Parkinson Flashcards
(23 cards)
Hvilke deler av CNS er involvert i viljestyrte bevegelser?
Premotoriske områder i hjernebark
Basalganglier
Gir ekstrapyramidale motoriske forstyrrelser.
Gir IKKE pareser og spastisitet.
Kan gi en rekke ikke-motoriske sympt og tegn.
Har ofte komplekse kliniske uttrykk.
Sykdom kan skyldes nevrodegenerasjon eller toksiske, metabolske eller vaskulære årsaker.
Cerebellum
Hva er basalganglienes funksjoner?
Motorisk kontroll: Starte & opprettholde viljestyrte bevegelser
Deltar i kontroll av en rekke andre CNS-funksjoner
Eks kognitive og affektive mekanismer
Hvilke kortiko-striato-thalamo-kortikale sløyfer har vi. Funksjon av disse
- Direkte: Stimulerer bevegelse
- Indirekte: inhiberer bevegelse
Kortiko-striato-thalamo-kortikale sløyfer & funksjoner
- Direkte: Stimulerer bevegelse
- Indirekte: inhiberer bevegelse
Direkte kortiko-striato-thalamo-kortikale sløyfe
Aktiveres av eksitatoriske D1-reseptorer
Er inhibitorisk (GABA)
Hemmer nevroner i indre segment av globus pallidus, som er tonisk aktiv (aktiv i hvile).
Presist organisert: Gir en fokusert, spisset stimulering av motorisk cortex.
Skal trolig stimulere cortex til å starte spesifikke bevegelser.
Indirekte bane
Går fra putamen via ytre segment av globus pallidus og nucleus subthalamicus til indre segment av globus pallidus.
Indirekte bane aktiverer nevroner i GPI som inhiberer thalamus
Dopamin vil inhibere den indirekte banen via D2-reseptorer Inhiberer den indirekte banen når man ønsker å gjøre en bevegelse.
Hemmer omkringliggende deler av cortex: Lateral inhibisjon
Hindrer at det oppstår store, upresise massebevegelser. Motvirker bevegelser i andre kroppsdeler enn de ønskede.
Nigrostriatale bane
Motsatt effekt på indirekte og direkte bane pga har ulik effekt på D1 og D2-reseptorer
Stimulerer direkte bane
De fleste D1-reseptorene (som banen virker eksitatorisk på) er i den direkte banen.
Små presise bevegelser blir enda mer effektive.
Inhiberer indirekte bane
De fleste D2-reseptorene (som banen virker inhibitorisk på) er i den indirekte banen.
Reduserer effekt av lateral inhibisjon Kan bruke andre muskler
Netto: Fremmer bevegelse
Parkinsonisme kriterier
Akinesi/bradykinesi
og
Hviletremor
eller
Rigiditet
Akinesi og Bradykinesi
Starter ofte på en side.
Akinesi: Nedsatt/opphevet bevegelsesevne. Vansker med å skifte fra et bevegelsesmønster til et annet.
Kan i starten sees som ↓pending i arm(er) v gange og ↓blunking og ↓mimikk.
Bradykinesi: Treghet ved start/utførelse av bevegelser.
Finbevegelser blir ofte vanskelig. Etterhvert kan det bli vanskelig å reise seg, starte å gå, etc.
Hviletremor
Starter som regel distalt i ekstremitetene.
Kan se ut som «pille-rulling»
Rigiditet
Økt muskeltonus. Gir motstand mot passive bevegelser i både bøye- og strekkemuskler.
Antakeligvis pga økt hviletonus.
→ Typisk tannhjulspreg: rykkvis motstand.
Svekkede posturale reflekser
Sees hos mange parkinsonister.
Er nedsatt evne til å opprettholde kroppens stilling. Gir endret kroppsholdning og dårlig balanse som følge.
Karakteristisk fremoverlening i overkroppen
Lett fleksjon i hofter & knær
Typiske symptomer parkinsonisme
TRAP: Tremor, rigiditet, akinesi, posturale reflekser
Parkinson
Den vanligste (80%) formen for parkinsonisme.
Skyldes tap av dopaminerge nigrostriatale fibre.
Skjer også celletap og nevronal dysfunksjon i områder utenfor subst. N. Som kan gi opphav til en rekke ikke-motoriske problemer.
Gir relativ dopaminmangel i striatum.
Årsak: Genetikk, ukjente faktorer (90% er sporadisk)
Forekomst øker med økende alder. Typisk debut >50 år
SVÆRT SJELDEN DEBUT <30 ÅR
Parkinson symptomer
Symptomer
TRAP
Debuterer ofte i en kroppshalvdel
Tilfrysing
Er en paradoks akinesi, slik at pas stopper helt opp og ikke klarer å bevege seg i f.eks 10-20sek. Går ofte over av seg selv.
