Prøve i historie, middelalder og vikingtid i Norge Flashcards
(105 cards)
1
Q
Forklar overgangen fra antikken til middelalderen
A
Det var ingen brå overgang mellom antikken og middelalderen. Endringene mellom 300-600- tallet er endringer over tid.
På 300-tallet var det romerske samfunnet i endring fordi:
* Den selvstendige bykulturen var svekket (keisermakten tok mer kontroll),
* Store gods vokste frem på landet (aristokratene forlot byene til fordel for friheten på egne landeiendommer)
* Økonomien preget av synkende handel.
* Romerriket ble delt i to i 395 med Konstantinopel (Istanbul) som ny hovedstad i det Østlige riket.
Folkevandringstiden startet for fullt på 400-tallet da hunere, germanere og gotere invaderte Romerriket.
500-tallet ble en kaotisk periode fordi uten en velfungerende romersk stat ble Vest-Europa kastet ut i et administrativt kaos hvor militæret, skatteinnkrevingen, infrastrukturen (veier, vannforsyninger), pengesystem og rettssystem brøt sammen.
Langdistansehandelen sank betraktelig og inntekter fra jordeiendommer ble viktigere. I slike tider søkte stadige mer av befolkningen beskyttelse på godsene og mange inngikk et stavnsbånd (ble knyttet til jorda).
Germanske kongeriker ble etablert fra 600-tallet: frankere (Frankrike), lombarder (Italia), gotere (Spania) og anglere (England). Disse kongerikene hadde nye forutsetninger for å styre et samfunn, og det er i slike omgivelser at det føydale systemet vokser frem.
2
Q
Hvilke perioder kan middelalderen deles inn?
A
Middelalderen kan deles inn i 3 perioder:
TIDLIG MIDDELALDER: 500-1000
HØYMIDDELALDER: 1000-1300
SENMIDDELALDER: 1300-1500
3
Q
Hva var et føydalt system?
A
Føydalsystemet var både et styringssystem og et forsvarssystem som eksisterte i Vest-Europa i perioden ca. 7-800-1400.
4
Q
Hva var føydalsystemet i middelalderen?
A
Føydalissystemet i middelalderen var en hierarkisk samfunnsmodell. Hierarki betyr rangordning, altså en måte å organisere samfunnet på hvor man sorterte folk inn i samfunnslag ut fra hvor mye politisk makt og status de hadde. Grunnlaget for at det var kontroll over landområdet, den som eide land hadde makt. En landeier kunne gi land til en person under seg (under i hierarkiet) som skulle ta vare på det landområdet, samt bestemme over innbyggerne som bodde der. I bytte var det forventet at denne personen var lojal mot personen som ga landområdene. I praksis måtte han stille seg og sine resurser til rådighet dersom sjefen trengte det, som oftest i forbindelse med krigføring.
5
Q
Hvordan fungerte føydalsystemet?
A
Det fungerte følgende: En fyrste (keiser/konge) ga et len (altså landområde, lånt bort) til en person under seg i hierarkiet, i bytte mot at denne personen sverget troskapsed (lojalitet) til kongen. Denne personen under kongen, som fikk len, var dermed kongens vasall, mer eller mindre kronvasall ettersom at han fikk lenet/kronen direkte fra kongen. Landområdet til kronvasallen var som oftest veldig stort, slik at han dermed ga deler av dette videre til en annen under seg, dermed kalt undervasall. På samme måte som med kongen fikk dermed kronvasallen troskapsed (lojalitet) tilbake fra vasallen.
Til sammen ble denne gruppen en stor samfunnsklasse, altså adelen (og hadde titler som hertug, baron, greve. I forbindelse med Norge oppstod en adel da medlemmer av de gamle høvding- og herseættene gikk i kongens tjeneste som lendmenn og hirdmenn. Lendmennene samlet store eiendommer og vant atskillig politisk makt, særlig under borgerkrigene omkring midten av 1100-tallet).
Under vasaller i pyramider finner vi personer som er juridisk frie og selvstendige, som eksempelvis byborgere og håndverkere).
Bøndene var på bunden av systemet. De ble kalt serfer ettersom at de hadde mistet friheten sin, og måtte underlegge seg myndigheten til den som eide landområdet – som også ble kalt livegne bønder. De var ikke slaver som ble «pisket», men de var eksempelvis ikke frie til å reise, måtte betale skatter, utføre en rekke plikter, etc. Bøndene ville ha beskyttelse, og måtte dermed gi fra seg livegenskap ( jorden sin, betale leie for jorda de selv bodde på, etc).
6
Q
Hvorfor var føydalsystemet problematisk?
A
Dette skapte et desentralisert styre hvor kongene overlot styret til lokale herskere.
Systemet var problematisk fordi lojaliteten i føydalsystemet først og fremst lå direkte mellom lensherren og vasallen, og en ytterligere fordeling av len svekket kongemaktens kontroll over sitt territorium og lojaliteten fra vasallene.
Vasallenes oppgaver var både administrative (styre lenet, beskatte bøndene) og militære (holde riddere klare til krigstjeneste for kongen).
=
Det vil si at mesteparten av de økonomiske verdiene og den militære slagkraften forble lokalt. Storgodsene, under ledelse av godsherrer, ble «byggeklossen» i det føydale systemet, og kongemaktens kontroll ble av den grunn svak.
7
Q
Hva er en leilending?
A
En leilending var en bonde som leide jord på godset og var bundet til jorda (stavnsbånd), og godsherren krevde inn jordskyld (leie på jord), avgifter (bruk av mølle) og ikke minst pliktarbeid (leilendingen måtte jobbe gratis på domenejorda et visst antall dager i året).
Leilendingen var del av et tydelig hierarki (lagdeling) hvor befolkningen var delt i stender (konge, adel-godsherre, geistlig, ridder, bonde).
Alle hadde sin plass, funksjon, rettigheter og plikter innenfor hierarkiet (man arvet for eksempel yrke). Relasjonene bygget på personlige bånd, noe som undergravde både sentralmakt og nasjonale bånd, og som dermed svekket kongemakten.
7
Q
Var Norge føydalt?
A
Nei, Norge var ingen klassisk føydal stat. På 900-1100 tallet hvor føydalismen er veldig sterk i Europa så ser vi kanskje noen trekk i Norge, men det er viktige forskjeller som bør påpekes.
Grunnen til at Norge ikke er en føydalstat i denne perioden her er at Norge ikke på langt nær er like desentralisert som en føydalstat. Kongemakta i Norge har litt mere kontroll enn det føydale konger har. Ikke føydalt.
I tillegg er det stor forskjell på kongedømmene her. I føydale stater så er kongene permanente, kongene bor i et hoff. Mens norske konger i denne perioden reiser mye rundt.
Største forskjellene: I føydale stater så har vi lensvesen med vasaller, selvo m vi bruker ordet len i denne perioden i Norge så er det ingen vasaller- derfor er ikke Norge føydalt. Vi har lendmenn, men ikke vasaller. Ingen særlig adel i Norge- det bør en føydal stat ha. Leilendingene våre er frie- godt tegn på at det ikke er føydalisme. De som leier jord i Norge, bides ikke til jorda.
En del av de samme begrepene som ligner, men i sum så er ikke Norge en føydalstat:
Vi har ikke vasaller, kongemakta har mer kontroll og leilendingene er frie. Ingen riddere heller. Militære styrker i Norge var skip ikke riddere.
8
Q
Hva betyr desentralisert?
A
Dersom noe/noen er desentralisert, betyr dette at det/han/hun/de ikke sitter med all makt, at det dermed er fordelt (fordeles)
9
Q
Hva utvikler føydalsamfunnet seg til? (Hint. samfunn, årsak til en revolusjon, og trekant)
A
Det føydale systemet, utvilet seg til en stenderstrukter, og dermed et stendersamfunn. Dette er også en av hovedårsakene til den dranske revolusjon, og man får et samfunn som kan tegnes som en trekant. De øverste har mer privilegerer enn de på bunnen. Førstestanden (de som ba, geistlige), andrestanden (de som kriget, adelen), tredjestanden (de som arbeidet, borger og bønder).
10
Q
Hva forlater vikingene Norden for?
A
Deles opp i 4 deler: Handelsfolk, plyndringsmenn, erobrere, og bosettere.
11
Q
Hva begynner vikingtiden med?
A
Vikingtiden anses som startet ved angrepet på Lindisfarne i 793 - ifølge en angelsaksisk beretning. Man vet at dette er det første store angrepet ved arkeologiske funn, eller skriftlige kilder. På slutten av 700 tallet i Lindisfarne bodde det munker, samt en del skatter.
12
Q
Hvordan kan de tre ulike periodene i middelalderen kort deles opp?
A
- Tidlig middelalder ca 1050-1130: «Vond periode». Svært mange mennesker dro ut på lange vandringer. Få byer, bor spredt, mye bønder og jordbruk, riker ble til og falt, lite handel, krigerbander plyndret og herjet.
- Høymiddelalder ca 1130-1350: Storhetstid. Ny jord ble ryddet. Urbanisering, økning i handel, kultur og kirkenes storhetstid (Europa), oppgangstid, Islam. Folketallet økte. Politisk, kulturell og økonomisk blomstring.
- Senmiddelalderen ca 1340-1536: Kraftig befolkningsreduksjon. Slutten av perioden ble det mye overskudd for de overlevende, byene vokst på nytt, og handelen blomstret igjen. Unionstid. Innføring av reformasjonen avslutter middelalderen
13
Q
Forutsetninger for og årsaker til vikingferdene mtp teknologi.
A
Jern var veldig viktig, og fikk en veldig stor betydning for utviklingen. Mye redskaper laget av jern ble produsert, og hjalp med å videreutvikle redskaper som igjen gjorde det lettere å leve, i form av produksjon av mat og dyrkning av jord. Båtbyggerkunst, veldig avansert, gjorde at man kunne seile lenger, ved at det var stor lasteevne og flate i bunnen. Dette gjorde det lettere å manøvrere, lettere å seile gjennom sterkt vær – som igjen ga mer kunnskap om vær, som ga bedre navigasjon. NB svært vikitg å få fram: Grunn kjøl gav de mulighet til å seile opp elver og gå i land på strender (ingen så de komme). Andre skip var tunge og måtte forankres ute og ro i land, mens vikigene tok ned seilene langt unna og rodde inn på land- ingen så de.
14
Q
Forutsetninger for og årsaker til vikingferdene mtp befolkningsvekst og jordmangel (hint: jern, indre og ytre landom)
A
Jern brukte man til å øke produksjon av mat eller få mer effektivt jordbruk – som førte til at flere mennesker overlevde, som ga flere barn, men mindre jord per person. Dermed måtte man reise til andre steder å finne jord.
