da gir utslag under undersøkelsen. Økt metabolisme er en konsekvens av økt hjerneaktivitet og viser seg som lysende områder med økte signaler på PET. PET brukes ofte i sammen med ulike oppgaver pasienten skal utføre, på den måten kan man se hvilke områder av hjernen som brukes til ulike oppgaver. Til forskjell fra fMRI, kan også PET brukes til å skille og fotografere ulike nevrotransmittere i hjernen. (S. 139)

Question 18

Funksjonell nær-infrarød spektroskopi (fNIRS), og bruksområde

Answer 18

fNIRS dokumenterer hvordan metabolismen varierer i ulike områder av hjernen. Dette ved at fNIRS bruker infrarøde stråler som skinner inn i hjernen og reflekteres tilbake. Oksygenrikt- og oksygenfattig blod absorberer infrarød stråling ulikt og gir derfor en kontrast. Økt metabolisme er en konsekvens av økt hjerneaktivitet og viser seg som lysende områder med økte signaler på fNIRS.

Selv om fNIRS bare kan dokumentere noen få cm inn i hjernen, vil man bare få et lite område dokumentert, som reduserer bruksområde til dokumentering av ytterste liggende områder av hjernen, og kan derfor bare brukes på enkelte undersøkelser som motorisk adferd. Men det har sin bruksverdi ettersom til ulikhet fra fMRI og PET er fNIRS helt uskadelig og man kan bruke det på mennesker i bevegelse.

Question 19

“Kjemisk stimulering” !OBS!; mangel av fagord

Answer 19

Ved “kjemisk stimulering” innen hjernestimulering sprøytes nevrotransmittere inn i en spesifikk del av hjernen gjennom en kalkyle. Effekten av dette på adferden observeres. (S. 140)

Question 20

Elektrisk stimuli, og forskningsframskritt ved bruk

Answer 20

Ved å implantere elektroder kan man ved små mengder størm stimulere helt ned til individuelle nevroner av ganger. Dette har blitt bl. annet brukt på å forstå seg på avhengighet hos mennesker, et av eksperimentene som konkluderte med dette så på en rotte og hvordan den ved å trekke i en spak fikk en stimuli til hypothalamus. (S. 140-141)

Question 21

Transkraniell magnetisk stimulering (TMS), og bruksområde

Answer 21

TMS gir mulighet for å stimulere hjernen uten noen form for skade eller nødvendighet for permanente løsninger. I TMS undersøkelse bruker forskeren en spole som gjennom mye strøm danner et fokusert magnetfelt som sender strøm inn i nevrale kretser. TMS forstyrrer midlertidig funksjon i et område og kan derfor etterligne en fokal hjerneskade (skade ved et lite område).

Eks. ved bruk av TMS over tinningslappen forstyrrer bildenavngivning. Eller ved bruk av TMS over et hjerneområde kjent som interparietal sulcus svekker folks evne til å foreta vurderinger om tall. (S. 140)

Question 22

Transkraniell elektrisk stimulering (TES), og bruksområde

Answer 22

Nylig har forskere begynt å undersøke hvordan hjernestimulering kan forbedre mental ytelse. Det har blitt funnet at både TMS, og en annen metode som får interesse kalt Transkraniell elektrisk stimulering (TES), og TMS, har i moderne tid blitt funnet ut kan forbedre mental ytelse innen mentale prosesser og læring.

For eksempel viste at TES over et område av hjernen kalt temporal-parietal junction (TPJ) forbedrer folks evne til å ta forskjellige sosiale perspektiver. TES har også vist seg å forbedre oppfatningen av ansiktsidentitet, og å påvirke empati. Anvendelsen av denne typen metoder for å behandle psykologiske sykdommer som depresjon vekker stor interesse. (S. 140)

Question 23

Ulike måter å måle hjerne aktivitet gjennom elektriske signaler

Answer 23

Elektroencefalografi
(EEG) og Magnetoencefalografi
(MEG)

Question 24

Ulike måter å måle hjerne aktivitet og forståelse mellom nevral aktivitet og adferd gjennom hjerneavbilding

Answer 24

Magnettomografi (MR), Diffusion tensor imaging (DTI), Funksjonell MR (fMRI), Positronemisjonstomografi (PET) og Funksjonell nær-infrarød spektroskopi (fNIRS).

