Kognisjon

Question 1

Oppmerksomheten vår er rammet av latskap

Answer 1

Vi legger merke til endringer i
omgivelsene

Vi legger merke til ego relevant informasjon

Vi legger merke til endringer i omgivelsene

Vi legger merke til ego-relevant informasjon

Man slutter å legge merke til konstante ting
Det meste ignorerer vi som regel

Question 2

Problemløsningen vår er preget av latskap

Answer 2

Vi reformulerer vanskelige problemer til lette problemer
Vanskelig å legge merke til at vi gjør det
Som regel gjør ikke dette noe, men av og til blir utfallet helt annerledes

Question 3

Bakgrunnen for system 1

Answer 3

Rask
Umiddelbar
Intuitiv
Automatisk
Enkel
Fungerer godt når vi utfører enkle og hverdagslige oppgaver
Hjelper oss med å komme til raske løsninger til oppgaver
Dårlig for viktige valg

Question 4

Kahneman - Skjevheter

Answer 4

Skjevheter eller “bias”
Når vi begår systematiske feil når vi tenker eller tar beslutninger

Viktig å være bevisst på disse skjevhetene, slik at vi kan prøve å redusere de når vi tar beslutninger eller evaluerer informasjon
Bedre og mer objektive beslutninger

Question 4

Bakgrunnen for system 2

Answer 4

1. Langsomme
2. Bevisste
3. Analytiske
   Jobber mer bevisst og anstrengt
   Hjelper oss med å analysere informasjon og ta veloverveide beslutninger
   Ansvarlig for å evne til å tenke abstrakt og utføre komplekse oppgaver
   Krever mye mer mental energi og kosentrasjon
   Siden mennesket er opptatt av å spare på energi, bruker vi system 1 mer ofte i situasjoner der vi burde brukt system 2

Question 5

Samspillet mellom system 1 og 2

Answer 5

System 1 og system 2 er hele tiden aktive.
System 1 kjører automatisk, mens system 2 er i hvilemodus.
Når system 1 møter på vanskeligheter, påkalles system 2 for å bidra med mer spesifikk bearbeiding
System 2 overvåker og kontrollerer de tankene og handlingene som system 1 foreslår
Da system 2 krever mye mentalt arbeid er det ikke alltid det tar over

Question 6

Tre type skjevheter

Answer 6

1. Kognitive skjevheter
   -> Feil i tenkning og kognisjon
2. Emosjonelle skjevheter
   -> Hvordan følelser kan påvirke vår tenkning og beslutnings taking
3. Sosiale skjevheter
   -> Hvordan sosiale faktorer kan påvirke vår tekning og beslutningstaking

Question 7

Kognitive skjevheter

Answer 7

Forenkler komplekse problemer
Eksempel kjøpe bolig:
Beliggenhet
Pris
Størrelse
Nabolag
Skole

Forenkle problemet til eksempel beliggenhet og pris for å gjøre det lettere å velge og se bort i fra de andre faktorene. (Redusere støy)

Question 8

Emosjonelle skjevheter

Answer 8

Å holde fast ved det som er kjent og allerede etablert
-> Alltid drar til den samme restauranten og er motvillig til å prøve noe nytt

Impulsiv beslutning
-> Som å kjøpe noe dyrt når man er i godt humør, selv om det ikke er økonomisk fornuftig

Overoptimistisk om utfallet av en situasjon
-> Selv om det er lite eller ingen rasjonell grunn til å være det -> Vinne i lotto

Question 9

Sosiale skjevheter: Gruppe tenkning

Answer 9

Når medlemmer av en gruppe streber etter enighet om harmoni og derfor unngår konflikt og alternative perspektiver.

Unngår å stille spørsmål ved etablerte praksiser - selv om det kan være mer effektive løsninger tilgjengelig.

“Utfordre autoriteter kan være vanskelig i grupper”.

Question 10

Sosiale skjevheter: Sosiale bevis

Answer 10

Ser til andres handlinger eller meninger for å vurdere hva som er riktig eller akseptabelt.

