Farmakologi - Øye

Question 1

Hovedinndeling av øyemedikamenter (etter administrasjonsform)

Answer 1

Lokalbehandling

Systemisk behandling

Question 2

Ulike former for lokalbehandling (administrasjon)

Answer 2

1. Deponering i konjunktivalsekken
   - Dråper
   - Salve
   - Spesiell aplikasjon
2. Injeksjoner
   - Subkonjunktivalt
   - peri/ retrobulbært
   - intraokulært

Question 3

Autonome funksjoner på ulike deler av øyet (Iris, ciliær muskel, ciliær epitel, tårekjertler)

Answer 3

Iris: Sympaticus kontraherer m dilatator. Parasympaticus kontraherer m. sfinkter.

ciliær muskel: sympatikus relakserer, parasympaticus kontraherer.

Ciliært epitel: Sympaticus fremmer sekresjon

Tårekjertler: Parasympaticus fremmer sekresjon

Question 4

Hva gjør sympaticus med øyet?

Answer 4

Store pupiller

x Hva skjer med akkomodasjonen?

Question 5

Hva gjør parasympaticus med øyet?

Answer 5

Små pupiller

x

Question 6

Parasympatomimetika

Answer 6

Parasympatomimetika (pilokarpin, karbakolin)

miotika gir miose (liten pupille)

Question 7

Parasympatolytika

Answer 7

Parasympatolytika (tropikamid, syklopentolat, atropin)

mydriatika. Gir mydriasis (stor pupille)

Question 8

Skal man gi miotika eller mydriatika ced glaukom?

Answer 8

Unngå mydriatika (forverrer glaukom), gi miotika

Question 9

Sympatiolytika

Answer 9

Timolol, betaksolol.

Gir miose

Question 10

Sympatomimetika

Answer 10

Fenylefrin m. fl. Gir mydriasis.

Question 11

Ulike klasser farmaka i øyet

Answer 11

Diagnostiske farmaka 
(til anestesi og farging og mydriasis/ miose til oftalmoskopi og utredning)
Terapautisk farmaka
- Indifferende midler
- Antimikrobielle midler
- Antiallergiske
- antiinflamatoriske
- mot nydannelse av kar
- mot glaukom (trykkreduserende)

Question 12

Anestesimidler

Answer 12

Lokalbedøvelse

• oksybuprokain
• proksymetakain
• tetrakain

Question 13

Farging

Answer 13

Brukes til å oppdage epiteldefekter som etsing eller fremmedlegemer
- Fluorecein

Question 14

Diagnostisk Mydriasis

Answer 14

Utdrypping for oftalmoskopi og fotografering av fundus.
Bruker parasympatiolytisk stoff (muskarinergantagonist)

Kortvarig: tropikamid
Langvarig: cyklopentolat
(evt. tillegg av sympatomimetika: fenylefrin)

Tilbakedrypping: parasympatomimetisk (muskarinerg agonist):
pilokarpin

Question 15

Indifferende midler

Answer 15

• Øyebadevann
  Kokt/ sterilt saltvann
• kunstig tårevæske/ tårefilmstabilisator
  øyedråper, øyegel osv.
• Øyesalve. Vaselin, parafin

Question 16

Aktuelle infeksjoner i øye

Answer 16

dacrocystitt
blefaritt
konjunktivitt/trakom
keratitt

Question 17

Aktuelle antibaterielle midler som brukes i øye

Answer 17

• kloramfenikol
• fusidinsyre
• tobramycin (aminoglykosid) •ciprofloksacin (fluorokinolon) •azitromycin (makrolid) •Cefuroksim (cefalosporin)

Question 18

Antiviralt middel og mekanisme

Answer 18

Aciklovir. Hemmer DNA-polymerase

Question 19

Kloramfenikol

Answer 19

proteinsyntesehemmer

Kloramfenikol bindes til
50S, hemmer selve transpeptidyleringen (kopling av aminosyre (AS) til peptidet)

Question 20

fusidinsyre

Answer 20

Proteinsyntesehemmer

Question 21

tobramycin (aminoglykosid)

