Kapittel 13: Vurdering, Resonnering og Beslutninger Flashcards

(35 cards)

1
Q

Resonnement

A

Prosessen der man trekker konklusjoner fra premisser ved hjelp av logikk og tankegang, ofte for å løse problemer eller ta beslutninger.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Induktiv resonnement

A

Resonnement basert på spesifikke observasjoner, til å trekke generelle konklusjoner basert på bevis.
- Konklusjonene er sannsynligvis, ikke nødvendigvis sanne.

Spesifikke premisser til generell konklusjon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Sterke induktive argumenter

A

Resulterer i konklusjoner som mest sannsynlig er sanne.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Svake induktive argumenter

A

Resulterer i konklusjoner som ikke er like sannsynlige å være sanne.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Faktorer som kan bidra til styrken i induktive argument

A
  1. Representativitet
  2. Antall observasjoner
  3. Kvalitet på bevis
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Induktiv resonnement brukes ofte i hverdagen

A

Dersom man handler på nett og får en god opplevelse med nettsiden, vil vi gjøre denne spesifikke observasjonen om til en generell konklusjon om at det er en god nettside å handle fra.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Heuristikker

A

Mentale snarveier.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Tilgjengelighetsheuristikker
- Eksempel
- Feil oppstår når…

A

Det vi opplever som mest tilgjengelig er det som er lettest å gjenhente, og vurderes derfor som mer sannsynlig.
- Hører mye om barnekidnapping, tror man at det er vanligere enn det faktisk er.

Feil oppstår når hendelser som skjer sjeldnere blir antatt å være mer sannsynlige enn de faktisk er.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Illusoriske korrelasjoner
- Eksempel

A

Oppstår når man tror det er en sterk korrelasjon mellom to hendelser, når det i realiteten ikke er en korrelasjon eller at den er mye svakere enn antatt.
- Eksempel: Stereotypi

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Representativitetheuristikk

A

Man vurderer sannsynligheten for at noe tilhører en bestemt kategori basert på hvor godt det ligner på et typisk eksempel i den kategorien i vårt skjema, og vi overser grunnrate informasjon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Konjuksjonsregel

A

Sannsynligheten er mindre for at to hendelser skjer samtidig enn at en hendelse skjer alene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Lov om store tall
- Feil oppstår når..

A

Jo større utvalg, desto mer representativt er utvalget for populasjonen.

Feil oppstår når man antar at mindre utvalg er like representativt for hele populasjonen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Egeninteresse bias

A

Evaluere bevis på en måte som støtter egne holdninger.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Bekreftelsesbias

A

Søke etter informasjon som bekrefter våre hypoteser, og overse informasjon som ikke gjør det.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Deduktiv resonnement

A

Generelle premisser til spesifikke konklusjoner.
- Vi avgjør om en konklusjon logisk følger av premisser.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Syllogisme

A

Grunnleggende form for deduktiv resonnement.
- Består av to premisser etterfulgt av en konklusjon.

17
Q

Gyldighet i syllogisme

A

En syllogisme er gyldig nr formen på syllogismen indikerer at konklusjonen logisk følger fra de to premissene.
- Konklusjonen behøver ikke være “sann” (i vår virkelige verden), men må logisk følge fra premissene.
- Syllogismer kan være ugyldige selv om hver av premissene og konklusjonen virker rimelige…

18
Q

Belief-bias

A

Vi vurderer et argument ut fra hvorvidt konklusjonen virker sann i stedet for å vurdere om argumentet følger logisk fra premissene.

19
Q

Mental model approach

A

En metode for å avgjøre om en syllogisme er gyldig eller ugyldig, grunnlagt i tanken om at folk kan bruke mentale modeller for å løse deduktive resonnement-problemer.

20
Q

Betinget resonnering

A

Hvordan vi trekker konklusjoner basert på betingede regler, hvor en hendelse avhenger av en annen… ofte omtalt som “hvis… så”.
- Hvis det regner, så blir bakken våt.

21
Q

Wasons firekorts problem
- Hva er det og hva viser det?

A

Eksperiment som krever betinget resonnering. Det er et sett med regler som skal falsifiseres.

Viser hvordan mennesker håndterer betinget resonnement og falsifiseringsprinsippet, og hvorfor kontekst og kjente situasjoner kan gjøre det lettere for oss å løse betingede problemer.

22
Q

Falsifiseringsprinsippet

A

For å teste en regel, er det nødvendig å se etter situasjoner som kan falsifisere den. (avkrefte/motbevise)

23
Q

Hvorfor er øl-oppgaven (konkrete oppgaver) enklere enn kort-oppgaven (abstrakte)?

A

To teorier:
1. Pragmatiske skjema
2. Evolusjon

24
Q

Pragmatiske skjema

A

Mentale strukturer som er basert på praktiske erfaringer og kunnskap om verden, gjør det lettere for oss å følge reglene og dermed løse oppgaven.

25
Evolusjonært perspektiv
Folk kan være i bedre stand til å løse oppgaven når den presenteres som en sosial regel, da mennesket har utviklet seg for å oppdage juks.
26
Forventet nytte teori (Expected utility theory)
Antar at folk i bunn og grunn er rasjonelle. - Hvis folk har all informasjon, vil de ta en beslutning som gir maksimal forventet nytte. Nytte: Tilfredsstillelsen eller fordelen en person får fra å ta et bestemt valg.
27
Hva er problemet med forventet nytte teori?
Problemet med denne teorien er at beslutninger kan påvirkes av andre faktorer som følelser.
28
Damasios somatiske markørhypotese
Følelsesrelaterte signaler (somatiske markører) kan påvirke visse valg, enten bevisst eller ubevisst.
29
Choice overload
For mange valg fører til mindre beslutninger.
30
Hva kan beslutninger påvirkes av?
- Følelser - Kontekst - Presentasjon av valg
31
Neuroøkonomi: Beslutningstaking
Tilnærming for å studere beslutningstaking, undersøker hvordan hjerneaktiviteten er relater til beslutninger, som involverer potensielle gevinster eller tap.
32
Dual system approach - Kahneman
Ideen om at det finnes to mentale systemer. - System 1: Raskt, automatisk og intuitivt. - System 2: Langsommere, mer ettertenksomt.
33
System 1
Kan bli påvirket belief-bias og heuristikker. Tenker ikke over to ganger... raskt, automatisk og intuitivt. - Styrer vanligvis våre daglige valg og vurderinger.
34
System 2
Kan gripe inn og rette opp våre første feil og skjevheter fra system 2, og aktiveres når man må fokusere på logikk. Som logikk bak syllogismer.
35
Hvorfor er ideen om to mentale systemer viktig?
Forklarer mange av feilene vi gjør, som heuristikker og belief-bias (syllogismer)...