Når du ser på anmeldelser eller vurderinger av produkter kan du bli påvirket av andres meninger eller oppfatninger.

Question 11

Sosiale skjevheter: Påvirkning av autoriteter

Answer 11

Når vi tar beslutninger eller hander basert på påvirkning fra autoriteter.

Følger rådene til en kjent influenser uten å vurdere andre perspektiv eller kritisk tenkning.

Question 12

Heuristikker og skjevheter

Answer 12

System 1 som skal hjelpe oss med å ta raske og automatiske beslutninger, kan oftere føre til at vi tar feile beslutninger

De små talls lov er et eksempel på dette

Question 13

Små talls lov

Answer 13

Referer til tendensene vi mennesker har til å trekke uriktige konklusjoner basert på for lite data eller observasjoner.

Når vi har en begrenset informasjon eller data, har vi en tendens til å overvurdere betydningen av små talls lov og trekke konklusjoner basert på dem.

Vi vet fra statistikk at store utvalg er mer presise enn små, men likevel minner ikke system 1 oss på dette.

Vi har ofte en sterk tendens til å tro at små utvalg i stor grad ligner populasjonen de er hentet fra.

Question 14

Små talls lov & Tilgjengelighetsheuristikken

Answer 14

Tilgjengelighetsheuristikken kan føre til overvurdering av sannsynligheten for hendelser som nylig har blitt rapportert i mediene, da vi har en tendens til å anse denne informasjonen som mer relevant ig viktig. System 1 vil få oss til å tro at disse hendelsene er mer sannsynlige eller vanlig enn de egentlig er.

Tilgjengelighetsheuristikken referer til tendensen vi har til å basere våre vurderinger og beslutninger på informasjon som er lett tilgjengelig i vårt minne.
Dette skjer fordi system 1 i hjernen vår søker å ta raske beslutninger ved å bruke tilgjengelig informasjon som en referanse.

De små talls lov kan føre til at vi overvurderer sjansen for farlige hendelser basert på begrenset informasjon. Å være redd for hai er imidlertid ikke alltid en berettiget frykt, da statistikken viser at det egentlig er veldig få som har blitt skadet av hai. Denne frykten kan være basert på sjeldne og ekstreme hendelser som får for mye oppmerksomhet i media.

Question 15

Kahneman:

Answer 15

Media har en tendens til å fokusere på ekstreme tilfeller eller unike hendelser.

Det kan være mer å skape en illusjon om at slike hendelser er mer normale eller mer sannsynlig å skje.

Vår tendens til å overvurdere betydningen av små tall kan føre til feilaktige beslutninger eller feil vurdering av risiko.

Question 16

Ankereffekten

Answer 16

Referer til hvordan tidligere informasjon kan påvirke senere vurderinger og beslutninger.

Tendensene vi mennesker har til å lene oss på et “anker” når vi skal ta en ny beslutning

System 1 vil at vi skal ta beslutninger raskt og effektivt

Question 17

Tilgjengelighetsheuristikken

Answer 17

Referer til tendensen vi har til å basere våre vurderinger og beslutninger på informasjon som er lett tilgjengelig i vårt minne.
Dette skjer fordi system 1 i hjernen vår søker å ta raske beslutninger ved å bruke tilgjengelig informasjon som en referanse.

Dersom vi har hørt eller lest om en hendelse, er det mer sannsynlig at vi vil anse den som mer relevant og viktig for oss.
Dette fører til at vi overvurderer sannsynligheten for at en hendelse vil inntreffe, eller at vi tillegger den mer vekt enn vi burde.

Gjentatt eksponering for noe, for eksempel gjennom gjentatte annonser eller medieomtale, kan øke tilgjengeligheten av informasjon i vårt minne.
Dette kan påvirke var oppfatning av verdi eller sannsynlighet, da system 1 vil gi mer vekt til lett tilgjengelig informasjon.

Question 18

Bekreftelsesfellen

Answer 18

Tendensen til å søke, tolke og huske informasjon på en måte som bekrefter våre eksisterende overbevisninger

Vi har en tendens til å være selektive i vår oppfatning av informasjon og søker etter bevis som støtter det vi allerede tror på.

