2. Kap 3,4: Sosial kognisjon

Question 1

8-Hva er definisjonen på en kognitiv skjevhet

Answer 1

En kognitiv skjevhet er en systematisk feil i tenkning som oppstår når mennesker behandler og tolker informasjon i verden rundt dem og påvirker beslutningene og vurderingene de tar

Question 2

8-Hvorfor trenger vi kognitiv skjevhet?

Answer 2

Hjernen vår er avansert og har mye kapasitet, men den har begrensninger. Kognitive skjevheter er ofte et resultat av hjernens forsøk på å forenkle informasjonsbehandlingen, og vi trenger denne forenklingen for å forstå verden og ta beslutninger raskt.

Question 3

8-Har du noen konkrete eksempler på kognitive biaser?

Answer 3

• Å kun følge med på/oppsøke nyheter som bekrefter det synspunktet du allerede har.
• Å skylde på eksterne faktorer når du feiler (dårlig karakter på eksamen fordi eksamenen var for vanskelig)
• Å tenke at andres suksess skyldes tilfeldighet, mens dine egne som personlige årsaker
• Å tro at andre er enig med deg
• Å lære litt om et emne, og gå utifra at du vet alt om det.

Question 4

8-Hva er en self-serving bias?

Answer 4

Tendensen til å skylde på eksterne faktorer når dårlige ting skjer og gi deg selv kreditt når gode ting skjer. For eksempel, når du vinner poker er det på grunn av din dyktighet til å lese de andre spillerne og kjenne oddsen, mens når du taper er det på grunn av å få utdelt en dårlig kort.

Question 5

8-Hva er Actor-observerer bias?

Answer 5

Tendensen til å tilskrive dine egne handlinger til eksterne årsakermens å tilskrive andres atferd til interne årsaker. For eksempel tilskriver du det høye kolesterolnivået ditt til genetikk mens du anser andre for å ha et høyt nivå på grunn av dårlig kosthold og mangel på trening.

Question 6

8-Hva er oppmerksomhetsbias?

Answer 6

Tendensen til å ta hensyn til enkelte ting og ignorerer andre. For eksempel, når du bestemmer deg for hvilken bil du skal kjøpe, kan du være oppmerksom på utseendet og følelsen av eksteriøret og interiøret, men ignorere sikkerhetsrekorden og bensinkjøring. Det abstrakte er vanskeligere å ta inn over deg.

Question 7

8-Nevnt 4 ulike kognitive biaser

Answer 7

• Oppmerksomhetsbias
• Actor-observer bias
• Self-serving bias
• Confirmation bias

Question 8

8-Hva er conformation bias?

Answer 8

Dette er å favorisere informasjon som samsvarer med din eksisterende tro og å avslå bevis som ikke samsvarer.

Question 9

8- Hva er sosial kognisjon?

Answer 9

• Social kognisjon = innkoding, lagring og gjenhenting av sosial informasjon. Hovedforskjellen mellom kognisjon og social kognisjon är stimulusen

Question 10

8- Nevn noen kognitive prosesser?

Answer 10

• Inkluderar persepsjon, oppmerksomhet, hukommelse, tenkning, bedømmelse, problemløsning osv.

Question 11

9- Hva mener man med at sosial kognisjon er situert?

Answer 11

Sosial kognisjon er situert= formet av situasjon. Sosial kognisjon opererer på en fleksibel måte – og avhenger av den situasjonelle konteksten. Tuner seg inn på den gjeldende konteksten for å gi passende responser.
Utfordrer en tendens av hverdagstenkning -> fundamental attribution error

Question 12

9-Hva er det situerte prinsippet?

Answer 12

Det situerte prinsippet sier at en person ikke alltid reagerer likt til det samme stimuluset. Tolkninger og reaksjoner på tvers av situasjoner – til og med den samme situasjonen – kan variere avhengig av interne forhold hos personen og den større situasjonelle konteksten.

Question 13

9-Hvilke begreper bør vi huske når vi skal forklare at den sosiale kognisjonen er situert?

Answer 13

• Fundamental attribution error
• Det situerte prinsippet
• Knowledge accessibility: Recency, Frequency

Question 14

9-Hvorfor er Knowledge accessibility relevant når man snakker om sosial kognisjon?

Answer 14

• Situasjonen påvirker hvordan du oppfatter, tolker og oppfører deg.
• Kontekst påvirker potensialet for aktivering av kunnskap fra hukommelsen.
• To faktorer påvirker dette potensialet:
  -Recency – tiden siden minneinnholdet sist ble aktivert. Mindre tid = mer tilgjengelig.
  -Frequency – hvor ofte spesifikt innhold blir aktivert. Oftere = mer tilgjengelig.

