Kapittel 6: Langtidshukommelse: Struktur Flashcards
Beskriv inndelingen av langtidshukommelse
Langtidshukommelse deles inn i deklarativ (eksplisitt) og ikke-deklarativ (implisitt) hukommelse.
- Deklarativ hukommelse: Bevisst; episodisk og semantisk hukommelse.
- Ikke-deklarativ hukommelse: Ubevisst; prosedural hukommelse.
Deklarativ hukommelse
Eksplisitt, bevisst.
Semantisk (fakta) og episodisk (hendelser).
Ikke-deklarativ hukommelse.
Implisitt, ubevisst.
Prosedural (ferdigheter).
Langtidshukommelse (definisjon)
Systemet som er ansvarlig for å lagre informasjon over lange tidsperioder.
- Holder på informasjon fra så langt tilbake vi kan huske, og har trolig ubegrenset kapasitet.
Hvordan interagerer arbeidshukommelse og langtidshukommelse?
Arbeidshukommelse vil holde på informasjon og manipulere den, men hente informasjon fra langtidshukommelse om betydningen av informasjonen.
- Gir bakgrunnsinformasjon som vi kontinuerlig bruker når vi bruker arbeidsminnet.
Serial position curve
Graf som viser hvor godt vi husker informasjon basert på hvor i en sekvens den oppstår.
Mål for å undersøke skillet mellom STM og LTM.
- U-form: Vi husker best den første (primacy) og siste informasjonen (recency).
- Lavere hukommelse for den informasjonen i midten.
Primacy-effekt
Vi husker den første informasjonen vi blir presentert da informasjonen har tid til å innta langtidshukommelsen.
Recency-effekt
Vi husker den siste informasjonen som blir presentert da denne informasjonen forblir i arbeidshukommelsen.
Hvordan kan man differensiere mellom innkoding i korttidshukommelse og langtidshukommelse?
- Eksempel: Visuell koding.
Man kan tenke at korttidshukommelse bruker en sensorisk tilnærming til innkoding, informasjonen kommer fra sensorisk hukommelse (sensorisk stimuli).
- Det blir lagt i korttidsminnet som sensoriske representasjoner.
- Fyring av nevroner.
- Visuell koding: Nevroner avfyres for å representere det visuelle inntrykket.
Langtidshukommelse derimot, lagrer denne informasjonen med en mental tilnærming. Det skapes et bilde av informasjonen, da informasjonen er bearbeidet og organisert på et høyere nivå.
- Informasjonen blir kategorisert, assosiert med tidligere erfaringer, og knyttet til betydninger.
- Visuell koding: Det skapes et mentalt bilde av informasjonen i sinnet.
Hvilken type koding avhenger av…
Avhenger i stor grad av oppgaven!
- Audotorisk koding er dominerende i korttidshukommelse.
- Semantisk koding (generell betydning) er dominerende i langtidshukommelse.
Fordi langtidshukommelse vektlegger forståelse (mentalt bilde) over ordrett repetisjon.
Lokalisering av hukommelse i hjernen…
Du må endre kortet
- Prefrontal korteks, parietal korteks og visuell/temporal korteks er involvert i arbeidshukommelse.
- STM og LTM er separerte i hjernen, men også bevis for overlapp.
Dobbel dissosiasjon: STM og LTM.
Dobbel dissosiasjon (H.M og K.F) støtter ideen om at STM og LTM er to systemer som kan operere uten hverandre.
- H.M: Mediale tinningslappen (inkludert hippocampus) skadet.
Kunne ikke overføre informasjon til LTM. STM forble intakt. - K.F: Skadet område like over auditive korteks.
STM var svekket: problemer med recency effekt (holde informasjon i STM). Begrenset tallspenn(fonologisk løkke)! Langtidshukommelse forble intakt.
Hvordan kunne K.F sin LTM forbli intakt når STM var svekket?
Altså: Hvordan kunne han gjenhente informasjon fra LTM når STM var svekket?
- Forklares av ideen om at han fonologiske løkke (begrenset tallspenn) var svekket, mens resten av komponentene i arbeidshukommelsen forble intakt (kunne utføre romlige og visuelle oppgaver).
- Disse komponentene tillot ham å fremdeles kunne hente og bruke informasjon fra langtidsminnet.
