Konkurs

Question 1

Hva er konkurs?

Answer 1

Konkurs er en ekstraordinær opphørsform for skyldneren. Dersom en juridisk person ikke lenger er levedyktig, skal det på nærmere angitte vilkår åpnes konkurs, hvor denne personene opphører å eksistere.

Question 2

Hva innebærer likhetsprinsippet?

Answer 2

Likhetsprinsippet innebærer likebehandling av kreditorene under konkursen. De skal i utgangspunktet ha samme rett til den samme prosentvise dekningen dersom det finnes midler som kan deles mellom kreditorene - dividende.

Prinsippet modifiseres imidlertid av dekningslovens bestemmelser om fordringers prioritetsmessige rekkefølge, og av pant og sikkerhetsrett.

Question 3

Når foreligger insolvens?

Answer 3

Insolvens foreligger når skyldneren er insuffisient og illikvid, jf. kkl. § 61. Eller dersom det foreligger en insolvenspresumsjon etter kkl. §§ 62 eller 63, og skyldneren ikke klarer å bevise at hen ikke er insolvent.

Question 4

Når er fristdagen ved konkurs?

Answer 4

Fristdagen ved konkurs er den dagen da den begjæring om åpning av konkurs som ble tatt til følge, kom inn til tingretten, jf. deknl. § 1-2 første ledd.

Question 5

Hva er de tre alternative vilkårene for omstøtelse?

Answer 5

1. foretatt betaling med usedvanlig betalingsmidler, altså at det gjøres opp med noe annet enn hva som er avtalt mellom partene
2. foretatt betaling av gjeld før normalt betalingstid. Dette avklares gjennom stiftelsesgrunnlaget for betalingsforpliktelsen. I forarbeidene fremgår det at det menes før det tidspunkt da gjelden må antas å ha villet blitt betalt dersom skyldneren ikke var blitt insolvent, jf. NOU 1972:20 s. 291.
3. foretatt betaling med et beløp som i betydelig grad har forringet selskapets betingsevne. Med dette rammes betalinger som er foretatt med beløp som, holdt opp mot skyldnerens samledebetalingsevne, medfører en betydelig forringelse av betalingsevnen. Betalingsevnen må vurderes ut fra skyldnerens likvide midler og midler som lett kan omgjøres til likvide midler.

Question 6

Hva menes med illikviditet?

Answer 6

Det betyr betalingsudyktighet. Dette er et vilkår for insolvens som innebærer at skyldneren er ute av stand til å oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller og forholdet ikke kan antas å være forbigående. Dette beror på en fremtidsrettet og skjønnsmessig vurdering. Skyldnerens evne til å oppfylle forpliktelsene etter hvert som de forfaller å ha en viss stabilitet og varighet.

Det avgjørende er om skyldneren kan oppfylle sine forpliktelser nå og i fremtiden. Dette beror på om skyldnerens nåværende og forventede likvider er tilstrekkelige til å dekke forpliktelsene ved forfall.

Hva som er “forbigående” må vurderes konkret etter en helhetsvurdering der varigheten tas i betraktning, hvor sikre holdepunkter det er for at skyldneren vil komme på fote igjen, om og hvor lenge betalingsudyktigheten har vart.

Question 7

Hva er insuffisiens?

Answer 7

Med insuffisiens menes underbalanse. Dette er også et vilkår for insolvens. Dette foreligger der skyldnerens eiendeler ikke antas å kunne gi full dekning for skyldnerens forpliktelser, selv om oppfyllelsen av forpliktelsene vil bli forsinket ved at dekning må søkes ved salg av eiendeler.

uttrykket “forpliktelser” skal i utgangspunktet forstås likt som “fordring” i deknl. § 6-1, dvs fordringer som det kan kreves dividende av hvis konkurs åpnes.

det er i utgangspunktet de samme eiendelene som fordringshaverne kan søke dekning i etter deknl. § 2-2. Det må ses bort fra formuesgoder som eksisterer, men som skyldneren nekter å oppgi hor er. Det må foretas en verdsettelse av eiendelene.