Depressive plager
Dels pga plager og isolering, men også pga nevrodegenerativ prosess.
Fatigue
Endret søvnmønster
Oppstykket søvn, dårligere søvnkvalitet.
Kan også få REM-søvn-atferdsforstyrrelse: lever ut marerittene (slår, sparker).
Obstipasjon
↓luktesans, nevrogene blæreforstyrrelser, ↓seksualfunksjon, ↑svetting, apati, sikling
Muskel og skjelettsmerter
Kognitiv svikt – Subkortikal demens
Hva skjer ved Parkinson?
Parkinson = α-synukelinopati
I likhet m Lewy-legeme demens og multisystematrofi.
- Genetikk
Mange forskjellige genetiske betingede former som kan gi parkinson, men opptrer vanligvis sporadisk.
Autosomale recessive
Autosomale dominante - Felles for alle typer Parkinson økt opphopning av α-synuklein i nevroner
Trolig opphopning sammen med andre metabolitter skadelig for cellen induserer celledød.
Lewy-legemer
Eosinofile klumper som skyldes oppsamling av α-synuklein i klumper.
Sees ved sporadisk Parkinson og de fleste arvelige typer.
Lewy-legeme demes
Lewy-legeme demens
Diffdiagnoser: Parkinson m demens, Alzheimer
Raskere progresjon og fører tidligere til død enn Alzheimers.
Svingende kognitiv svikt
Uttalte fluktuasjoner i oppmerksomhet og våkenhetsgrad, visuelle hallusinasjoner
Rigiditet og akinesi
Positiv DaTSCAN
Brukes til å skilles fra Alzheimer.
Demenssymptomene debuterer før eller senest 1 år etter debut av parkinsonisme
Klassifiseres ellers som Parkinson m demens. Stor overlapp
Hvordan kan man ofte skille Parkinson fra atypisk parkinsonisme?
Parkinsonisme m god medikamentrespons
Skyldes da dopaminmangel
Asymmetrisk start m tremor
Utelukke annen årsak
Medikamentell behandling av parkinson
- Levodopa
Omdannes til dopamin i nigrostriatale nervefibre vha dopa dekarboksylase.
+ dekarboksylasehemmer
For å hindre at levodopa omdannes før det når frem til hjernen.
Har god symptomatisk effekt i starten av sykdommen. Kan etterhvert gi svingende behandlingseffekt: motoriske fluktasjoner, som komplikasjon til behandlingen.
Er den mest effektive symptomatiske behandlingen
* NB: Psykiske bivirkninger
* Proteinrike måltid kan gi dårligere effekt
- Dopaminagonister
Kan passere BBB og stimulere D-res i striatum. Ikke like potente som levodopa.
Virker særlig på D2.
Lang virketid
Mindre fluktuasjoner enn v høye doser levodopa
Lengre virketid, men svakere effekt
Bivirkninger: Psykiske biv, ortostatisk hypotensjon, ødem.
NB: oppmerksomhet rundt utvikling av impulskontrollforstyrrelser ved behandling – spillegalskap, overspising, hyperseksualitet, etc.
- MAO-B hemmer
Dopamin brytes etter bruk ned bl.a vha MAO-B. MAO-B hemmere kan derfor ha en viss symptomatisk effekt.
Bivirkninger: Som ved levodopa, men svakere
Avansert behandling av Parkinson
- Dyp hjernestimulering (DBS)
- Duodenalsone – Kontinuerlig levodopainf.
- Pumpebehandling m kontinuerlig subkutan dopaminagonist-infusjon
Dyp hjernestimulering
Implantasjon av elektroder. Høyfrekventstimulering på STN eller thalamus. Har antakeligvis inhibitoirsk effekt hemmer overaktive områder.
Aktuelt for pas m betydelige motoriske fluktuasjoner og/eller invalidiserende tremor der endring i med ikke kan endre i stor grad.
Elektrodene implanteres bilateralt i STN eller thalamus (når tremor er hovedprob).
Høyfrekvens-stimuli vil ofte bedre motoriske plager, men de fleste må fortsette m med (men lavdose)
Risiko: Økt dysartri, infeksjon.
Duodenalsonde
Kontinuerlig levodopainf
For å oppnå stabil medikamenteffekt. Gjøres hos pas m god nytte av levodopa, men som har betydelige motoriske fluktuasjoner.
Bivirkninger: Risiko for polynevropati
Duodenalsonde
Kontinuerlig levodopainf
For å oppnå stabil medikamenteffekt. Gjøres hos pas m god nytte av levodopa, men som har betydelige motoriske fluktuasjoner.
Bivirkninger: Risiko for polynevropati
