Kapittel 10 Flashcards
(19 cards)
eksternaliteter: konsept og korrigering
- Eksternaliteter er sideeffekter av økonomiske aktiviteter på produksjon eller konsum der partene ikke internaliserer sideeffektene. Eksternaliteter fører til en ekstra kostnad eller fordel for noen agenter
- Eksternaliteter impliserer at markedsprisen skiller seg fra den virkelige “sosiale verdien” til godet
- Er en type markedssvikt som fører til at noen goder blir over eller under-konsumert med hensyn på hva som ville vært sosialt effektivt
For å korrigere for eksternaliteter, kan man få agentene til å internalisere eksternalitetene. Dette kan f.eks handle om at staten subsiderer eller skatter eksternaliteter. Man kan også gi eiendomsrettigheter
negative vs positive eksternaliteter
negative:
* Produsert kvantum fører til eksterne skader. Skiller mellom private kostnader og samfunnets kostnader. Totale økonomiske kostnader = privat + samfunnets kostnader (MC + MEC). Firma er konkurranseutsatt og setter kvantum lik deres MC = pris. Produsert kvantum er ueffektivt høyt fordi den marginale eksterne kostnaden ikke er tatt hensyn til. Gir overproduksjonen til en ueffektiv lav pris, og eksternaliteten gir derfor til markedssvikt. Oppstår da et effektivitetstap, som viser tapt sosial nytte av eksternaliteten. Selv om produsentene maksimerer deres egen profitt, gjør de dette på bekostning av andre.
positive:
* Positive eksternaliteter skjer grunnen private investeringer som fører til underinvesteringer relativt til soiale effektivitetsnivå
* Skiller mellom private og offentlig nytte (D og MEB). Ved positive eksternaliteter tar ikke konsumentene valg med bakgrunn i sosial nytte
Gjør at kvantum i markedet blir lavere enn det som er effektivt, slik at samfunnet kommer dårligere ut
Kostnads-nytte analyse av utslippsreduksjon
- Luftforurensning kan reduseres ved å investere i teknologiske endringer som gjør produksjonen renere.
- Blir en avveiing mellom de eksterne kostnadene og kostnader ved utslippsreduksjon. Får kostnader ved å redusere utslipp, men det å ikke gjøre noe kan føre til store eksterne kostnader på sikt
- Desto mer utslipp man prøver å kutte, desto dyrere og vanskeligere blir det.
- Marginalkostnaden for utslippsreduksjon øker når man øker reduksjonen i utslipp, men synker når man øker selve utslippsnivået
- Vil derfor redusere utslipp hvis utslippet er høyt og har lave marginalkostnader for utslippsreduksjon. Mens man vil øke utslippet om utslippet er lavt, fordi det vil redusere kostnadene
Effektivt utslippsnivå E* er når marginalkostnaden for utslippsreduksjon = marginal ekstern kostnad
måter å oppfordre til utslippskutt: sette utslippstandarer
- Utslippstandard
- En lovlig grense på hvor mye utslipp et firma kan ha, og gi penge/kriminelle straffer om de ikke følger det. Staten må da vite effektivt utslippsnivå for å sette standaren
- Like firma med lik utslippsteknologi, men begrenset informasjon. Hva hvis staten setter en feil avgift eller standard?