NB! skyldneren er ikke insolvent dersom eiendeler og inntekter til sammen antas å kunne gi full dekning for skyldnerens forpliktelser.

Question 8

Hva er de fire insolvenspresumsjonene?

Answer 8

1. skyldneren erkjenner å være insolvent
2. skyldneren har stanset sine betalinger
3. utlegg eller annen tvangsfullbyrdelse ila de siste tre mnd før konkursåpningen ble innsendt, men ikke oppnådd dekning hos skyldneren
4. konkursvarselsreglene er fulgt uten at skyldneren har betalt.

Betydningen = konkurs kan åpnes uten ytterligere bevis for insolvens.

Question 9

Når er fristdagen?

Answer 9

Fristdagen ved gjeldsforhandling er dagen da begjæring om åpning av gjeldsforhandling kom inn til tingretten, jf. deknl. § 1-1 første ledd.

Fristdagen ved konkurs er dagen da debitors aktuelle insolvens fikk sin første offisielle manifestasjon, jf. NOU 1972:20 s. 248. Lovens utgangspunkt er at fristdagen er den dagen da begjæringen om åpning av konkurs som tas til følge, kom inn til tingretten, jf. deknl. § 1-2 første ledd.

Question 10

Når er boåpning?

Answer 10

Dette er det tidspunkt kjennelse om åpning av konkurs ble avsagt, jf. deknl. § 1-4 tredje ledd.

Question 11

Hva er hovedregelen om beslagsretten?

Answer 11

Dette er deknl. § 2-2. Det gir fordringshavere rett til dekning i ethvert formuesgode som tilhører skyldneren på beslagstiden og som kan selges, utleies eller på annen måte omgjøres i penger. Virkeområdet er utlegg, gjeldsforhandling, konkurs og offentlig skifte av insolvent dødsbo, jf. deknl. § 2-1 første ledd.

Formuesgodet omfatter i utgangspunktet ting og rettigheter av alle slag.

Det må være formuesgoder som “tilhører” skyldneren - fordringshaverne kan altså ikke påberope seg skyldnerens legitimasjon som grunnlag for beslagsretten. Dette fordi uttrykket “tilhører” medfører at skyldneren må være reell eier etter det underliggende forhold, jf. Bygland-dommen.

NB! der ektefelle har innbrakt et formuesgode sammen, eier de bare en sameiepart hver.

Question 12

Hvordan skiller penger seg fra andre formuesgoder?

Answer 12

Penger er fullstendig fungible, dvs at det ene pengestykket er like godt som det andre. I visse tilfeller kan tredjeparter likevel ha eiendomsrett til bestemte penger. Det er to hovedvilkår 1) skyldneren er uberettiget til å råde over pengene for sine personlige formål og 2) pengene er faktisk holdt adskilt fra skyldnerens øvrige midler.

Question 13

Hva er utgangspunktet for stansingsretten?

Answer 13

Det er at dersom det viser seg at skyldneren mangler midler til å oppfylle sin del av en gjensidig tyngende avtale, er det et naturlig utgangspunkt at den annen part kan stanse sin egen ytelse til skyldneren. Stansingsretten kan bare utøves inntil den annen parts ytelse er overgitt til skyldneren, dette er derfor hovedspmet.

Question 14

Når er som regel en ytelse overgitt til skyldneren?

Answer 14

Ved løsøre er det når salgsgjenstanden er utlevert til kjøperen eller kjøperens folk, trolig avgjørende om kjøperen har eksklusiv rådighet over gjenstanden eller ikke, jf. Rt. 1971 s. 549 og NOU 1972:20 s. 312.

Ved fast eiendom er det enten når selgeren har gitt kjøperen skjøte eller at kjøperen har overtatt bruken, jf. avhl. § 6-1, jf. deknl. § 7-2.

Ved verdipapir som ikke er registrert er det inntil dokumentet er overgitt til kjøperen.

ved finansielle instrument som er registrert i verdipapirsentralen er det ved registrering på kjøpers konto (direkte = samme dag som journalføring, ved mellomregning = den tredje dagen etter journalføring).

ved penger: når betaling er mottatt.