Question 25

Ulike måter å få forståelse mellom nevral aktivitet og adferd gjennom hjerne stimulering

Answer 25

“Kjemisk stimulering”, Elektrisk stimulering, Transkraniell magnetisk stimulering (TMS) og Transkraniell elektrisk stimulering (TES).

Question 26

Lateralisering

Answer 26

Lateralisering : handler om at de to hjernehalvdelene til viss stor grad er spesialisert. F.eks. er språkfunksjonen til en viss grad lateralisert til den venstre hjernehalvdelen. Og synsinntrykk og romforståelse til den høyre delen.

Question 27

Afasi

Answer 27

er betegnelsen på tap eller tap av evnen til å kommunisere, som skyldes hjerneskade.
^ Problemet (avhengig av hvor skaden er lokalisert) kan ofte være i å gjenkjenne betydningen av ord og/eller å kommuniserer verbalt med andre

Question 28

Synsnerve krysningen (optic chiasm)

Answer 28

er der synsnervene krysser hverandre over til hver sin hjernehalvdel. Begge synsfelt blir sanset av både venstre og høyre øye, men høyre synsfelt blir kun tatt opp i venstre hjernehalvdel og motsatt.

Question 29

Hvilke to andre systemer kommuniserer nervesystemet med?

Answer 29

Det endokrine systemet og immunsystemet. Disse samhandlingene har stor påvirkning på atferd, og vår psykologiske og fysiske velvære.

Question 30

Det endokrine systemet

Answer 30

er et system bestående av kjertler og vev. Disse finner vi i hjernen, halsen, magen, og underlivet og er de som styrer kroppens hormonproduksjon. Likt som nervesystemet sender det endokrine systemet informasjon fra den ene siden av kroppen til den andre.

Question 31

Hormoner

Answer 31

er kjemiske budbringere som blir utskilt fra kjertler i blodet.

Question 32

Binyrene

Answer 32

blir sett på som hormon fabrikker, fordi de er hormon produserende kjertler. De består av to deler (indre og ytre marg) som til sammen produserer ca. 50 forskjellige hormoner. F.eks. dopamin, og forskjellige stresshormoner.

Question 33

Antigen

Answer 33

er et stoff som trigger en biokjemisk respons fra immunsystemet. Antigen står for (anti body generators) F.eks. Batterier, virus, unormale celler

Question 34

Antistoffer

Answer 34

er proteiner/polysakkarider som dannes av de hvit blodlegemene i organismer for å ødelegge antigen og annet virus i kroppen.

Question 35

Hvis kroppen husker type virus den har bekjempet før, hvorfor fortsetter vi å få f.eks. covid-19 gang på gang?

Answer 35

Fordi virusene klarer å muttere seg nok til at kroppen ikke har bygd et forsvar mot en enda.

Question 36

Nevroplastisitet

Answer 36

er evnen nervesystemet har til å tilpasse seg, ved å endre koblingene mellom nerver og hjerneceller etter skader, eller i møte med nye erfaringer i livet.
^ Taxisjåfører i London (som er påkrevd leksikon kunnskaper om gatene), har visst seg å ha større bakre hippocampus som er kjent for å spille en stor rolle i navigasjon, enn gjennomsnittsmennesket.

Question 37

Hvem har størst hjerne bjelke, menn eller kvinner?

Answer 37

Damer har større hjernebjelke enn menn, og av den grunn er mindre av språkfunksjonen lateralisert i venstre hjernehalvdel enn hos menn.

Question 38

En biologisk psykiatrisk forskningsprosjekt gjort av Yaling Yang m.m viser at?

Answer 38

det er en sammenheng mellom mennesker som har høy PCL-R dømt for lovbrudd og volumet av grå substans(grey matter) i frontal lappen.
Frontallappen er med i beslutningstaking, og kontroll over tanker og handlinger.

Question 39

Hvilke tre deler deler man hjernen opp i?

Answer 39

Bakre-, mellom- og forhjernen.

Question 40

Hvilke hjernedeler går innunder bakre hjernen?

Answer 40

Hjernestammen, medulla, pons(Også; hjernebroen) og cerebellum(Også; lillehjernen).

Question 41

Hvilke hjernedeler går innunder mellom hjernen?

Answer 41

Restikulærsubstensen.

Question 42

Hvilke hjernedeler går innunder forhjernen?