Illustrerer hvordan korttidsminnet ikke nødvendigvis slutter å fungere som helhet, selv om en spesifikk del er svekket.
Hjerneavbildning: Hippocampus
Hippocampus er avgjørende for dannelsen av langtidsminner, men ikke utelukkende som tidligere antatt.
Den spiller også en viss rolle for korttidshukommelsenm, vist av hjerneavbildning.
Hvordan kan man differensiere mellom STM og LTM?
Hva er viktig å huske på?
- Serial Position Curve: Primacy/Recency effekt
- Innkoding
- Lokalisering: Dobbel dissosiasjon
- Hjerneavbildning: Hippocampus
Det er viktig å huske på at selv om det finnes gode bevis for at korttidsminnet og langtidsminnet er adskilt, er det også gode bevis for at funksjonene overlapper mer enn tidligere antatt (eks. hippocampus).
Hvorfor regnes episodisk og semantisk hukommelse som to ulike typer hukommelse når begge er deklarative (eksplisitt: bevisst)?
- Opplevelse: Definisjon av hukommelsene.
- Nevropsykologi: Dobbel dissosiasjon
- Aldring:
- Hjerneavbildning: fMRI-responser.
Skille mellom episodisk og semantisk: Opplevelse
Episodisk hukommelse: Mental tidsreise, for å huske hendelser eller gjenkalle materiale.
Semantisk hukommelse: Hente frem ting vi er kjent ved; fakta, tall, konsepter: ikke mental tidsreise fordi vi bare vet.
- Foreslått at episodiske minner blir strippet fra sin kontekst, semantisert(abstrakt) og blir semantiske minner.
Skille mellom episodisk og semantisk: Nevropsykologi
Dobbel dissosiasjon støtter ideen om hukommelsene involverer ulike mekansimer.
- K.C: Mistet episodisk hukommelse: Kunne ikke gjenoppleve personlige opplevelser fra fortiden. Kunne likevel fakta som når broren døde og hvor bestikk var i kjøkkenet (semantisk: fakta).
- Italiensk kvinne: Mistet semantisk hukommelse, kunne ikke gjenkjenne personer da hun ikke husket betydning av ord.
Kunne danne nye personlige minner (episodisk: hendelser).
Skille mellom episodisk og semantisk: fMRI (eksperiment)
Deltakere skulle høre på egne innspilte lydklipp av beskrivelser om hendelser og egne fakta i en fMRI-skanner.
Resultater fviste at det er noe overlapp mellom aktivering forårsaket av episodiske og semantiske minner, men det er også forskjeller.
- De opererer altså ikke helt seperat fra hverandre.
- Interaksjon mellom systemene.
Interaksjoner mellom episodisk og semantisk hukommelse:
- Kunnskap påvirker vår opplevelse: semantisk hukommelse vil påvirke hvordan vi danner våre episodiske minner.
- Autobiografisk hukommelse inneholder både episodisk og semantisk hukommelse: Spesifikke opplevelser fra livet vårt husker vi både gjennom det som personlig skjedde, men også fakta rundt minnet (stedet var en kafe..)
- Siden det er fakta om ens personlige liv, blir det personlige semantiske minner.
Semantisering av fjerne minner
Episodisk hukommelse blir gradvis omdannet til semantisk hukommelse over tid.
- Nødvendig for at vi skal kunne opprettholde kunnskap uten å bli overveldet av alle detaljene i hver enkelt hendelse.
Familiaritet vs. gjenkalling…
Familiaritet: Når man gjenkjenner noe, men siden man kjenner til det og “vet” det er kjent, gjør man ikke en mental tidsreise.
- Assosiert med semantisk hukommelse: Ikke knyttet til omstendigheter.
- Man kjenner igjen personen.
Gjenkalling: Gjenkalle spesifikke detaljer som krever en mental tidsreise, personlige detaljer.
- Assosiert med episodisk hukommelse: Knyttet til detaljer om hendelsen som den ble opplevd i fortiden.
Ulike typer ikke-deklarativ hukommelse
- Prosedural hukommelse
- Priming
- Klassisk betinging
Prosedyrehukommelse
Hukommelse om ferdigheter.
- Ikke-deklarativ: Implisitt: Ubevisst.