Hvis de misopfatter de korrekte avgiftsnivåene og standarene, og den marginal eksternal kostnadskurven øker bratt, impliserer det at standarer er “bedre” enn avgifter”. En for streng standard gir lavere samfunnskostnad enn for lav avgift
måter å oppfordre til utslippskutt: avgifter
- Utslippsavgifter
- En skatt på hver enhet av firmaers utslipp
Informasjonskrav: staten må vite kostnadene til bedriftene ved å redusere utslipp for å få effektive utkom - Å få informasjon på alle firmaer vanskelig. Firma har forskjellig teknologi for utslippsreduksjon, men kan se for oss at staten må enten sette samme avgift eller samme standard på alle firma
- Avgiften garanterer lik marginalkostnad mellom firma og minimerer samlede kostnader ved å redusere utslipp
- Lik standard straffer de firmaene med mindre effektiv teknologi: høyere samlet kostnad
- Avgiften oppnår samme totale utslippsnivå som et felles utslippskrav per bedrift, men med lavere totale kostnader for utslippsreduksjon. Gjør at de som kan kutte billig gjør det, mens de som har for høy kostnad, heller betaler avgiften
Utslippsstandarer vs avgifter
- Standarer er direkte målrettet mot utslippsnivå, men ignorerer kostnadene bedrifter har ved utslippsreduksjon
Avgifter gjør at firma kan håndtere utslippskostnader, men resultatet det har på å redusere utslippsnivå er mer usikre
utslippstillatelser
- Bedrifter kjøper utslippstilatelser til de har det de trenger. Bedrifter som kan forurense mindre, selger sine tilltatelser til andre
- Totalt antall tillatelser = totalt utslippsnivå som myndighetene tillater
- Dette skaper et marked for utslipp - og en markedspris på forurensning. Gjør samtidig at myndighetene direkte kan kontrollere total utslippsmengde
- Denne måten bruker de gode egenskapene til både standarer og avgifter. Staten kan fikse totalt utslipp med totale utslippstillatelser (som ved standarer). Samtidig kan firma takle deres marginal utslippskostnader uten å bli tvunget til et fast utslippsnivå (som ved avgifter)
- USA sin erfaring med utslippstillatelser: markedet fungerte, men tillatelsesprisne ble lavere enn forventet. Skyldes at utslippskostnader i firmaet var billigere enn å kjøpe tillatelse fra andre
Europa lanserte dette i 2005, verdens første “karbonmarked” der forurensere må betale for utslipp
resirkulering og markedssvikt
- Forsøppling av søppel gjør at materialer blir underbrukt. Samtidig er søppelhåndtering kostbart for samfunnet og skader miljøet (eksternalitet)
- De lave kostnadene ved forsøpling skaper et skille mellom privat og sosial kostnad av forsøppling, spesielt for høye nivå av det
- Husholdninger har noe privat kostnad ved å resirkulere i stedet for å forsøple det. De vil derfor resirkulere noe, og dumpe resten.* Optimalt kvantum av forsøpling iforhold til resirkulering: marginal kostnad av dumping = marginal kostnad av resirkulering
- Husholdninger ignorerer da fortsatt eksternaliteten
- Å redusere søppel er økende kostbart. MCR = marginal kostnad for resirkulering
- Siden husholdninger ikke betrakter eksternaliteten, vil det være for mye søppel og for lite resirkulering uten noe innblanding
En måte å få husholdninger til å redusere forsøppling og øke resirkulering er å øke de private kostnadene ved forsøpling, f.eks ved å innføre pant på flasker
- Er det en måte for private agenter å internalisere eksternaliteter på egenhånd?
- Privat kompensasjon: partene kan løse problemet selv gjennom forhandlin og avtaler
- Løsningen på å løse eksternaliteter privat er å gi eiendomsrettigheter til eksternaliteten. Bestemmer da hvem som er ansvarlig for de eksterne skadene og hvem som får de ytre fordelene. Blir da mulig å ha private forhandlinger mellom private aktører, eller ha et rettsystem hvor man kan saksøke for å få erstaning for skade
- f.eks om du har retten til stillhet og naboen bråker, kan han betale deg for å spille, eller du kan betale han for å holde kjeft. Hvis det ikke blir noen enighet, kan du få til retten og kreve erstatning for at naboen bråker
- Hvem av partene man gir eiendomsrettigheter til gir forskjellig fordeling av “fordelene av internalisering”
Når kan økonomisk effektivtiet oppnås uten statlig innblanding?