Answer 42

Thalamus, hypothalamus, det limbiske system; hippocampus og amygdala, hypofysen, corpus callosum(Også; hjernebjelken) og cerebrum(Også; storhjernen)

Question 43

Hjernestammens struktur og dens fysiologiske funksjon

Answer 43

Strukturen i hjernestammen støtter en rekke vitale fysiologiske funksjoner. Den består av medulla og pons, og strekker seg mellom ryggmargen og mellomhjernen.

Question 44

Pons(Også; hjernebroen) fysiologi

Answer 44

Pons er innblandet i regelasjon av søvn og hjelper medulla med vitale funksjoner. Medulla fungerer også som et mellom ledd og brukes til å formidle informasjon mellom hjernebarken og lillehjernen.

Question 45

Cerebellum(Også; lillehjernen) fysiologi og skadepåvirkning

Answer 45

Cerebellum er med på å danne presise muskel bevegelser og står for balanse. Selv om spesifikke motoriske bevegelser initieres i høyere deler av hjernen avhenger den av lillehjernen for timing og koordinering.

Nyere studier viser også til at lillehjernen påvirker kognitive prosesser. De motoriske kontrollfunksjonene i lillehjernen blir lett forstyrret av alkohol, dette resulterer i at det for eksempel er vanskelig å gå i en rett linje.

Question 46

Retikulærsubstansens deler og dens fysiologi

Answer 46

Retikulærsubstansen fungerer som en slags vaktpost. Retikulærsubstansen består både en stigende del som varsler andre deler av hjernen om nye sanseinntrykk, og en synkende del som bestemmer om de skal sendes videre eller blokkeres. Består av fibre som fører stimulasjoner relatert til søvn gjennom hjernestammen. Den retikulære formasjonen spiller også en sentral rolle innen bevissthet, søvn og oppmerksomhet.

Question 47

Thalamus anatomi/struktur, fysiologi og skade

Answer 47

Thalamus ligger over midthjernen og ligner to små kuler. En innenfor hver hjernehalvdel. Thalamus har blitt sammenlignet med en postterminal, ettersom en av dens oppgave er å sortere ulike sanseinntrykk og sende dem til riktig del av hjernen. Både syns, hørsels- og kroppssansene (balanse og likevekt) har forbindelse med thalamus.

Det er sannsynlig at individer med forstyrret funksjon i thalamus ´vil oppleve sensorisk forvirring. Forstyrret funksjon av thalamus har vært implisert spesielt ved schizofreni, og slagskader gi opphav til schizofreni-lignende symptomer. Ved en ikke fullt fungerende thalamus er det trolig at forvridd sensorisk informasjon sendes videre eller feil, noe som skaper forvirrende sanseopplevelser og hallusinasjoner.

Question 48

Hypothalamus anatomi, fysiologi og skade

Answer 48

Hypothalamus (bokstavelig talt: “under thalamus”). består av små grupper av nevroncellelegemer som ligger ved bunnen av hjernen. Hypothalamus spiller en stor rolle i mange aspekter av motivasjon og følelser, inkludert seksuell atferd, temperaturregulering, søvn, spising, drikking og aggresjon. Gjennom hypofysen, som har utøvende kontroll på det endokrine systemet, har hypothalamus stor påvirkning på det endokrine systemet. På den måten kontrollerer hypothalamus mange hormon regulerte funksjoner som seksuell adferd, metabolisme og reaksjoner på stress. Som nevnt tidligere (rotte-stimuli-eksperimentet), viser dette til at også at hypothalamus er viktige for belønning og straff.

Skade ved hypothalamus kan resultere i en endring i de nevnte. For eksempel fullstendig tap av sexlyst eller overveldende trang til å spise.

Question 49

Hippocampus fysiologi og

Answer 49

Hippocamus er involvert i å danne og hente fram minner. Skade kan resultere i hukommelses svikt for nylige hendelser. I likhet med hypothalamus inneholder andre strukturer innenfor det limbiske systemet belønnings- og straffeområder som har viktige motivasjonsfunksjoner.

Visse rusmidler, som kokain og marihuana, ser ut til å indusere nytelse ved å stimulere limbiske belønningsområder som bruker dopamin som nevrotransmitter.

