Kapittel 9 Flashcards
(16 cards)
Spillteori og strategiske beslutninger
-Ser på hvordan tar firma beslutninger når de samhandler med andre firma. Både tilfeller med og uten samarbeid
-Spill er enhver situasjon der spillere tar strategiske valg, som f.eks som tar hensyn til hverandres handlinger og responser
-Optimal strategi er den som maksimerer forventet gevinst (profitt)
-Målet med spillteori er å bestemme optimal strategi for hver spiller
-Kan være utfordrende å gjør realistiske antakelser om adferd, selv i enkle spill
-Holder oss til strategier der spilleren velger handlingen som gir størst gevinst gitt hva motstanderen gjør
dominerende strategi
- En dominerende strategi er en handling som gir best mulig resultat for spilleren, uavhengig av hva den andre gjør.
- Organiser valg i payoff-matrise. Den viser hvor mye gevinst de får ved hver strategi
- Hvis begge spillerne har en dominerende strategi, har spillet en “dominant strategi-likevekt” (spesialtilfelle av nash likevekt)
- To firma i et duopoli, konkurrerende produkter. Profitten til firmaene avhenger av den andre reklamerer
- A får mer ved å reklamere enn å ikke gjøre det, uavhengig av hva B gjør.
- B sin dominante strategi vil også være å reklamere, uansett hva A gjør
- Likevekten i dominante strategier er derfor at begge reklamerer
Nashlikevekt og dominante strategier
-Nash-likevekt kan oppstå selv om det ikke tilsvarer likevekten i dominante strategier, og man kan ha flere nashlikevektr
-A velger å reklamere, fordi dette er den beste responsen på at B reklamerer (B har dominant strategi)
-Er da en nashlikevekt, men ikke likevekt i dominante strategier fordi A ikke har dominant strategi
Nashlikevekt og produktdifferensiering
-Hvis begge firma produserer samme vare, vil produktdifferensiering være viktig slik at de ikke får tap
* Firmaene har insentiv til å samarbeide ved å differensiere, fordi de da maksimerer fortjeneste ved å tjene 10 og 10 hver i stedet for -5 og -5
* En annen mekanisme de kan bruke for å oordinere uten direkte samarbeid, ved å f.eks hinte til produktet man vil lansere. Det gjør at firmaene har insentiv til å holde seg til planene
* Dette er en nashlikevekt, ettersom ingen kan tjene mer på å bruke en annen strategi
rene strategier og nashlikevekt?
- Når spllerne kun spiller rene strategier, er det ingen nash likevekt
- Så lenge begge søker etter høyest gevinst, kan vi ikke forutsi utkommet til spillet
- Kan være alternativ nashlikevekter hvis de spiller andre strategier (miksede strategier), men dette er mer avansert spillteori
- Hvis A velger sjøsiden, foretrekker B fjellet (24>15)
- Hvis A velger fjellet, foretrekker B sjøsiden (27>9)
- Hvis B velger sjøsiden, foretrekker A sjøsiden (27>18
- Hvis B velger fjellet, foretrekker A fjellet (48>42)
- Hvis man setter sammen alle responsene, er det ingen nashlikevekter. Ingen av mulighetene har den beste responsen for begge spillerne
fangens dilemma
- Den dominante strategien til både fange A og B vil være å tilstå, uavhengig av hva den andre gjør
- Dette er likevekt i dominant strategi, den eneste nashlikevekten i dette spillet
Begge kunne komme bedre ut hvis de samarbeidet, men siden de ikke kan kommunisere, kan de ikke samarbeide - Oligipolistiske firma har ofte et “fangens dilemma”, der sammarbeid ville gitt høyere profitt, men er ulovlig
Likevel kunne de kommet uten dette dilemmaet, hvis de stolte på den andre nok til å samarbeide taktisk. Da ville de ikke tilstå og få felles fordeler. Tillitt er derimot usannsynelig å vedvare så lenge spillerne har insentiv til å avvike fra samarbeid.