Vi tolker deretter informasjon på en måte som styrker våre eksisterende overbevisninger.

En tendens til å overse eller avvise informasjon som motsier eller utfordrer våre meninger.

Question 19

Overdreven selvtillit innebærer:

Answer 19

Fire skjevheter

Question 20

Overkonfidens

Answer 20

Referer til en kognitiv skjevhet der en person har en overdreven tro på sine egne evner eller beslutninger.

(Kahneman) En av de viktigste faktorene som kan føre til feilaktige beslutninger og dårlige resultater, da personen ofte kan ignorere en relevant informasjon som ikke passer til personens narrativ.

Overdreven selvtillit referer til en kognitiv skjevhet der en person har en overdreven tro på sine egne evner eller beslutninger. Dette fører til at personen undervurderer risikoen og overvurderer sjansen for suksess, noe som kan føre til feilaktige beslutninger.

Undervurderer risikoen og overvurderer sjansen for suksess
Tar beslutninger som ikke er rasjonelle eller basert på fakta

Question 21

Overkonfidens kommer i tre forskjellige varianter

Answer 21

Overestimering:
(å tro at man er bedre enn man egentlig er)
Overplassering:
(å tro at man er bedre enn andre)
Overpresisjon:
(å være for sikker på at man kjenner sannheten)

Question 22

Tiltak for å motvirke overkonfidens

Answer 22

Vurdere det motsatte (spørre seg selv om man tar feil)

“Jeg tror jeg er en bedre leder enn alle andre, men hva om jeg ikke er det?”

“Det finnes ledere som er mer empatiske enn meg, ledere som er bedre på å motivere sine ansatte. Det virker ikke så usannsynlig at jeg er dårligere enn de.”

I følge Don Moore kan et nyttig tiltak for å korrigere overkonfidens være å vurdere det motsatte av ens overvurdering og spørre deg selv hvorfor du kan ta feil. Dette bidrar til å få en mer balansert oppfatning og unngå skjevheter i selv vurderingen.

Question 23

Dunning Kruger effekten

Answer 23

Kognitiv skjevhet beskriver fenomenet der personer med begrensede ferdigheter eller kunnskap innen et bestemt område overvurderer sin egen kompetanse.

Med andre ord: Mennesker som er dårlig på noe, har en tendens til å overvurdere sine evner og tror de er bedre enn de egentlig er.

Oppdaget av de amerikanske psykologene David Dunning og Justin Kruger på slutten av 1990 tallet.

Viste at personer med lavere kompetanse på et emne ofte overvurderte sin egen kompetanse.

Question 24

En av hoved effekten til Dunning Kruger effekten

Answer 24

Kan føre til dårlige beslutninger og feilvurderinger - spesielt når det gjelder fagområder som krever ekspertise eller ferdigheter. Kan påvirke kommunikasjon og samarbeid - personer med høy kompetanse kan bli misforstått av personer som undervurderer kompleksiteten og deres egne begrensinger.

Question 25

Glorie effekten

Answer 25

Vi har en tendens til å generalisere en positiv egenskap hos en person og anta at de har andre positive egenskaper også. Selv om dette ikke er nødvendigvis tilfellet. Oppstår på grunn av vår naturlige tendens til å forenkle og generalisere informasjon og gjøre beslutninger raskere og mer effektivt.

Question 26

Regresjon mot middelverdien

Answer 26

Regresjon mot middelverdien er når vi tar beslutninger basert på tilfeldig variasjon eller flaks, og resultatene deretter går tilbake mot gjennomsnittet. Vi har en tendens til å overvurdere ekstreme resultater og undervurdere den tilfeldige variasjonen som spilte en rolle i det gode resultatet. Vi mennesker har en tendes til å ta beslutninger basert på tidligere resultater. Det viser seg at disse resultatene ofte bare er tilfeldig variasjon eller flaks. Når vi tar beslutninger basert på tilfeldig variasjon eller flaks, og resultatene deretter går tilbake mot gjennomsnittet. En skjelvet i vår beslutning der vi har en tendens til å ta beslutninger basert på tilfeldig variasjon eller flaks. Resultatene vil ofte gå tilbake mot gjennomsnittet. Vi bør være ekstra forsiktige med å trekke raske konklusjoner basert på enkelthendelser eller ekstreme resultater.

