PSYK114 Kognisjon Flashcards
(150 cards)
1
Q
Kognisjon
A
= Tenkning.
2
Q
Kognitiv psykologi
A
= Psykologisk grunnlagsvitenskap som omhandler tenkning i videste forstand.
3
Q
Wilhelm Wundt
A
Introduserte persepsjonspsykologi, psykofysikk og introspeksjon.
4
Q
Herman Ebbinghaus
A
Hukommelsesforskning.
Oppfant glemselskurven.
5
Q
Frederic Bartlett
A
Mente at hukommelse er en rekonstruerende prosess.
Skjema.
Seriell reproduksjon.
6
Q
William James
A
Forsket på oppmerksomhet, bevissthet og persepsjon.
Er en del av James-Lange-teorien om følelser.
Wundt sin konkurrent.
7
Q
Max Wertheimer, Kurt Koffka og Wolfgang Köhler
A
= Utgjør Berlinskolen.
Gestaltpsykologi: Helheten er ikke lik summen av delene.
Forsket på persepsjon, fenomenologi, perspetuell organisasjon, innsiktslæring og kreativitet.
8
Q
Karl Duncker
A
Forsket på problemløsning som mental rekonstruksjon.
Funksjonell fikserthet.
9
Q
Burrhus F. Skinner
A
Forsket på enkle læringsmekanismer (operant betinging).
Fokuserte på direkte observerbar atferd.
Mente at indre mentale prosesser er uvitenskapelige.
10
Q
Den kognitive revolusjonen
A
På 50-/60-tallet.
Hovedpunkt:
1. Kunstig intelligens.
- Mennesket som informasjonsbearbeidende system.
- Informasjon blir målbart.
- Fra S-R til S-O-R.
- Kritikk av behaviorismen.
11
Q
Alan Turing
A
Forsket på kunstig intelligens.
Ønsket å bygge en intelligent maskin.
Turing-testen.
12
Q
David Marr
A
Ønsket å bygge en maskin som kunne se.
13
Q
George Miller
A
Forsket på korttidsminnet.
Mente at korttidsminnet har en bestemt kapasitet, og at kapasiteten måles i antall enheter og ikke i mengden av informasjon.
Chunking.
14
Q
Noam Chomsky
A
Kritiserte Skinner. Hele Skinner sin teori ble forkastet.
Fant ut at:
1. Medfødte strukturer gjør at barn lærer språk uten forsterkning
- Barn gjør grammatiske feil som viser at de lærer regler, ikke bare gjentar det de blir forsterket for.
- Det finnes universell grammatikk i alle språk.
15
Q
Distalt stimulus
A
= Fjernstimulus.
Kilde i omverdenen.
16
Q
Proximalt stimulus
A
= Nærstimulus.
Stimulering på sanseorganet.
17
Q
Persept
A
= Sanseopplevelse.
Det vi opplever.
18
Q
Persepsjon
A
= Tolkning av sanseinntrykk.
19
Q
Somatopersepsjon
A
Skader i den somatosensoriske hjernebarken (cortex) fører vanligvis til tap av propriosepsjon og følesans.
20
Q
Fantomlemmer
A
Når man får en kroppsdel amputert kan man føle smerte i kroppsdelen som har blitt amputert.
21
Q
Pinocchioillusjonen
A
En illusjon hvor man stimulerer musklene med en vibrator som registrerer at musklene har blitt strukket.
Fører til en illusjon om at nesen er lenger enn den egentlig er.
22
Q
Multisensorisk integrasjon
A
Hvordan hjernen kombinerer informasjon fra forskjellige sanseorganer.
Det finnes to teorier om dette:
1. Modality appropriate hypothesis
- Maximum-likelihood estimation hypothesis
23
Q
Modality appropriate hypothesis
A
= For enhver fysisk egenskap i omverdenen er det en spesiell sans som registrerer den mest nøyaktig.
Denne sansen vil alltid dominere i bimodal persepsjon.
Syn = Romlige oppgaver.
Hørsel = Tidsmessige oppgaver.
24
Q
Maximum-likelihood estimation hypothesis
A
= Den mest reliable perseptuelle informasjonen vektlegges sterkere enn den mindre reliable perseptuelle informasjonen.
25
Sjablon-overenstemmelses-teori
| 'Template matching'
= Sjekker visuelt input mot indre database av sjabloner.
Overensstemmelse = Gjenkjenning av objekt.
26
Basaltrekk-analyse-teori
| 'Feature-analysis'
= Det visuelle stimuluset er satt sammen av et lite sett med egenskaper eller basaltrekk.
Det finnes detektorer for hvert av disse basaltrekkene.
Objektet gjenkjennes når det har alle de riktige basaltrekkene.
27
Gjenkjenning-gjennom-komponenter-teori
| 'Recognition-by-components'
Utgangspunkter for teorien:
1. Vi kan kjenne igjen objekter vi aldri har sett før.
2. Folk er stort sett enig om en naturlig oppdeling av objekter i deler.
3. Byggeklossene vi baserer objektgjenkenning på bør være definert på bakgrunn av egenskaper som er uavhengige av betraktningsvinkelen.