- Indre landnåm: Flytter til steder innad i landet for å finne jord. Ryddet jord på Østlandet for å kompensere Befolkningen på Vestlandet hadde ikke denne muligheten pga lite dyrkbar jord.
- Ytre landnåm: Drar ut av landet for å finne jord, Island ble mye brukt. bosetting på øyene i Nordsjøen (flest fra Vestlandet)Mange av de på Vestlandet velger da å forlate Norge og reise ut å finne områder å bo i der ute- befolkningspress. Når man reiser til ytre landnåm, benyttet man også sjanser for å dra ut i viking, og dermed få mer makt og ære i samfunnet.
15
Q
Forutsetninger for og årsaker til vikingferdene mtp handel.
A
Handel var viktig på vikingferden, og øker betraktelig på 800-tallet. Men trengte redskaper som eksempelvis, pels, treller, silke, krydder, og andre jakt-redskaper –slik at man reiste til Øst-Europa/svartehavsområdet for å skaffe disse luksusvarene, for å deretter ta det med tilbake og selge i de føydale områdene. Dette førte til at man fikk mer kontakt for kulturer, utenom Norge. Dette var særlig i Vestfold hvor mye av den handelstrafikken fra Norge og ut i Europa foregikk. Dersom man så disse vikingtoktene i lys av handel, var det mer enn bare plyndring og ta gull, men en intensjon om handel. Østromerriket besto fortsatt, og araberne hadde bygd opp et stort sentrum i dagens Bagdad
16
Q
Forutsetninger for og årsaker til vikingferdene mtp på press på norden (muligens den viktigste årsaken til vikingtiden)
A
Det føydale system er svært sentralt, og strekker seg utover i dette såkalte presset.
- Karolingerriket la press på Danmark på 700-tallet: Hadde erobret Sachsen i Tyskland. Danmark venter på å bli erobret- har ingen sjans mot Karolingernes voldsomme militærapparat.
Man kan deretter spørre hvordan nordmenn kan slå tilbake på den Karolinske staten som har disse ridderene?
- Sjøangrep er eneste alternativ:
Verken dansker eller andre i Norden kunne måle seg med Karolingerne i åpne slag Alternativet er å bruke skip (gode til å seile) og angripe kystområdene (hit and run).
NB: Ekspertene mener at eneste måten danskene kunne stå imot presset fra Karolingerne var å angripe kysten i håp om at karolingerne skulle senke presset.
17
Q
Forutsetninger for og årsaker til vikingferdene mtp den interne maktampen.
A
Innad i norge foregikk det en intern maktkamp.. Norge består av flere høvding-dømmer og det oppleves konflikt mellom disse høvding-dømmene- Kamp om makt.
- Plyndring og handel gav store inntekter som påvirket høvdingene
(reiste ut og plyndrer, driver handel- bringer med seg store verdier tilbake til landet= skaper en større maktkamp)
- Vennskap binder folk sammen- vennskap er viktig og det får du ved å gi gaver. Plyndringsmenn kom tilbake med varer som høvdingene ikke hadde tilgang til- skaffet dermed et stort nettverk av venner. De høvdingene og stormennene i Norge som ikke klager å henge med på dette må etterhvert forlate landet.
- Rikssamling: høvdinger og stormenn som tapte ble presset ut. Forlater landet og prøver på nytt andre steder.De som ikke reiste ut, ble pressa ut av landet.
18
Q
Forutsetninger for og årsaker til vikingferdene mtp krigerideal.
A
Krigeridealet er kjempeviktig. Mannsidealet i norrøn tid var den sterke, modige krigeren (spesielt inspirert fra norrøne guder) – veldig preget av å være sterk og modig. Dette forsøkte man også å være i det daglige. Dette knyttet opp tett mot kriger idealet, og erobringslyst, og behovet for ekspansjon - ved at andre frykter deg. Mye status så dra ut i viking, plyndrer kloster – ansett som «kult», og veldig status.
19
Q
Forutsetninger for og årsaker til vikingferdene mtp det europeiske kontinentet
A
- På dette tidspunktet er det tre store riker. Karls den stores rike, Frankerriket, på vei til å gå i oppløsning – ved at det var mye indre utro, som førte til at de var ikke motstandsdyktige mot ytre fiender, i dette tilfellet vikingene. Dette gjorde det mulig for andre vikinger å plyndre, og trenge inn, samt bosette seg i europeiske stater. I Europa hvor kristendommen var etablert måtte man betale kirken skatt, som førte til at kirken hadde mye rikdom – noe vikingene så en effektivitet i. Likvel hadde kirker og klostre hadde ofte store verdier og svakt forsvar – fristende bytte for vikingene som ikke var kristne på dette tidspunktet.
- England: ikke et kongerike- besto av flere svake kongeriker Angrep tilfeldig. England er veldig lett å angripe.
- Frankrike: defensivt desentralisert pga den føydale strukturen. Lett å angripe fordi: hvis du angriper sjøveien så vet vi at franskmennene har et desentralisert system Hvis de erobrer et område så kommer ikke resten av det føydale Frankrike å støtte opp.
- Angriper kun deler av områder hele tiden.
- Kolonisering: mulig å bosette seg på øyene i Nordsjøen.
20
Q
Hva er vikingenes tre faser, og når varte de?
A
- Første fase (Tidlig på 800-tallet): Vikingtoktene var en blanding av spontane røvertokter og handelsferder. Altså veldig sporadisk, vi drar hit og dit. Ikke ordentlig etablert og organisert.
- Andre fase (Fra midten på 800-tallet): Organiserte plyndringstokter. I denne perioden foregikk det mye kolonisering, blant annet på Island
- Tredje fase (Fra slutten på 800-tallet): Kongen eller lederen innenfor et område utrustet vikingferder.
Oppsummert: Går fra å være en viking, til at det blir en litt større gruppe som bestemmer seg for noe mer organisert, til at en konge sender de ut.
21
Q
Hva er et resultat av vikingferdene?
A
Ett viktig resultat av vikingtoktene er at man får et rikskongedømme. Ide om en konge over et større område, rikssamling – ble hentet fra Europa. Vikingene fikk også kontant med England, som gjorde vikingene kjent med kristendommen – som igjen gjorde at kristendommen ble etablert. På dette tidspunktet i Europa var det store etablerte riker i Europa, som var attraktivt for vikingene, som vekket en ide, og inspirasjon for dem. Man henter mye kultur, religion, men også ideer om en stat. De gjorde også vikingene kjent med kristendommen. Innen norrøn mytologi, er det sterke og modige idealet det viktigste, som reflekterte hvordan vikingene handlet og var. Mye av det kristne idealet, var å være rettferdig, snill – som stod i strid med vikingtoktene, plyndring, massakrene, etc. Dette påvirket vikingtoktene. Man tenker ofte at vikingene dro til Europa og ble kristne, og dermed dro tilbake og gjorde Norge kristent – men realiteten var at den kristne troen ble påtvunget av Olav den hellige etter at Norge ble et rike. Senere i reformasjonen: Før reformasjonen katolsk, under reformasjonen, Norge ble protestantiske, men likevel mye motstand.
22
Q
Hvorfor tok vikingtiden slutt
A
- Omlegging av handelsruter: Det som var en stor del av toktene, var handel. Man hadde en viktig handelsrute, man hadde fler, men Vestfold var den viktigste. Dette fjernet aspektet, om handel. Skandinavia sluttet å være bindeleddet i den europeiske fjernhandelen – italienske byer tok over som viktige transittsteder
- Sterkere europeiske stater: Man fikk også sterkere europeiske stater som ble mer motstandsdyktige. Frankrike som tidligere hadde vært i oppløsning, med mye indre uro – ble dermed mye angrepet siden fokuset var ikke på angrep fra det ytre. Frankrike ble styrket på 1000-tallet – dermed også forsvaret. England blir samlet til ett rike (lett så lenge det var mange kongeriker). Vikingene slutter etterhvert med de små angrepene og gikk over til store tokt- invasjoner. Betyr at vikingene etterhvert må sloss med store hærer- når riddersystemet utvikler seg mere i de Føydale områdene blir det vanskeligere for vikingene å slå de.Vikingene hadde relativt primitiv krigerorganisasjon, og de sto derfor svakere mot sterke og etablerte forsvar
- Endringer i det norske samfunnet: Samlingen av Norge som et rike, førte til at kongen(ene) bidro til et mer organisert kristent samfunn i Norge. De norske kongene etter Olav den hellige bekjente seg til kristendommen, og gjorde vikingangrep på klostre og kirker uakseptabelt, ettersom at de kristne idealene henger ikke sammen med vikingidealene – plyndre, voldta, stjele og drepe. Angrepene gikk ofte på kirker og klostre også, noe som ikke var tilstrekkelig lenger.
23
Q
Hva er det viktig å skille mellom mtp på vikingferdene? (hint synspuntk
A
Det er generelt viktig å skille mellom et materialistisk og idealistisk syn.
24
Hvor falt ideen om en rikssamling inn?
Norge er i starten av vikingtiden ingen stat eller et kongerike, men et geografisk område hvor man har mye til felles kulturelt. Det er mange mindre høvding-dømmer. Mange vikinger som ble eksponert for styringsformer i Europa så etterhevet behovet for å bygge styringsinsutisjoner: beskatte, forsvare, utøve lov og orden. Dette skulle også bygge permanente styringsinsutisjoner, sikre handelsveier, forebygge invasjon.
25
Hva var utfordringen for kongene mtp rikssamlingen?
En stor utfordring med rikssamlingen var at man måtte ta kontroll over selvstendige høvdinger (begrense høvdingenes militære, økonomiske og religiøse makt).
26
Hva skulle rikssamlingen føre til?
Rikssamlingen er et resultat av det vikingene har i løpet av vikingferdene blitt eksponert for mtp styringsform, og de ville iverksette dette på hjemmebane. De så hvor stor makt kristendommen hadde, og tok dermed et håp om en styringsform etter å innføre kristendommen ettersom at Jesus sa «betal skatt til Keiseren/kongen» gud har innstilt et kongedømme. Få folk til å være lojale mot kongemakta fordi det også er et spm om religion. Litt av prosjektet her er å få befolkningen over på kristendommen- skal bli fundamentet for kongemakta.
27
Hvor mange faser kan rikssamlingen deles inn i?
Rikssamlingen kan deles inn i 2 faser:
- Fase 1: Vikingtid 850 – 1066. (Kystkongerike og kristning.
- Fase 2: Høymiddelalder 1066 – ca. 1300. (Borgerkrig og kongemaktens konsolidering. Norgesveldet blir etablert.
