Tidligere eksamens spørsmål

Question 1

1. Begrepet metakognisjon defineres ofte som «x om x». Hva står x for her?

Answer 1

Begrepet metakognisjon defineres ofte som “tanker om tanker” eller “kunnskap om kunnskap”. Her representerer “x” det mentale aspektet eller innholdet som blir reflektert eller betraktet i den kognitive prosessen.

Metakognisjon handler om å være bevisst på ens egne kognitive prosesser, tenkemåter og kunnskap, og å kunne reflektere over og regulere disse aspektene. Så, når vi sier “metakognisjon er tanker om tanker,” indikerer det at det er en prosess der en person er oppmerksom på og reflekterer over sine egne tankemønstre, strategier og kunnskap.

Question 2

2. Hva het Daniel Kahnemans viktigste samarbeidspartner, som døde for tidlig til å kunne motta Nobelsprisen sammen med ham?

Answer 2

Amos Tversky

Question 3

Hvilket av disse alternativene er riktig om System 1 og System 2, i henhold til to-prosess teorien om tenkning?

Alternativ A.
Vi bruker System 1 mest, fordi dette er mest effektivt og leder ofte til riktig svar

Alternativ B.
Vi bruker System 2 mest, fordi dette er det mest sofistikerte systemet for menneskelig tenkning

Alternativ C.
Vi bruker System 1 mest, fordi dette er minst sårbart for systematiske feil

Alternativ D.
Vi bruker System 2 mest, fordi dette er den kognitive autopilot

Answer 3

Alternativ A er nærmere den riktige beskrivelsen av to-prosess teorien om tenkning. Ifølge denne teorien, som er utviklet av Daniel Kahneman, bruker vi både System 1 og System 2, men i ulike situasjoner.

System 1 er den raske, intuitive, og ofte ubevisste måten å tenke på. Det er mer automatisk og effektivt for mange dagligdagse oppgaver. System 2, derimot, er den mer langsomme, bevisste og analytiske tenkemåten. Den krever mer innsats og brukes ofte i mer komplekse eller utfordrende oppgaver.

Så, selv om vi bruker begge systemene avhengig av konteksten, er det vanlig å si at System 1 er mer dominant og brukes oftere fordi det er raskt og krever mindre kognitiv innsats, spesielt i hverdagslige situasjoner.

Question 4

Hva viser forskningen om forholdet mellom humør og kreativ problemløsning?
A) Folk er mer kreative når de er i negativt humør

B) Folk er mer kreative når de er i nøytralt humør

C) Folk er mer kreative når de er i positivt humør

D) Kreativitet påvirkes ikke av humør

Answer 4

C) Folk er mer kreative når de er i positivt humør

Question 5

Hva kaller Mihaly Csikszentmihaly en mental tilstand preget av dyp og oppslukende konsentrasjon i arbeidet man gjør?

Answer 5

Mihaly Csikszentmihalyi kaller den mentale tilstanden preget av dyp og oppslukende konsentrasjon for “flyt” (engelsk: flow).

Flow oppstår når en person er fullstendig engasjert i en aktivitet, føler en dyp konsentrasjon, opplever en følelse av kontroll, og mister ofte tidens oppfatning mens de er engasjert i oppgaven.

Flow er ofte assosiert med optimal opplevelse og ytelse, og det er en tilstand der utfordringene i oppgaven samsvarer med ferdighetene til individet. Csikszentmihalyi har grundig studert denne tilstanden og beskrevet den i detalj i sitt arbeid om positiv psykologi.

Question 6

Når vi oppdager et positivt trekk ved en person blir vi mer tilbøyelige til å oppdage andre positive trekk. Hva kalles denne effekten?

Answer 6

Glorie effekten

Question 7

Hva kalles læringsformen som kan beskrives som assosiasjonslæring, for eksempel å lære å assosiere en lyd med at det blir servert mat?

Answer 7

Læringsformen som kan beskrives som assosiasjonslæring, spesielt når det gjelder å lære å assosiere en lyd med mat, kalles klassisk betinging.

