Tredjemannsproblemene

Question 1

Hvem er “tredjemenn”?

Answer 1

Tredjemenn er personer som står utenfor den avtalen som partene inngår, men som likevel kan tenkes å komme med krav knyttet til det formuesgodet avtalen gjelder.

Question 2

Hva kan tredjemannsproblemene deles inn i?

Answer 2

Tredjemannsproblemene kan deles inn 1) godtroerverv = en erverver handler i god tro, og kan da vinne rett til et formuesgode til tross for at avhenderen helt eller delvis mangler rett til å selge det og
2) kreditorbeslag = om når kreditorene til avhenderen og erververen kan ta beslag i formuesgodet til dekning av avtaleparters gjeld.

Question 3

Hva menes med grunnbokens negative troverdighet?

Answer 3

Grunnbokens negative troverdighet innebærer at rettigheter som anerkjennes og håndheves ikke kan gjøres gjeldende overfor andre dersom de ikke registreres.

Question 4

Hva menes med grunnbokens positive troverdighet?

Answer 4

Grunnbokens positive troverdighet innebærer at det er det som står i grunnboken som gjelder, jf. tinglysingsloven § 27 første ledd (se unntak i annet ledd).

Question 5

Hvordan oppnår man rettsvern?

Answer 5

Man oppnår rettsvern gjennom en rettsvernsakt, feks tinglysing. Dette er for å sikre etterprøvbarhet dvs notoritet, på en slik måte at man med rimelig grad av sikkerhet kan vite at disposisjonene er reelle.

Hovedregelen er at løsøre må overføres fysisk for at erververen skal oppnå rettsvern. Unntak gjelder dersom tingen ligger klar til avhenting hos avhenderen i erververens interesse,

Question 6

Når nyter en rettighet rettsvern mot tredjepersoner?

Answer 6

Det sentrale er om en rett knytter seg til et bestemt og identifiserbart formuesgode og eventuelt når retten i så fall påheftet denne.

Question 7

Hva menes med “legitimasjon”?

Answer 7

Det er et generelt tingsrettslig utgangspunkt at ingen kan overføre større rett enn de selv har, men legitimasjon gjør unntak fra dette dersom selgerens “ytre skinn av rett” tilsier at selgeren er rette eier. Dette innebærer for eksempel at selgeren står oppført som eier i Grunnboken.

Question 8

Hva er utgangspunktet for kreditors beslagsrett?

Answer 8

Det er at en skyldner ikke selv kan velge om hun vil gjøre opp for seg, og at det kun kan tas beslag i skyldneres egen formue, jf. dekningsloven § 2-2.

Question 9

Hva er kreditorekstinksjon og når kan det foretas?

Answer 9

Kreditorekstinksjon oppstiller en mulighet for kreditorene til å ta beslag selv om formuesgoder er overdratt til tredjemenn, jf. Blant annet Momentum-dommen.

Vilkåret er at erververen ikke har gjennomført en rettsvernsakt rettidig. Rettsvernsaktene er normalt enten registrering, besittelsesovergang og melding. Det hjelper altså ikke at en transaksjon er aldri så reell og etterprøvbar, om rettsvernsakten ikke er gjennomført til rett tid (innen et skjæringstidspunkt)

Question 10

Hvorfor har lovteksten en særskilt sentral plass i rettsanvendelsesprosessen på dette fagområdet?

Answer 10

Det er fordi det er viktig for aktørene i kredittlivet å vite hva de har å forholde seg til, jf. Vest-kran dommen.

Det synes å være bred enighet om at det er ønskelig med en høy grad av forutberegnelighet og HR prøver å lande på tolkningsresultater som fremmer klarhet, men det kan neppe være slik at forutberegnelighet alltid trumfer andre hensyn.

Question 11

Hva innebærer grunnbokens positive og negative troverdighet?

Answer 11

Grunnbokens negative troverdighet innebærer at det som ikke er registrert, trenger man ikke bry seg om, mens positiv troverdighet innebærer at man kan innrette seg i tillit til det som er registrert. Det foreligger imidlertid enkelte “hull” i disse troverdighetene.

Question 12

Har husmorssameieretter vern mot godtroerverv?

Answer 12

HR har i landkreditt-dommen lagt til grunn at tgl. § 21 annet ledd første pkt skal regulere rettigheter som folk lett kan finne ut av, altså som kan leses ut av loven. Husmorssameierett gir ikke loven noe svar på om eksisterer. Dermed, for å opprettholde grunnbokens troverdighet, bør bestemmelsen tolkes slik at kun de rettighetene som loven selv gir klart varsel om at man kan finne på en eiendom, og som kjøperen relativt enkelt kan avdekke, som omfattes av regelen.