Question 15

9- Hva mener man med at sosial kognisjon er formet av motivasjon?

Answer 15

• Alt mennesker gjør er drevet av motiver/behov som varierer fra basale og biologiske til mer abstrakte, sosiale og spirituelle.
• For å tilfredsstille noen motiver, hjelper det å ha nøyaktig kunnskap om verden, det gir en fordel. Derfor søker vi informasjon ut fra våre motiver
• Kan underinndeles i Ikke-direksjonelle og direksjonelle teorier om motivasjon

Question 16

9-Det finnes to store grupper av teorier om motivasjon til sosialkognisjon. Hvilke?

Answer 16

• Ikke-direksjonelle
• Direksjonelle

Question 17

9- Hva menes med non-directional motives?

Answer 17

• Utfallet mindre viktigt!
• Motiver som ikke verdsetter et spesifikt utfall, men abstrakte kvaliteter ved utfallet (eks. Nøyaktighet) eller prosessen som førte til utfallet (at den eks. Ikke var veldig vanskelig).
  Eksempelvis nøyaktighetsmotivasjon – det skal være nøyaktig.
• Lavkapasitets resonnering basert på cues som er enkle å prosessere -> lav nøyaktighetsmotivasjon.

Question 18

9- Hva menes med directional motives?

Answer 18

• Utfallet viktig!
• Motiver som verdsetter et spesifikt utfall, selv på bekostning av lav nøyaktighet.
• Eksempelvis motivet for å forsvare eller øke ens selvtillit
• Gir et kognisjonsbias mot utfall som gjør nøyaktig det lar en se seg selv i et bedre lys.

Question 19

10-Hva er den Fundamental attribusjonsfeil?

Answer 19

• Mennesker har en tendens til å overestimere betydningen av disposisjonelle/indre årsaker framfor situasjonelle årsaker til atferd.
• Eksempel: I møte med en fremmende dame uttrycker sinne, så tolkes hun som noen med aggressiv personlighet (disposisjonell attribusjon) → Även om det var någon som sølte syltetøy på klærne hennes (situasjonell attribusjon)
• Vi undervurderer situasjonelle faktorer

Question 20

10- Hvorfor (ifølge Gilbert og Malone) har vi en attribusjonsfeil? (3 stykk)

Answer 20

1. Situasjonelle forklaringer er ofte vanskeligere å legge merke til.
2. Forventninger til personens atferd kan føre til en overestimering av disposisjonelle framover situasjonelle årsaker.
3. Vi/observatøren automatisk tilskriver forklaringer på atferd til personens disposisjon. Siden dette er en automatisk prosess så krever den mindre av observatørens kognitive ressurser.

Question 21

10-Hvorfor (ifølge Van Overwalle et al) har vi en attribusjonsfeil?

Answer 21

Ifølge Van Overwalle et al. (2013) kan dette forklares av at situasjonelle og disposisjonelle slutninger aktiverer ulike mønstre av neural aktivitet i hjernen. De fant at situasjonelle slutninger aktiverte et bredere nettverk av hjerneprosesser, og dermed er mer krevende enn disposisjonelle slutninger.

Question 22

10-Vi finner støtte for den en attribusjonsfeil. Men kan vi si at den er fundamental? Hvorfor ikke?

Answer 22

Hvorvidt den er så fundamental at den kan regnes som en grunnleggende regel er ikke sikkert. Det er funn som bidrar til en nyansering:
* Krull (1993) oppdaget at ved å be observatøren om å fokusere på situasjonseffektene heller enn personen, så oppstod en situasjonell attribusjon, ikke disposisjonell.
* Ved høy belastningen vil man bruke informasjonen som er lettest tilgjengelig. Dersom den situasjonelle informasjonen er lettest tilgjengelig vil det ikke skje en automatisk disposisjonell attribusjon/fundamental attribusjonsfeil,
* Attribusjonsfeil varierer mellom kulturer=derfor ikke fundamental

Question 23

10-I hvilken type kultur er den fundamentale attribusjonsfeil minst gjeldende?

Answer 23

• Mennesker fra kollektivistiske kulturer er mer opptatt av situasjonell attribuering enn mennesker fra individualistiske kulturer, og motsatt med disposisjonell attribuering.
• =Mennesker fra kollektivistiske samfunn, i større grad enn mennesker fra individualistiske samfunn, er opptatt av og motivert til å se betydningen en situasjon kan ha på atferd.