Kap 2. Det Første Samspillet Flashcards
(8 cards)
Hva kjennetegner den nye psykologiske kompetansen hos spedbarna?
Kognitive (intellektuelle) og sosiale (og emosjonelle) område.
Aktive, nysgjerrige og utforskende i forhold til verden omkring seg. De søker aktivt stimulering fra omgivelsene. Utforsker inntrykk og organiserer disse til en meningsfull helhetsoppfatning.
Iboende trang til å bruke sine evner og ferdigheter for å mestre sitt miljø og utvikle sin kompetanse.
Programmert med ganske så avanserte sansekapasiteter og perseptuelle ferdigheter (se kap 4).
Rask utvikling i barnas første levemåneder.
Innebygd motivasjon - barnet ser ut til å søke stimulering for å øke kompetanse og utvikling.
- Hypotesen om optimal stimulering (søker moderat stimulering)
Krav om variasjon i miljøet
Passende stimulering : miljøkvalitetene, kompleksitet (variasjon, form, farger og mønstre) og responsivitet (rask og passende reaksjon på barnets signaler og atferd)
Først formidles gjennom mennesker - nær sammenheng mellom den kognitive og den sosiale siden ved spedbarnets kompetanse og utvikling.
Predisponert for sosialt samspill
Utrustet med en rekke forskjellige reaksjonsmønstre, spesielt egnet for å innlede og opprettholde kontakt med andre mennesker.
Generelle funksjoner : gråt og smil, omsorgsgiveres oppmerksomhet for behov (fysiske, tilknytning og trygghet, intellektuell stimulering eller lek, nærhet og samspill.
- Gjennom denne kompetansen påvirker de sine omgivelser og dermed også den stimulering de selv vil møte i sitt miljø.
Hva kjennetegner samspillets egenart hos spedbarna?
På mange måter, fra første stund, har preg av en samtale.
Matingssituasjonen - anledning til et samspill som bærer preg av samtale mellom mor og spedbarn.
Den voksne og barnet tar tur. Veksler mellom rollen som sender og mottaker. Turtaking - viktig kjennetegn ved en ekte dialog. Turtakingsmønstre - tilpasning
Gjensidighet og intensjonalitet
Trevarthen - sekundær og primær intersubjektivitet.
Utveksling av gjensidige reguleringer av følelser.
Tilstedeværende oppmerksomhet og synkronisering av sin med barnets aktivitet og oppmerksomhet.
Utviklingen gjennom samspill og samhandling med en voksen omsorgsperson. Asymmetrisk forhold.
Pedagogisk relasjon
Hva er foreldrenes rolle under utviklingen av det første samspillet?
Skaper muligheter for at barnet kan delta i ulike typer samspill.
Sensitiv responsivitet
Evnen til å oppfatte og bevare barnets behov og signaler.
Vilje og evne til å se verden fra barnets synsvinkel.
Hva dreier overfortolkningshypotesen seg om?
Spedbarna blir mennesker fordi de blir behandlet som mennesker.
Påvirker hverandres atferd.
Det foreldrene tror eller tenker om barnet, er vel så viktig som den mer objektive registreringen av den interaksjonen som faktisk skjer.
Det formidles kulturelle normer og forventninger, når de leser eller tolker barnas aktiviteter. “Den skjulte barneoppdragelse”.
Pedagogisk arv - fra sin egen barndom
Barnet som verdi meningsmottaker og partner i en meningsutveksling.
Hva menes med stillasbygging?
Den uformelle reguleringen og støtten som omsorgsgiveren gjerne gir.
Mestrer oppgaver
Bidra til at barna lærer at de kan påvirke sine omgivelser
Må utformes i et nært samarbeid
Hvilke utviklingsperioder finner vi i det første samspillet? (Schaffer, 1997, 5 perioder hver med sine særtrekk og oppgaver)
0 mnd - regulere spedbarnets grunnleggende biologiske prosesser som mating, søvn og våken tilstand og å tilpasse disse til foreldrenes krav.
2 mnd - regulere gjensidig oppmerksomhet og responsivitet i situasjoner ansikt til ansikt.
5 mnd - vende oppmerksomheten mer mot tingenes verden, og trekke denne mer inn i det sosiale samspillet.
8 mnd - utføre mer intensjonale handlinger rettet mot andre og utvikle mer fleksible og symmetriske relasjoner
18 mnd - utvikle verbale og andre symbolske midler for å forholde seg til andre og reflektere over sosiale forhold.
Hvordan kan en hjelpe omsorgsgiverne med et godt samspill til barnet?
ICDPs sensitiviteringsprogram
8 temaer for godt samspill :
(Følelsesmessig kommunikasjon)
1. Vise positive følelser - vise at du er glad i barnet ditt
2. Justere seg til barnet og følge dets utspill
3. Snakke til barnet om ting det er opptatt av, og prøve å få i gang en samtale.
4. Gi ros og anerkjennelse for det barnet klarer å gjøre.
(Formidling og berikelser):
- Hjelpe barnet med å samle sin oppmerksomhet slik at en får en felles opplevelse av ting i omgivelsene.
- Gi mening til barnets opplevelse av omverdenen ved å beskrive det en opplever sammen, og ved å vise følelser og entusiasme.
- Utdype og gi forklaringer når en opplever noe sammen med barnet.
- Hjelpe barnet til å kontrollere seg selv ved å sette grenser for det på en positiv måte - ved å lede det, vise positive alternativer og ved å planlegge sammen.
Veiledning og sensitivisering av omsorgsgivere og veiledere/trenere.
Poenget er ikke å gi detaljerte oppskrifter på hvordan foreldre skal opptre i ulike situasjoner, men at omsorgsgiverne skal få hjelp til å se positive muligheter og sider ved sitt eget barn. Samtidig gjøre dem mer bevisste på de omsorgsferdighetene dem allerede har. Understøtte og styrke deres egen selvtillit til jobben.
7 prinsipper :
- Etablering av tillitsfull kontakt
- Positiv redefinisjon av barnet
- Aktivering av omsorgsgiver i forhold til barna
- Påpeking av positive trekk ved omsorgsgiverens nåværende praksis
- Verbalisering og ledet bevisstgjøring av hva som er godt samspill
- Dele erfaringer i gruppe
- Personliggjort og innlevende formidlingsform.
Hva kjennetegner det “nye” synet på spedbarnet?
Eksplosiv utvikling når det gjelder den mer direkte utforskningen av spedbarna og deres samspill med foreldre eller andre omsorgsgivere.
Samspilles egenart og hva det betyr for barnets følelsesmessige tilknytning til sine nærmeste og for den videre utvikling.
Et aktivt individ, som ikke bare påvirkes av, men også fra første stund selv påvirker sine omsorgsgivere.
På denne måten er barna med på å bestemme den omsorg og stimulering de selv vil møte, og dermed sin egen utvikling.
To forhold har bidratt til et slikt syn :
Den individuelle egenarten (se kap 9)
Spedbarnets psykologiske kompetanse, særlig på det kognitive (intellektuelle) og det sosiale (og emosjonelle) området.