Question 50

Amygdala fysiologi og samhandling med andre organer

Answer 50

Amygdala er involvert i emosjonell atferd, spesielt de som er knyttet til aggresjon og frykt. Elektrisk stimuli til visse deler av amygdala hos dyr fører til at dyr blir knurrer å inntar aggressiv posetur. Mens andre områder vil føre til det motsatte, for eksempel hos en katt hvor katten ble redd for musen nå elektriske signaler var brukt. Amygdala kan produsere emosjonelle responser uten noen kontroll fra høyere sentere i hjernen noe som kan forklare ubevisste emosjonelle reaksjoner.

Amygdala er en sentral del av et større kontrollsystem for sinne og frykt som også involverer andre hjerneregioner. Den har viktige forbindelser med hippocampus, og amygdala-stimulering er viktig i hippocampus’ skapelse av emosjonelle minner. Uten amygdala-aktivitet er ikke emosjonelle minner godt etablert.

Question 51

Hypofysen

Answer 51

Kontrollerer hormoner og regulerer endokrine kjertler.

Question 52

Corpus callosum(Også; hjernebjelken)

Answer 52

Corpus callosum danner en bro av fibre med oppgave av å sende informasjon mellom de to hjernehalvdelene.

Question 53

Cerebrum(Også; storehjernen)

Answer 53

Celebrum danner en bro av fibre med oppgave av å sende informasjon mellom de to hjernehalvdelene.

Question 54

Cerebral korteksområder(Også; hjernebarken)

Answer 54

Motorisk-, assosiasjons-, frontal-, prefrontal-, sensorisk-; somatosensoriske korteksområde, og hørsel- og synssenteret,

Question 55

Motorisk korteksområde fysiologi og anatomi

Answer 55

Det motoriske korteksområde kontrollerer bl. annet, all frivillig muskelbevegelse noe som innebærer flere enn 600 ulike muskler. Den motoriske korteksen kan deles i områder ut i fra hvilke kroppsdeler den styrer (se figur 4.17, s. 148). Størrelsen på område av korteksen er gitt ut ifra hvor komplisert den motoriske egenskapen er. For eksempel er den delen som styrer fingrene mye større enn den delen som styrer torsoen.

Question 56

Sensorisk korteksområde fysiologi

Answer 56

Sensorisk korteks er spredt rundt på korteks og er ansvarlig for å motta alle sanser med unntak av smak og lukt. Utover det har i hvertfall et område på korteks blitt identifisert som mottaker av en sans.

Question 57

Det somatosensoriske korteksområde struktur og fysiologi

Answer 57

Det somatosensoriske korteksområde ligger helt i front av parietallappen, bare skilt med sentral sulci fra det motoriske korteksområde. Det somasensoriske korteksområde mottar alle sanseinntrykk av typen følelse sans, som inkluderer følelsen av varme, kulde og berøring, samt balanse og kinestetisk sans, forståelse av kroppsdelers stilling.

Question 58

Hørselsenteret struktur og fysiologi

Answer 58

Hørselsenteret ligger separert på tinningslappen på hver sin hjernehalvdel, de henger sammen og gjør det mulig at selv ved en av hørselsenterene ødelagt kan begge ørene sende inn sanse inntrykk til samme hørselsenter.

Question 59

Assosiasjons korteksområde fysiologi

Answer 59

Assosiasjons korteks involverer mange viktige funksjoner av høyere mentale prosseser og kan ikke bli stimulert av ekstern elektrisk stimulasjon. Assosiasjon korteks er viktig for funksjoner som tale, forståelse, tenking og problem løsning.

Et eksempel hva skade til dette område er Dr. P, en av nevrologen Oliver Snacks pasienter, som klarte å forveksle kona sitt hode med hatten sin da han skulle plukke den opp. I dette tilfelle hadde skaden rammet deler av assosiasjons korteksen som sørger for persepsjon og assosiasjon.

Question 60

Frontal korteks fysiologi

Answer 60

Frontal korteks er ansvarlig for visse intellektuelle ferdigheter som selv-bevissthet, planleggings evnen og ansvar. Frontal korteks er også innblandet i følelse erfaringer, som er viktig for å forstå enkle ting som navngivning og betydning av dette.
(Eks: se Mrs B S. 150)

Question 61

Prefrontal korteks fysiologi og skadepåvirkning

Answer 61

Prefrontal korteks ligger fremst i hjernen rett bak pannen. Preforntal korteks sørger for eksekutive funksjoner, en persons evne til problemløsning, planlegging, gjennomføring av oppgaver og regulering av atferd(impulskontroll). Flere av disse er viktig for å korrigere adferd til en med adaptiv fremtoning. Hos mennesker med skade i frontallappen kan derfor oppleve et som vanskelig å forutse fremtidige konsekvenser av egen handling og heller bare kunne tilpasse seg de nærliggende konsekvensene.