28
Forklar rikssamling fase 1:
- Harald Hårfagre tar på mange måter det første steget. Han vant slaget ved Hafrsfjord i 872 og beskattet deler av kysten i Nord-Norge. Hårfagre var en del av en styringsform der makten er fordelt (desentralisert reisekongedømme), med et begrenset skattesystem og embetsverk. Han bygget nettverk ved å reise fra kongsgård til kongsgård tok overskuddet, og delte dette med andre – som bygde en nettverk, og disse utrolige viktige vennskapsbåndene. Hårfagreætta(slekten) ga kongsemner. Kongsemne er betegnelse for tronpretendent, det vil si enhver som har eller hevder å ha arverett til kongedømmet) legitimitet (makt, styring)
- Håkon den gode (d. 961). Håkon samarbeidet godt med bøndene, som ga han et godt rykte. Han var oppvokst i England, og han tok over Hårfagres rike. Han prøvde febrilsk å kristne ved å få høvdinger til å ta imot kristendommen, noe han ikke lyktes med. Han lyktes med å lage to stryingsinstutisjoner; leidang og lagting. Kongevalg, form for beskatning (bøndene må bruke tid og resurser på leidangene) og en form for rettssystem- en institusjon som lager lover og dømmer. Kongen står midt oppi det her. Kongerike begynner å ta form, litt mer å stå på enn Harald Hårfagre. Veldig lite føydalt.
* Leidang var at frie bønder måtte byggeskip, som en type beskatning som ga kongen «et bein å stå på», han fikk flere skip og ble dermed mer mektig.
* Lagting er regionale ting med lovgivende og dømmende hvor bønder og konger hadde et tett samarbeid, og bøndene hyllet kongen (valgkongeødmmet). På lagtingene skal bøndene sammen med kongene lage lover, dømme etter lovene og styre sammen. Legitimiteten kommer dermed nedenifra, og man må dermed ha bøndene med seg.
* PUTT DET I KONTEKST: Folk i Norden er en del av en større germansk kultur. Helt vanlig i den germanske kulturen å ha ting= Et lokalt område så møtes mennene, diskuterer og bli enig om regler etc. Snev av demokratisk styreform. Dette etablerer Håkon den gode.
- Olav Tryggvasson var en konge på slutten av 900-tallet. Han hadde vært i vikingn viking og har med seg gaver, ressurser, tjent masse penger. Fått penger av kongen i England. Har med seg masse penger! Møter på lagtinget og kjøper venner/nettverk/bygger makt. Får støtte av folket, blir hyllet (kongehylling, aksepterer han som konge). MAKT BASERT PÅ VENNER OG GAVER. Etter hvert går han tom for gaver – ingen gaver = ingen venner = ingen makt.
- Olav den hellige født rundt 995 reiste ut tidlig i viking. Ble svært eksponert for ulike ideologier og maktformer, og så en effektivitet i dette. Han returnerte til Norge i 1015, til et svært splittet Norge med en desentralisert styreform, og forstod at han måtte oppnå vennskapsrelasjoner – som nevnt tidligere i form av penger, gaver etc. Senere i 1015 reiser han fra ting til ting (vikingenes demokrati. NB; kun frie menn kunne stemme, ikke kvinner). Han innførte kristendommen som konge i form av å lokke de ved maktmisbruk (fortelle om at kongen bevarte kristendommen og dermed knyttet sammen verdslig og åndelig makt, propaganda. Han utnevnte også lendsmenn (nærme adelen) for å ha kontroll over høvdinger (lendsmenneenes oppgave er å holde kontroll over områder). Han forlot Norge i 1025, og mistet kongetittelen til Knut den store. I et forsøk på å vinne tilbake tittelen som konge dør han ved slaget på Stiklestad i 1930. Blir helgenkåret av paven i Europa, og kirken tar senere dette i sin fordel (slags symbol for kristendommen, som førte til at kristendommen igjen fikk mer makt og autoritet).
- Etter Olav tar danske over i Norge, noe stormennene i Norge misliker. Sønnen til Haraldsson, Magnus Olavsson blir kåret til kongen av Norge 1035 – og ettersom at han var sønn av en helgenkonge hadde mange stor ære til han. Knut den Store dør i 1035, slik at norske konger kunne dominere vikenområdet.
- Harald Hardråde, som var konge sammen med Magnus, fullførte rikssamlingen ved å knuse Ladejarlene og bondemostand på 1050-60 tallet.
Etter Olav dør på Stiklestad vokser det frem en tankegang om at gud ville at Norge skulle oppstå (Ba Olav dø). Trusselen fra Danmark er borte lett for kongene som kommer etterhvert (Hardråde, Magnus) å fullføre rikssamlingen.
29
Årsaker til rikssamlingen kort forklart.
Intern konflikt presset frem større politiske enheter Vikingferdene finansierte større politiske enheter Kongeideologi og kristendom la grunnlaget for lojalitet(«Gud har laget kongedømmet. Mer bundet til kongen med lojalitet) Svekket Danmark etter 1035: reduserte presset utenfra
30
Kristningen av Norge
Kristningen av Norge skjer nok så sent sammenlignet med resten av Europa. Det kan forklares med Norge ligger helt på utkanten av både de politiske, økonomiske og religiøse utviklingene som skjer i Europa etter Romerrikets fall. Det var eliten som først ble kristnet i Norge. Dvs kongene, stormennene og høvdingene, og deretter fulgte resten av befolkningen. Det har vært kontakt med kristne helt fra folkevandringstidene og det finnes arkeologiske funn som tyder på at det fantes en viss andel kristne i Norge allerede før kristringsprosessen. Men «ekte» kristne er man i Norge først på 1100-tallet.
Vi har i sagalitteraturen de såkalte kristningskongene.
Først ut er Håkon Den gode (d. 960-ish)- han brukte ikke sverd på sitt forsøk på å kristne landet og lyktes heller ikke i særlig grad. Men kristendommen slo i hvert fall rot på 900-tallet (flere grav funn).
Olav Tryggvasson (d. 1000) og Olav Haraldsson (d. 1030) var av den mer harde sorten. Enten tok du kristendommen gjennom dåp, ellers ble du halshugget. Overraskende mange som lot seg halshugge fordi de ikke ønsket å skifte sin religion.
Sistnevnte Haraldsson er den som får æren for å ha innført kristendommen offisielt på 1020- tallet.
31
Legitimering av kongemakt
Tanken var at kongen var kirkenes overhode, og hvis man gikk over på religion kunne man lage et nytt fellesskap hvor kongen kunne samle verdslige OG religiøs makt.
32
Hva var et stort problem/vanskelighet for rikssamlingen
De lokale høvdingene, og ved å få folk til å skifte religion som kunne undergrave de lokale høvdingenes makt. Kongens tanke bak det hele er å redusere høvdingens religiøse makt.
33
Resultatet av kristningen
Prestene brakte skriftspråk til landet, som Norge forstår. Kristenrett innført (helligdager, ekteskapsreguleringer, fasteperioder) og tienden innført på 1100 tallet.
Kirkebygging tok seg opp først på 1100-tallet (byggherren utnevnte presten.)
34
Forklar hvordan det var i fredshundreåret 1030-1130.
* I denne perioden foregikk det store omveltninger i bondesamfunnet
* I vikingtiden var de fleste bønder selveiere, men på grunn av befolkningsveksten ble det knapt med jord
* Jorda ble etter hvert samlet på færre hender, og mange bønder måtte leie jord for å klare seg
Disse kalles leilendinger – sosial degradering
* I hundreåret mellom 1030 og 1130 vokser tallet på leilendinger, mens konge, kirke og lendmannsaristokratiet stadig eide mer av jorda
* Ved siden av å være en kamp om kongemakten kan vi også se borgerkrigene som en følge av større sosiale motsetninger i samfunnet
35
Tronfølgeordningen før 1163
* Etter Harald Hårfagres samling av landet hadde hans etterkommere hatt fortrinnsrett på den norske tronen
* Det ble stilt to krav:
Han måtte være kongssønn
Han måtte hylles av bøndene på tinget
* Gjennom denne ordningen hadde bøndene en viss innflytelse på hvem som skulle sitte som konge i landet
* Alle kongssønner (både «ekte» og «uekte») hadde arverett
* Dette åpnet for maktkamp og ufred
36
Hva er en tiende?
En tiende er en kirkeskatt
37
Kristendommen – endring og tilpasning.
* Rett til å kreve tiende – en kirkeskatt
* Privatkirkeordning
* Den som bygde kirken, hadde eiendomsretten til den og kunne ansette prester
* Kirker ble bygget av både konger, stormenn og bønder
* Biskopene utpekt av kongen
* Endring
* Den norrøne gudetroen forsvant
* Mange nye leveregler, helligdager og fastedager
* Styrket ekteskapet ved å forby flerkoneri, men kvinnens status gradvis mer underordnet mannen
* Seksualitet og fruktbarhet ble syndig
* Ekteskapet hellig; svært vanskelig å få skilsmisse
* Tilpasning
* Kirker ofte bygd på gamle, hedenske offerplasser
* Kristen julefeiring avløste midtvinterblotet
* De kristne helgene erstattet de norrøne gudenes rolle som beskyttere
38
Forklar rikssamling fase 2:
Høymiddelalderen 1130-1350.
Borgerkrigene 1130-1240.
Dette var en svært formativ periode i norsk historie, samt at det var ødeleggende for befolkningen, men det ble formet et nytt samfunn, ny kirke og kongerike.
39
Hva var årsakene til borgerkrigene?
- Mellom 1030-1130 var den en rolig periode (og kongemakten ble derfor sterk). Sigurd Jorsalfare døde i 1130, og det oppstod en konflikt mellom sønnen til Sigurd, altså Magnus, og Harald Erlingsson.
- Det var på 1100-tallet uklare arveregler, grunnet det desentraliserte styrtet, samkongedømmer – som skapte konflikt mellom tronarvinger.
- Norge fortsatt et politisk fragmentert kongerike fordi landet manglet sterke styringsinstitusjoner.
- Bøndene var politisk og økonomisk svekket fordi befolkningen økte mens dyrkbar jord ikke økte. Lendsmennene resursskrise.
- Kirken ble en politisk-økonomisk utfordring ettersom at den katolske kirke etablerte seg.
- Reduserte inntekter
- Urolig
Omfattende strid etter 1155, spesielt mellom Magnus Erlingsson og Sverre Sigurdsson
- Tronfølgelov i 1163: kongens eldste, ektefødte sønn skulle arve tronen – men han måtte godkjennes på riksmøtet først
- Magnus Erlingsson
- Ikke kongesønn, men valgt til konge på allting i 1161 og senere kronet og salvet på et riksmøte i Bergen i 1163
- Magnus’ kongedømme et resultat av en allianse mellom faren, stormannen Erling Skakke og kirken
- Ny tronfølgelov i 1163; krav om ektefødthet og enekongedømme med førsterett for eldste, ektefødte kongssønn
- Sverre Sigurdsson
- Påsto han var uekte sønn av kong Sigurd Munn
- Leder for opprørsflokken birkebeinerne
- Nedkjempet kong Magnus
- Vedvarende strid med kirken og partiet som støttet dem (altså kirken); baglerne
- Håkon Håkonsson (barnebarnet til Sverre) konge i 1217
- Endte striden mellom birkebeinerne og baglerne
Resultat: Sverre holder seg ved makta og befolkningen aksepterer tronarvingen.