Klassisk betinging er en type assosiasjonslæring som ble først studert av Ivan Pavlov, en russisk fysiolog. Han gjennomførte eksperimenter med hunder og viste at de kunne lære å assosiere en nøytral stimulus (for eksempel en lyd) med en ukondisjonert stimulus (for eksempel mat) gjennom repetert eksponering.

I Pavlovs eksperiment ble hundene naturlig responsivt til mat (ukondisjonert stimulus), men ved å presentere en nøytral stimulus (for eksempel en lyd) samtidig med maten, kunne han etter hvert få hundene til å assosiere lyden alene med mat, og de ville vise en lignende respons som om de faktisk hadde blitt matet.

Dette fenomenet, der en tidligere nøytral stimulus kommer til å utløse en respons på grunn av assosiasjon med en annen stimulus, er kjernen i klassisk betinging.

Question 8

Hva dokumenterte Paul Meehl om prediksjoner?

Answer 8

Paul Meehl, en betydningsfull psykolog, dokumenterte og utforsket temaet prediksjoner og vurderingen av prediksjonsytelse i sitt arbeid. Han er mest kjent for sitt bidrag til forståelsen av klinisk beslutningstaking og vurderingen av prediksjonsmodeller. Meehl gjennomførte flere studier som pekte på viktige aspekter ved prediksjoner i psykologiske og kliniske sammenhenger.

Et av hans mest kjente verk er boken “Clinical vs. Statistical Prediction: A Theoretical Analysis and a Review of the Evidence,” publisert i 1954. I denne boken sammenlignet han effektiviteten av kliniske vurderinger (basert på klinikerens skjønn og erfaring) med statistiske modeller (basert på systematiske algoritmer og formler) når det gjelder å forutsi utfall for individuelle pasienter.

Meehl konkluderte med at statistiske metoder ofte overgår kliniske vurderinger når det gjelder nøyaktighet og pålitelighet. Han argumenterte for at menneskelige klinikere, til tross for sin erfaring, kan bli påvirket av subjektive faktorer, og at statistiske modeller, ved å bruke objektive kriterier og data, kan gi mer konsistente og nøyaktige prediksjoner.

Denne innsikten har hatt betydelig innflytelse på forskningen innenfor psykologi og andre felt, og det har bidratt til en økt anerkjennelse av verdien av statistiske metoder og prediksjonsmodeller i beslutningstakingssammenhenger.

Question 9

Hva er det Amy Edmondson kaller “troen på at man ikke blir straffet eller ydmyket for å uttrykke ideer, spørsmål eller feil”?

Answer 9

Amy Edmondson refererer til dette begrepet som “psykologisk trygghet.” Psykologisk trygghet er en tilstand i et team eller en organisasjon der medlemmene føler seg trygge nok til å ta risiko, dele ideer, stille spørsmål og gjøre feil uten frykt for negative konsekvenser som straff eller ydmykelse.

Edmondson har forsket mye på psykologisk trygghet, spesielt i sammenheng med teamarbeid og innovasjon. Hun har vist at når det eksisterer en atmosfære av psykologisk trygghet, er det mer sannsynlig at medlemmer deler informasjon, tar initiativ og bidrar til innovasjon. Dette står i kontrast til miljøer der det er lav psykologisk trygghet, der medlemmene kan være tilbakeholdne med å dele tanker og ideer av frykt for repressalier eller latterliggjøring.

Skapelse av psykologisk trygghet er en viktig faktor for å fremme læring, kreativitet og samarbeid i team og organisasjoner. Edmondson’s arbeid har bidratt til å fremheve betydningen av denne dynamikken for organisatorisk suksess.

Question 10

Nobelprisvinneren Richard Thaler har et eget begrep for økonomifagets teoretiske antakelse om den menneskelige beslutningstakeren. Hva kaller Thaler denne personen?
A) Econs/ Homo Economicus
B) Markedsaktøren
C) Accountors/Homo Accountus (?)
D) Homo heuristicus

Answer 10

“Econs” eller “Homo Economicus” refererer til en teoretisk modell av en økonomisk aktør i klassisk økonomisk teori. Denne modellen antar at individer handler i samsvar med rasjonell egeninteresse for å maksimere sin nytte eller økonomiske gevinst.