Question 15

Når er entreprenørens stansingsrett i behold?

Answer 15

Denne er i behold frem til bygget er ferdig, men da bare for den delen av bygget som ikke er ferdig, jf. Rt. 1992 s. 770. Man har altså krav må materialer som ikke er inkorporert i bygget, jf. NOU 1992:9 s. 105.

Entreprenøren har separtistrett til sine egne arbeidsredskaper uansett om de befinner seg på byggherrens tomt.

Question 16

Når har den annen part hevingsrett?

Answer 16

1) når boet ikke trer inn i avtalen eller ikke oppfyller eller stilles sikkerhet etter § 7-5, jf. § 7-7. 2) det foreligger mislighold fra skyldnerens side som ikke står i direkte sammenheng med insolvensen, og som kan gjøres gjeldende som hevingsgrunn etter de regler som gjelder for vedkommende avtale.

Question 17

Hva avskjærer hevingsretten?

Answer 17

Dette følger av deknl. § 7-7 annet ledd:
1. den annen parts hevingsrett avskjæres ved overgivelse til skyldneren før boåpningen, dersom det ikke foreligger gyldig forbehold om tilbakeføring eller leasing som har rettsvern
2. skjøtet er tinglyst eller gitt kjøperen, eller kjøperen har overtatt bruken, jf. avhl. § 5-3 fjerde ledd
3. den annen part overfører penger før boåpningen

NB! kun den overgitte delen den andre parten ikke kan heve.

Etter boåpningen har boet tilbakeleveringsplikt, jf. deknl. § 7-9.

Question 18

Hva skjer hvis man gir konkursboet inntredelsesrett?

Answer 18

Da fratar man samtidig den annen parts hevingsrett. I den grad boet trer inn i avtalen, transformeres den annen parts hevingsrett til massefordring på boet. Altså kan boet kreve avtalen gjennomført mot den annen parts vilje.

Question 19

Når har boet inntredelsesrett?

Answer 19

Som alminnelig regel rett til inntreden i de gjensidig tyngende avtaler skyldneren har inngått, jf. deknl. § 7-3 første ledd. Det må da foreligge en avtale å tre inn i, som ikke er bortfalt før boåpningen.

Det må heller ikke foreligge mislighold fra skyldnerens side som er uten direkte sammenheng med insolvensen.

videre må avtalens art ikke hindre boets inntreden, feks ved at avtalen forutsetter personlig oppfyllelse fra skyldnerens side, jf. NOU 1972:20 s. 313. Skyldnerens rett etter avtalen må heller ikke være av personlig karakter, jf. § 7-1.

Question 20

Hva er interpellasjonsrett?

Answer 20

Det innebærer at den annen part kan kreve at boet uten ugrunnet opphold tar stilling til om de vil benytte sin rett, jf. deknl. § 7-3 første ledd.

Question 21

Er boet bundet som inntredende part ved passivitet?

Answer 21

I utgangspunktet nei, men det er unntak ved skyldnerens leie av forretningslokaler, jf. § 7-10 første ledd. Og et unntak for arbeidsavtale med arbeidstaker i skyldnerens ervervsvirksomhet, jf. § 7-11.

Question 22

Er det adgang til delvis inntreden?

Answer 22

Ja, dersom det er en oppfylt og en uoppfylt del av avtalen. Forutsetningen er at avtalen ikke er udelelig, da slike ytelser ikke kan være delvis oppfylt.

Question 23

Hva er omstøtelsesreglene?

Answer 23

Dette er regler om tilsidesettelse av disposisjoner som foretas før boåpningen og forringer skyldnerens formuesstilling eller forfordeler fordringshaverne.

Question 24

Hva er formålet med omstøtelse?

Answer 24

Det er å motvirke at boet tømmes for aktiva forut for den formelle boåpningen. De likhets- og effektivitetshensynene som konkursintituttet bygger på, tilsier at det må være adgang til å sette strek over visse disposisjoner.

Question 25

Når anses en omstøtelig disposisjon foretatt?

Answer 25

Når det er oppnådd ordinært rettsvern, jf. deknl. § 5-10

Question 26

Hva er forskjellen på de objektive og den subjektive omstøtelsesregelen(e)?