Det kan føre til urimelige situasjoner dersom husmorssameieretten skal få rettsvern uten tinglysing. Den som har mulighet til å hindre konflikten er ofte husmor, og ikke erververen. At det er krevende for husmor er ikke nok, i hvert fall ikke når det knapt er noe kjøperen som innretter seg i tillit til gb kan gjøre for å avdekke selgerens manglede rett.

Question 13

Er det adgang til skjønnsmessige unntak fra de lovbestemte rettvernsreglene?

Answer 13

HR har i flere saker gitt uttrykk for at skjønnsmessig unntak fra de lovbestemte rettsvernsreglene er uheldige, fordi det kan være vanskelig å ha oversikt over konsekvensene av slike unntak. Der det oppstår tolkningstvil vil de bærende legislative hensynene bak tinglysingsinstituttet være en svært viktig tolkningsfaktor.

Question 14

Hva er argumentene for og mot rettsvernshevd ved godtroerverv?

Answer 14

For:
- Det fremstår som urimelig dersom en person kommer bedre ut dersom avtalen er ugyldig enn om avtalen er gyldig.
- Å skille mellom hevdserverv og eldre avtaleerverv blir nødvendig for å avklare nærmere hvilket grunnlag retten hviler på
- Juridisk teori (dog viktigst i forkant av transaksjoner, ikke etter , basert på forutberegnelighet)

Mot:
- Avtaleerverver har en reell mulighet til å beskytte seg og kontrollere legitimasjonen. Man har derfor hatt mulighet til å forhindre at konflikten oppstår. Dette veier svært tungt.
- Ordlyden i lovteksten. Det skal være skarpskårne og prosessdempende rettsvernsregler
- Hensyenne bak reglene om godtroerverv

NB! IKKE tvil om at rettsvernshevd gir beskyttelse mot kreditorekstinksjon, jf. HR-2021-1773-A

Question 15

Hvordan kan det dannes ulovfestede regler i formueretten?

Answer 15

Dette må skje på bakgrunn av eksisterende regler og systematiske trekk, med tung vektlegging av de hensynene reglene bygger på.

Logiske slutninger og fra det mer til det mindre resonnementer kan ikke uten videre rekke lenger enn formålet med bestemmelsen som skal tolkes.

Question 16

Åpner tgl for godtroerverv ved gave?

Answer 16

Ordlyden “rettserverv” og “avtale” i tgl. §§ 20 og 27, åpner for gave, dog noe i ytterkant av begrepene. Skal gave ikke omfattes må derfor bestemmelsene tolkes innskrenkende. Dette er det uenighet om i teorien, men Marthinussen mener at ettersom gave ikke representerer noen omsetningsinteresse, som er det bærende hensynet i godtroervervsreglene, så bør man tolke bestemmelsene innskrenkende. I tillegg vil det være enklere å gjennomføre en proforma avtale med gave enn med vederlag.

Det er imidlertid motargumenter: gavemottaker vil også innrette seg og investere i tillit til sitt erverv (dog i beskjeden grad som regel + at de kan få vederlag etter lov om hendelige eiendomshøve §§ 10 og 11). I tillegg vil det være færre avgrensningsproblemer dersom gaveerverv også er grunnlag for godtroerverv. Lovteksten veier også tungt i formueretten.

Question 17

Har man handlet i aktsom god tro om man ikke har sjekket gb i det hele tatt når slike undersøkelser uansett ville være resultatløse?

Answer 17

For:
- Urimelig å kreve undersøkelser som likevel ville blitt resultatløse (løsning)

Mot:
- Utgangspunktet er at den som ikke har sjekket gb ikke har handlet tilstrekkelig aktsomt

Question 18

Har B tilbakeholdsrett der H kan omstøte etter el. § 35?

Answer 18

Følger ikke direkte av bestemmelsen. Marthinussen mener imidlertid at det må være adgang til å avtale tilbakeholdsrett, så fremt rettsvernsreglene er fulgt. Han mener også at de alminnelige ulovfestede vilkårene som i rettspraksis har kommet til uttrykk for løsøre må anerkjennes også for fast eiendom.

Question 19

Hvordan kan man bruke rimelighetshensyn i formueretten?