Question 27

Kahneman om Regresjon mot middelverdien

Answer 27

Disse hendelsene er ofte unntak heller enn regelen. Vi bør fokusere på gjennomsnittlige resultater over tid. Være oppmerksom på regresjon mot middelverdien og unngå overvurdere ekstreme resultater som er basert på tilfeldig variasjon eller flaks.

Question 28

Sophomere Jinx

Answer 28

Fenomenet der en person opplever nedgang i prestasjoner eller suksess etter en innledende suksesshistorie.

Question 29

Strategier og skjevheter

Answer 29

En av strategiene er å være oppmerksom på potensielle skjevheter og feilkilder i vår tenkning. Utfordre våre egne antagelser og være åpne for alternative perspektiver. En annen strategi er å utvikle statistisk tenkning. Viktigheten av å forstå sannsynlighet og statistikk i beslutningstaking. Gjør oss bedre rustet til å vurdere resultater og forstå når de skyldes flaks eller tilfeldigheter.

Question 30

Intuitive prediksjoner

Answer 30

Vi mennesker har en tendens til å komme frem til enkle og raske konklusjoner om fremtiden. Basert på våre erfaringer og tidligere kunnskap. Nyttig i situasjoner der vi må ta beslutninger i pressede forhold: Gjør det mulig å handle raskt og effektivt. Forutsi hvordan en venn ville reagert basert på tidligere reaksjoner. Kan føre til feilaktige beslutninger

Question 31

Prospektteorien

Answer 31

Handler om hvordan mennesker tar beslutninger under usikkerhet og risiko Utviklet av Daniel Kahneman og Amos Tversky i 1979 og er en av de mest innflytelsesrike teoriene innen atferds økonomi. - Hevder at mannesker ikke vurderer gevinst og tap på en nøytral måte. Vi opplever tap sterkere enn vi opplever gevinster. Vi er mer opptatt av å unngå tap enn oppnå gevinster.

Question 31

Videre om Prospektteorien

Answer 31

Prospektteorien skiller seg fra den tradisjonelle økonomiske teorien: Antar at mennesker er rasjonelle aktører som tar beslutninger ut fra en fornuftig avveining av mulige kostnader og gevinster. -> I stedet viser prospektteorien at mennesker er påvirket av følelser og mentale skjevheter. Hovedforskjellen mellom prospektteorien og den tradisjonelle økonomiske teorien er at prospektteorien tar hensyn til følelser og mentale heuristikker når vi tar beslutninger, mens tradisjonelle teorien antar at mennesker er rasjonelle aktører som tar beslutninger basert på logiske beregninger av kostnader og gevinster.

Question 32

Mer om prospekt

Answer 32

→ Bidro til å vise at mennesket systematisk avviker fra det de tradisjonelle økonomiske teoriene forutsetter → Prospektteorien er et viktig bidrag til å forstå hvordan mennesker faktisk tar beslutninger → Vi har en tendens til å reagere sterkere på tap, enn gevinster av samme størrelse - Følelsene våre blir mer påvirket av tap enn gevinster - Det å miste noe betydde altså liv eller død for våre forfedre → De fleste av oss vil være mer opptatt av å unngå å tape 1000kr enn å vinne 1000kr → Fordi tap er mer smertefullt enn tilsvarende gevinster er gledelige, påvirker denne asymmetrisk følelsesmessige responsen hvordan vi vurderer risiko - Når vi står overfor valg som innebærer risiko, vil vi vanligvis være mer forsiktige når det gjelder mulige tap Vi er redd for å miste noe vi allerede har og derfor har vi en tendens til å velge alternativer som minimerer tap og sikrer vår nåværende posisjon