Utvikling av andrespråkskunnskap i syntaks: Læringsløpet Flashcards
(24 cards)
Hvilke type læringsløp er de mest typiske?
1) Norsk negasjon
2) Tempus og aspekt
3) Mofologi
4) Ordstilling
Læringsløp: Norsk negasjon
1) Formular (jeg vet’ke)
2) ekstern negasjon (ikke venn/ nei venn)
3) preverbal negasjon i hoved- og leddsetininger (Jeg ikke spørre/ jeg sa at jeg ikke spørre
4) Postverbal negasjon (bare aux) (Jeg ikke forteller -> Jeg vil ikke fortelle)
5) Postverbal nekting (aux og fin. V) (Jeg forteller ikke/ Jeg vil ikke fortelle)
6) Leddsettning (postverbal ved aux) (at jeg ikke hører/ at jeg vil ikke høre)
7) Leddsetning (preverbal fin. V og aux) (at jeg ikke hører/ at jeg ikke vil høre)
Læringsløpe: Tempus og aspekt
1) kronologisk rekkefølge (Jeg tar på skoene mine og løper fra huset)
2) Leksikalse markærer (Først spiser jeg is etterpå sitter jeg på sofaen)
3) Morfologi (Jeg hadde spiste is før jeg gikk ut på byen.
Læringslæpe: Morfologi
Noen type morfologi læres før andre
Både L1 og L2 innlærere kan gjøre morfologiske feil i løpet av læringslæpet.
BEGGE kan utelatte morfemer
MEN L1 innlærere skjelden bruker feil
morfem MENS L2 innlærere kan ofte tar
feil her
*Det er et spørsmål om når et morfem kan regnes som tilegnet
-> Når morfemet ikke lenger brukes feil
eller utelattes
Læringsløpe: Ordstilling
1) Kanonisk ordstilling: Bruk av SVO
2) Tematisering av adverb: Adv-S-V-Do
3) Inversjon: Adv-V-S-Utfyll
*Disse kan påvirkes av andre ordstillings feil som negasjonsfeil
Generelte utviklingstrekk
Unngåelse
Fossilisering: Selinker
Attrisjon
Prosessabilitetsteorien: Pienemann
Læring vs tilegnelse: Krashen
Utviklingstrekk: Unngåelse
Når mann unngå å bruke et språklige element pga feilsbekjemringer
*Dette kan være pga kompleksiteten av elementet, utalevansker/sjenert/ stress og følelser generelt
Utviklingstrekk: Fossilisering
Denne er en teorien av Selinker som påstår at det kommer en alder, etter pubertet der språktilegnelse blir vanskelig eller nesten umulig.
*Det er mye spørsmål og problemer rundt denne teorien (det mye forskning som tyder på at voksne andresråksinnlærere har evnet til å tilegne seg et andrespråk.
Utviklingstrekk: Attrisjon
Denne teorien påstår at enn kan miste noen av sine språklige evner i form av fortåelse og produskjon
Utviklingstrekk: prosessabilitetsteorien
Teorien av Pienemann som påstår at L2 innlærere har en begrenset prosesseringskapasitet som utkvikles under språktilegnelse-prosessen.
*Denne teorien er en mulig forklarelse for hvorfor utviklingen av et språk hos en innlærer utvikler seg fra mindre til mer kompleks
Utviklingstrekk: Læring vs tilegnelse
Den ekplissite læringen og den implissite tilegnelsen av språk er hendelser som drøftes og utforskes av Krashen.
Han mener at lært kunnskap ikke kan bli tilegnet kunnskap.
Jensens empiriske funn: Hva er det?
Det er en tekst som har samlett inn alle informasjonen som han kunne finne som handler om syntaksutviklingen blant L2 innlærere
- Dette er PROBLEMATISK fordi den har
1) en snevret forståelse av syntaks som
bare omfattes funksjonen av syntaks på
en setningnivå
2) Tidsmessig avgrensing: etter 1990
3) Få vitenskaplige studier av suntaks i
norsk andrespråk
4) Hovedsakelig er informasjonen tatt fra
en skriftlig tekstkorpuset (dette er tatt fra
norskprøver som da har urealistiske
resultalter
Jensens empiriske funn: Hva handler det om?