Answer 19

Man kan bruke dem til å vurdere hva som gir en god regel som i alminnelighet gir rimelige resultater, kombinert med at den passer inn i et system som gir god indre sammenheng mellom reglene. Altså IKKE til å vurdere hva som er et rimelig resultat i det ENKELTE tilfellet.

Question 20

Stenger tgl. § 23 for godtroerverv?

Answer 20

Ja det gjør den. Dette skaper et hull i grunnboken da konkursen ikke behøver å være tinglyst for at den skal respekteres. Dette hullet er imidlertid relativt begrenset fordi retten etter kkl. § 79, skal sørge for at konkursen blir meddelt og registrert i konkursregisteret som igjen skal sørge for tinglysing.

Question 21

Skal tgl. §§ 20 og 27 tolkes innskrenkende av hensyn til tgl. § 23?

Answer 21

tgl. §§ 20 og 27 skal ikke tolkes innskrenkende. Omsetningshensynet står sentralt ==> det er ingen reell mulighet for en kjøper å beskytte seg, og da bør grunnboken verne hennes innrettelse. Det mangler også godt legislativt grunnlag for å stille konkursboet bedre enn konkursskyldnerens utgangsposisjon.

Question 22

skal gbl. § 29 tolkes slik at det er en underliggende forutsetning at det er avhendt til flere av samme person?

Answer 22

Nei, dette fordi, når en erverver har all mulig oppfordring til å sikre seg rettsvern og dermed har ansvaret for at en rettighetskollisjon kan inntreffe, så bør gbl. § 29 tolkes slik at godtroerverv kan skje. I tillegg så er ordlyden uklar da den verken stenger for flere avhendelser av samme person eller flere avhendelser fra ulike personer. Forarbeidene gir heller ingen klare svar. Her er systemhensynene viktigst, og dermed legger det vekt på hvem som kan klandres for at rettighetskollisjonen oppstod.

Question 23

Er det mulig med godtroerverv utenfor de lovbestemte tilfellene?

Answer 23

Ja dette er mulig. I fjellhus-dommen la HR til grunn at det var adgang til ekstinksjon på ulovfestet grunnlag. Dette harmonerer med omsetningshensynet, da det ikke er praktisk mulig å regulere alle tenkelige varianter av godtroervervskonflikter. Samtidig vil en for vid adgang til godtroerverv utenfor lovreglene kunne skape betydelig usikkerhet.

De grunnleggende kravene til forutberegnelighet av hensyn til omsetningslivet og vern om eiendomsretten etter norsk rett og EMK, forutsetter en metodisk stringent argumentasjon når godtroerverv evt skal tillates utenfor de etablerte rettsreglene. Det nødvendig å ta utgangspunkt i de lovbestemte reglene for å sikre forutsigbarhet og demokratisk legitimitet.

For å oppstille regel om godtroerverv på ulovfestet grunnlag må det derfor være et sentralt vurderingstema om rette eier har mulighet til å ha kontroll med hvem som utad fremstår som rette vedkommende. Det må også stilles et krav om aktsom god tro, ettersom alle godtroervervsreglene i lovgivningen inneholder et slikt vilkår. I tillegg må det i utgangspunktet kreves en sikringsakt, som fratar avhenderen legitimasjon.

Terskelen er høy. Marthinussen mener at det kun er i HELT særegne tilfeller (slik som i sigdal- og fjellshus-dommene) at det kan være aktuelt å godta ulovfestet godtroerverv dersom ikke eieren kan bebreides, eller ikke på en adekvat måte kunne kontrollert legitimasjonen bedre.

Question 24

Er det mulig med godtroerverv basert på analogi og generalisering fra lovfestede godtroervervsregler?

Answer 24

Ja dette er mulig. HR har gjort dette i kassaregister-dommen. Der brukte de systemanalogi, vurderte de reelle hensynene som gjorde seg gjeldende og som ligger bak regleen det var relevant å sammenlikne med og støttet resultatet på rettsoppfatninger som tilsa at løsningen ikke byrde komme som en overraskelse på profesjonell leverandør.

Ved uregistrerte utlegg i pengekrav kan gbl. § 29 brukes analogisk. Ved hus på fremmed grunn kan tgl. § 27 brukes analogisk.

Question 25

Hva er generelle trekk ved ulovfestede godtroervervsregler?

Answer 25

1. Situasjoner som faller utenfor de lovgiver har regulert
2. De grunnleggende momentene er utledet fra den lovreguleringen som eksisterer og hensynene bak denne
3. Terskelen er “høy”, jf. “sterke grunner”. Dog ikke urealistisk høye.