Her er noen viktige kjennetegn ved Homo Economicus:

1. Rasjonalitet: Homo Economicus antas å være fullstendig rasjonell og i stand til å gjøre optimale beslutninger basert på all tilgjengelig informasjon.
2. Egeninteresse: Handlingene til Homo Economicus antas å være drevet av egeninteresse, med det formål å maksimere individets egen nytte eller økonomiske gevinst.
3. Full informasjon: Det antas at Homo Economicus har tilgang til all nødvendig informasjon og er i stand til å analysere den effektivt for å ta beslutninger.
4. Konsistent preferanser: Homo Economicus’ preferanser antas å være stabile og konsistente over tid.

Richard Thaler og andre atferdsøkonomer har kritisert denne modellen og hevdet at den ikke tar tilstrekkelig hensyn til de faktiske menneskelige atferds- og beslutningsmønstrene. Thaler har vært en pioner innenfor atferdsøkonomi og har vist at menneskelig atferd ofte avviker fra de rasjonelle forventningene til Homo Economicus. Han har introdusert begreper som begrenset rasjonalitet og kognitive skjevheter for å forklare hvordan mennesker ofte tar beslutninger på en måte som ikke er fullstendig rasjonell i økonomisk forstand.

Question 11

Hva betyr «Myopia»?
Alternativ A) Beslutningsregel
Alternativ B) Bedømmelse
Alternativ C) Kortsiktighet
Alternativ D) Langsiktighet

Answer 11

Innenfor et psykologisk syn refererer “myopia” til en form for kognitiv eller perseptuell begrensning, spesielt når det gjelder tenkning eller planlegging. Det kan indikere en form for kortsiktig eller nærsynt tankegang, der individet fokuserer for mye på umiddelbare behov eller gevinster, og forsømmer de langsiktige konsekvensene av beslutningene sine.

For eksempel kan begrepet “myopia” brukes i sammenheng med økonomisk beslutningstaking, der noen er mer opptatt av øyeblikkelig gevinst eller tilfredsstillelse enn å vurdere langsiktige økonomiske konsekvenser. På et mer generelt nivå kan det også referere til en begrenset evne til å se og forutsi fremtidige hendelser eller konsekvenser av ens handlinger.

Begrepet “myopia” i psykologisk sammenheng brukes ofte metaforisk for å beskrive en tilstand der en person er begrenset i sin evne til å se utover kortsiktige utfordringer eller belønninger. Det peker på behovet for å utvikle en mer langsiktig og helhetlig tilnærming til tankegang og beslutningstaking.

Question 12

Forskning viser at ved å endre på arkitekturen i en valgsituasjon, for eksempel hvordan alternativene er plassert i forhold til hverandre, kan man lede mennesker til å ta andre og bedre valg. På norsk kalles denne tilnærmingen til atferdsendring ofte «dult». Hva er det engelske ordet?

Answer 12

Nudging

Question 13

Lederen Roar har over 20 års erfaring med ledelse i ulike bedrifter. Lederen Thomas har derimot nettopp startet i sin første lederjobb. Roar opplever at det å være en dyktig leder er svært krevende. Han føler at det er mye han ikke vet om ledelse, og han vurderer seg selv som litt under middels i sin egen ledergjerning. Thomas opplever derimot at ledelse er ganske innlysende, og at han har all den kunnskapen han trenger for å være effektiv i sin ledergjerning. Til tross for at han bare har vært leder i noen måneder føler Thomas at han er godt over middels dyktig som leder. Hvilket fenomen kan forklare at Thomas føler seg så mye flinkere enn Roar?

Alternativ A) Hawthorne effekten Alternativ

B) Barnum-Forer effekten Alternativ

C) Dunning-Kruger effekten Alternativ

D) Muller-Lyer illusjonen

Answer 13

Dunning-Kruger effekten Alternativ

Question 14

I følge standard økonomi sine antakelser om menneskelig beslutningstaking, hva er beslutningstakeren opptatt av?