Sverres barnebarn Håkon Håkonsson blir konge. Da er borgerkrigen over.
40
Forklar om Norges problemer inn i senmiddelalderen 1350-1536
Norge får problemer inn i senmiddelalderen.
Personalunion: To eller flere stater har felles statsoverhode (går samen om en konge), men forblir uavhengig av hverandre (selvstendige)
Realunion :To eller flere stater styrt som en stat (det som skjer med Norge under dansketiden)
KONGEMAKTA MØTER MOTSTAND.
1300 tallet adelen blir mer selvstendig- gruppe mennesker som eier mye jord og er privilegerte.
Adelen fremstår mer og mer selvstendig overfor kongen.
Problem for kongen; kongen står i fare for å miste kontrollen med adelens motstand. Største problemet;
Tyske interesser legger press på Norge utenfra: Hanseforbundet (Lybeck, gruppe handelsbyer som samarbeider) De etablerer seg i Norge og dominerte norsk handel fra Bergen på 12-1300-tallet.
Ikke bra for kongen at den tyske handelsmakta har så mye kontroll.
Nordiske unioner: Norge går ut og inn av unioner på 1300-tallet. Norge i personalunion med
Sverige (1319-43) og Danmark (fra 1380)
Norge, Sverige og Danmark velger i flere anledninger samme konge til å styre landene. Ikke bra for Norge- Norge minste land i Norden; Sverige og Danmark har bedre jordbruk og flere innbyggere.
Norge vil alltid være den svakere part, i union med Danmark og Sverige.
41
Forklar om det økte luksusforbruket i senmiddelalderen
Økt luksusforbruk for overklassen på 1300- og 1400 tallet. Når mange bønder dør, står mange gårder tomme. De som overlevde tok over gårdene (de med best jord, solforhold, etc), de som tok de beste gårdene overlevde best. Kirken ble også mer avhengig av avlatsbetaling (skatt). Kirken sa at dersom du betaler myue avlats og penger, kommer du til paradis – fri de kristne fra sine synder, Martin Luther. Dette fører til reformasjonen, veldig viktig.
42
Hva førte til overgangen fra høy- til senmiddelalderen?
Man sier ofte at Svartedauden førte til et skifte, altså at man gikk over til senmiddelalderen – mye omdiskutert av historikere. I 1319 inngår Norge inn i en union med Sverige, et arrangert ekteskap. Mange i kongefamilien i Tyskland, Frankrike etc, som er i slekt. Kong Håken 5. Magnusson før i 1319. Det at Norge og Sverige går inn i en union sammen, er et større politisk skifte enn svartedauden. Svartedauden er ikke et så stort brudd, ettersom at mange dør, men unionen var at kongemakten flyttet ut av landet som skapte overgangen fra høy- til senmiddelalder – historisk kontekst. Svartedauden er ikke et stort nok skifte som markerer overgangen.
43
Bøndene i høymiddelalderen?
* Flertallet leilendinger (de fleste var selveiere i tidlig middelalder)
* Leilending: en som leide jord av andre og måtte betale årlig landskyld
* Jordfordeling rundt år 1300:
* Kirken ca. 40 %
* Bøndene ca. 33 %
* De verdslige aristokratiet ca. 20 %
* Kongen ca. 7 %
* Bøndenes byrder:
* Landskyld
* Skatt til kongen
* Tiende til kirken
* Stille med våpen, skip, mannskap og proviant til leidangen
* Bøter ved brudd på lover og kristenrettsbestemmelser
* Diverse vedlikeholdsarbeid (veier, bruer)
44
Sosiale forhold vikingtiden
* Menneskesynet var dårlig, en slags selvfølge at enkelte mennesker var bedre enn andre, og at andre mennesker kunne brukes som et middel for å øke velferden.
* I følge Rígsþula, et kjent eddadikt, kunne samfunnet deles i tre klasse: bønder, treller og overklassen. Bøndene utgjorde den største andelen av samfunnet, og de blir i eddadiktet beskrevet som arbeidsdyktige og velstelte mennesker. Enkelte bønder drev småbruk, mens andre hadde gigantiske landområder med masse jord til å drive jordbruk. Trellene spiste restene til overklassen, og utførte fysisk hardt arbeid hver dag. Trellene ble brukt som et middel for en bedre velferd. De hadde flere arbeidsoppgaver som å gjødsle, lage ulike redskaper, torve, etc. Overklassen, også kalt eliten, levde under flotte omstendigheter med treller, god mat, stor eiendom, gull og sølv (mye gitt bort til å etablere vennskapsrelasjoner). Overklassen kunne likevel miste makt, samtidig som at bøndene kunne bygge seg opp både på et sosialt og økonomisk forhold. Bøndene kunne også miste sin frie status, og slite økonomisk, mens en trell kunne bli «satt fri» fra eieren sin. I alle klassene kunne det oppstå at enkelte ble på tingene dømt fredløse, altså at de er utenfor i samfunnet i den forstand at du ble fratatt dine eiendommer og kunne bli drept uten at morderen fikk straff for det.
* Vennskapsrelasjoner var viktigere enn familiære båndene, slik at høvdinger dolket mange i ryggen – vennskap ga deg makt. Vennskapet ble opprettet av gaver og tjenester, gi og ta. Vennskap = politikk.
* Barna måtte også delta i arbeidet på gårdene, men det var stas å dra på vikingtokt.
* Kvinner hadde relativ høy status, fram til Kristendommen kommer (kristendommen ga et nytt syn på seksualitet, kvinnen frister, grunnet eva, kvinnen er født av mannen, tatt av mannens ribbein, etc.)
* Produksjon av mat / effektivt jordbruk ble forbedret, slik at flere mennesker overlevde, som igjen ga flere barn. Vikingtiden opplevde dermed en økning i befolkningsveksten, til tross for at det ble mindre jord per person.
45
Politiske forhold vikingtiden
* Konflikter ble behandlet på ulike lagting, større system. Lagting: Regionale ting, med lover o dømmer hvor konger og bønder samarbeidet. På lagtingene skal bøndene sammen med kongene lage lover, dømme etter lovene, og styre sammen. Bøndene hyllet kongen (valgkongedømme), valg av kongen går nå gjennom lagting. Lovene ble ikke nedskrevet ettersom at få kunne lese og skrive, men man kunne bli dømt for drap, eiendom, sår, krenkelser, etc. Dersom den anklagede fikk en dom ble det som oftest gitt en bot, men i noen tilfeller ble anklagede dømt fredløs.
* Samfunnet var i hovedsak styrt av høvdingene, og samfunnet var som nevnt tidligere delt inn i 3
46
Økonomiske forhold i vikingtiden
* Maten ble skaffet via jakt, samtidig som at de var flinke
til å leve av det havet ga dem, samt at de var dyktige bønder.
* Handel var viktig på vikingferden, og øker betraktelig på 800-tallet. Men trengte redskaper som eksempelvis, pels, treller og andre jakt-redskaper – noe man fikk fra Øst-Europa. Dette førte til at man fikk mer kontakt for kulturer, utenom Norge. Dette var særlig i Vestfold hvor mye av den handelstrafikken fra Norge og ut i Europa foregikk. Dersom man så disse vikingtoktene i lys av handel, var det mer enn bare plyndring og ta gull, men en intensjon om handel.
47
Kulturelle forhold i vikingtiden (hint: norrøn mytologi, krigerideal og eventyrlyst)
* Norrøn mytologi: I denne norrøne kulturen er det en tankegang hvor søkelyset på makt og ære er det viktigste. Ære og makt får gjennom krig, drap og tokter.
* Krigeridealet er også svært sentralt. Voldssamfunn, krigerdød er et ideal. Ikke verdt noe hvis du ikke sloss/ ikke mektig/ ikke sterk / ikke mann. Kultur hvor vold står sentrum –tenkte konstant på å reise og oppdage ny steder for å plyndre, handel, etc. Beste måten å dø på var i kamp. Mye status så dra ut i viking, plyndrer kloster – ansett som «kult», og veldig status.
* Eventyrlyst, erobringslyst og behovet for ekspansjon var stor, ønsket om å oppleve og utforske noe nytt.
48
Var Norge en føydalstat? Hvis ja/nei, hvorofor/hvorfor ikke?
* På 900-1100 tallet hvor føydalismen er veldig sterk i Europa så ser vi kanskje noen trekk i Norge, men det er viktige forskjeller som bør påpekes. Grunnen til at Norge ikke er en føydalstat i denne perioden her er at Norge ikke på langt nær er like desentralisert som en føydalstat. Kongemakta i Norge har litt mere kontroll enn det føydale konger har. Ikke føydalt. I tillegg er det stor forskjell på kongedømmene her. I føydale stater så er kongene permanente, kongene bor i et hoff. Mens norske konger i denne perioden reiser mye rundt. Største forskjellene: I føydale stater så har vi lensvesen med vasaller, selvo m vi bruker ordet len i denne perioden i Norge så er det ingen vasaller- derfor er ikke Norge føydalt. Vi har lendmenn, men ikke vasaller. Ingen særlig adel i Norge- det bør en føydal stat ha. Leilendingene våre er frie- godt tegn på at det ikke er føydalisme. De som leier jord i Norge, bides ikke til jorda.En del av de samme begrepene som ligner, men i sum så er ikke Norge en føydalstat: Vi har ikke vasaller, kongemakta har mer kontroll og leilendingene er frie. Ingen riddere heller. Militære styrker i Norge var skip ikke riddere.
- Norge har så dårlig geografi.
- Norge har 1% med jord, når du finner en gård må du gå ganske lenge før du kommer til en ny en
- Norske bønder fikk mye mer fred da gårdene var såpass spredt
- I Normandie er gårdene såpass nærmere hverandre, så soldatene kunne brenne så mange gårder på kort tid enn det de ville ha gjort i Norge
49
Forklar kort om Svarteduaden
Svartedauden 1347 i Europa, 1349 i Norge. Svartedauden var en gnagersykdom som ble spredt via lopper, og utviklet seg til en bylle- og lungepest. Fikk man byllepest var det cira 20% overlevelse, mens lungepest var en dødsdom. Enkelte på denne tiden var mer overordne enn dette, men svartedauden tok likevel alle (slik at forskjellene ble mer fordelt). Prestene var mye i kontakt med sykdommen, slik at det var svært mange prester som ble smittet og deretter døde. De geistlige (kirkelig embete) døde, slik at det igjen ble litt fordelt på sosial status.