SVO
V2
formelle subjekt
Subjektstvang
setningsunderordninger
Passiv
Negasjonsplassering
Kopulaverb og partikkelverb
preposisjoner
andre trekk
Jensens empiriske funn: SVO
Funnet viser at dette er enkelt å lære seg og da tilegnes SVO tidlig
Jensens empiriske funn: V2/inversjon
-L2 innlærere slitter mest med overinversjon
-Underinversjon vedvarer lengre
-Underinversjon av helsetninger og
overinversjon av leddsetninger
-Rigtik bruk av V2 øker med økt ferdighetsnivå
*Dette kan påvirkes av både positiv og negativ transfer
Jensens empiriske funn: Subjektstvang
Læres tidlig (før inversjon)
-Utelatelse av formelt det er vanlig
-referensielle subjekt forståes før formelle subjekt
-
Jensens empiriske funn: Underordnede setninger
Utelase av som i relativsetninger er vanlig. Det er også vanlig med ungoelse av relativsetninger MEN antall underordnede setninger øker med økt ferdighetsnivå (prosessabilitetsteori)
Jensens empiriske funn: Passiv
Feil er avhengig av L1 og positiv og negativ transfer
Passive er en konstruksjon med høykompleksistetsgrad
Jensens empiriske funn: Negasjon
1)preverbalnegasjon ihovedsetninger
2) postverbal negasjon ihovedsetninger og leddsetninger
3) postverbal negasjon ihovedsetninger ogpreverbalnegasjonleddsetninger
4) postverbal negasjon ihovedsetninger ogpreverbalnegasjonleddsetninger samt innføyd V2
Mellom/innlærerspråk (Selinker)
1) Et naturlig språksystem som er systematisk og har sine egne mentale regler
2) Et språk i stadig utvikling
3) Utviklet individuelt: et selvstendig språksystem som blir bygget opp på internelogikk
->mer i bare L2 input og L1 transfer
(språket er ulikt med både L1 og L2 og i
stedet ligner på det som vi finner hos L1
innlærere
4) Har noen faste læringsløp
*mellom/innlærerspråk beskriver alle
stadier som tilegnelsesprosessen kan ha
selv om utviklingen av selve systemene
varierer -> KOGNITIV OG MENTAL
PROSESS
Kognitivistiske og bruksbasert teorier
1) L1 og L2 tilegnelse er karakterisert av samme læringsprosesser
2) Input er viktig siden de mentale språkreglene er erfaringsbaserte
3) Frekvens i input: hyppige
konstruksjoner læres lettere/raskere
4) Saliens i input: hvor forståelig/rettfram
inputen er påvirke hastighetten på
språktilegnelsen
5) Formularer: språkbiter som er uavhengig av tilegnelsen av grammatiskken og syntaks
6) Det inllærer gir oppmerksomhet til/hvordan de kategoriserer/systematiserer ting er kognitivt/indivituelt (metaspråklige kunnskap, alder, utdanningsnivå osv)
Hva er fire prosessene?
Forenkling: Når en form mister nyansene av sine regler
Overgeneralisering: Bruk av en form/regel i kontekster som de ikke tilhører til
Restrukturering: modifisering/ endling av språksystemer
U-formet læringskurv: Når mann mister evne til å kunne noe om et språk etter at de har tilgnet noe nytt om språket. Dette fører til at mann kan igjen språket men med en fordypet forståelse av elementene som de hadde lært noe om
Generelt utvikling av læringsløpe
Utviklingen er ikke linjær
Underliggende analysen endres from mindre til mer komplisert
Hvorfor har vi nokså faste læringsløp/språktilegnelsesstadier?
1) Kognitiviske og bruksbasert teorier
2) Fire prosessene
