10. Kap 7(Alcock): Språk og Kommunikasjon Flashcards
16- Hva er ikke-verbal kommunikasjon sin funksjon?
- Den modifiserer den verbale kommunikasjonens mening, og regulerer samtaler.
- Indikator for emosjon
- Kan også brukes til å skaffe seg/opprettholde sosial kontroll.
- Mulighet til å kordinere flyten av verbal kommunkasjon: cues for turtaking
- Tilbyr mer genuin info fordi det er vanskeligere å fake
- Noen ganger tydligere enn verbal (feks om man skal beskrive en figur)
16- Hvorfor sier vi at ikke-verbal signalisering er meget kompleks?
Den kan få ulik betydning avhengig av sosial kontekst og hvem man snakker med. Kulturell spesifisitet.
18-Hva er å konvergere og divergere i en samtale?
Handler om at man ofte endrer måten man snakker på basert på hvem man snakker med.
- Man “konvergerer” mot den andres måte å snakke på. dvs. ******Tillpassar sig.******
- Når man forsøker å skille seg ut “divergerer” man fra den andres måte å snakke på.
15- Hva menes med at man kan divergere oppover og nedover?
Betyr å tilpasse seg når man er i interaksjoner. Kan gå begge veier:
- Konvergere oppover: Å snakke på en måte som passer inn i en prestisjetung gruppe
- Konvergere nedover: Å snakke på en måte som passer inn med lekmannen selv om man er ekspert på emnet. Et annet eksempel kan være en voksen som forklarer noe til et barn.
15- Hva bestemmer til hvilken grad vi tilpasser oss (divergens) i en samtale? Trekk frem en studie som støtter synet ditt.
Till vilken grad vi tilpasser oss er avhengig: Hvilken bias vi har. Har vi positiv bias mot svensker er det mer sannsynlig at vi tilpasser oss deres måte å snakke på i møte med en.
Studie: Deltagere fra New Zeeland ble delt opp i to grupper. De fikk i forkant av studien høre positive eller negativ fakta om Australia. Ble så bedt om å lese en tekst med typiske australske ord. Resultat: Gruppen som fikk positive hadde større sannsynlighet for å uttale ordene riktig.
15- Feil i divergens kan føre til…? Vis til en studie som støtter dette
kommunikasjonsfeil.
Studie: (Watson & Gallois, 2002): Patienter vs. Leger
De fleste ser på leger som vellykkede, intelligente og høye i status og makt, og faktisk utøver de en høy grad av makt i alle medisinske møter med pasienter. Når en lege ber noen om å kle av seg, setter en sjeldent spørsmålstegn til det. De stoler ikke bare på, de tør ofte ikke spørre. En av grunnene til dette er at vi ofte ikke klarer å konvergere oppover til deres stil.
15- Hvorfor oppstår det divergens?
- Noen ganger er det nødvendig fremheve ulikheter i interaksjoner istedenfor å tilpasse seg (konvergere). Da snakker vi om divergens.
- Oppstår når enkeltpersoner vektlegger bevisst forskjellene mellom egen og den andres talestil.
- Dette er en måte å forsvare ens gruppeidentitet.
- Man divergerer typisk når man forsøker å vise indentiet eller markere forskjeller mellom grupper
- Detta är i tråd med teorier runt ingrupper vs. utgrupper: Situationer när egen gruppidentitet försvars/tydliggörs genom att förhåller sig till egna gruppnormer, gruppbias
15- Hvorfor konvergerer/divergerer vi noen ganger og andre ganger ikke?
Communication accommodation theory (Giles & Wadleigh): Sier at vi endrer vår måte å snakke på for å bli likt av andre eller å passe inn.
Teorien baserer seg på:
* Similarity-attraction theory: Att bli likt
* Social exchange theory: Utbyte vs. kostnad/belöning
* Maintaining intergroup distinctiveness: Skillnader är viktigt
* Attribusjonsteorien: Motiv
15- Hvordan kan Similarity-attraction theory forklare hvorfor vi noen ganger divergerer/konvergerer og andre ganger ikke?
Sier at desto mer lik vi er andre når det gjelder holdninger og tro, jo mer sannsynlig er det at vi vil være attraktive for dem. Konvergens er en måte å øke vår likhet med andre mennesker.
15- Hvordan kan Social exchange theory forklare hvorfor vi noen ganger divergerer/konvergerer og andre ganger ikke?
Kostnad: Hvis de potensielle kostnadene overstiger belønningene, forutsier sosial utvekslingsteori at konvergens ikke vil forekomme. Vi må vurdere om vi vil bli oppfattet som å ha (a)mistet integritet eller om (b)gruppeidentiteten vår vil bli kompromittert.
15- Hvordan kan Maintaining intergroup distinctiveness forklare hvorfor vi noen ganger divergerer/konvergerer og andre ganger ikke?
Å opprettholde tverrgruppesærpreg er en viktig motivasjon for grupper som føler at deres språk og kultur er truet. Vi vil sannsynligvis se divergens når medlemmer av en minoritetsgruppe samhandler med mennesker fra en majoritetsgruppe som truer med å assimilere dem.
15- Hvordan kan Attribusjonsteorien forklare hvordan vi reagerer på divergens/konvergens?
Om vi reagerer positivt på en annens konvergens eller ikke, vil avhenge av hva vi oppfattet som motivene bak det: Er det en vennlig handling eller et forsøk på å manipulere?