A) Å maksimere egen forventet nytte (utility)

B) Å sørge for rettferdige utfall

C) Å tilfredsstille fristelser i nuet

D) Alle alternativene er korrekt

Answer 14

Ifølge standard økonomiske antakelser, spesielt basert på modellen av Homo Economicus (økonomisk menneske), er beslutningstakeren primært opptatt av å maksimere sin egen nytte eller økonomiske gevinst. Her er noen sentrale antakelser om Homo Economicus:

1. Rasjonalitet: Beslutningstakeren antas å være fullstendig rasjonell og i stand til å gjøre optimale beslutninger basert på all tilgjengelig informasjon.
2. Egeninteresse: Handlingene til beslutningstakeren antas å være drevet av egeninteresse, med det formål å maksimere individets egen nytte eller økonomiske gevinst.
3. Full informasjon: Beslutningstakeren antas å ha tilgang til all nødvendig informasjon og være i stand til å analysere den effektivt for å ta beslutninger.
4. Konsistente preferanser: Beslutningstakerens preferanser antas å være stabile og konsistente over tid.
5. Maksimering av nytte: Beslutningstakeren antas å handle for å maksimere sin egen nytte, som ofte er assosiert med økonomisk gevinst.

Disse antakelsene gir grunnlaget for mye av tradisjonell økonomisk teori. Imidlertid har atferdsøkonomi, som er et felt som kombinerer prinsippene fra økonomi og psykologi, utfordret noen av disse antakelsene ved å vise at menneskelig atferd ofte avviker fra de rasjonelle forventningene til Homo Economicus. Atferdsøkonomi anerkjenner kognitive begrensninger og psykologiske faktorer som påvirker beslutningstakingen.

Question 15

I følge Broaden and Build teorien, hva slags emosjoner er det som leder til mer kreativitet og utforskning?

Answer 15

Barbara Fredrickson har i lang tid forsket på effekten av positive følelser. Fredrickson har utviklet en teori som kalles «broaden and build» der hun viser hvordan positive følelser virker på oss mennesker.

Positive følelser gir oss flere handlingsalternativer – noe som både er bra i møte med andre mennesker og i forhold til oppgaver vi skal løse sammen. Samtidig gjør positive følelser oss mer robuste til å tåle motgang. Som prosessleder i endringsprosesser trenger vi dette for å fremme kreativitet, åpenhet og robusthet.

Positive følelser er ikke et mål i seg selv, men bidrar til å bedre vår funksjonsevne i mange ulike sammenhenger (Fredrickson, 2010). Effekten av positive følelser er et uutnyttet potensial både i endrings- og utviklingsarbeid.

Question 16

Mennesker har en tendens til å hverken oppdrive eller vektlegge relevant informasjon dersom denne ikke er umiddelbart tilgjengelig i bedømmingsøyeblikket. Kahneman bruker et akronym/en forkortelse for å benevne dette gjennomgripende fenomenet. Hva er dette akronymet/denne forkortelsen?

Answer 16

Daniel Kahneman bruker akronymet “WYSIATI,” som står for “What You See Is All There Is” (det du ser er alt som er der). Dette akronymet beskriver fenomenet der mennesker har en tendens til å basere beslutninger på den informasjonen som er umiddelbart tilgjengelig, selv om det kan være mangelfullt eller ikke representativt for hele bildet. Dette konseptet understreker hvordan vår vurdering ofte begrenses til det som er lett tilgjengelig i øyeblikket, og vi kan overse eller undervurdere annen relevant informasjon som ikke er like tilgjengelig.

Question 17

En venninnegjeng ser på fotballkamp med Manchester City. «Hva tror du er mest sannsynlig», spør den ene; «At Manchester City vinner, eller at Haaland scorer?». «Begge deler, er det mest sannsynlige», svarer den andre. Hva kaller man den psykologiske feilslutningen der mennesker føler at sannsynligheten for at du utfall inntreffer er større enn sannsynligheten for noen av enkeltutfallene inntreffer i isolasjon?