Answer 26

for det første kreves det ikke subjektiv skyld hos mottakeren av betalingen ved objektiv omstøtelse, dette kreves ved subjektiv omstøtelse.

Videre skal de objektive reglene være enkle å praktisere slik at det derfor er knyttet enkle kriterier til dem, som begrenser seg til de positivt oppregnede kategoriene. Videre er omstøtelsesfristen kort og omfanget er begrenset til den annen parts berikelse.

Den subjektive regelen skal ivareta behovet for en generalklausul som rammer disposisjoner som er utilbørlige og uaktsomme overfor skyldnerens øvrige kreditorer. Enhver disposisjon som oppfyller vilkårene omfattes, omstøtelsesfristen er lang, og kravets omfang er begrenset til den annen parts berikelse.

Question 27

Hva menes med “gave” i deknl. § 5-2?

Answer 27

Med dette menes en vederlagsfri disposisjon, som fører til en formuesreduksjon hos giveren og en formuesøkning hos mottakeren. Dekningsloven forutsetter flere steder at det foreligger en disposisjon fra giverens side. Videre kreves det normalt ikke gavmildhet, men i enkelte tilfeller der det ikke foreligger noe gavmildhet, kan disposisjonen falle utenfor gavebegrepet.

Question 28

Når begynner omstøtelsesfristen ved gave å løpe?

Answer 28

Den begynner å løpe fra den dagen gaven er “fullbyrdet”. Dette kommer an på når gavedisposisjonen har fått rettsvern etter reglene om det enkelte gaveobjektet, feks er det for fast eiendom ved tinglysing, jf. tgl. § 23.

Question 29

Hva er leilighetsgaver?

Answer 29

Dette er gaver som gis i forbindelse med en bestemt anledning. Slike er unntatt fra omstøtelse, jf. § 5-1 femte ledd.

Question 30

I hvilke tilfeller det en forlenget omstøtelsesfrist?

Answer 30

Det foreligger der det er gave til nærstående, eller gave til ektefelle, ugifte samboende eller forlovede.

Question 31

Hvilke særregler gjelder for gaver mellom ektefeller?

Answer 31

1) kreves normalt ektepakt, jf. el. § 50 som tinglyses i Ektepaktregisteret, jf. § 55. ved fast eiendom kreves også tinglyst i gb, jf. deknl. § 5-2. vanlig løsøre eller verdipapir er det nok med tinglysing i Ektepaktregisteret.

2) ektefellene kan oppheve formuefellesskapet, men dersom dette fører til en formuesforskyvning fra giverektefelle til den annen, kan omstøtelse skje med hjemmel i § 5-2 fjerde ledd.

Question 32

Hva menes med “gjeld” i deknl. § 5-5?

Answer 32

Med dette menes gjeld i penger eller annet som er eldre enn boåpningen, og som er skyldnerens egen gjeld.

Question 33

Hvordan trekke grensen mellom betaling og selvstendig kjøp?

Answer 33

Dette beror på en helhetsvurdering av situasjonen, hvor det legges vekt på om ytelsen er naturlig ift skyldnerens vanlige virksomhet fordringshaverens behov for ytelsen, forholdet mellom avtalt pris og omfanget av skyldnerens gjeld til fordringshaveren.

Question 34

Når kan skyldneren salgsoppdrag til fordringshaveren anses som en måte å betale gjeld på?

Answer 34

Hvis salgsoppdraget ikke er naturlig begrunnet i funksjonsfordelingen mellom skyldneren og fordringshaveren

Question 35

Hva ligger i vilkåret “usedvanlig betalingsmiddel”?

Answer 35

Utgangspunktet er om betalingsmiddelet etter sin art er usedvanlig. Penger, eller betalingsmidler som har en liknende funksjon som penger, er aldri usedvanlig betalingsmiddel.