Question 62

Nervesystemet og nevroner

Answer 62

Kroppens kontrollsystem

Nevroner er celler i nervesystemet. De sender en kombinasjon elektriske og kjemiske signaler gjennom kroppen.

Question 63

Gliaceller

Answer 63

ofte referert til som støtteceller eller forsyningsceller. De “omringer” nevronene og holder dem på plass, gir dem neutrients de trenger og beskytter dem mot giftige stoffer. Dette støttevevet finnes både i sentralnervesystemet og i perifere nervesystemet.

Question 64

Synapse

Answer 64

koblingen mellom nevroner

Question 65

3 hoved typer av nevroner

Answer 65

Sensoriske neuroner (Sensory neurons): tar input meldinger fra sanse organene til rygmargen og til hjernen.

Motorisk neuron: sender ut impulser fra hjernen og ryggmargen til kroppens muskler og organer. En nervecelle som direkte forsyner et effektororgan, for eksempel en muskel eller kjertel, med nerveimpulser.

Internevroner kobler sammen inputt og utputt signalene. Det er mange flere en de to foregående og utfører bindende eller assosiaserende funksjoner innenfor nervesystemet. Aktiviteten som inernevroner skaper gjør våre komplekse mentale funksjoner, følelser og oppførsel mulig.

s. 122

Question 66

Nervesystemet kan deles opp i 2 deler

Answer 66

det periferere nervesystemet og sentralnervesystemet.

Question 67

Det periferere nervesystemet

Answer 67

Er nervesystem som strekker seg ut fra hjernen og ryggmargen.

Består hovedsakelig av sensoriske og motoriske neuroner

De utfører:
1: sansene sine input funksjoner som gjør det mulig for oss å sanse hva som skjer både på insiden og utsiden av kroppen våres.

2: de motoriske funksjonene som gjør det mulig for oss å reagere og bevege musklene og kroppen

Det perifere nervesystemet har to hovedpunkter, det somatiske nervesystem og det autonome nervesystem.

s. 123

Question 68

Det somatiske nervesystemet

Answer 68

Består av sensoriske nevroner som er spesialisert til å videføre signaler fra øyne, ører og andre sanseinntrykk som sender signaler til hjernen.

Styrer nevroner som sender beskjeder fra hjernen og ryggmargen til musklene som styrer frivillige bevegelser.
Det somatiske nervesystem gjør at vi kan sense og respondere til miljøet rundt oss.

Question 69

Det autonome nervesystem

Answer 69

Kroppens interne systemer styres hovedsakelig gjennom aktivitetene i det autonome nervesystem.

Styrer de autonome funksjonene i kroppen som, respirasjonssystemet, sirkulasjonssystem og fordøyelsessystem.

Er også involvert i flere aspekter av motivasjon, følelsestyrt oppførsel og stress.
Består av to deler; det sympatiske nervesystem og parasympatsike nervesystemet.

s.123

Question 70

Det sympatiske nervesystemet

Answer 70

Den delen av det autonome nervesystemet som stimulerer funksjonen til kroppens indre organer, setter opp farten på kroppsprosesser og øker kroppens beredskap.

Har en aktiverings- eller opphisselsesfunksjon, og har en tendens til å fungere som en total enhet.

Styrer “fight-or-flight” funksjonen i kroppen, den mobiliserer kroppen. F.eks hvis du støter på en stressende situasjon vil det sympatiske nervesystemet hjelpe med å konfontrere stresset på flere måter.

Question 71

Det parasympatiske nervesystemet

Answer 71

Grenen av det autonome nervesystem som moderer kroppsprosesser for å bevare energi og redusere oppstemthet.

Har mere spesefike oppgaver, og påvirker en eller noen få organer om gangen.

Synker kroppsfunksjoner og hjelper med å holde en rolig tilstand. Eks. synker hjerterytmen

Question 72

Homeostase (Homeostasis)

Answer 72

Det sympatiske og parasympatiske nervesystemet jobber sammen om å holde en likevekt i våre interne organer, da opprettholder de homeostase, en balansert eller konstant intern status i kroppen vår.

Question 73

Sentralnervesystemet

Answer 73

Sentralnervesystemet består av hjernen og ryggmargen.

