Typologi, ordklasser og setningsledd

Question 1

Deskriptiv grammatikk

Answer 1

Beskrivelse av faktisk språkbruk

Eks: reglene innenfor forkjellige språksvariasjoner som kebabnork OSv

Question 2

Normativ grammatikk

Answer 2

Hvordan språket skal eller bør være

Eks: reglene fant kun i den standard variasjonen av et språk

Question 3

Hva er typologi

Answer 3

Det er de systemiske likhetene og forkjellene mellom språk

eks:
analytiske vs syntetiske språk
leddrekkefølge: SVO vs SOV vs VSO

Question 4

Hva er grammatiske funksjoner?

Answer 4

De er språksystemer som bli brukt for å vise frem forkjellige type informasjon

eks:
tid = tempus
tid = aspekt
tid/sted/forhold = kasus
kategorisering av ordene = genus

Question 5

Hva er noen universelle språktrekk?

Answer 5

1) mennesklige språk har grunnleggende strukturelle egenskaper til felles (chomsky)

2) Det er bare så mange variasjonsmuligheter som språk kan har. Dette betyr derimot ikke at det er en finitt sett av setninger/måter en person kan uttrykke seg selv siden man kan danne et infinitt antall setninger fra et finitt sett av regler

Rekursivitet (rekurskjon): en struktur er ofte bygget opp av mindre struktur av samme type

Question 6

Hva er rekusivitet?

Answer 6

Når en språkstruktur blir bygget opp av mindre strukturer av samme type

Eks

Jeg har en mann. -> SVDo
Jeg har en man som er veldig sjekk. -> Do har sine egne setningledd

Question 7

Hvordan skiller vi ord i forkjellige ordklasser?

Hva er kriterium som kan brukes for å skille ord i ordklasser?

Answer 7

Ord blir skilt i forkjellige ordklasser bassert på egenskapene som ordene har

Semantiske kriterium: betydning
Morfologiske kriteruim: bøyning
Syntaktiske kritierium: plassering og funksjon i setningen

Question 8

Hva er de to typene som ordklassene kan blir kategorisert som?

Answer 8

Åpne ordklasser: vi får stadig nye medlemmer, og gamle går ut

e.i: substantiv, verb, adjektiv, adverb, interjeksjon

Lukkede ordklasser: (nesten) ikke tilførsel av nye ord, (nesten) ingen går ut

e.i: konjunksjon, subjunksjon (at, som), preposisjon, pronomen, determinativ

Question 9

Hvordan kan ordklassene organiseres morfologisksett?

Answer 9

De kan organiseres i to hovedgrupper, altså ord som kan bøyes og ord som kan ikke bøyes.

bøyelige ordklasser: substantiv, verb, adjektiv, pronomen, determinativ

ubøyelige ordklasser: adverb, subjunksjon, konjunksjon, preposisjon, intereksjon

Question 10

Hva er det som er viktig å huske i forhold til form og funksjon av ord?

Answer 10

ord/elementer med samme form kan ha ulike funksjon.

eks: Kari kan være både subjekt, direkt objekt og indirekt objekt/ gamle kan være substantiv og adjektiv

Ord og elementer kan ha ulike form men har samme funksjon.

els: Kari, katten, katt; alle kan være substantiv/ subjekt

Question 11

Hva er det minste kravet for å være en helsetning i norsk?

Answer 11

Må ha subjekt og finitt verbal

Unntak: imperativesetninger

Question 12

Hva er et finitt verbal?

Answer 12

Et verb som er bøyd i presens, preteritum eller imperativ og kan derfor fungere som verbal i en setning

Question 13

Hva er setningstypene?

Answer 13

Helsetninger= selvstendig ytring
Leddsetninger: et ledd i helsetningen (uselvstendig)

Question 14

Hva er funksjonskategorierene i en setning?

Answer 14

Subjekt
verbal
direkt og indirekt objekt
adverbial
predikativ