Kap 6. Kognisjon : Piaget og Vygotsky Flashcards
(15 cards)
Sosial kognisjon vs. mentalisering
“Sosial kognisjon dreier seg om å oppfatte og forstå sosiale relasjoner og egne og andres tanker, følelser, motiver og intensjoner.”
Mentaliseringsevnen består enkelt sagt i å se seg selv utenfra og andre mennesker innenfra. Vi tolker mening inn i det som ligger bak både vår egen og andres atferd. En annen definisjon er “holding mind in mind”
Tore sin mening: lite forskjell på disse to begrepene: begge handler om individets tanker om eget og andres sinn. Begge deler er ganske fullt av feilkilder…
Hva trengs for å drive sosial kognisjon (mentalisere)?
Tilknytning
Tilknytning predikerer selvregulering, fordi det er hos primære omsorgsgivere vi lærer selvregulering
Selvregulering predikerer mentalisering. Mentalisering og sosial kognisjon er nesten overlappende begreper. Handler om å være klar over, og reflektere over eget og andres sinn.
Sosial kognisjon måles i atferd, hvordan?
To hovedkategorier: god og dårlig
God: prososial
Dårlig: antisosial
NB: Intensjon og hensikt er viktige stikkord
Hva er epistemologi?
Erkjennelsesteori - spørsmålet om hvordan vi utvikler erkjennelse (kunnskap).
Piaget mente å se et mønter som varierte med alderen.
Barnas tankemåte er kvalitativt forskjellig fra de voksnes.
Hva menes med å akkommodere?
Tilpasse seg selv til miljøet.
Hva kjennetegner den sensomotoriske perioden
(0 - ca 2 år)?
Piaget
Første av fire hovedstader i tenkningens utvikling.
Barnets erkjennelse foregår gjennom sansing og motorikk.
Grunnlaget for utvikling av intellektuelle funksjoner som er nødvendige for at barnet skal kunne beskjeftige seg med tingene i tanken alene.
Bygger opp 4 erkjennelseskategorier :
objekt, rom, kausalitet og tid.
Til å begynne med bare som praktiske eller rene handlingskategorier, og etter hvert som forestillings- og begrepskategorier.
Særlig viktig :
Objektpermanens - forståelsen av at mennesker, ting og steder eksisterer uavhengig av barnets interaksjon med dem.
internaliserte imitasjoner - gjennom kopiering av andres handlinger når barnet fram til forestillinger eller indre representasjoner for ting og hendelser. - en slags indre kopi av tingen selv. aktiv prosess, grunnlag i de bevegelser som inngikk i utforskningen av tingen.
Kjennetegner :
Barnet bare kan løse oppgaver ved å se og gjøre.
Hva kjennetegner perioden for preoperasjonell tenkning? (ca. 2 - 7 år).
Utvikling av symbolfunksjonen.
Systemer for indre representasjoner for ytre ting og hendelser. De ytre handlingene flytter over på det indre plan.
Tankehandlinger, som barnet også lærer å knytte ordsymboler til.
Barnets tankemønstre (skjemaene) fungerer ved hjelp av førbegreper. Ustabile begreper, vil skifte innhold etter situasjonen.
Fra 4-årsalderen og framover kjennetegnes tenkningen ved at den er intuitiv, dvs. sterkt avhengig av den direkte persepsjon. Tenkningen domineres av det barnet legger mest merke til og oppfatter som betydningsfullt.
Tenkningen er perseptuelt sentrert, dvs. at barnet tenker det han ser.
Aller mest er tenkningen sentrert omkring hans eget jeg.
Seg selv og sin egen situasjon - egosentrisk.
Desentrering - mentalforflytning
Etterprøving viser - at barna var i stand til å innta et annet perseptuelt perspektiv.
Animistisk oppfatningmåte - alt lever og har en bevissthet og følelser.
Vanskelig for disse barna å “tenke baklengs”.
Hva kjennetegner perioden for konkretoperasjonell tenkning (ca. 7 - 11 år) ?
Begynner å kunne tenke logisk, formålsbevisst eller operasjonelt.
Kan reversere handlingen i hodet.
Barnets tenkning har blitt “toveiskjørt”
Klarer å samordne ulike begreper i et system.
“skrytealder”.
Hva kjennetegner perioden for formelloperasjonell tenkning (fra ca. 11 år) ?
Tenke i hypoteser. Tenke i mulige utfall.
Kritisk tenkning.
Tendens til å overtenke eller tenke for komplekst.
Følsom overfor andres reaksjoner - opptatt av seg selv og sine egne tanker.
Hvilke er Piagets fire hovedstader i tenkningens utvikling? (kognitiv utvikling)
Den sensomotoriske perioden (0 - ca 2 år)
Perioden for preoperasjonell tenkning (ca. 2 - 7 år)
Perioden for konkretoperasjonell tenkning (ca. 7 - 11 år)
Perioden for formelloperasjonell tenkning (fra ca. 11 år)
Hvorfor eller hva har Piagets kognitive utviklingsteorier blitt kritisert for?
Blant annet for at han er for individualistisk orientert og undervurderer sosiale og kulturelle faktorers betydning for tenkningen, og for at han misforstår forholdet mellom språk og tenkning.
En framstående representant for en mer sosiokulturell tilnærming til forståelsen av utviklingen er den russiske utviklingspsykologen Lev Vygotsky.
Hva menes med den konstruktivistiske syn på læring og utvikling?
Både Piaget og Vygotsky.
At barnets erkjennelse er en aktiv prosess, der barnet selv konstruerer sin kunnskap.
Piaget - primært et spørsmål om individets interaksjon med ting og hendelser omkring seg. I motsetning til denne kognitive konstruktivisme står Vygotsky for en sosialkonstruktivisme, der kunnskap blir forstått som noe som skapes sosialt, ikke minst gjennom språket.
Begge har hatt stor betydning innenfor blant annet den pedagogiske tenkningen.
Senere forskning gir mest støtte til Vygotskys syn om språk og tenkning. At språket tjener tenkningen og tanker begynner å bli uttalt. Språket hjelper til å planlegge strategier og regulerer sin atferd slik at de kan nå sine mål.
Hva menes med operativ kunnskap og figurativ kunnskap?
operativ kunnskap - tilegnes gjennom logisk læring.
figurativ kunnskap - faktakunnskap om tingene, hentet direkte fra tingene selv gjennom fysisk læring, hvordan ting ser ut og hvilken egenskap de har.
Hva er et skjema? og hva er et kognitivt skjema?
skjema - et spesifikt handlingsmønster som opererer på miljøet for å nå et mål.
kognitivt skjema - den indre (mentale) representasjon av slike handlingsmønstre, og slike skjema danner råmateriale for vår tenkning.
De etablerte skjemaene vil etterhvert ikke være tilstrekkelige og må utvikles, utvides og omdannes kontinuerlig. Det skjer altså ny læring og utvikling.
Organisasjon - annen kognitiv prosess - fungerer i nær sammenheng med adaptasjonen. Kognitiv funksjon som ligger til grunn for integreringen og samordningen av flere skjemaer til mer sammensatte og overordnede kognitive strukturer.
Hva er den primitive motiverende kraft bak kognisjonen?
Assimilasjonsprosessen.
tar opp nye erfaringer og knytter dem til sine tidligere opplevelser.
I kulturpsykologi betyr assimilasjon at en minoritetsgruppe tilpasser seg ved å nedtone egne særtrekk og tilegne seg majoritetens språk og kultur.