konkurranse versus samarbeid
- Har igjen et tilfelle med fangens dilemma, der det optimale er at de begge tar betalt 6$, men siden de ikke kan samarbeide og stoler på hverandre vil de velge P=4$. Denne prisen gjør at hvert firma tjener mer penger uavhengig av hva den andre gjlør (dominant strategi). Konkurranseutfallet vil bare skje hvis begge firma kan komme til en enighet der begge forplikter seg til P = 6
Bedrifter har insentiv til å avvike fra samarbeid og søke høyere profitt. Skriftlige avtaler om prissamarbeid er ulovlige i de fleste land
implikasjoner for oligopolistisk prising: stilltiende samarbeid
I realiteten er ikke prissetting et engangsspill, det skjer over tid. Ved å justere prisene strategisk over tid, kan bedrifter bygge et rykte blant konkurrentene. Det gjør det mulig å opprettholde samarbeid uten eksplisitte avtaler. Stilltiende samarbeid blir derfor gjennomførbart
- I noen bransjer oppnår det stilltiende samarbeid, fordi priskriger er kostbare og fører til lave fortjenester. Hvis det fungerer, deler bedriftene oligopolgevinster
- Noen bransjer avslutter samarbeid på sikt, ettersom det er vanskelig å fastsette en “riktig” samarbeidspris. Bedriftene kan ikke kommunisere direkte og har forskjellig kostnadsstrukturer
- Etter en periode med stabile priser kan derfor noen bedrifter endre prisene sine, noe konkurrentene kan tolke som et brudd på samarbeidet, slik at det stille samarbeidet opphører
Oligopolprising: prisrigiditiet og prislederskap
- Prisrigiditet: firmaer vil ikke endre prisene ofte
-Firmaer vil ikke starte priskrig med konkurrenter, selv om deres kostnader har endret seg - Prissignalisering:
- Et firma som øker priser åpent og offentlig kan søke sammarbeidsrespons. Hvis andre firma også øker prisene, er signalet at konkurransen også søker samarbeid
- Prislederskap er mønster der et firma regelmessig har prisendringer og andre firma følger etter. Dette firmaet er da sett på som en “prisleder” mens de andre er “prisfølgere”
- Lederen signaliserer prisen, og alle andre justerer seg til dette uten noe eksplisitt snakking mellom partene
- Risiko: konkurranselovgivning agenter kan innvende seg, hvis dette skjer svært ofte og det er bevis på store profitter
- Bankens beste utlånsrente er den de har til store bedriftskunder
- Banker er motvillige til å endre dene ofte
- Når en stor bank annonserer en ny beste rente, følger de andre etter
Vise både rigiditet og lederskap
Tomme trussler/ikke-troverdig forpliktelse
For at bedrift 1 skal få bedrift 2 til å spille annerledes, er de avhengig av at 2 tror på trusselen. Bedrift 2 tror ikke på trusselen, fordi det ikke er rasjonelt at bedrift 1 vil følge opp den. Resultatet er da at 2 holder seg til den opprinnelige Nash-likevekten og at bedrift 1 ender opp med likt overskudd
Hvis firma 1 signaliserer til 2 at de vil sette en lavere pris hvis 2 gjør det. Dette blir ikke en troverdig trussel, fordi 2 vet at det vil gi 1 lavere profitter enn ved å ha høy pris
Troverdige trussler
For at spillere skal komme seg ut av en uønsket likevekt må de gjøre noe for at trusslene skal bli troverdige. For eksempel, om man truer med at man bare vil produsere store motorer, kan de gjøre trusselen troverdig ved å stoppe produksjon av små motorer. Da endrer de sammensetningen av profitt, der bilprodusenten tilpasser seg til motorprodusenten og produserer store biler
funksjonen av strategiske forpliktelser
- Strategiske forpliktelser er effektive, men risikabe
- Veldig risikabelt, fordi man ikke er sikret at motstanderen vil følge det man vil
- Også kritisk at man har riktig kunnskap om egen profitt, og særlig motstanderen sin. En feil kan gjøre den strategiske forpliktelsen helt ubrukelig, og til og med skadelig
-Likevell ser vi at firma og til og med stater gjør strategiske forpliktelser for å få frem sine ønskede utfall
Hva er strategiske forpliktelser?
Strategiske forpliktelser er forpliktelser som bedrifter gjør for å gjøre trussler troverdige til mostanderen. dette gjør de slik at motstanderen skal gjøre slik som de vil
inngangsbarrierer i bedrifter med monopolmakt
- Inngangshindringer er en nøkkelting for at bedrifter med monopolmakt skal få positive profitter. Alrså, tjener monopolbedrifter på å holde konkurrenter ute av markedet
- Om monopolister tillater fri inngang i markedet, vil det føre til 0 profitt på lang sikt
Inngangsbarrierer kan ved at etablerte firma kan sette lave priser for å hindre at andre firma ikke går inn i markedet, fordi nye firma da ikke får profitt nok til å dekke investeringen av å bli med i markedet. Hvis de setter en høy pris kan de friste andre firma til å entre
strategi for etablerte bedrifter: tilpasning vs krigføring
- Tilpasning: setter en høy pris og begrenser produksjonsmengden. Signaliserer at de er villige til å dele markedet og at det er store gevinster å hente
- Krigføring: sette lav pris og øke produksjonen. Signaliseres at de vil kjempe om markedet og at profitten til de som entrer vil bli lav
- Nye firma (x) vil da velge å bli med i markedet eller ikke, ut fra bedriftenes valg
Hvordan kan monopolbedrifter overbevise bedrifter om å holde seg ut av markedet?
-Lave priser gjør at andre bedrifter holder seg ut, men høye priser er det valget som gir høyest profitt, og er derfor det dominante valget
Å bare si at de kommer til å sette lav pris er ikke troverdig for andre bedrifter, fordi de vet den dominante strategien
- Troverdig forpliktelse er derfor at den etablerte investerer i øke produksjonskapasitete, med synlige og høye kostnader. Dette vil redusere profitten deres, men føre til en troverdig trussel fordi den endrer profitten i spillet
-Nå har ingen en dominant strategi lenger, og det er ikke en nash-likevekt. Men et rasjonelt valg for firma X vil være å holde seg ute av markedet slik at de unngår tap
