Kap 19. Personlighetens utvikling og integrering Flashcards
(16 cards)
Hvilke stadier finner vi i Eriksons studier i den psykososiale utviklingen hos barn?
- Grunnleggende tillit vs grunnleggende mistillit - Spedbarnsalderen ca. 0-1 år.
- Autonomi vs skam og tvil - Smårollingsstadiet 2-3 år.
- Initiativ vs skyldfølelse - Småbarnsalderen 4-5 år.
- Arbeidsevne vs mindreverdsfølelse - Barneskolealderen 6-12 år.
- Identitet vs identitetsforvirring - Ungdomsalderen 13-18
- Intimitet vs isolasjon - Tidlig voksen alder 19-25
- Generativite vs stagnasjon - Voksen alder 26-40
- Integritet vs fortvilelse - Moden alder 41+
“Menneskets åtte aldre” ….
Hva innebærer småbarnsstadiet : initiativ vs skyldfølelse?
(4-5 år)
Barnet legger nå mer bevisste planer og går aktivt inn for å gjennomføre oppgaver og realisere sine mål.
- Interesseområdet vokser, og barnet vil etterlikne større barn og voksne og gjøre tingene selv.
- All denne aktiviteten og alt dette initiativet støter ofte på skranker, både på grunn av barnets egen utilstrekkelighet og på grunn av motstand fra andre. Det ofte uunngåelige nederlaget kan føre til en følelse av skuld for å ha gått for langt. En slik skyldfølelse kan igjen bidra til å lamme alt initiativ.
Identifikasjonen med foreldrene og dannelsen av superego, mulighet for utvikling av enten
(1) Moralsk ansvar og forberedelse eller (2) fiksering av et primitivt og kompromissløst superego med sykelig skyldfølelse.
Gjensidig regulering - mulighetene for å veilede initiativet. Ikke på noe annet tidspunkt er barnet mer rede til å lære fort og ivrig og til å bli større i betydningen å ta sin del av forpliktelser og gjøremål.
- Barna er nå ivrige etter å samarbeide og lage ting, og de er villige til å innforlive idealer.
overbevisning - “Jeg er det jeg kan forestille meg at jeg skal bli”
Betydning for samvittighetsdannelsen
Vekt på identifikasjonen med foreldrene
Forutsetter en bevisst pedagogisk innsats - moden samvittighet
Hva innebærer ungdomsalderen: Identitet vs identitetsforvirring?
(13-18 år)
Problemet med å finne sin egen identitet med fornyet intensitet og styrke i puberteten og ungdomsalderen.
indre og ytre forandringer.
De mange forandringene bidrar til at selve identiteten, dvs stabiliteten og kontinuiteten i selvoppfattningen, er truet.
Oppgaven blir å integrere barndommens identifikasjoner med de nye indre forandringer og de nye krav og forventninger som kommer fra miljøet.
De unge må prøve ut ulike roller og identiteter og står i fare for ikke å makte denne syntesen og dermed ende i rolle- eller identitetsforvirring.
mange forskjellige “speil” å forholde seg til.
- problemer med å integrere disse i en samlende syntese.
- pedagogisk utfordring.
Fortell noe om utviklingen av selvbegrepet.
Så snart barna er blitt oppmerksomme på at de er, melder spørsmålet seg om hva eller hvem de er.
Selvgjenkjennelsen (når barnet begynner å gjenkjenne seg selv i et speil) er godt etablert i siste halvdel av det andre leveåret. Dette skjer med andre ord samtidig med at barnet internaliserer de sensomotoriske skjemaene og danner seg mentale forestillinger (indre representasjoner) av ting omkring seg.
Barna begynner nå å konstruere et kategorialt selvbegrep, dvs. at de forstår seg selv i henhold til bestemte, ytre dimensjoner som er sosialt viktige som alder og kjønn.
Som voksne er vi i stand til å skjelne mellom det offentlige selvet (dvs. de sidene ved selvet som andre kan observere) og det private selvet (dvs. de indre, subjektive sidene ved selvet som bare er tilgjengelige for en selv, f. eks ens innerste tanker og følelser).
Småbarn beskriver seg selv ved å fokusere på ytre, observerbare egenskaper og trekk, nærmere bestemt det fysisk ytre, hva de kan gjøre, hva de eier og har.
Etter hvert som barnet utover i skolealderen utvikler sin teori om det mentale, blir tyngdepunktet i selvbegrepet forskjøvet mer klart i retning av psykologiske trekk og egenskaper.
I ungdomsalderen - vil også den unges tro, verdier og holdninger inngå i selvbegrepet. Det private selvet forstår ikke alltid hvorfor det offentlige selvet opptrer som det gjør.
Fortell noe om selvvurderingen : selvets følelsesmessige komponent.
Vår selvoppfatning omfatter også en vurderende del.
Dreier seg om i hvilken grad jeg er fornøyd med de egenskapene og kvalitetene jeg oppfatter at jeg har.