- Økonomisk effektivitet kan bli oppnådd uten statlig innblanding når:
- Eksternaliteten påvirker relativt få
- Eiendomsrettigheter er bra nok spesifisert
- Transaksjonskostnader er små
- Forhandling blir umulig om det er for mange parter involvert i forhandlingene
-Mangel på eiendomsrettigheter gjør at den som er kilden til ytre skader kan unngå ansvar og erstatningsplikt
-Kostnadene ved å prøve å løse problemet kan bli høyere enn nytten man får av løsningen. Da vil ikke privat internalisering fungere
Forhandling og økonomisk effektivitet
eksempel: hvis man har forurensning av vann, og stålprodusent kan innstallere et filter og fiskere kan installere et vannrenseanlegg
-Hvis stålprodusenten får retten til å forurense:
Uten samarbeid vil ikke stålprodusenten gjøre noe med vannrensning noen ting og fiskerne vil installere vannrenseanlegget får å øke sin profitt
- Med samarbeid kan stålprodusenten installere et filter, og fiskeren kan kompensere for tapet til stålprodusenten. Ender da opp med mer i profitt enn om de ikke samarbeider
-Når parter kan forhandle uten kostnad og til begges fordel, er resultatet effektivt, uavhengig av hvordan eiendomsrettighetene er spesifisert
kostbare forhandlinger
- Transaksjonskostnader kan gjør at effektive utkom blir umulige
- I det forrige eksempelet gjorde overføringen fra fisker til stålprodusent at løsningen med samarbeid ble en paretoforbedring ved at den ga +50 i profitt til begge parter
Hvis samarbeidet ville gitt kostnader til begge parter, f.eks 60, ville utkommet blitt det uten samarbeid
Lovlige løsninger på privat eksternalisering
- Når offeret har rett å saksøke for skader, vil utkommet bli effektivt uten forhandling
For eksempel, om fiskeren har eiendomsrettighetene: hvis stålprodusenten ikke installerer filteret, må de betale skader til fiskeren - Stålprodusenten vil foretrekke å unngå å betale erstaning, som gir effektiv løsning med at de installerer filteret
- Eksistensen til rettsysstemet fører til effektive utkom. Men: det betyr ikke at agenter bruker rettssystemet for å løse konflikter
- Det mest profittable for agentene er å unngå å ta saken i rettsystemet
eksternaliteter av overforbruk av fellesressurser
- Eksternaliteter kan komme av overforbruk av fellesressurser, grunnet at man har fri tilgang på de (f.eks luft, vann, olje)
- Brukere tar da ikke hensyn til at ressursen blir mindre tilgjengelig når de selv bruker den. Altså, private kostnader (for f.eks utvinning) tar ikke hensyn til den sosiale kostnaden (at ressursebeholdningen totalt sett reduseres for andres bruk)
- Siden markedet svikter her, brukes ofte politikk for å hindre overforbruket. f.eks ved kvoter, beskatning og lisensiering
- Vanlig løsning: myndigheten oppretter et organ (f.eks et fiskeforvaltning) som styrer den totale bestanden
rene kollektive goder
- Rene kollektive goder har to kjennetegn:
1. Ikke-rivaliserende: vanligste definisjon: en persons bruk reduserer ikke andres mulighet til å bruke det. Altså, kan godet brukes kollektivt.
2. Ikke-ekskluderbart: folk kan ikke utelukkes fra å konsumere det
Altså er det et gode som alle kan bruke samtidig og som ingen kan stenges ute fra
markedssvikt for kollektive goder
- Rene kollektive goder vil sannsynligvis ikke bli tilbudt av private firma. Er vanskelig for firma å få fortjeneste for disse godene, ettersom folk ikke vil ønske å betale for de siden godet er ikke-ekskluderende og ikke-rivaliserende.
- Blir derfor markedssvikt med mangel av tilbud
- Korrigere markedssvikten:
- Staten kan tilby offentlige goder. De har makt til å innføre betaling fra alle gjennom skatter
De kan også involvere private aktører i prosessen av å tilby, ved å subsidere private tilbydere med skattepenger. Fks: forsvar, politi, vei og infrastruktur
Eksempler på kollektive goder
- Kunnskap og ideer kan være kollektive goder, avhengig om de gratis og fritt tilgjengelig, og om det er rivaliserende
- f.eks er kunnskap på SNL og wikipedia kollektive goder, men om kunnskapen er patentert eller bak betalingsmur kan folk eksluderes slik at de ikke er kollektive goder
- Goder som blir gitt fra staten er ikke nødvendigvis kollektive goder
- f.eks er ikke utdanning et rent kollektiv gode, fordi utdanning skiller seg fra kunnskap og kan innebære rivalisering mellom elever.