Dersom skyldneren oppfyller med et betalingsmiddel som ble avtalt før eller samtidig med at skyldneren pådro seg gjelden, kan det normalt ikke anses usedvanlig. Er avtalen i realiteten en avtale om at betaling med usedvanlig betalingsmiddel ikke kan omstøtes, kan avtalen settes til side.

reservasjonen for ordinær betaling får neppe noe mer å si enn det som ligger i at betalingsmiddelet skal være usedvanlig, jf. NOU.

Question 36

Hva ligger i vilkåret “betaling før normal betalingstid”?

Answer 36

Det innebærer at betaling før forfall er betaling før normalt betalingstid. Betaling ved forfall er i utgangspunktet ikke det. Det avgjørende er imidlertid om gjelden forfaller før det tidspunkt gjelden må antas å ville ha blitt betalt dersom skylderen ikke var blitt insolvent.

ordinær-reservasonen får stor betydning her, jf. NOU.

Question 37

Hva ligger i vilkåret “betydelig forringer skyldnerens betalingsevne”?

Answer 37

Med “betalingsevne” menes skyldneren likviditet, altså evne til å oppfylle øvrige forpliktelser. Beløpets størrelse skal ses i sammenheng med skyldnerens omsetning og vanlige likviditet, jf. NOU.

Om betalingsevnen er “betydelig forringet” beror på de nærmere omstendigheter. Det må foretas en skjønnsmessig helhetsvurdering. En tommelfingerregel er 10-15% reduksjon, men dette erstatter IKKE helhetsvurderingen.

ordinær-reservasjonen fører til en vesentlig begrensning her, jf. NOU. Viktige momenter er 1) hvor lenge fordringen har vært forfalt ved betalingen 2) arten av fordring som innfris 3) hvem fordringshaveren er - nærstående eller ikke.

Question 38

Hvorfor kan man omstøte sikkerhetsstillelse for eldre gjeld etter deknl. § 5-7?

Answer 38

Fordi sikkerhetsstillelse for eldre gjeld er en begunstigelse av fordringshaveren på de øvrige fordringshaverenes bekostning.

Question 39

Hva menes med “gjeld” i deknl § 5-7?

Answer 39

Det menes egen pengegjeld eller annen gjeld som er pådratt ved overgivelsen av midlene.

Hvis ny gjeld i realiteten er en fortsettelse av den gamle, anses forholdet som sikkerhetsstillelse for eldre gjeld.

Question 40

Hva menes med “sikkerhet” i § 5-7?

Answer 40

med det menes alle former for realsikkerhet = formell pantsettelse, sikkerhetsoverdragelse og tilbakeholdsrett.

Question 41

Hva menes med “uten unødig opphold” i §5-7 b?

Answer 41

Det innebærer at dagbokføringen må skje innenfor normal ekspedisjonstid, altså ikke være lenger enn nødvendig.

Question 42

Hva skjer når en sikkerhetsrett omstøtes?

Answer 42

Da trer boet inn i en omstøtte sikkerhetsrett. Det er dermed ingen opptrinnsrett for etterstående eller sidestående prioriteter.

Question 43

Finnes det unntak fra deknl. § 5-7 bokstav a?

Answer 43

Ja i lov om finansiell sikkerhetsstillelse § 5 annet ledd. bestemmelsens formål er å ååne for at det innenfor lovens område kan avtales plikt til å stille ny eller supplerende sikkerhet som kan gjennomføres uten hinder av reglene om omstøtelse av sikkerhetsstillelse for eldre gjeld.

Question 44

Hva er begrunnelsen for omstøtelse av utleggspant i § 5-8?

Answer 44

Det er at hvis boet ikke skulle kunne omstøte utlegg i den aktuelle perioden, så ville boet i stor grad ha blitt tømt til fordel for fordringshavere som av mer eller mindre tilfeldige grunner rekker å skaffe seg utlegg.

Question 45

Hva innebærer vilkåret “disposisjoner” i § 5-9?

Answer 45

Det betyr at det må være tale om en rettslig forpliktende opptreden, jf. NOU 1972:20 s. 298.

Question 46

Når er skyldnerens økonomiske stilling “svak eller … alvorlig svekket” ved disposisjonen etter § 5-9?