Er jeg stort sett fornøyd med meg selv, har jeg et positivt selvbilde. Er jeg misfornøyd, har selvbildet en mer negativ karakter.
Selvvurderingen sier altså noe om min selvfølelse og selvaktelse.
I førskolealderen - forholdvis diffus selvfølelse. Overdrevne forestillinger om seg selv og deres selvvurdering er slett ikke alltid i særlig godt samsvar med de faktiske forhold eller hvordan andre vurderer dem.
Utover i skolealderen - barna begynner å differensiere mellom ulike kompetanseområder når de vurderer seg selv. 8-9 årsalderen : ganske klare oppfatninger om hvordan de vurderer seg selv på det kognitive, det sosiale og det fysiske området.
Høy selvregulering er i særlig grad da knyttet til å gjøre det godt på skolen og å ha mange venner.
Samtidig, danner seg også en mer global oppfatning av sin egen verdi som person.
Tenårene - stressperiode ang selvvurderingen, noe som bør tas alvorlig. Gjelder både den globale og den mer spesifikke delen. Eks. misnøye med sitt fysiske ytre.
For de fleste : de unge får stadig større tillit til seg selv og sine egne muligheter. De som får problemer : er gjerne slike som mer eller mindre tilfeldig møter for mange livsforandringer samtidig, og som derfor får for mange tilpasningsproblemer å takle på en gang.
Fortell om selvets sosiale opphav og utvikling
(Mead 1930)
Vårt selvbilde dannes gjennom symbolsk interaksjon med mennesker omkring oss.
Skjer indirekte - via andres reaksjoner.
For å kunne gjøre oss selv til objekt for vår egen persepsjon, må vi på en måte tre på “utsiden av oss selv” og se oss selv med andres øyne.
Perspektivtaking - eller rolletaking - blir altså en viktig side ved denne prosessen.
Modell s. 379-380
Språkutviklingen spiller også en vesentlig rolle. Den lille får høre av andre …
- Stadig gjentatte reaksjoner fra “signifikante andre” kan sette dype og varige spor i barnets selvoppfatning.
- “generaliserte andre” kan representeres av generelle og delvis abstrakte samfunnskrav.
Et vesentlig trekk ved selvet er at det etter hvert blir stadig mer konsistent og motstandsdyktig mot forandring.
Når barnet først har dannet seg et selvbilde eller selvbegrep, synes dette å virke inn både på hans handlinger, på valg av signifikante andre å speile seg i, og på barnets persepsjon av disse andres reaksjoner på egne handlinger. Barna vil med andre ord gjerne velge situasjoner der de kan handle i overensstemmelse med sin selvoppfatning og omgås andre som vil bekrefte denne.
- Sirkel som kan fungere som en selvoppfyllende profeti.
Selvet har en dynamisk eller motivasjonell betydning.
2 tendenser :
ville forsvare og søke å opprettholde sin allerede etablerte selvoppfatning.
tendensen til å ville søke eller fremme selvet i retning av det en kunne kalle det ideale selv.
- (maslows begrep selvaktualisering).
Hva handler selvvurdering i puberteten seg om?
(1993) Kohort - lengdesnittundersøkelse (s.381) Fant :
Når det oppstår problemer med selvvurderingen i puberteten, er det ikke noe som “bare skyldes alderen”, slik som en ofte hører. (ingen spesielle alderstrinn skilte seg ut i undersøkelser)
God del unge som vurderer seg negativt. Omtrent en fjerdedel av utvalget hadde problemer med selvfølelsen, og 7-8 % hadde en svært negativ selvvurdering.
I den voksne befolkningen fant en at jentene hadde lavere selvvurdering.
Kjønnsskille når det gjelder selvdevaluering,
begynner allerede i tenårene.
Selvvurderingen er forholdsvis stabil over tid …
Hvorfor er det god grunn til å være særlig oppmerksomme på de unge som har problemer med selvbildet?
(1993) Kohort - lengdesnittundersøkelse (s.381) Fant :
Selvvurderingen er forholdsvis stabil over tid …
Synet på seg selv har stor betydning for personlig og sosial utvikling.
En gruppe som i motsetning til ungdom med atferdsvansker og antisosial atferd, og som gjør
“lite av seg” og som derfor lett blir oversett.
Hva sier Maslows teori om selvaktualisering?
Selvaktualisering finner bare sted i den grad man kan glemme seg selv og rette oppmerksomheten mot noe utenom seg selv.
Hva handler grunnleggende tillit vs. grunnleggende mistillit om?
Spedbarnsalderen
Første leveår, tilegne seg følelse av tillit ved å overvinne en truende følelse av mistillit.
En trygghet for at omverdenen er til å stole på -
grunnleggende behov, at omsorgspersonene er de samme og opptrer regelmessig.
også at en selv er til å stole på, slik at omsorgspersonene ikke trenger å være på vakt, unntatt når det virkelig er bruk for dem.
Kvaliteten av morsomsorgen.