Answer 21

proteinsyntesehemmer

Aminoglykosider bindes til 30S, fikserer startkodon (AUG) og gir feillesing av mRNA

Question 22

ciprofloksacin (fluorokinolon)

Answer 22

hemmer DNA-gyrase

Question 23

azitromycin (makrolid)

Answer 23

proteinsyntesehemmer

Makrolider bindes til 50S, blokkerer translokering av
tRNA

Question 24

Cefuroksim (cefalosporin)

Answer 24

hemmer celleveggsyntesen

Question 25

Ulike typer antiallergiske midler

Answer 25

Hemmere av histaminfrisetting
Antihistaminer
Antihistamin + vasokonstriktor (a-adrenerg agonist)
Vasokonstriktor (a-adrenerg agonist)
Glukokortikoider

Question 26

Hvordan funker Histamin?

Answer 26

• viktig i noen typer betennelse, ofte allergiutløst
• frigjøres ved eksocytose ved inflammatoriske og allergiske reaksjoner
• flere typer histaminerge (H) reseptorer, alle er G- proteinkoblede
• antihistaminer virker på (antagonister til) H1-reseptorer

Question 27

Kromoglikat (antialergikum)

Answer 27

Hemmer frigjøring av histamin fra mastceller

Question 28

Medikamentell behandling av akutt bakteriell konjunktivitt

Answer 28

• Øyedråper og/eller øyesalve: kloramfenicol eller fusidin er førstevalg

Question 29

Medikamenter v allergisk konjunktivitt

Answer 29

– Akuttbehandling:
• Kombinasjonsøyedråper antazolin–tetryzolin
(antihistamin–adrenergikum)

– Profylaktisk behandling:
• Antihistaminer (2. generasjons H1-antagonister) peroralt eller lokalt (emedastin, ketotifen, levokabastin, olopatadin)
• Kromoglikat hindrer frigjørelse av histamin (“mastcellestabilisatorer”)

Question 30

Typer antiinflammatoriske legemidler

Answer 30

NSAIDs

Glukokortikoider

Question 31

Antiimflammatoriske øyemidler (NSAIDs)

Answer 31

NSAIDs (dråper) (Pre- og postoperativt)
diklofenak
nepafenak
bromfenak

Question 32

Hvordan fungerer glukokortikoider?

Answer 32

• Hemmer syntese av betennelsesmediatorer

* Nedregulerer integrerte cellulære programmer involvert i betennelsesresponser

Question 33

Glukokortikoider i øye

Answer 33

prednisolon
deksametasjon

deksametasjon kombinert med antibakterielle midler. f. eks. kloramfenikol.

Question 34

Når brukes antineovaskulariserende midler?

Answer 34

Makulasykdommer
makuladegenerasjon

antiVEGF og strålebehandling etter Verteprofin iv.

Question 35

Behandling av glaukom

Answer 35

• Beta-reseptorantagonister lokalt (betaxolol, timolol) • Reduserer produksjonen av kammervæske, øker dreneringen
• Alfa2-adrenerge agonister apraklonidin, brimonidin • Reduserer trykket i øyet
• Karbonsyreanhydrasehemmere (acetazolamid, brizolamid, dorzolamid)
• Reduserer produksjonen av kammervæske
• Prostaglandinanaloger (latanoprost, bimatoprost, travoprost, tafluprost)
• Bedrer drenering av kammervann
• Miotika (parasympaticus-stimulering: pilokarpin)
• Bedrer drenering av kammervann

Question 36

Behandlign av akutt trengvinkelglaukom

Answer 36

Trykksenkning med karbonsyreanhydrasehemmere, betareseptorantagonister og hyperosmotika
• Karbonsyreanhydrasehemmere systemisk (acetazolamid)
• Betareseptorantagonister lokalt (betaksolol, timolol)
• Hyperosmotika (mannitol i.v. , glycerol i sitronsaft p.o.)

Åpne kammervinkelen med miotika
• Miotika - parasympaticus-stimulering (pilokarpin)