Answer 46

Dette vil først og fremst være dersom hen blir eller er insolvent ved disposisjonen. Eller være eller komme i en insolvensliknende økonomisk stilling. Det må være utelukket for den begunstigede å unngå omstøtelse ved å føre solvensbevis.

Question 47

Hva innebærer “utilbørlig” i § 5-9?

Answer 47

Det er en vurderingsmålestokk som kreves fordi så og si alle disposisjoner i utgangspunktet omfattes av bestemmelsen. Kun de disposisjoner som er omstøtelsesverdige skal kunne omstøtes. Dette er en objektivt vilkår.

Question 48

Angi momenter ved utilbørlighetsvurdering.

Answer 48

1. Disposisjonens art
2. Graden av skyldnerens økonomiske vansker
3. Fordringshavers forhold
4. Hvems som begunstiges
5. Betaling skjedd på irregulær måte
6. Hvordan kravet er oppstått
7. Når betalingen skjedde

Question 49

Hva innebærer vilkåret om at fordringshaverne må påføres et tap etter § 5-9?

Answer 49

Det innebærer at det kun er adgang til å omstøte disposisjoner som har ført til et tap for fordringshaverne. Videre kreves det årsakssammenheng mellom den utilbørlige disposisjonen og fordringshaverens tap. Altså er det bare agdgang til å omstøte disposisjoner som har sammenheng med den insolvens som faktisk medførete den aktuelle boåpningen.

Question 50

Hva innebærer vilkåret “kjente eller burde kjent til” i § 5-9?

Answer 50

Det innebærer at den annen part må ha vært uaktsom i forholdt til skyldnerens vanskelige økonomiske stilling, og de (faktiske) forhold som gjorde disposisjonen utilbørlig

Alminnelig uaktsomhet er nok. Det kan også være strengere aktsomhetskrav ut ifra hvem den annen part er, jf. Rt. 1986 s. 681.

Question 51

Hva er omstøtelsesfristen etter § 5-9?

Answer 51

10 år.

Question 52

Hva omfattes av omstøtelseskravet ved objektive omstøtelsesregler?

Answer 52

Omstøtelseskravet utgjør den berikelse den annen part har oppnådd ved den omstøtelige disposisjonen. Dette innbærer at den annen part ikke skal ha noen fordel den av omstøtelige disposisjonen. Videre skal ikke omstøtelseskravet overstige den berikelse den annen part har oppnådd ved den omstøtlige disposisjonen. Derfor går vederlag og utgidter som er ytet fra den annen part i fradrag i det den annen part har mottatt.

videre omfattes ikke den annen parts utbytte som hen har fått i god tro før boåpningne.

jf. § 5-11.

Question 53

Hva omfattes av omstøtelseskravet ved den subjektive omstøtelsesregelen?

Answer 53

Boet kan kreve det tap boet har blitt tilføyd ved den omstøtelige. disposijonen. Beregningen tar utgangspunkt i det den annen part har mottatt. Det er verdien på omstøtelsestidspunktet som er avgjørende.

jf. § 5-12.

Question 54

Hva er en massefordring?

Answer 54

En massefordring er det som er oppregnet i deknl. § 9-2 (uttømmende). Disse skal dekkes foran all annen gjeld basert på hvilken klasse de tilhører.

Question 55

Hva er en dividendefordring?

Answer 55

Det er fordringer som har krav på forholdsmessig dekning etter sin prioritet i skyldnerens bo. Reguleres i deknl. kap 6.

Det må da foreligge en fordring, som er oppstått før og foreligger ved boåpningen.

At en fordring er uforfalt eller betinget utelukker ikke at den er dividendefordring. det må trekker en grense for fordringer som ikke er oppstått.

Rette til gaveløfte faller bort hvis giveren kommer under gjeldsforhandling eller konkurs og enda ikke er fullbyrdet, jf. § 7-13.

Question 56

Hvordan skal dividendefordringer dekkes?

Answer 56

Det gis først dekning for dividendefordringer av første klasse, deretter til annen klasse og så til uprioriterte fordringer, jf. §§ 9-3 og 9-4. Til slutt dekkes etterprioriterte fordringer, jf. § 9-7 (etter alle andre fordringer).