Samspillet må innebære gjensidige forventninger
Foreldre må ha tillit til seg selv og til det de står for,
at de er i stand til å se sitt liv og sin oppdragergjerning i en større og meningsfylt sammenheng.
Den tidligste barndoms bidrag til identiteten kan - ifølge Erikson - formuleres slik “jeg er det håp jeg har og gir”.
Følelsesmessige kontakten og den totale stimuleringen som barnet møter i samspillet med sine nærmeste - betyr mest
Videre : at spedbarnets første sosiale prestasjon er villigheten til å slippe moren av syne uten ugrunnet angst, fordi hun er blitt en indre visshet så vel som noe ytre forutsigbart.
Hva handler autonomi vs. skam og tvil seg om?
Smårollingsstadiet (2-3 år)
Spenningsforholdet mellom barnas våknende egenrådighet eller trang til selvhevdelse og miljøets, først og fremst foreldrenes, krav og forventninger, påbud og forbud.
Sosiale konflikter - uttrykkene å holde på og la gå.
Å gradvis tilegne seg selvkontroll uten tap av selvaktelse.
For identiteten : motet til å være et uavhengig individ, som kan velge og styre sin egen fremtid : “jeg er det jeg fritt kan velge”.
Trassalderen - barnets sterke selvstendighetstrang gir på mange måter en fruktbar ramme å se smårollingens trass og sinneutbrudd innenfor. Markeringer av egenviljen.
Hva handler arbeidsevne vs mindreverdsfølelse om?
Barneskolealderen (6-12 år)
Barnets motivasjon for å mestre det han holder på med.
Fare : barnet kan bli oppgitt over sine manglende forutsetninger og kan komme til å se på seg selv som middelmådig eller mindreverdig. ( handler om utilstrekkelighet).
Å utvikle og lede barnas innstilling til arbeid og oppgaver.
Positivt : hvis barnet lærer å mestre oppgaver som gir en følelse av symbolsk delaktighet i de voksnes verden.
For identiteten : “jeg er det jeg kan lære å utrette”.
Den generelle kognitive utviklingen i denne perioden :
forholdet mellom skoleprestasjoner og selvoppfatning. Vi har sett av faren for lav selvakseptering og mindreverdsfølelse er særlig stor hos underytere, dvs. elever som presterer dårligere enn deres evnemessig utrustning skulle tilsi.
- avhenger av hvor sterkt miljøet legger vekt på dette.
: viktig pedagogisk utfordring.
Hva handler den vokse alder seg om? (intimitet vs isolasjon, generativitet vs stagnasjon, integritet vs. fortvilelse)
intimitet vs isolasjon - (19-25)
Forholdet til det andre kjønn,
Gjensidig tillit og forpliktelse mellom to som kan og vil ta felles ansvar for arbeid, forplantning og rekreasjon. “vi er det vi elsker”
Generativitet vs stagnasjon - (26-40)
Ansvaret, interessen og engasjementet for kommende generasjoner.
Stagnasjon - kan gi seg til uttrykk i en tvangsmessig kunstig intimitet med stadig nye seksuelle forhold.
“Jeg er det jeg gir videre”
integritet vs. fortvilelse - (41+)
“Jeg er det av meg som lever videre”
Erikson ville understreke to forhold ved hjelp av et epigenetisk skjema (ang utviklingsfasene). Hva dreier dette seg om?
Utviklingsfasene i sammenheng med utviklingen som helhet. Gjensidig avhengige av hverandre.
- At hvert kritisk ledd i den utviklingskjeden som er beskrevet, står i et lovmessig forhold til alle andre ledd, og at de alle er avhengig av den rette utviklingen i den riktige rekkefølgen av hvert ledd.
- At hvert ledd eksisterte i en eller annen form også før det hadde sin kritiske manifestasjonstid.
Hva handler aktørperspektivet seg om?
Et aktivt jeg som kan gripe inn i sin egen utvikling.
Hvilke er de 6 kriterier for en moden personlighet?
Et utvidet selv - mål og interesser utenfor seg selv.
Varme sosiale relasjoner - intimitet og medfølelse. Evnen til å knytte dype personlige forbindelser, samtidig som en ser faren ved påtrengende og eiendomskrevende relasjoner til andre mennesker.
Emosjonell sikkerhet (selvakseptanse) - akseptere sine drifter og emosjoner, minimum av konflikter både med seg selv og med samfunnet. Frustrasjonstoleranse og selvkontroll.
Realistisk persepsjon, ferdigheter og problemsentrerthet - omverdenen i overensstemmelse med den objektive virkelighet. Å løse oppgavene en blir stilt overfor. En oppgave som utfordrer og engasjerer en.
Selvobjektivisering : innsikt og humor - Å ikke ta seg selv for høytidelig, men livet og tilværelsen tas alvorlig.
En enhetlig livsfilosofi - indre personlig moral som er forpliktet overfor en bør-samvittighet.
Meningsfullt forhold til tilværelsen.
