Hjertesvikt Flashcards

1
Q

Hjertesvikt inndeles primært i to typer, hvilke?
Hvordan er hjertet ved de to?

A

HFrEF = svekket pumpefunksjon i v. ventrikkel, der EF < 40%
- red.kontraktilitet, dilatert hjerte (systolisk hjertesvikt)

HFpEF = Hjertesvikt med bevart ejeksjonsfraksjon (HFpEF) EF (>=50%)
- stivt hjerte, manglende relaksasjon i diastolen (diastolisk hjertesvikt)

(det er også en mellomtype som ligger mellom de to med EF 41-50%)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hvilke tre symptomer er veldig vanlig ved hjertesvikt?

A

Dyspné
Trettbarhet/utmattelse/fatigue
Perifere ødemer (pitting)

ortopné (tungpusthet ved liggende stilling)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hvordan diagnostiseres hjertesvikt? (gullstandard)

A

Ekko Cor

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Nevn noen komplikasjoner man kan ha ved hjertesvikt (vil stå hvorfor i bakgrunn)

A
  • Nyresvikt: Skyldes dårlig renal perfusjon.
  • Hypokalemi: Kan skyldes hyperaldosteronisme og/eller behandling med diuretika.
  • Hyperkalemi: Kan utvikles som en konsekvens av legemidler som øker reabsorpsjon av kalium i nyrer, spesielt kombinasjonen av ACE-hemmere og aldosteronantagonister.
  • Hyponatremi: Utvikles sent i forløpet og er et dårlig prognostisk tegn. Kan skyldes diuretikabehandling og/eller høy ADH-sekresjon.
  • Leversvikt: Skyldes stuvning. Gir ofte mild icterus, forhøyede leverprøver og redusert syntese av koagulasjonsfaktorer.
  • Tromboembolisme: Pasienten er disponert for DVT og LE grunnet immobilisering. Systemiske embolier kan oppstå som en konsekvens av atrieflimmer eller murale tromber.
  • Arytmier: Arytmier i både atrier og ventrikler er svært vanlig, og kan skyldes hjertesykdommen
    i seg selv eller elektrolyttforstyrrelser. AF er svært vanlig, og rammer 20% av pasienter med hjertesvikt. Opptil 50% av pasienter dør plutselig av en ventrikulær arytmi. Hyppige VES og VT-løp er dessuten vanlig
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Når du har en pasient som du mistenker har hjertesvikt:
- Hva bør du spørre om i anamnesen?
- Hvilke us bør du gjøre først på kontoret?
- Hvilke supplerende us. bør tas?

A

Anamnese:
Veldig viktig - anstrengelsesdyspné(NYHA), trøtthet og kraftløshet.
- Tidligere sykdommer (hjerteinfarkt, angina, hypertensjon, diabetes, perifer karsykdom, slag/TIA, lipidforstyrrelse, KOLS.
- Hereditet (plutselig død, koronarsykdom)
- Symptomer (dyspné, tretthet, redusert arbeidstoleranse, ødemer, brystsmerter, vektendring mv.)
- Hvor lenge har symptomene vart?
- Medikamenter, røyk/alkohol

Undersøkelse: auskultere cor/pulm + inspisere ben etter ødem. Vitalia

Supplerende us.:
- NT-proBNP (stiger ved hjertesvikt)
- Ekko-cor

  • EKG (for å se etter arytmi, hypertrofi.
  • Rtg.thorax (lungesykdom, stuvning)
    Bør også måle: Kreatinin, HbA1c,
    elektrolytter, Hb, lipider, leverprøver og tyreoideafunksjon.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hvordan behandles hjertesvikt medikamentelt? (bare HF-rEF kan behandles)

A

(Europeisk retningslinje 2021)
Fire medikamenter til alle
- ACE/ARB/ARNI
- Betablokker
- Aldosteron-antagonist
- SGLT2-hemmer

(Slyngediuretika ved væskeretensjon)

Ved de to andre hjertesviktstypene så anbefales SGLT2-hemmer til alle
SGLT2-hemmer (Dapagliflozin, empagliflozin)
Betablokker (-lol)
ACE-hemmer (-pril (enalapril, osv))
ARB (-sartan)
ARNI (sakubitril+valsartan)
Aldosteronantagonist (spironolakton, epleronon)
Slyngediuretika (furosemid, bumetanid)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Nevn noen diff.diagnoser til hjertesvikt

A

Hjerte - klaffefeil, perikardsykdom, koronarsykdom (hjerteinfarkt osv).
Lunge - KOLS, astma, lungeemboli, pneumothorax, pneumoni, pulmonal hypertensjon
Fedme
Anemi
Sykdom i thyreoidea
Nevromuskulære lidelser

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Venstresidig hjertesvikt kjennetegnes ved redusert output fra venstre ventrikkel, og økt trykk i venstre atrium og lungekretsløpet.
Hva kan det føre til?

A
  • lungeødem
  • gradvis utvikling av pulmonal hypertensjon med påfølgende høyresidig hjertesvikt.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Høyresidig hjertesvikt kjennetegnes ved redusert output fra høyre ventrikkel, og økt trykk i høyre atrium og systemiske vener.
Hvilke typiske årsaker kan det være?

A

De typiske årsakene til isolert høyresidig hjertesvikt
er:
- kronisk lungesykdom (cor pulmonale)
- lungeemboli
- pulmonalstenose

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Nevn noen andre symptomer man kan se ved hjertesvikt (utenom tungpust/utmattelse/ødem)

A

halsvenestuvning
lungeødem
(knatrelyder)
pipelyder (astma cardiale)
pleuravæske (dempning + redusert respirasjonslyd)
kardiomegali
hepatomegali og ascites

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva er definisjonen på hjertesvikt?