Demografisk katastrofe: Norge mister i løpet av få år 60% av befolkningen (Fra 540.000 i 1300 til 170.000 i 1500, pesten kommer igjen og igjen)
Katastrofalt for kongemakten: Inntekten fra jord sank ca 80%, 60% av gårdsbrukene lagt øde og prisen på jord sank med 60%. Ikke inntekter til å opprettholde en kongemakt etter pesten, mange gårder og bygder ble tomme, kongemakten skulle tjene på bøndene.
Adelen svekket pga tapte inntekter: Uten adel må man importere fra utlandet.
50
Hva førte til skiftet mellom høy- og sen middelalderen?
Man sier ofte at Svartedauden førte til et skifte, altså at man gikk over til senmiddelalderen – mye omdiskutert av historikere. I 1319 inngår Norge inn i en union med Sverige, et arrangert ekteskap. Mange i kongefamilien i Tyskland, Frankrike etc, som er i slekt. Kong Håken 5. Magnusson før i 1319. Det at Norge og Sverige går inn i en union sammen, er et større politisk skifte enn svartedauden. Svartedauden er ikke et så stort brudd, ettersom at mange dør, men unionen var at kongemakten flyttet ut av landet som skapte overgangen fra høy- til senmiddelalder – historisk kontekst. Svartedauden er ikke et stort nok skifte som markerer overgangen.
51
Virkninger av svartedauden
Virkningene av Svartedauden
Generelt sett skulle denne pestpandemien endre både politiske og sosiale forhold i Europa. Spesielt skulle maktforholdet mellom konge og adel-godsherrer endres, og begynnelsen på slutten for føydalsystemet kom i kjølvannet av Svartedauden.
For landsbygda og bøndene
* De som overlevde kunne dyrke den beste jorda og dermed produsere et større overskudd: befolkningsreduksjonen lettet på ressurspresset og gav mulighet for flere husdyr
* Leilendingene forsvinner: godsherrer blir nødt til å slippe bøndene fri og gi bedre arbeidsvilkår pga. mangel på arbeidskraft
* Bondeopprør: frie bønder var redde for at godsherrene skulle ta fra dem de nye levevilkårene og protesterte mot endringer.
For byene og borgerskapet
* Byene rammes hardt av pesten: London og handelsbyer i Italia og Flandern opplevde halvering av befolkningen
* Økte priser pga. redusert etterspørsel, men allerede rundt 1400 var handelen tilbake (viser byenes evne til omstilling)
* Lønnsreguleringer: mangel på arbeidskraft ga økte lønninger for håndverkere,
hvilket igjen førte til mer fokus på arbeidssparende teknologi i håndverksproduksjonen For adelen og godsherrene
* Landeierne kraftig svekket: godsherrenes inntekter redusert og godsøkonomien svekkes pga. tap av arbeidskraft
* Flere indre konflikter: adel og godsherrer i større konflikt med hverandre over ressurser for å ta igjen tapte inntekter
* Kongens vasaller mister selvstendighet: redusert militær kapasitet gjør det vanskelig å motstå kongemakten
For kirken og religionen
* Redusert tiltro til kirken: uten evne til å forklare pesten eller begrense ble tiltroen til kirken redusert, og kritikken økte
* Mangel på geistlige: pesten rammet klostrene hardt, tap av kompetanse i kirken (f.eks. skriveferdigheter)
* Religiøs fanatisme vokste: f.eks. selvpiskere (flagelanter)
* Forfølgelser av minoriteter: jøder fikk skylden for pesten og utsatt for massakre (ofte mindre rammet pga bedre hygiene)
For kongemakten
* Kan utfordre adel og godsherrer: reduserte inntekter svekket denne gruppens militære kapasitet og dermed selvstendighet
* Militær utvikling gikk i kongens favør: leiesoldater og fotsoldater utkonkurrerte ridderne under
* Mulig å bygge ned lensvesenet: i visse områder ble vasallene delvis erstattet av kongelige embetsmenn
52
Landsloven 1274
Magnus Lagabøtes landslov fra 1274 var en ny felles lov som gjaldt hele landet og som erstattet de gamle regionale landskapslovene (f.eks. Gulatings- og Frostatingslovene).
VIKTIGST Å VITE OM LANDSLOVEN: Landsloven fra 1274 og Byloven fra 1278 viser at rettsvesenet i Norge hadde stor betydning for kongemakten som samfunnsmakt, for i motsetning til resten av Europa var det ikke så mange som hadde et riksomfattende lovverk. Landsloven kan tolkes som en juridisk fullføring av rikssamlingen fordi en landsomfattende rettslig riksenhet ble etablert. Dermed kan man se et sterkere samfunnsfelleskap i Norge. Det at nordmenn var underlagt en felles lov styrket bevisstheten om et politisk og rettslig fellesskap for nordmenn, der nordmenn ikke lenger bare var en territoriell betegnelse.
· Andre bestemmelser og reguleringer:
· Den slo fast Norgesveldet fra 1193. Bare én person skal være
· Landsloven avslører at menn som hadde tilstrekkelig/akseptabel økonomisk og sosial bakgrunn, eller utmerkelse på andre måter, kunne bli tatt opp i den kongelige hirden. Satte også en standard for at bønder (rike) måtte ha våpenutstyr stort sett tilsvarende spesialstyrkenes hirdutrustning.
· Landsloven satte også regler for leidangen. Den satte leidangstida til tre måneder, der plikten gjaldt bare innenlands og i skattlandene.
· Fjernet blodhevn.
· Landsloven mangler kristenrett (se begrepet "Sættargjerden").
· Begrepet «landsforræderi» får klart innhold i Landsloven, der menn som forråder er «forråder land eller undersåtter fra sin konge».
Treller, ufrie og halvfrie er ikke omtalt i Landsloven, hvilket KAN tyde på at det ikke lenger var bruk for treller
53
Norgesveldet
Norgesveldet var det geografiske området som den norske stat omsluttet på slutten av 1200-tallet. Norgesveldet omfattet Norge, deler av Grønland, Island, Shetland, Hebridene, Orknøyene og Man. Utrykket brukes når rikes nådde sin største utstrekning.
54
Ny tronefølgelov 1260
Arvefølgen slått fast i lovs form. VIKTIG: Enekongedømme knesatt, primært ved en kongssønn. Ektefødte foran uektefødte. Arvekongedømme, altså den eldste ektefødte sønn fikk første rett til tronen, og ble dermed konge uten noe form for valg. NB! dette gjorde at kirken mistet innflytelse over kongen og styrket kongemakten.
55
Bøndene som leilendinger
En avtale mellom kongemakten og bøndene forpliktet seg med å stille opp med skip og mannskap til rådighet for kongen. (Kongens sjøforsvar ble kalt leidangen). Leidangen besto av bønder som måtte stille båter, mannskap og utstyr til rådighet for å forsvare kongens landområder. Kongen hadde dessuten behov for lojale menn som kunne styre områdene i hans fravær. Han allierte seg med storbønder, såkalte «årmenn»). Målet var å sikre fredelige forhold i riket.
56
Tiende til kirken
En kirkeskatt som folk betalte kirken for å redusere sin straff i skjærsilden. (Et sted du kom til etter at du var død, der skulle du pines for å straffes for syndene dine. Dess flere synder dess lenger til i skjærsilden). Du kunne kjøpe deg fri fra tid i skjærsilden ved å kjøpe avlatsbrev for deg eller en av dine slektninger.
57
Borgerkrigstid 1130-1217
(Var i høymiddelalderen). Kirken styrket sin makt og tok stor plass i samfunnet, Norge ble en egen kirkeprovins med separat leder, konger og stormenn kjempet om makten og riket ble utvidet. Ikke en sammenhengende krigsperiode, stadige kamper om kongemakten.
58
Forklar kort hvordan vikingens ekspansjon kobles til europeisk middelalder?
Vikingene ekspanderte til Europa i middelalderen, spesielt fra det 8. til det 11. århundre. Deres ekspansjon ble påvirket av flere faktorer, inkludert overbefolkning, jordskort og økonomiske muligheter. Vikingene var også kjent for deres ferder og plyndringer langs kysten av Europa, spesielt i England og Frankrike. Deres tilstedeværelse og påvirkning hadde en varig effekt på europeisk historie og kultur, inkludert politikk, religion og handel. I en bredere sammenheng kan vikingene sees som en del av den europeiske middelalders økonomiske, kulturelle og sosiale utvikling.
59
Korstogene forklart
Korstogene 1095-1291
I flere århundrer var den kristen delen av Middelhavet under press fra det arabiske imperiet, men på 1000-tallet var det arabiske imperiet på vikende front. Flere arabiske utbrytergrupper og tyrkisktalende stammer sørget for at Midtøsten var mer oppsplittet enn på lenge.
Seljuktyrkerne la stort press på Bysants grenser og keiseren i Konstantinopel rettet i 1095 en bønn om hjelp til sine kristne brødre i Vest- Europa.
Pave Urban II så situasjonen som en mulighet til å øke sin makt og hevde sin autoritet, og oppfordret kristen til å ta opp kampen mot de vantro i Øst – det vil si muslimene. På bakgrunn av stadig bedre økonomisk vekst i deler av det kristen Europa var dette nå mulig. I løpet av de kommende årene skulle tusenvis av korsfarere sette kurs mot Jerusalem i et forsøk på å befri den hellige byen fra muslimene; noe de også klarte allerede i 1095. Utover på 11-1200-tallet ble flere korstog sendt mot Midtøsten i et forsøk på å hjelpe korsfarere under voldsomt press fra muslimske grupper (De fire store korstogene: 1095-99, 1147-49, 1189-92, 1202- 04). Men i 1291 ble de siste korsfarerbefestningene nedkjempet.
Det er viktig å legge til at pavekirken i Roma benyttet korstog til å slå ned på kirkens fiender andre steder enn i bare Midtøsten. Det ble sendt korstog mot kjettere (kristne fordømt av pavekirken fordi de ikke fulgte offisiell lære) i Pyreneene og mot politiske fiender i dagens Polen-Baltikum. Et av de mest beryktete korstogene endte opp med å erobre(!) og ta kontroll over Konstantinopel i 1202-4.
60
Sentrale virkninger av korstogene
Korsfarerriker: små stater etablert i Midtøsten basert på føydalmodellen
Styrket på kort sikt pavekirkens makt: sto frem som den ubestridte leder for kristne (økte inntekter)
Styrket kongen: kongene inntok tydeligere lederposisjoner og tapene under korstogene svekket de føydale vasallene (mistet mange riddere og brukte opp store verdier).