Answer 17

Den psykologiske feilslutningen der mennesker føler at sannsynligheten for et samlet utfall er større enn sannsynligheten for noen av de individuelle utfallene inntreffer isolert, kalles “konjunksjonsfeilen” eller “konjunksjonsmisforståelsen.”

Question 18

Konjuksjons feilen

Answer 18

Kahneman:
→ Skyldes en tendens i vår kognitive prosessering til å gi mer vekt til detaljerte og spesifikke beskrivelser.
Dermed undervurderer.

Question 19

Broaden and build - teorien

○ Positiv psykologi er en gren innenfor psykologi som fokuserer på psykologisk vekst og velvære 
○ Broaden and build teorien, utviklet av Barbara Fredickson, fokuserer på den positive effekten av følelser 
○ Hevder at positive følelser har en utvidende (broad) og oppbyggende (build) effekt 
○ Når vi opplever positive følelser, åpner dette opp vår tenkning og oppmerksomhet 
○ Gjør oss mer åpne for nye ideer og erfaringer, og kan føre til økt kreativitet og problemløsningsevne 

Eksempel:
○ Kommer på jobb og mottar en uventet hyllest for ditt arbeid, dette gir deg følelser av glede og tilfredshet
○ Den positive følelsen vil åpne opp din tenkning og oppmerksomhet og gjøre deg mer mottakelig for nye ideer og muligheter i arbeidet ditt
Du kan føle deg mer motivert og inspirert til å utforske nye tilnærminger og ta initiativ

Answer 19

Positive følelser - Normann
○ Positivitet og optimisme hos medarbeidere er forbundet med økt kreativitet og innovasjon på arbeidsplassen
○ Støtter opp under ideen om at positive følelser kan utvide vår tenkning og oppmerksomhet og dermed stimulere til nye ideer
→ Teorien avviser ikke betydningen av negative følelser
→ Har sin egen funksjon og kan være nødvendig for å kunne håndtere utfordringer og motgang
→ Teorien understreker viktigheten av å opprettholde en balansen mellom positive følelser og negative følelser

Positive følelser i organisasjonen
- Allerede nevnte fordeler;
1. Bedre trivsel
2. Nye ideer
3. Økt kreativitet
4. Økt produktivitet
- Nye fordeler med positive følelser
5. Økt sosial støtte
6. Bedre søvnkvalitet
7. Økt immunforsvar
8. Lavere nivå av stresshormoner
→ Dette vil bringe positive ringvirkninger for individets velvære og organisasjonens suksess

Oppsummering
○ Broaden and build teorien gir oss innsikt i hvordan positive følelser kan utvide vår tenkning og oppmerksomhet
Ved å integrere prinsippene fra denne teorien i organisatoriske praksiser, kan vi skape et positivt og givende arbeidsmiljø

Question 20

Asgeir fikk ikke lede et prosjekt han gjerne kunne tenke seg, så nå er han virkelig oppgitt og irritert på sjefen sin. Han kommer da på hvordan vitsen sjefen fortalte på forrige julebord var dørgende kjedelig, og hvor dårlig sjefen håndterte en betent personalsak i fjor. Hva er dette et eksempel på?
A) Representativitetsheuristikken

B) Dunning-Kruger effekten

C) Metakognisjon

D) Humørkongruens

Answer 20

Dette er et eksempel på “humørkongruens.”

Humørkongruens refererer til tendensen til å vurdere informasjon eller hendelser på en måte som er i tråd med ens nåværende følelsesmessige tilstand.
I dette tilfellet påvirker Asgeirs oppgitthet og irritasjon over ikke å få lede prosjektet hans vurderingen av sjefens tidligere handlinger på en negativ måte, noe som fører til en mer negativ oppfatning av sjefens vitser og håndtering av en personalsak.

Humørkongruens illustrerer hvordan følelser kan påvirke vår tolkning av hendelser og informasjon.

Question 21

Hva er tilgjengelighets kaskade (availability-cascade) ?