Question 74

Ryggmargen (sentralnervesystemet)

Answer 74

Det meste av det periferere nervesystemet er koblet på ryggmargen. Ryggvirvlene beskytter ryggmargens nevroner.

Innsiden er formet som en H og består av Grå substans, vevet på utsiden av ryggmargen er hvit substans.

Baksiden av ryggmargen langsmed lengden finner vi de sensoriske nerver. De motoriske nervene går ut på fremsiden.

s.125

Question 75

Ryggmargsreflekser

Answer 75

Er enkle stimulasjons sekvenser som kan bli aktivert uten innblanding av hjernen, f. Eks hvis du tar på noe varmt som får det til å trekke til deg hånden.
Ryggmarg reflekssystemet reduserer aksjonstiden og derfor minsker risikoen for skade.

Question 76

Hjernen (Sentralnervesystemet)

Answer 76

Hjernen (som ryggmargen) består av grå og hvit substans, men i hjernen er den grå substansen på utsiden av hjernen og den hvite substansen er på innsiden.

De grå og hvite substansene består av forskjellige nevroner som utgjør hjernen og nervesystemet.

Den grå substansen består av cellelegemer fra nevroner. Den hvite substansen består av lange sammenkoblede deler av nevroner, dette er kalt axoner. Axoner sammenkobler ulike deler av hjernen og ryggmargen sammen.

s. 125

Question 77

Nevroner

Answer 77

Nevroner er byggesteiner for nervesystemet. De varierer i form og størrelse og er sammenkoblet i kretser. Nevronene i hjernen er små og korte, men i ryggmargen kan aksonene strekke seg helt ut til fingertuppene.

Nevronene består av tre deler
- En cellekropp
- Dendritter. De mottar signaler fra andre nevroner
- En axon: leder elektriske impulser vekk fra cellekroppen til andre nevroner, muskler eller kjertler.

Cellekroppen og dendrittene utgjør den grå massen av nervesystemet. Axonene utgjør den hvite substansen.

s. 127

Question 78

Cellekroppen til nevronene

Answer 78

Cellekroppen er det som utgjør kjernen av nevronen og inneholder de biokjemiske strukturene og den genetiske informasjonensom trengs for å holde nevronen i live.

Question 79

Dendritter

Answer 79

Ut fra cellekroppen strekker dendritene seg som antenner. De samler informasjon fra andre nevroner rundt og sender den informasjonen til cellekroppen.

Question 80

Akson

Answer 80

strekker seg ut fra en side av cellekroppen. Den leder elektriske impulser vekk fra cellekroppen og frem til andre nevroner, muskler eller kjertler. Via aksonene kan derfor en nevron være koblet til flere dendritter og dermed flere nevroner.

Question 81

Elektriske aktiviteten til Nevroner

Answer 81

Nevronene danner elektrisitet for at nerveimpulsene skal kunne bevege seg gjennom kroppen og hjernen. De frigir også kjemiske reaksjoner som gjør at de kan kommunisere med andre nevroner, muskler og kjertler.

Nerve aktivitet involverer 3 steg:

- 1: Når nevronene ikke skaper elektriske impulser beholder de en "hvile potensiale" (resting potential) gjennom fordelingen av positive og negative ladde kjemiske ioner på innsiden og utsiden av nevronen.

- 2: når stimulert av andre nevroner blir en aksjonspotensial utsløst (action potental). De skjer gjennom en støm av ioner inn og ut av cellemembranen som depolariserer og reverserer den elektriske ladningen i hvile tilstanden. 

3: Nevronen går tilbake til hviletilstanden.

Prossesen hvor nervecellene lager elektriske impulser involverer elektrik ladde atomer; kaldt ioner.

s. 127

Question 82

Hviletilstand

Answer 82

Spenningsforskjellen mellom innsiden og utsiden av en nervecelle (omtrent -70 mv) forårsaket av ulik ionefordeling på innsiden av hjernecellens membran og på utsiden i væsken som omgir hjernecellen når hjernecellen hviler.

Question 83

Aksjonspotensiale

Answer 83

En nerve impuls som skyldes depolarisering av et axon’s cellemembran, eller elektriske potensvariasjoneri nerve- og muskelceller under aktivitet.