Økende handel og urban vekst: korstogene bidro til å øke veksten i enallerede voksende handel og myntøkonomi (flere avgifter ble krevd inn i form av mynt). Bidro til urbanisering og mulighetene til et større marked for bøndenes varer.
Kulturmøte: arabisk luksuskultur, vitenskap og teknologi brakt til Vesten (såpe, papir, bomull, matematikk, tallsystemer)
Førte til økt undertrykkelse og forfølgelse av jøder: korsfarerne gjennomførte plyndring og massakre av jødene spesielt langs Rhinen.
61
Årsaker til korstogene
Krav om å befri Det Hellige Land: voksende religiøsitet økte kravet om å befri Jerusalem fra muslimenes kontroll. Kirken hadde sterke politiske motiver for å organisere korstog, spesielt muligheten til å styrke sin lederstilling i den kristne verden.
Lovnaden om botstilgivelse: paven i Roma lovet alle som reiste i korstog mot Jerusalem ettergivelse på den bot de skyldte kirken (bot er handlinger man skylder etter at syndige handlinger er tillitt). Mange anså dette som en mulighet til å komme til himmelen.
Bysantinsk bønn om hjelp: keiseren i Øst bad i 1095 kristne i Vest om støtte mot tyrkiske stammer
Maktpolitiske motiver: både religiøse og politiske interesser ønsket å gjenvinne tradisjonelle kristne områder tapt til arabiske muslimer på 6-700- tallet. Araberne hadde vært på offensiven og truet kristne områder i Vest på 8-900-tallet.
Økonomiske motiver: Midtøsten var veldig rikt med muligheter til å tjene på både handel og plyndring. Handelsmenn fra Nord-Italia ønsket tilgang til markeder i dette området.
Splittet Midtøsten sto svakt i møte med korsfarerne: Abbasiderkalifatet i Baghdad var på vikende front og den arabiske verden splittet (småriker sloss med hverandre).
Stabiliserende i Vest-Europa: mulig å vende interne konflikter i Vest mot ytre fiender
62
Hva er et føydals system:
Hva er egentlig et føydalt system?
Føydalsystemet var både et styringssystem og et forsvarssystem som eksisterte i Vest-Europa i perioden ca. 7-800-1400. I kjølvannet av Vest-Romerrikets fall og folkevandringstiden hadde et politisk og økonomisk kaos oppstått:
Bykulturen var kraftig svekket
Overgang til naturalhusholdning og kraftig redusert langdistansehandel
Samfunnsstrukturen basert på storgods ikke byer: samfunnet ble mer lokalt
Kongemakten hadde fra 600-tallet store problemer med å styre landet fordi verken inntektene eller styringsapparatet var til stede. Det var ikke mye igjen fra antikken å bygge videre på og germanere brakte ikke med seg et egnet styringssystem inn i Vest- Europa.
63
Føydalgods og leilendinger
Godset var «byggeklossen» i føydalsystemet. Et gods besto av domenejord (godsherrens jord) og leilendingsjord (jord leid ut til bønder).
I tillegg fantes det en herregård hvor godsherren bodde, en landsby hvor
leilendingene (bøndene) bodde og ikke minst både en kirke, mølle og andre nødvendige bygninger.
Et gods vært nærmest selvbergede, dvs. at godset produserte det
meste de trengte på egenhånd. Andre varer kunne man få tak i på sesongmarkeder.
En godsøkonomi la begrensninger på den økonomiske veksten fordi det lå få grunner til å produsere mer enn nødvendig da det ikke var et bymarked for varene.
En leilending var en bonde som leide jord på godset og var bundet til jorda (stavnsbånd), og godsherren krevde inn jordskyld (leie på jord), avgifter (bruk av mølle) og ikke minst pliktarbeid (leilendingen måtte jobbe gratis på domenejorda et visst antall dager i året).
Leilendingen var del av et tydelig hierarki (lagdeling) hvor befolkningen var delt i stender (konge, adel-godsherre, geistlig, ridder, bonde).
Alle hadde sin plass, funksjon, rettigheter og plikter innenfor hierarkiet (man arvet for eksempel yrke). Relasjonene bygget på personlige bånd, noe som undergravde både sentralmakt og nasjonale bånd, og som dermed svekket kongemakten.
64
Forklar kort hva som var det viktigste i senmiddelalderen
Senmiddelalderen 1300-1500
Høymiddelalderen hadde vært en periode med vekst på mange fronter i Europa. Men på begynnelsen av 1300-tallet fikk Europa problemer. Ressurskrisen som oppsto preges av at jordbruket ikke lenger holdt følge med befolkningsveksten. Intensivt jordbruk over tid hadde utpint jorda og redusert utbyttet. Klimaet ble litt kaldere og trolig noe våtere, og avlingene enten feilet eller ble reduserte (uår). Dette førte blant annet til nedslaktning av husdyr for å frigjøre jord, hvilket igjen reduserte både tilgang på naturlig gjødsel og produkter som kjøtt og melk. Resultatet var at befolkningen på begynnelsen av 1300-tallet var underernærte og feilernærte pga ensidig kosthold. Mange mennesker døde av sult. Forskjellige sykdommer og epidemier herjet i perioden.
65
Forklar hva svartedauden er, hvordan den spredte seg, etc.
Svartedauden 1347-52
Pest er en bakteriesykdom hvor lopper lever på rotter, og mennesker er svært utsatt for denne sykdommen. Tidligere har pest rammet Europa, slik som på 5-600- tallet i Øst- Romerriket, men aldri tidligere har den slått til så hardt som på 1300- tallet. I dette tilfellet var det snakk om en byllepest som drepte de smittede i løpet av få dager. Den rammet alle samfunnslag og selv kirkens menn var slapp ikke unna.
Svartedauden rammet Europa i 1347. Den fulgte handelsveiene, etter å ha rammet Kina noen år tidligere, og nådde Europa gjennom italienske handelsmenn som hadde vært i Svartehavsområdet. Ekspertene mener i dag av nærmere 60% av befolkningen i Europa døde (trolig 50 millioner mennesker) i løpet av fem år. De urbane områdene ble hardt rammet, og flere byer nærmest utradert. Ingen forsto sykdommen de sto ovenfor og mange trodde at Svartedauden var en straff fra Gud pga. manglende religiøsitet. Den katolske kirke mistet litt av sin stilling da heller ikke Guds menn kunne forklare elendigheten. Noen vendte seg derfor vekk fra pavekirken og etablerte kjetterbevegelser (utbrytere fra kirken som baserte seg på egendefinert kristen tro). Videre ble jødene i mange tilfeller pekt ut som de skyldige (anklaget for å ha puttet smitten i lokale brønner), og flere massakrer fulgte.
66
Forklar svartedaudens virkninger generelt sett:
Generelt sett skulle denne pestpandemien endre både politiske og sosiale forhold i Europa. Spesielt skulle maktforholdet mellom konge og adel-godsherrer endres, og begynnelsen på slutten for føydalsystemet kom i kjølvannet av Svartedauden.
67
Forklar svartedaudens virkninger for landsbygda og bøndene:
For landsbygda og bøndene:
* De som overlevde kunne dyrke den beste jorda og dermed produsere et større overskudd: befolkningsreduksjonen lettet på ressurspresset og gav mulighet for flere husdyr
* Leilendingene forsvinner: godsherrer blir nødt til å slippe bøndene fri og gi bedre arbeidsvilkår pga. mangel på arbeidskraft
* Bondeopprør: frie bønder var redde for at godsherrene skulle ta fra dem de nye levevilkårene og protesterte mot endringer
68
Forklar svartedaudens virkninger for byene og borgerskapet:
For byene og borgerskapet:
* Byene rammes hardt av pesten: London og handelsbyer i Italia og Flandern opplevde halvering av befolkningen
* Økte priser pga. redusert etterspørsel, men allerede rundt 1400 var handelen tilbake (viser byenes evne til omstilling)
* Lønnsreguleringer: mangel på arbeidskraft ga økte lønninger for håndverkere, hvilket igjen førte til mer fokus på arbeidssparende teknologi i håndverksproduksjonen For adelen og godsherrene
* Landeierne kraftig svekket: godsherrenes inntekter redusert og godsøkonomien svekkes pga. tap av arbeidskraft
* Flere indre konflikter: adel og godsherrer i større konflikt med hverandre over ressurser for å ta igjen tapte inntekter
* Kongens vasaller mister selvstendighet: redusert militær kapasitet gjør det vanskelig å motstå kongemakten
69
Forklar svartedaudens virkninger for kirken og religionen:
For kirken og religionen:
* Redusert tiltro til kirken: uten evne til å forklare pesten eller begrense ble tiltroen til kirken redusert, og kritikken økte
* Mangel på geistlige: pesten rammet klostrene hardt, tap av kompetanse i kirken (f.eks. skriveferdigheter)
* Religiøs fanatisme vokste: f.eks. selvpiskere (flagelanter)
* Forfølgelser av minoriteter: jøder fikk skylden for pesten og utsatt for massakre (ofte mindre rammet pga bedre hygiene)
70
Forklar svartedaudens virkninger for kongemakten:
For kongemakten:
* Kan utfordre adel og godsherrer: reduserte inntekter svekket denne gruppens militære kapasitet og dermed selvstendighet
* Militær utvikling gikk i kongens favør: leiesoldater og fotsoldater utkonkurrerte ridderne under
* Mulig å bygge ned lensvesenet: i visse områder ble vasallene delvis erstattet av kongelige embetsmenn
71
Forklar middeladerens perioder:
MIDDELALDERENS PERIODER
TIDLIG MIDDELALDER: 500-1000
HØYMIDDELALDER: 1000-1300
SENMIDDELALDER: 1300-1500
72
Er ikke 11-1200 tallet en veldig føydal periode ute i Europa- hvordan var det med Norge? Var Norge føydalt?
Nei, Norge var ingen klassisk føydal stat. På 900-1100 tallet hvor føydalismen er veldig sterk i Europa så ser vi kanskje noen trekk i Norge, men det er viktige forskjeller som bør påpekes.
Grunnen til at Norge ikke er en føydalstat i denne perioden her er at Norge ikke på langt nær er like desentralisert som en føydalstat. Kongemakta i Norge har litt mere kontroll enn det føydale konger har. Ikke føydalt.
I tillegg er det stor forskjell på kongedømmene her. I føydale stater så er kongene permanente, kongene bor i et hoff. Mens norske konger i denne perioden reiser mye rundt.
