Kapittel 6 Flashcards
(23 cards)
grafisk fremstilling av faste og variable kostnader
grafisk er faste kostnader en rettlinje, fordi de har fast stigningstall. variable kostnader varierer og er derfor en kurve
Gjennnomsnittlig faste kostnader
faste kostnader/produksjon
Avtar ved høyere produksjon (samme kostnad, høyere produksjon)
Gjennomsnittlig variable kostnader
= variable kostnader /produksjon
Vanligvis U-formet. Høye i starten, avtar fram til en viss mengde produksjon før den øker igjen
Gjennomsnittlig totale kostnader
totale kostnader/produksjon
Generelt U-formet. Høye kostnader i starten da faste kostnader er uavhengig av produksjon. Når produksjonen øker blir gjennomsnittlig TK lavere, da faste kostnader får lavere snitt når produksjonen øker. Likevel øker faste kostnader ved høyt kvantum, som gjør at kostnadene gjennomsnittlig er høye for et høyt kvantum produsert
Marginal kostnad
hvor mye kostnadene øker ved en økning i produksjon med en enhet
Siden faste kostnader er uavhengig av produksjon, avhenger derfor marginal kostnad av variable kostnader
Vanligvis U-formet og øker fra middels- til høyt kvantum produsert
produksjonstilpasning frikonkurransemarked vs monopolist
I frikonkurranse bedrifter produserer bedrifter slik at marginalkostnad er lik prisen. Da er marginalkostnad lik marginalinntekt, siden prisen er fast og satt av markedet
- De må ta denne prisen, fordi om de prøver å øke prisen vil konsumentene kjøpe samme produkt fra en annen produsent
Monopolister kan selv sette prisen og vil velge en kombinasjon av pris og produksjon slik at prisen > marginalkostnad
etterspørselskurve for en enkelt bedrift, monopol og frikonkurranse
- For en enkelt firkonkurrasebedrift er etterspørselskurven annereldes enn i selve frikonkurransemarkedet
- Hver enkelt produsent har en vannrett etterspørselskurve, som skyldes at de har en gitt markedspris og en gitt etterspørsel ut fra dene markedsprisen
- Monopolister obseverer hele markedet for deres produkter og obseverer hvordan etterspørselen faller når prisen øker. De kan bestemme både pris og kvantum i markedet
forholdet mellom pris og kvantum: FK vs monopol
For en FK-bedrift er prisen satt fast av markedet, slik at prisen de selger for er lik uavhengig av kvantum. produsentene har ikke markedsmakt, og vil derfor ikke kunne justere prisen
I et monopolmarked er prisen konsumentene er villig til å betale avhengig av kvantumet i forhold til etterspørselsfunksjonen; negativ sammenheng mellom pris og kvantum.
forskjellen mellom monopolistisk og FK-tilpasning
begge markedene vil tilpasse seg slik at MR = MC, men for monopolisten ser MR annerledes ut enn for frikonkurransemarkedet. i FK er MR gitt ved markedsprisen, mens MR for monopolisten også inneholder kalkulasjon på hvordan prisen responderer på lavere produksjon. monopolisten utnytter denne informasjonen for å redusere kvantum og øke prisen. MR har brattere helning enn etterspørselskurven, som gjør at monopolistene får en tilpasning med lavere kvantum og høyere pris enn FK
Tilbudskurven FK og monopol
- I FK-marked er det oppovergående tilbuskruve som representerer alle firmaers marginalkostnad i markedet, og viser at produksjonen vil øke når prisen øker
- Høyere etterspørsel fører til høyere pris, og motsatt
- Monopolister har derimot ikke en tilbudskurve og har dermed ikke det samme stabile forholdet mellom pris og kvantum produsert
- For et monopolistisk marked gir teorien ikke et klart svar om prediksjoer på hvordan pris og mengde produsert reagerer på endringer i ettersørselen. Det kan avhenge av ulike faktorer da monopolisten
- Skyldes: er ikke en stabil “tilbuds”-kurve for monopolisten
- For å gjøre antakelser må man estimere alle relevante parametre, som marginalkostnad til firma og konsumentenes etterspørsel til alle mulige produksjonsnivå
produksjon når firma produserer på flere ulike steder
- Mange firmaer sprer produksjonen over flere steder, for eksempel ved at de bruker forskjellige fabrikker
- Kostnadene for de ulike produksjonsstedene kan variere
- Hvor mye skal hvert sted produsere?
1. Produksjonen bør fordeles slik at den marginale kostnaden er lik mellom stedene
2. Marginalinntekt må kalkuleres for hele produkjonen og brukes til hvert produksjonssted slik at marginalinntekten er lik marginalkostnaden på begge produksjonsstedene
fullverdig monopol vs monopolmakt:
fullverdig monopol: noen få firma som selger veldig like (men ikke identiske) produkt som konsumentene opplever som uperfekte substitutter. oppstår sjeldent i realiteten
monopolistisk konkurranse er markedsformen hvor firma har en viss grad av monopol over sitt produkt grunnet produktdifferensieringen. Differensiering gjør at selv om det er konkurranse fra andre firma, kan de fortsatt ha en viss kontroll over pris og etterpørsel på grunn av deres unike posisjon i markedet
hvordan setter firma med monopolmakt prisen
- I marked der noen få har monopolistmakt, klarer hvert firma å ta en del av den totale markedsetterspørselen
- Det enkelte firma kan da ta en pris som er høyere enn marginalkostnaden, siden produktet er noe forskjellig som konsumentene er villig til å betale for
- Derimot, hvis de setter prisen for høy, vil de tape kunder til firma som produserer like goder til en mye lavere pris
Lerner Indeksen
- Et mål på monopolmakt, og viser hvor mye høyere prisen er enn marginalkostnaden
- Lerner indeks på 0 betyr konkurranseutsatt marked hvor prisen er lik marginalkostnaden. Større enn 0 betyr at firmaet har noe monopolmakt og at det er påslag på prisene
Høy lerner indeks betyr ikke nødvendigvis høy profitt, da derre avhenger av gjennomsnittkostnader
kilder til monopolmakt:
- Tre kilder til monopolmakt: Etterspørsels elastisitet, antall firma i markedet og interaksjoner mellom firma
- I et rent monopol bestemmer elasitisiteten til etterspørselen hvor høyt de kan sette påslaget.