NB! ikke adgang til å oppstille ulovfestede regler ved registrering i registre som ikke er tillagt rettslig troverdighet da en kjøper ikke kan knytte sterke forventninger til registreringen.

Question 26

Har husmorssameierett rettsvern mot utlegg/kreditorekstinksjon?

Answer 26

Marthinussen mener at husmor bør anses som eier fra opprinnelsen av, slik at tilfellene må reguleres av tgl. § 27. Dermed utelukkes kreditorbeslag. Dette er også begrunnet med at bruk av tgl. § 20 ville medføre en brist i tgl sitt system fordi husmorssameieretter da ikke kan ekstingveres av konkursbo etter tgl. § 23, men likevel omfattes av utlegg. Målet om å unngå dekningskappløp tilsier derfor at tgl. § 27 skal regulere husmorssameierett.

Question 27

Er “avtale” i tgl. § 23 det samme som “frivillig stiftet rett” i tgl. § 20?

Answer 27

Marthinussen mener at tgl. § 20 ved kreditorbeslag må tolkes innskrenkende slik at ufrivillige disposisjoner fra avhenderens side ikke omfattes. Dette av hensyn til sammenheng i regelverket og notoritetshensynet som ikke gjør seg gjeldende. Den får dermed noe snevrere virkeområde for utlegg enn for godtroerverv.

hensynet til dekningskappløpet tilsier at adgangen til beslag ved utlegg og konkurs korresponderer. Selve beslagshjemmelen i deknl. § 2-2 er de samme. Dette tilsier at beslagsadgangen også bør være den samme.

Usikker løsning.

Question 28

Regulerer tvfl. kap 7 materielle regler?

Answer 28

NEI, disse reglene er presumsjonsregler for namsmannen ikke regler som er ment å endre den materielle beslagsadgangen. Det er altså ingen tvil om at så lenge de senere erververne lar den opprinnelige grunneieren sitte med grunnbokshjemmelen, har de ikke rettsvern overfor grunneierens kreditorer.

Question 29

Er det en forutsetning for kreditorekstinksjon at kreditor utleder retten sin fra debitor i konkurranse med eldre erververen S?

Answer 29

Marthinussen lander på ja, dog under tvil.

ordlyden i tgl. §§ 20 og 23 taler for kreditorbeslag. I nordisk kontekst avvises kreditorekstinksjon i disse tilfellene.

Question 30

Er det adgang til å oppstille rettsvernsregler på ulovfestet grunnlag?

Answer 30

EMK sitt lovskrav tilsier at det bør utvises særlig varsomhet med å oppstille rettsvernsregler på ulovfestet grunnlag.

For rettsstiftelser i designretter mener Marthinussen klart at det ikke er rettskildemessig grunnlag for å oppstille en ulovfestet rettsvernsregel som stiller krav til registrering, basert på lovgivers utelukkelse av å innføre rettsvernsregel for disse.

For omsetningsgjeldsbrev mener han også at det ikke er grunnlag for å oppstille ulovfestet rettsvernsregel. Dette fordi det er sterke hensyn for og mot på begge sider, og dermed bør man lande på utgangspunktet om at man ikke bør oppstille rettsvernsregel på ulovfestet grunnlag.

For rettsstiftelser i panteretter mener Marthinussen at det ikke er grunnlag for å operere med generelle løsninger for rettsvern utover det som følger av reglene om gjeldsbrev.

Question 31

Hvilken plass har den konkrete rimeligheten i formueretten?

Answer 31

Den har liten til ingen plass. Dette fordi det er vanskelig å ha oversikt over konsekvensene av tilpasninger av reglene og bruk av skjønn. Den konkrete rimeligheten kommer her i bakgrunn for generelle godhetshensyn, altså hva som utgjør den beste regelen. Det er videre en særlig søken etter koherens i formueretten slik at generelle regler er bedre en konkrete regler.

Question 32

Hvordan løses motstrid mellom tekstlojalitet og verdilojalitet?

Answer 32

I utgangspunktet går lovteksten foran. Det kan imidlertid gjøres unntak dersom lovteksten harmonerer svært dårlig med helt grunnleggende linjer innen formueretten. Et eksempel fra rettspraksis er GMAC-dommen, hvor det ble gjort unntak fra lovteksten på grunn av formålet med bestemmelsen og forarbeidene.