Største forskjellene: I føydale stater så har vi lensvesen med vasaller, selvo m vi bruker ordet len i denne perioden i Norge så er det ingen vasaller- derfor er ikke Norge føydalt. Vi har lendmenn, men ikke vasaller. Ingen særlig adel i Norge- det bør en føydal stat ha. Leilendingene våre er frie- godt tegn på at det ikke er føydalisme. De som leier jord i Norge, bides ikke til jorda.
En del av de samme begrepene som ligner, men i sum så er ikke Norge en føydalstat:
Vi har ikke vasaller, kongemakta har mer kontroll og leilendingene er frie. Ingen riddere heller. Militære styrker i Norge var skip ikke riddere.
73
Personalunion senmiddelalder
To eller flere stater har felles statsoverhode (går samen om en konge), men forblir uavhengig av hverandre (selvstendige)
74
Realunion senmiddelalder
To eller flere stater styrt som en stat
(det som skjer med Norge under dansketiden)
75
Hvorfor får Norge problemer inn i senmiddelalderen?
KONGEMAKTA MØTER MOTSTAND
1300 tallet adelen blir mer selvstendig- gruppe mennesker som eier mye jord og er privilegerte.
Adelen fremstår mer og mer selvstendig overfor kongen.
Problem for kongen; kongen står i fare for å miste kontrollen med adelens motstand. Største problemet;
Tyske interesser legger press på Norge utenfra: Hanseforbundet (Lybeck, gruppe handelsbyer som samarbeider) De etablerer seg i Norge og dominerte norsk handel fra Bergen på 12-1300-tallet.
Ikke bra for kongen at den tyske handelsmakta har så mye kontroll.
Nordiske unioner: Norge går ut og inn av unioner på 1300-tallet. Norge i personalunion med
Sverige (1319-43) og Danmark (fra 1380)
Norge, Sverige og Danmark velger i flere anledninger samme konge til å styre landene. Ikke bra for Norge- Norge minste land i Norden; Sverige og Danmark har bedre jordbruk og flere innbyggere.
Norge vil alltid være den svakere part, i union med Danmark og Sverige.
76
Svartedaudens sentrale konsekvenser for Norge
Resultatet er en katastrofe av dimensjoner.
Demografisk katastrofe: Norge mister i løpet av få år 60% av befolkningen (Fra 540.000 i 1300 til 170.000 i 1500, pesten kommer igjen og igjen)
Katastrofalt for kongemakten: Inntekten fra jord sank ca 80%, 60% av gårdsbrukene lagt øde og prisen på jord sank med 60%.
Ikke inntekter til å opprettholde en kongemakt etter pesten, mange gårder og bygder ble tomme, kongemakten skulle tjene på bøndene.
Adelen svekket pga tapte inntekter: Uten adel må man importere fra utlandet.
Resultatet av dette her er at Norge går inn i en kjempe stor union i Norden.
Det som vipper Norge av pinnen er svartedauden og de konsekvensene den har for kongemakta og adelen.
77
Vikingreisenes faser
Første fase (Tidlig på 800-tallet): Vikingtoktene var en blanding av spontane røvertokter og handelsferder. Altså veldig sporadisk, vi drar hit og dit. Ikke ordentlig etablert og organisert.
Andre fase (Fra midten på 800-tallet): Organiserte plyndringstokter. I denne perioden foregikk det mye kolonisering, blant annet på Island
Tredje fase (Fra slutten på 800-tallet): Kongen eller lederen innenfor et område utrustet vikingferder.
Oppsummert: Går fra å være en viking, til at det blir en litt større gruppe som bestemmer seg for noe mer organisert, til at en konge sender de ut
78
Hvilke 4 viktige årsaker er det til at vikingene reiste ut? - altså indre årsaker, hvorfor reiste vikingene ut av Norge, foregår altså i Norge.
OPPSUMMERT:
Reiste ut på grunn av:
1. ÆRE
2. SKIPSTEKNOLOGI
3. BEFOLKNINGSPRESS
4. INDRE KONFLIKT.
79
Forklar æren som en indre årsak til at vikingene reiste (1 av 4 årsaker)
A
Religionen og eventyrlysten som vi finner i den norrøne kulturen.
Norrøn mytologi: I denne norrøne kulturen er det en tankegang hvor man har et sykt stort fokus på ære- ære får du gjennom krig- reise ut og sloss= ære.
Krigerideal: sterkt kriger ideal, voldssamfunn, krigerdød et ideal.
Ikke verdt noe hvis du ikke sloss. Kultur hvor vold står i sentrum- kultur hvor folk hele tiden tenker å reise ut og oppdaget nye områder. Beste måten å dø på var på en slik reise.
Eventyrlyst: ønsket om å oppleve og utforske noe nytt.
80
Forklar skipsteknologien som en indre årsak til at vikingene reiste ut (1 av 4 årsaker)
SKIPSTEKNOLOGI De hadde teknologien til å reise
Fantastisk skipsteknologi!
Hurtig, havkryssende skip: god lastekapasitet og lette å manøvrere.
En viktig fordel:
Grunn kjøl gav de mulighet til å seile opp elver og gå i land på strender (ingen så de komme). Andre skip var tunge og måtte forankres ute og ro i land, mens vikigene tok ned seilene langt unna og rodde inn på land- ingen så de.
Mobile militære angrep: militærteknologi på et helt annet nivå, godt skjult.
81
Resultat av vikingreisene
Ett viktig resultat av vikingtoktene er at man får et rikskongedømme. Ide om en konge over et større område, rikssamling – ble hentet fra Europa. Vikingene fikk også kontant med England, som gjorde vikingene kjent med kristendommen – som igjen gjorde at kristendommen ble etablert. På dette tidspunktet i Europa var det store etablerte riker i Europa, som var attraktivt for vikingene, som vekket en ide, og inspirasjon for dem. Man henter mye kultur, religion, men også ideer om en stat. De gjorde også vikingene kjent med kristendommen. Innen norrøn mytologi, er det sterke og modige idealet det viktigste, som reflekterte hvordan vikingene handlet og var. Mye av det kristne idealet, var å være rettferdig, snill – som stod i strid med vikingtoktene, plyndring, massakrene, etc. Dette påvirket vikingtoktene. Man tenker ofte at vikingene dro til Europa og ble kristne, og dermed dro tilbake og gjorde Norge kristent – men realiteten var at den kristne troen ble påtvunget av Olav den hellige etter at Norge ble et rike. Senere i reformasjonen: Før reformasjonen katolsk, under reformasjonen, Norge ble protestantiske, men likevel mye motstand.
82
Hvorfor tok vikingtoktene slutt?
Omlegging av handelsruter: Det som var en stor del av toktene, var handel. Man hadde en viktig handelsrute, man hadde fler, men Vestfold var den viktigste. Dette fjernet aspektet, om handel. Skandinavia sluttet å være bindeleddet i den europeiske fjernhandelen – italienske byer tok over som viktige transittsteder
Sterkere europeiske stater: Man fikk også sterkere europeiske stater som ble mer motstandsdyktige. Frankrike som tidligere hadde vært i oppløsning, med mye indre uro – ble dermed mye angrepet siden fokuset var ikke på angrep fra det ytre. Frankrike ble styrket på 1000-tallet – dermed også forsvaret. Vikingene hadde relativt primitiv krigerorganisasjon, og de sto derfor svakere mot sterke og etablerte forsvar
Endringer i det norske samfunnet: Samlingen av Norge som et rike, førte til at kongen(ene) bidro til et mer organisert kristent samfunn i Norge. De norske kongene etter Olav den hellige bekjente seg til kristendommen, og gjorde vikingangrep på klostre og kirker uakseptabelt, ettersom at de kristne idealene henger ikke sammen med vikingidealene – plyndre, voldta, stjele og drepe. Angrepene gikk ofte på kirker og klostre også, noe som ikke var tilstrekkelig lenger.
83
Spiller det noen rolle om vikingskipene blir ødelagt?
Uerstattelig kulturarv
Kommende generasjoner
Identitetsmarkør for Norge
84
«Mange av ideene og kulturene vikingene tok med seg hjem, lever fortsatt i Skandinavia i dag». Hvilke ideer og kulturelle elementer kan det være?
Kristendommen
Språket
Skatt
Statsreligion
85
Hva slags kultur ga vikingene tilbake?
Som nevnt tidligere, hentet vikingene mye kultur og ideer fra Europa, men de ga også mye kultur tilbake – i den forstand at de brakte med sin kultur på toktene ut i Europa. Blant annet ble det norrøne språket ble spredt, samt at skipsbyggingsteknikken ble kopiert – som medførte at Skandinavia ble knyttet nærmere den europeiske kulturen (altså fikk et bånd til resten av Europa).
86
Forutsetninger til vikingferdene på det europeiske kontinentet
På dette tidspunktet er det tre store riker. Karls den stores rike, Frankerriket, på vei til å gå i oppløsning – ved at det var mye indre utro, som førte til at de var ikke motstandsdyktige mot ytre fiender, i dette tilfellet vikingene. Dette gjorde det mulig for andre vikinger å plyndre, og trenge inn i europeiske stater. I Europa hvor kristendommen var etablert måtte man betale kirken skatt, som førte til at kirken hadde mye rikdom – noe vikingene så en effektivitet i. Likvel hadde kirker og klostre hadde ofte store verdier og svakt forsvar – fristende bytte for vikingene som ikke var kristne på dette tidspunktet
87
Forutsetninger for vikingferdene mtp handel
Handle var viktig på vikingferden, og øker betraktelig på 800-tallet. Men trengte redskaper som eksempelvis, pels, treller og andre jakt-redskaper – noe man fikk fra Øst-Europa. Dette førte til at man fikk mer kontakt for kulturer, utenom Norge. Dette var særlig i Vestfold hvor mye av den handelstrafikken fra Norge og ut i Europa foregikk. Dersom man så disse vikingtoktene i lys av handel, var det mer enn bare plyndring og ta gull, men en intensjon om handel. Østromerriket besto fortsatt, og araberne hadde bygd opp et stort sentrum i dagens Bagdad
88
Forutsetninger for vikingferdene mtp befolkningsvekst og jordmangel
Befolkningsvekst og jordmangel: Jern brukte man til å øke produksjon av mat eller få mer effektivt jordbruk – som førte til at flere mennesker overlevde, som ga flere barn, men mindre jord per person. Dermed måtte man reise til andre steder å finne jord der Indre landnåm: Flytter til steder innad i landet for å finne jord. Ytre landnåm: Drar ut av landet for å finne jord, Island ble mye brukt. Når man reiser til ytre landnåm, benyttet man også sjanser for å dra ut i viking, og dermed få mer makt og ære i samfunnet.