Når det er flere firmaet vil hvert firmas evne til å sette priser og påslag avhenge av hvordan kundene reagerer på prisendringer fra det spesifikke firmaet, når de kan velge mellom flere tilbydere. Elastisiteten til firmaets etterspørsel
-Konsentrasjon i markedet. Markedet er høyt konsentrert når det er veldig få firma som dekker hele etterspørselen i markedet
Desto mer konsentrasjon, desto mindre konkurranse slik at firma har makt til å sette høye påslag. Firma i konsentrerte marked har insentiver om å holde det konsentrert, og vil derfor ofte prøve å skape etableringshindringer i markedet
-Interaksjoner mellom firma. Firma i konsentrerte marked bruker strategier for å øke deres del av markedet. Tar i betraktning hvordan andre i markedet vil reagere før de gjør noe
hvordan eliminere effektivitetstap i monopolmarked?
- En maks-pris for monopolister kan eliminere eff.tap. Monopolister blir da tvunget til å senke prisen og selge større kvantum, slik at eff.tap reduseres. Hvis det innføres maks-pris helt lik til marginalkostnaden elimineres alt av eff.tap
problem med å eliminere effektivitetstap
- Naturlige monopol: naturlige monopol oppstår hvor gjennomsnittskostnader er såpass høye at det ikke er mulig for et FK-marked å oppstår.
- Informasjon: staten burde ha perfekt informasjon om etterspørsel og marginalkostad, og endre maks-pris når disse endrer seg. Dessverre er dette veldig vanskelig i realiteten
kan derfor sette makspris ut fra forventet avkastning til bedriften slik at bedriftene får en konkurransedyktig avkastning
skatt i monopolmarked
det øker markedsprisen, og byrden fordeles mellom konsumenter og produsenter i et DK-marked.
både konsument og produsentoverskudd reduseres
hva er monopsoni
- Monopsoni: en kjøper av produktet og mange selgere
- Monopsoni er veldig relevant i mellomprodukter i verdikjeder. Fks for flydeler, fordi det er kun noen få som produserer fly, og derfor kun noen få som etterspør flydeler
hvordan blir tilpasningen til en monopsonist?
monopsonisten velger optimal kvantum som gir en høyere marginal nytte enn i FK markedet, til en lavere pris. gir lavere kvantum
monopsonisten kalkulerer helningen på tilbudet og bestemmer seg for å kjøpe mindre kvantum slik at de kan få det til en lavere pris, og derfor får høyere marginal nytte
bestemmer seg da for å kjøpe et lavere kvantum til lavere pris, slik at de får høyere marginal nytte
gjør at monopsonisten tar et større del av totalt overskudd, og at det oppstår et effektivitetstap. hvor mye de tjener på makten sin avhenger av elastisiteten til tilbudet
kilder til monopsonimakt
- Antall kjøpere: lavere antall kjøpere gir sterke makt til å ha lave priser
- Elastisiteten til markedstilbudet: desto brattere og mindre elastisk tilbud, desto mer rom er det for at monopsonisten kan utnytte makten til å senke prisen
- Interaksjoner: kan være forskjellige ting, for eksempel at kjøpere oppretter kontrakter med tilbydere for å hindre nye kjøpere i markedet
Spesielt bilindustrien har kjøperne monopsonimakt
begrense markedsmakt
- Det er lite muligheter for at staten kan løse effektivitetstapet ved skatter og subsidier. Staten fokuserer mest på prisregulering og konkurranselovgivning (lover som regulerer konkurranse i markedet og forhindrer monopol og monopsoni)
Prisregulering er typisk brukt for naturlig monopol der inngang til konkurranse hindres av hvordan produksjonen er
monopolistmakt og lovlighet
- I de fleste land er det ikke ulovlig å være en monopolist eller å ha markedsmakt - f.eks gjennom patenter og copyright lover
- Det som er ulovlig er når firma samarbeider om å ødelegge for andre konkurrerende bedrifter, eller misbruker en dominant posisjon i markedet før å ødelegge konkurranse
- Eksplisitt samarbeid (kontrakter, konspirasjoner blant produsenter om å begrense produksjon og “fikse” priser)
- Implisitt samarbeid: (prisstrategier er strategisk siktet mot å dele renter i stedet for konkurranse
- Konkurranselovgivning: misbruk av en dominant posisjon for å ødelegge konkurranse
- Eksempel: “eksklusive kontrakter” hvor en stor tilbyder krever at kjøpere ikke kjøper fra en annen bedrift