Answer 21

Tilgjengelighetskaskade (availability cascade) refererer til en prosess der en idé, et rykte eller en oppfatning blir stadig mer akseptert og forsterket gjennom repetisjon og tilgjengelighet i media og andre kilder. Dette fenomenet kan føre til en økning i offentlig aksept og popularitet av en idé, uavhengig av dens nøyaktighet eller pålitelighet.

Kjernen i en tilgjengelighetskaskade er at informasjon eller ideer som gjentas ofte og er lett tilgjengelige, blir mer troverdige og akseptert av mennesker. Dette skjer selv om den opprinnelige informasjonen eller ideen kanskje ikke var nøyaktig eller solid begrunnet.

Tilgjengelighetskaskader kan ha konsekvenser for offentlige meninger, politiske beslutninger og samfunnets oppfatninger. De kan føre til at folk følger strømmen uten nødvendigvis å vurdere informasjonen kritisk.

Det er viktig å være oppmerksom på tilgjengelighetskaskader og jobbe for å fremme kritisk tenkning og kildekritikk for å unngå å bli feilaktig påvirket av gjentatte, men potensielt villedende, budskap.

Question 22

Per hadde tenkt til å ta Covid vaksinen. Han fylte ut skjemet på Helsenorge sin nettside, og hadde fått et tidspunkt der han skulle møte opp i den lokale gymsalen og få vaksinen. På veien bort punkterte bilen til Per, slik at han ikke fikk tatt vaksinen. Etter dette glemte han hele saken, og forble uvaksinert. Nils-Erik bestemte seg derimot tidlig for at han aldri skulle ta vaksinen. Han lastet aldri ned de nødvendige skjema, og fikk aldri tildelt et tidspunkt for vaksinering. Både Per og Nils-Erik fikk Covid, med alvorlige og langvarige symptomer. Hvem av dem angrer mest på at de ikke vaksinerte seg, og hvorfor?
A) Nils-Erik angrer mest, fordi han tok mest feil
B) Nils-Erik angrer mest, fordi han lider av en tilgjengelighets kaskade (availability-cascade)
C) Per angrer mest, fordi han var skråsikker (overconfident)
D) Per angrer mest, fordi det er lettest for ham å se for seg at han kunne vært vaksinert

Answer 22

Alternativ D er nærmest å beskrive fenomenet “tilgjengelighetskaskade” (availability cascade). Tilgjengelighetskaskader refererer til prosessen der en idé eller informasjon blir stadig mer akseptert og forsterket gjennom repetisjon og tilgjengelighet, og dette kan påvirke beslutningstakingen til enkeltpersoner.

Per kan ha lettere for å forestille seg at han kunne vært vaksinert fordi han allerede hadde tatt skrittene for å planlegge vaksineringen. Han var nærmere å faktisk få vaksinen før han ble forhindret av en uforutsett hendelse (punktering av bilen). Dermed kan det være lettere for Per å føle angret, da vaksinasjonsmuligheten var nærmere realisering for ham.

Nils-Erik, som aldri tok skrittene mot vaksinasjon, kan ha en mindre konkret forestilling om hva som kunne ha skjedd hvis han hadde valgt annerledes. Hans beslutning var ikke like nært knyttet til en faktisk plan eller handling, noe som kan gjøre det mindre sannsynlig at han opplever samme grad av angre.

Så, alternativ D (“Per angrer mest, fordi det er lettest for ham å se for seg at han kunne vært vaksinert”) kan være et nært svar på spørsmålet.

Question 23

Mange nordmenn er redde for å fly, til tross for at dette ikke er farlig. Derimot er svært få redde for å kjøre bil, enda dette statistisk sett er veldig farlig. En del av grunnen til dette er at flystyrt kan være lette å se for seg, til tross for at de er sjeldne.

Hva kalles heuristikken vi bruker for å bedømme risiko, der scenarier som er lette å se for seg bedømmes som mer sannsynlige, mens scenarier som er vanskeligere å se for seg bedømmes som mindre sannsynlig?