Question 84

Absolut Refraktær periode

Answer 84

Tiden det tar før cellen har fått pumpet ionene tilbake til riktig side av membranen igjen. Et nytt nervesignal kan ikke avfyres i denne perioden.

s.128

Question 85

Trinndelt potensiale

Answer 85

Aksjonspotensialet avfyrer alt eller ingenting. Det negative potensialet i aksonen må opp på -50mV for å utløse en reaksjon. Endinger i den negative ladningen i hviletilstanden som ikke når -50mV kalles for trinndelt potensiale (graded potensial).

s.128

Question 86

Myelin skjede

Answer 86

Mange aksoner (men ikke alle) som sender informasjon gjennom nervesystemet er dekket av en tubelignende myelinskjeder. Det er en hvit og fettlignende substans isolasjonslag som stammer fra utviklingen av gliaceller. Det er det som gjør det hvite substansen hvit og den spiller en viktig rolle i å øke effektiviteten til aksjonspotensialet.

Myelindekkede aksoner gjør det mulig for depolariseringen ved en anode å aktivere den neste anoden, dette gjør at den elektriske ledningen kan hoppe fra anode til anode mye kjappere.

Myelinet utvikles ganske sent (en stund etter vi blir født og videre ut i sen barndom)
Myelin reduseres med alderen og det kan være en av grunnene til at den totale allmentilstanden hos eldre mennesker også synker over tid.

s. 129

Question 87

Synaptisk spalte (Synaptic cleft)

Answer 87

det lille avstanden mellom en akson og det neste nevronet.

Question 88

Synapse

Answer 88

Synapser er et viktig element for nervesystemet fordi de bestemmer hvordan informasjon skal bevege seg gjennom systemet.

Endringer i synaptisk tilkobling mellom nevroner leder til læring og hukkomelse. Og endringer i tidlig stadiet av livet har påvirkning på vår psykisk utvikling.

s.130

Question 89

Nevrotransmittere og de 5 delprossesene.

Answer 89

Er kjemiske stoffer som er frigitt fra aksonene til et nevron, beveger seg over det synaptiske mellomrom og fester seg på spesielle kodede mottagere på et annet nevron, der de utløser en kjemisk reaksjon som enten er stimulerende eller hemmende.

Denne prossesen inneholder 5 deler; syntese, lagring, frigjørelse, binding og deaktivering.

1. Syntese: sender molekylene som skapes inne i nevronene.
2. Lagring: Molekylene blir deretter lagret i synaptiske hulrom (kamre innenfor akson terminalene).
3. Frigjørelse: Når aksjonspotesialet utløses og kommer ned aksonen, beveger disse kamrene seg til overflaten av aksonterminalen og molekylene blir frigitt ut i det veskefyllte mellomrommet mellom aksonen for den sendene nevronen (presynaptic) og membranen av det mottakende nevronet (postsynaptic).
4. Binding: Molekylene krysser synapse kløften og binder seg til reseptor stedene (Store protein molekyler som er en del av den mottakende cellens cellemembran. Hver reseptor har spesefikk formet overflate som passer et spesefikt sender molekyl.
5. Deaktivering: etter molekylene har gjort jobben sin kan to ting skje.
   - Gjennoptak (re-uptake): sender molekylene blir tatt tilbake til den presynaptiske akson terminalen.
   - Nedbrytning: enkelte molekyler brytes ned og forsvinner.

s. 131

Question 90

Nevromodulatorer

Answer 90

kjemiske prosesser som modulerer aktiviteten til enkelte populasjoner av nevroner i nervesystemet. Endorfiner er et eksempel.

Question 91

Acetylcholine (Ach) og botulinum bakterier

Answer 91

Acetylcholine (Ach) er en nevrotransmitter involvert i muskel aktivitet og hukommelse. Underproduksjon av Ach kan bidra til Alzheimers sykdom ettersom den styrer mye av hukommelse og de muskel motoriske funksjonene.

Andre ting som kan føre til en hemelse av Ach er botulisme (finnes f.eks. I dårlig hermetikk). Da produseres botulinum bakterier, det er bakterier som blokkerer frigjøringen av Ach fra akson terminalen, som kan føre til alvorlig og dødelig paralyse av muskler i kroppen og luftveisystemet.

Question 92

Speil nevroner

Answer 92

Dette er nevroner som ikke bare fyrer når vi selv gjør noe, men også når andre gjør noe
Disse er trolig den biologiske basisen til empati og andre egenskaper innen bevissthetsteori, og fungerer som en nevrologisk markør for dette