A

At hjertet ikke klarer å pumpe nok blod ut til kroppens organer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Nevn noen årsaker til hjertesvikt

A

Hjerteinfarkt
Atrieflimmer, takyarytmi, komplett AV-blokk
Hjertetamponade
Kardiomyopati
Myokarditt
Hypertensjon
Klaffefeil (stenose/insufissiens)
Pulmonalstenose
Hypertrofi
(finnes flere)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Ved hjertesvikt snakker man om NYHA-klassene. Forklar kort de fire klassene.

A

NYHA I - ingen symptomer ved vanlig fysisk aktivitet

NYHA II - symptomer ved moderat fysisk aktivitet

NYHA III - symptomer ved lett fysisk aktivitet
(eks. påkledning, lett gange etc)

NYHA IV - symptomer i hvile

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hvilken annen behandling har man ved hjertesvikt som ikke er medikamentell?

A

ICD
CRT (kardiell resynkroniseringsterapi) = biventrikulær pacemaker
PCI/bypass
Hjertetransplantasjon
Mekanisk sirkulasjonsstøtte (LVAD)

CRT anbefales ved LVEF ≤35%, sinus rytme, venstre grenblokk med QRS varighet >150 msec hos pasienter med symptomer som får optimal medisinsk behandling
ICD anbefales hos pasienter med symptomatisk HF og LVEF ≤35% på tross av optimal medikamentell terapi, under forutsetning av at forventet levetid er mer enn ett år med god funksjonell status og at de har:
Iskemisk hjertesykdom (ikke første 40 dager etter et infarkt)
Dilatert kardiomyopati

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva er indikasjonene for CRT (biventrikulær pacemaker)?

A
  • (NYHA II-IV)
  • EF ≤ 35%
  • QRS-bredde > 130-150 msek OG venstre grenblokk
    på tross av optimal farmakologisk behandling

CRT er en såkalt tre-elektrode-pacemaker med en elektrode i sinusknuten og begge ventrikler

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva er indikasjonen for ICD ved hjertesvikt?

A

ICD som primærforebygging indisert til pasienter med:
* symptomatisk hjertesvikt
* EF ≤ 35%
på tross av optimal farmakologisk behandling
OG ENTEN
- Iskemisk hjertesykdom
- Dilatert kardiomyopati

17
Q

En 67 år gammel mann med type II diabetes og hypertensjon fikk et ST elevasjonsinfarkt som først ble erkjent av pasienten etter 1 døgn. Han fikk stent i LAD, tross dette postinfarktsvikt med EF 25%. Det
ble startet med sviktbehandling ved utskrivning, og ved 3 mnd kontroll var behandlingen ramipril (ACEhemmer)
5 mg x 2, metoprolol depot (betablokker) 200 mg x 1 og spironolakton(aldosteronantagonist)
25 mg x 1. EF fortsatt 25%. Han er gradvis blitt noe bedre, men blir fortsatt betydelig tungpusten ved rask gange og enda mer symptomer i bakker. Ligger ellers flatt om natten uten hevelse rundt anklene.
BT 95/65 mmHg, EKG sinus 54/min med venstre grenblokk QRS 164 msek.
Hva slags behandling kan best både bedre hans symptomer og hans overlevelse?
A Ny angiografi med åpning av stent som må ha gått tett
B Innsetting av biventrikulær pacemaker (CRTD)
C Tillegg Digoksin
D Tillegg av diuretika

A

A Ny angiografi med åpning av stent som må ha gått tett
Feil. Ingen akutt hendelse som tilsier stenttrombe eller gradvis stentokklusjon.

B X Innsetting av biventrikulær pacemaker (CRTD)
Riktig. Hos respondere på CRT kan man forvente ca 10% bedring i EF i snitt og en betydelig bedring av sviktsymptomer og derved også overlevelse.

C Tillegg Digoksin
Feil. Han har lav hvilepuls og vil ikke tåle ytterligere reduksjon. Det er ikke dokumentert bedret overlevelse ved bruk av digoksin ved hjertesvikt.

D Tillegg av diuretika
Feil. Diuretika bedrer ikke overlevelse og ikke kliniske tegn til overvæsking.

18
Q

En 54 år gammel kvinne fikk myokarditt for 6 mnd siden. Initialt EF 20%. Angiografi viste normale koronarkar. Etter innsetting av AII hemmer, betablokker samt aldosteron-hemmer har pasienten kommet seg betraktelig, men fortsatt plages hun med at hun blir sliten etter en dag på jobb og at hun
ikke greier å løpe så fort i bakker som før. EF ved siste kontroll 30%. BT 100/75 mmHg, EKG sinus 58/min QRS 110 msek, T inversjon V4-6.
Hva slags videre behandling kan bedre hennes overlevelse?
A Tillegg av Digoksin
B Innsetting av intrakoronar defibrilator (ICD)
C Tillegg av Angiotensinreseptorblokker
D Innsetting av biventrikulær pacemaker (CRT)

A

A Tillegg av Digoksin
Feil. Hun har lav hvilepuls og vil ikke tåle ytterligere reduksjon. Det er ikke dokumentert bedret overlevelse ved bruk av digoksin ved hjertesvikt.

B X Innsetting av intrakoronar defibrilator (ICD)
Riktig. Hun er optimalt medikamentelt behandlet og vil øke overlevelse ved innsetting av ICD.

C Tillegg av Angiotensinreseptorblokker
Feil. Det er kontraindisert å behandle både med ACEH og ATII blokker samtidig.

D Innsetting av biventrikulær pacemaker (CRT)
Feil. Hun har ikke venstre grenblokk >150 msek i QRS og derfor ikke nytte av CRT behandling.