Kapittel 11: Språk Flashcards

(43 cards)

1
Q

Språk

A

Et system for kommunikasjon som bruker lyder eller symboler. Gjør det mulig for oss å uttrykke våre følelser, tanker, ideer og erfaringer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva gjør menneskespråket unikt?

A
  1. Hierarkisk
  2. Styrt av regler
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Skinner vs Chomsky

A

Skinner: Språk læres gjennom forsterkning.
- Operant betinging

Chomsky: Språk er en medfødt mekanisme.
- Utfordret fokuset i psykolingvistikk

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Psykolingvistikk

A

Studiet av språkets psykologiske prosesser.
- De psykologiske prosessene bak hvordan mennesker tilegner og prosesserer språk.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Fire hovedområder bak psykolingvistikk

A
  1. Forståelse: Hvordan vi forstår språk.
  2. Taleproduksjon: Hvordan vi produserer språk.
  3. Representasjon: Hvordan språk representeres i sinnet og hjernen.
  4. Tilegnelse (Skinner/Chomsky)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Bruksbasert teori for språktilegnelse

A

Språkstruktur oppstår ved språkbruk.
- Språk utvikles fra input en person mottar.
- Språk kan derfor være ulik mellom personer, kontekst.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Leksikon

A

Hvor mange ord en person kjenner.
- Hva ordet betyr.
- Hvordan ordet høres ut.
- Hvordan ordet brukes i forhold til andre ord.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hvor mange ord er vanligvis i en persons leksikon?

A

Varierer betydelig: 9800 - 50 000

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva er de minste enhetene i språk?

A

Fonemer (minst) og morfemer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Fonemer

A

Minste enheten av lyd i et språk som kan endre betydningen av et ord.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Morfemer

A

De minste enhetene i et språk som bærer betydning.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Syntaks

A

Grammatikk; reglene for å kombinere ord i en setning.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Semantikk

A

Betydningen av ord eller setninger.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Diskurs

A

Å koble setninger for å danne en meningsfull fortelling.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Fonemisk restaureringseffekt

A

Å høre fonemer i tale selv om de blir overdøvet av annet støy.
- Top-down prosess.
- Vi fullfører lyden i ordene selv.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Talesegmentering

A

Vår evne til å oppfatte individuelle ord selv om det ikke er pauser mellom ordene i lydsignalet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Ordoverlegenhetseffekten

A

Bokstaver er lettere å kjenne igjen når de er en del av et ord, enn når de står alene (eller er i et ikke-ord).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Korpus

A

Utvalg av ytringer eller skriftlig tekst fra et bestemt språk.
- Indikerer hvor ofte forskjellige ord forekommer, betydninger og syntaks (grammatiske regler).

19
Q

Ordfrekvenseffekten

A

Vi reagerer raskere på høyfrekvente ord (hjem) enn lavfrekvente ord (vandring).
- Viser hvordan vår tidligere erfaring med ord (oftere), påvirker vår evne til å få tilgang på deres betydning.
- Korpus blitt brukt for å identifisere høyfrekvente vs lavfrekvente ord.

20
Q

Leksikalsk tvetydighet

A

Eksistensen av flere betydninger for et ord.

21
Q

Betydningsdominans

A

Noen betydninger av ord forekommer oftere enn andre.
- Bank (konto) forekommer oftere enn bank (elv/høyde) = Skjev dominans.
- Ord med ulike betydninger men som forekommer like ofte = Balansert dominans.

22
Q

Prosessen med å forstå et ord er kompleks, tid avhenger av…

A
  1. Ordfrekvens: Hvor ofte ordet forekommer, påvirker hvor fort vi identifiserer ordet.
  2. Leksikalsk tvetydighet: Om ordet har flere betydninger, og hvor dominant ordet er.
23
Q

Hjerneområder for syntaks og semantikk

A

Broca: Frontallappen - Syntaks.
- Har tidligere blitt forstått som hjerneområdet for språkproduksjon.

Wernicke: Temporallappen - Semantikk.
- Har tidligere blitt forstått som hjerneområdet for språkforståelse.

24
Q

Syntaks og semantikk kan skilles ved

A
  • Hjerneområder (Broca, Wernicke)
  • ERP
25
Parsing
Prosessen ved å forstå betydningen av en setning
26
Garden-path setninger
Setninger som ser ut til å bety en ting, men som man på slutten må gi en annen mening. - Villeder oss fra setningens betydning, midlertidig. - Illustrerer midlertidig tvetydighet.
27
Syntaks-først tilnærming til parsing
Innebærer at vi benytter syntaktiske regler som den primære mekanismen for å bygge opp forståelsen av setningen.
28
Sen lukking
En spesifikk teknikk som sier at vi kontinuerlig prøver å plassere nye ord inn i den nåværende strukturen, og kun reviderer når det blir åpenbart at den opprinnelige strukturen er feil. - Garden-path... villeder oss fra den faktiske betydningen.
29
Interaksjonsistisk tilnærming til parsing
Man bruker informasjon fra både syntaks og semantikk samtidig under prosessen ved å forstå betydningen av en setning (parsing). - Man forutser kontinuerlig hvilket ord som kommer (semantikk, top-down), ikke bare basert på setningsstruktur (bottom-up).
30
Eksempler: Hvordan parsing bruker informasjon fra både syntaks og semantikk | V. S. T.
1. Visuell verden paradigmet: Visuell scene påvirker forståelsen av en setning. 2. Semantisk regularitet: Vi bruker vår kunnskap om miljøet og verden for å gjøre prediksjoner, forventninger. 3. Tvetydighetseffekten: Tar lengre tid å lese setninger som er tvetydige, enn ikke-tvetydige. Forsvinner etterhvert; top-down: kunnskap.
31
Visuell verden paradigmet
32
Semantisk regularitet
33
Tvetydighetseffekten
34
Inferenser
Å avgjøre hva teksten betyr ved å bruke vår kunnskap til å gå utover informasjonen som gis i teksten. (Slutninger)
35
Narrativ
Hvordan en historie blir fortalt, strukturen og organiseringen av hendelsene i en fortelling.
36
Koherens
Hvordan ulike deler av teksten henger sammen på en meningsfull måte.
37
Situasjonsmodell
Mental representasjon av hva en tekst handler om. - Lesere danner en intern modell av situasjonen som beskrives i teksten.
38
Mentale representasjoner som simuleringer
Vi skaper mentale bilder om hvordan hendelsene ville blitt opplevd. - Persepsjon: Hvordan det er å se det. - Motorikk: Hvordan det er å oppleve / bruke hendelsen/objektet.
39
Diskursassosiert prosessering
Individuelle setninger blir tatt til betrakning med det som har blitt sagt tidligere. - Vi lager en situasjonsmodellen kontinuerlig i historien og tar hensyn til denne etterhvert som vi leser, før vi begynner å justere situasjonsmodellen.
40
Samtale
To eller flere personer som snakker sammen.
41
Underliggende mekanismer i en samtale
- Ta hensyn til den andre personen - Syntaktisk koordinasjon
42
Syntaktisk koordinasjon
Man bruker lignende grammatiske konstruksjoner som de man har en samtale med.
43
Sapir-Whorf hypotesen
Språk i en kultur påvirker hvordan mennesker tenker.