Answer 23

Heuristikken du refererer til kalles ofte “tilgjengelighetsskjevhet” (availability bias). Tilgjengelighetsskjevhet er en kognitiv skjevhet der vi vurderer sannsynligheten for hendelser basert på hvor lettlig tilgjengelig informasjon om disse hendelsene er i vårt minne. Scenarier eller hendelser som er lettere å huske eller enklere å forestille seg, blir ofte feilaktig ansett som mer sannsynlige eller viktigere enn de egentlig er.

Denne skjevheten i risikovurdering kan påvirke beslutningstakingen vår, da vi kan overvurdere risikoen for hendelser som er mer synlige eller nylig i minnet på grunn av mediaeksponering, personlige erfaringer eller andre faktorer. Det er en av flere heuristikker og skjevheter som påvirker måten vi vurderer informasjon og tar beslutninger på.

Question 24

Ligner denne på prospekt teorien?

Answer 24

Ja, tilgjengelighetsskjevhet (availability bias) og prospekteorien deler noen likheter når det gjelder hvordan mennesker vurderer risiko og tar beslutninger.

Prospekteorien, utviklet av Daniel Kahneman og Amos Tversky, er en teori om hvordan folk vurderer potensielle tap og gevinster. Teorien postulerer at mennesker har en tendens til å være mer følsomme for tap enn for gevinster, og de vurderer sannsynligheter og risiko i forhold til en referansepunkt (vanligvis status quo eller nåværende situasjon).

Tilgjengelighetsskjevhet, derimot, fokuserer på hvordan tilgjengeligheten av informasjon i vårt minne påvirker vår vurdering av sannsynlighet og risiko. Hvis visse hendelser er lettere tilgjengelige eller mer fremtredende i vårt minne, har de en tendens til å bli ansett som mer sannsynlige eller viktigere.

Begge disse konseptene viser hvordan kognitive skjevheter kan påvirke vår evne til å vurdere og håndtere risiko. Mens prospekteorien fokuserer på hvordan vi reagerer på potensielle tap og gevinster i forhold til en referanse, ser tilgjengelighetsskjevhet på hvordan tilgjengeligheten av informasjon i vårt minne påvirker våre vurderinger. De kan begge bidra til å forklare hvorfor mennesker ikke alltid tar rasjonelle beslutninger når det gjelder risiko.

Question 25

En effektiv nudge man kan bruke på seg selv er å skrive ned en slags plan, som formuleres slik: «Når x inntreffer, skal jeg gjøre y». Hva kalles denne nudgen?

Answer 25

Den nudge-strategien du beskriver, der du skriver ned en plan som kobler en spesifikk situasjon (x) med en bestemt handling (y), kalles vanligvis “implementeringsintensjoner” eller “hvis-dette-så-dette-planer.”

Implementeringsintensjoner er en strategi innenfor atferdspsykologi og atferdsøkonomi.
Den involverer å konkretisere mål ved å forbinde dem med bestemte situasjoner. Dette bidrar til å øke sannsynligheten for at du faktisk følger gjennom med ønsket atferd når den spesifikke situasjonen oppstår. Å skrive ned en plan som “Når x inntreffer, skal jeg gjøre y” gir deg en klar retning og en praktisk handlingsplan for å oppnå målet ditt.

Question 26

Når vi bedømmer hvor lang tid et prosjekt kommer til å ta har vi ofte en tendens til å undervurdere, altså at ting tar lengre tid enn vi trodde det skulle. Hva kalles dette fenomenet?
A) Planleggingsfeilen/Planning Fallacy
B) Müller-Lyer illusjonen
C) Forsinkelsesfellen
D) Den Fundamentale Attribusjonsfeil

Answer 26

A) Planleggingsfeilen/Planning Fallacy

Fenomenet der vi har en tendens til å undervurdere hvor lang tid et prosjekt vil ta, kalles “Planleggingsfeilen” eller “Planning Fallacy.” Dette er en kognitiv skjevhet der vi undervurderer den tiden, ressursene og anstrengelsene som kreves for å fullføre en fremtidig oppgave eller prosjekt. Det er vanlig fordi vi ofte fokuserer for mye på ideelle scenarier og ignorerer potensielle hindringer eller uforutsette hendelser.