89
Forutsetninger for vikingferdene mtp teknologiske perspektiver
Teknologiske forutsetninger: Jern var veldig viktig, og fikk en veldig stor betydning for utviklingen. Mye redskaper laget av jern ble produsert, og hjalp med å videreutvikle redskaper som igjen gjorde det lettere å leve, i form av produksjon av mat og dyrkning av jord. Båtbyggerkunst, veldig avansert, gjorde at man kunne seile lenger, ved at det var stor lasteevne og flate i bunnen. Dette gjorde det lettere å manøvrere, lettere å seile gjennom sterkt vær – som igjen ga mer kunnskap om vær, som ga bedre navigasjon.
Fantastisk skipsteknologi!
Hurtig, havkryssende skip: god lastekapasitet og lette å manøvrere.
En viktig fordel:
Grunn kjøl gav de mulighet til å seile opp elver og gå i land på strender (ingen så de komme). Andre skip var tunge og måtte forankres ute og ro i land, mens vikigene tok ned seilene langt unna og rodde inn på land- ingen så de.
Mobile militære angrep: militærteknologi på et helt annet nivå, godt skjult.
90
Hva startet vikingtiden, hvor og når?
Man sier at vikingtiden er fra 800, men helt spesifikt 793, ved angrepet på klosteret i Lindisfarne - ifølge en angelsaksisk beretning. Man vet at dette er det første store angrepet ved arkeologiske funn, eller skriftlige kilder.
91
Hvorfor tar politikere i bruk følelsen om Norge som vikinger i et fellesskap?
Politikere har tatt i bruk følelsen for oss at vi er som vikinger. De bruker historien politisk. Definere oss som et fellesskap, hvem er vi? Vi har kun vært helt selvstendige i 122, før vi har vært styrt av Sverige og Danmark. Veldig kort historie sammen som norsk folk. Derfor bruker mange politikere og skribenter, nordmenn som en retorikk som et stolt fellesskap – felles historie og ambisjon. Mister vi fellesskap, mister vi ideen om det. Knytter oss til noe norsk.
92
Hvordan var vikingsamfunnet?
De var gode til å leve av det havet ga dem, samt gode bønder. Hadde egen hird, men var også avhengig av bøndene ved kriger og konflikter. Vennskapsrelasjoner var viktigere enn familiære båndene, så høvdinger dolket mange i ryggen – vennskap ga deg makt. Vennskapet ble opprettet av gaver og tjenester, gi og ta. Vennskap = politikk. Konflikter ble behandlet på ulike lagting, større system. Kvinner hadde relativ høy status, fram til Kristendommen kommer (kristendommen ga et nytt syn på seksualitet, kvinnen frister, grunnet eva, kvinnen er født av mannen, tatt av mannens ribbein, etc.) Barna måtte også delta i arbeidet på gårdene, men det var stas å dra på vikingtokt. Menneskesynet var dårlig, en slags selvfølge at enkelte mennesker var bedre enn andre, og at andre mennesker kunne brukes som et middel for å øke velferden.
93
Var vikingtiden kun plyndring?
Vikingtiden var mye plyndring, men også handel og bosetting. Mange byer i Europa var svakt militært organisert, samt politisk. De hadde et dårlig forsvar, og vikingene så på dette som et lett sted å sette kolonier. Det å dra på vikingtokt ga deg ære – æres-kultur stod høyere enn penger. Viktigste middelet man hadde for å få makt var ved å få venner, og ga dermed en del av overskuddet til de som støttet dem. Krigeridealet står sterkt, mer ære å dø ung i kamp, enn gammel og syk.
94
Forklar kort hva de 3 typene middelalderen førte til/hva som skjedde?
For Norges del sies det at vikingtiden er en del av tidlig middelalder. Tidlig middelalder: Få byer, boer spredt, bønder. I høymiddelalderen begynner folk å bosette seg i større byer, handelen øker, kulturen øker, Islam – altså en oppgangstid. I senmiddelalderen blir alt forverret med svartedauden. Mange prester døde, som gjorde en innvirkning på kristendommen siden majoriteten av de som kunne lese og skrive var prester.
95
Ny religion preger samfunnet
· Kristendommen forkynte andre idealer enn norrøn mytologi – disse idealene var vanskelig å kombinere med plyndring av klostre og kirker
· Den kristne troen ble tvunget gjennom av rikskongen
· Rikskongedømme, samler et rike, kristendommen kommer og etablerer seg
· På dette tidspunktet i Europa var det store riker som hadde en konge, ble attraktivt for andre vikinger som så det, og ønsket å videreføre det, vi henter mye kultur og religion, samt ideer om en stat fra deler av Europa
· Sterke og modige idealet som er det viktigste, så kom kristendommen der man skal vise nestekjærlighet og være rettferdig, står i strid med det forrige idealet, dette påvirket vikingtoktene, de norrøne gudene
· Man tenker at de vikingene som tok med seg kristendommen tilbake, samt ble kristen selv, skjedde fort, det var det ikke, den kristne religionen ble påtvunget på folket i Norge av kongen, og man hadde ikke et valg
· Katolsk kristendommen, reformasjonen kom, ble protestantisk rike, mye motstand
96
Ytre årsaker til vikingferdene (ute i europa) kort
YTRE ÅRSAKER (trakk folk ut av Norden):
-Nye handelsmønstre gav handelsmuligheter over Nordsjøen
-Svake kongeriker i Vest-Europa (indre strid)
-Muligheter for kolonisering og plyndring av Nordsjøen
-Press fra Karolingerriket
97
Utdyp ytre årsaker til vikingferdene mtp handelsmønstre og handelsmulighetene over Nordsjøen
Flere handelsmuligheter – HANDEL! Viktig årsak. Roligere i Europa.
Norden ligger veldig godt til-> reise til svartehavsområdet for å skaffe luksusvarer- ta det med tilbake å selge i de Føydale områdene. Silke, krydder osv.
Økt vareutveksling i Nordsjøen og elvene i Øst-Europa ca. 750
Nye markeder i føydale områder, Østersjøen og Svartehavet (arabere)
Varer som pels, rav, salt, jern og slaver/kvinner
Plyndra mennesker/slaver på de britiske øyene (treller) som de solgte hjemme. Befolkningen på Island: mannlig gener stammer fra norden, mens kvinnelige gener stammer fra de britiske øyer. Veldig mange rødhårede jenter på Island.
Høvdinger organiserte handelen for å vinne makt på hjemmebane
HANDELSBYER FRA VIKINGTIDEN
(Arkeologiske funn av arabiske mynter Kaupang-Norge) Drev handel med mynter.
Det ekspertene tror er at man byttet slaver/jenter mot mynter.
98
Utdyp ytre årsaker til vikingerferdene mtp svake kongeriker i vest-europa, presset på norden
PRESS PÅ NORDEN
Kanskje den viktigste årsaken til vikingtid.
Trekk inn det føydale samfunnet.
Karolingerriket la press på Danmark på 700-tallet: Hadde erobret Sachsen i Tyskland. Danmark venter på å bli erobret- har ingen sjans mot Karolingernes voldsomme militærapparat.
Hvordan kan folk i Norden slå tilbake på den Karolinske staten som har disse ridderene?
Sjøangrep er eneste alternativ:
Verken dansker eller andre i Norden kunne måle seg med Karolingerne i åpne slag Alternativet er å bruke skip (gode til å seile) og angripe kystområdene (hit and run).
Ekspertene mener at eneste måten danskene kunne stå imot presset fra Karolingerne var å angripe kysten i håp om at karolingerne skulle senke presset.
Karolingerriket: gigantiske staten som vokste opp etter Romerrikets fall- de som satte i gang føydalismen. Presser seg inn i Tyske områder, Danmark interessant.
99
Ytre årsaker vikingferder mtp svake stater i vesten
Det de møter når de reiser ut er:
SVAKE STATER I VEST
Når de reiser ut møter de svake stater. Gjør det mulig å bosette seg rundt omkring.
Mobile og tilfeldige angrep (Strandhogg) Vanskelig å stoppe.
England: ikke et kongerike- besto av flere svake kongeriker Angrep tilfeldig. England er veldig lett å angripe.
Frankrike: defensivt desentralisert pga den føydale strukturen.
Lett å angripe fordi: hvis du angriper sjøveien så vet vi at franskmennene har et desentralisert system Hvis de erobrer et område så kommer ikke resten av det føydale Frankrike å støtte opp.
Angriper kun deler av områder hele tiden.
Kolonisering: mulig å bosette seg på øyene i Nordsjøen.
Handel, press på Norden og svake stater i Vest er mye av forklaringen på vikingtiden.
100
Hvorfor ble en rikssamling aktuelt?
Man ser etterhvert behovet for å bygge styringsinstutisjoner: måter å beskatte, forsvare, utøve lov og orden.
Etterhvert mer opptatt av dette etter påvirkning fra Europa- blir inspirert etter hva de har sett. Styre mere effektivt.
Lederskap i Norge som kan stå imot Danmark og Sverige- samme skjedde der nede.
101
Rikssamling, mtp oppdeling, behov, målsetning, kontroll, etc.
RIKSSAMLING=KONTROLL
Oppdelt: Norge er i starten av vikingtiden ingen stat, ingen kongerike, men et geografisk område hvor man har mye til felles kulturelt. Mange mindre høvding-dømmer.
Starter en prosess hvor de forsøker å samle dette til større enheter- kongerike!
Målsetning: samlet styre av Østlandet, Vestlandet og Trøndelag under en leder (konge)
Klare å bygge flere landsdeler sammen. Geografisk sett flere hindringer, kysten binder det sammen.
Behov: bygge permanente styringsinstutisjoner, sikre handelsveier, forebygge invasjon
Utfordringen for kongene: ta kontroll over selvstendige høvdinger (begrense høvdingenes militære, økonomiske og religiøse makt)
Måtte erstattes med de lokale herskerne som allerede har sterke bånd. Sukseen ute i Europa for å underbygge kongemakt har tidligere vært religion-kristendom. Hvordan bygger kristendommen dette båndet? Livet etter døden- Jesus sa «betal skatt til Keiseren/kongen» gud har innstilt et kongedømme. Få folk til å være lojale mot kongemakta fordi det også er et spm om religion. Litt av prosjektet her er å få befolkningen over på kristendommen- skal bli fundamentet for kongemakta.
Vikingene har i løpet av vikingferdene sett disse systemene i praksis- prøver å iverksette noe av dette på hjemmebane.
102
Hvilke faser kan rikssamlingene deles opp i?
RIKSSAMLING I 2 FASER:
Fase 1: vikingtid (850-1066)
-kystkongerike
-Kristning
Fase 2: Høymiddelalder (1066- ca. 1300)
- Borgerkrig og kongemaktens konsolidering (Styrke)
-Norgesveldet etableres.
103
Hva betyr desentralisert?
sitter ikke med all makt (fordelt)
104
Rikssamlingsfase 1 kort forklart:
Hårfagre tar på mange måter det første skrittet.