Geons kan settes sammen til forskjellige objekter. Når regioner som inneholder betraktningsvinkel-uavhengig informasjon fjernes, blir det mye vanskeligere å gjenkjenne objektene.
28
Kritikk mot sjablon-overenstemmelses-teori
| 'template matching'
Vi kan gjenkjenne mange ulike varianter av det samme objektet.
Hvor mange sjabloner er det plass til i hjernen?
29
Geons
= Geometric ions.
Basisformer som kan skilles fra hverandre basert på egenskaper som er (nesten) uavhengig av betraktningsvinkel.
Er en del av gjenkjenning-gjennom-komponenter-teorie n.
30
Agnosi
= Å ikke vite.
31
Assosiativ agnosi
= Reprodusere tegninger, men klarer ikke å benevne dem.
Eksempel: Pasienten kan tegne modelltegningene bra, men pasienten kan ikke si hva det er han har tegnet.
32
Apperseptiv agnosi
= Reproduserer ikke tegninger, men kan benevne dem.
Eksempel: Pasienten klarer ikke å reprodusere teningene, men pasienten klarer å benevne tingene helt korrekt.
33
Prosopagnosi
= Selektiv 'blindhet' for ansikter. Andre aspekter av visuell persepsjon er derimot intakt.
Har forskjellige grader.
34
Omvendt prosopagnosi
= Folk som er eksepsjonelt gode til å kjenne igjen ansikter.
35
Bottom up-prosesser
= Stimulusdrevet persepsjon.
Er deduktiv.
Representativitetsheuristikken.
Eksempel: Lindastudien.
36
Top down-prosesser
= Innflytelsen til forventninger og eksisterende viten på det vi opplever.
Er induktiv.
Tilgjengelighetsheuristikken.
Top down-prosesser har sterkere innflytelse når den sensoriske informasjonen er svak.
Eksempel: 9/11.
37
Intensjoner
Mennesker har en utpreget tendens til å tilskrive og lese intensjoner.
38
Når man mister synet
Er det vanlig at man opplever visuelle hallusinasjoner (også kalt Charles-Bonnet-syndrom).
39
Når man mister hørselen
Er det vanlig å oppleve auditoriske hallusinasjoner.
40
Oppmerksomhet
= En begrenset ressurs som brukes for å behandle viktig informasjon.
Kan bety veldig mye forskjellig, og er et av de områdene innen kognitiv psykologi som er minst forstått.
41
Ekstern oppmerksomhet
= Utvalg og modulasjon av sensorisk informasjon.
42
Intern oppmerksomhet
= Utvalg og modulasjon av informasjon som allerede har blitt generert innenfor vårt eget mentale apparat.
43
Broadbent sin filterteori
Blir sett på som kontroversiell.
Forutsetter tidlig utvalg.
Man har oppmerksomheten på en ting, og annen stimuli blir selektert vekk tidlig/med en gang.
Ignorert stimuli kan gjenhentes, men forsvinner fort.
Prøver å forklare cocktail party-effekten.
44
Cocktail party-effekten
Dichotisk høring.
Forsøkspersoner hører veldig lite av budskapet fra den siden de ikke retter oppmerksomheten mot.
Noen ting, for eksempel sitt eget navn, trekker oppmerksomhet (= sent utvalg).
45
Deutsch & Deutsch sin filterteori
Forutsetter sent utvalg.
Fokus på to eller flere ting om gangen.
All informasjon blir prosessert, men irrelevant stimuli blir selektert vekk etter den er blitt prosessert.
Prøver å forklare cocktail party-effekten.
46
Treisman sin filterteori
Intensiteten av irrelevant informasjon blir dempet, men ikke helt eliminert (attenuation theory).
Stimuli av høy personlig betydning blir ikke dempet.
Prøver å forklare cocktail party-effekten.
47
Ressursteori
Kahneman sin modell (1973).
Oppmerksomhet er en begrenset ressurs som må fordeles på en passende måte.
Hjernen er som en computer - oppmerksomhet sørger for å få den riktige informasjonen frem til CPUen.
48
Zoom-linse-modellen
= Oppmerksomhet kan fordeles på mindre eller større deler av en visuell scene.
Siden oppmerksomhet er en begrenset ressurs, vil mengden av oppmerksomhet på ethvert sted innenfor 'søkelyset' være omvendt proporsjonal til størrelsen på 'søkelyset'.
49
Objekt-basert oppmerksomhet
Mange undersøkelser tyder på at oppmerksomheten anvendes på objekter.
Står mot zoom-linse-modellen.
50
Dual task paradigme
= Man måler ytelsen på to oppgaver hver for seg og sammen.
Dersom ytelsen er den samme i begge tilfellene konkurrerer ikke oppgavene om ressurser.
51
Ikonisk minne
= Syn.
Delrapportsmetoden.
Det ikoniske minnet bare gir tilgang til en ubearbeidet 'kopi' av stimuluset.
52
Echoisk minne
= Hørsel.
Cockatil party-effekten.
53
Haptisk minne
= Følesans.
54
Korttidsminnet
Korttidsminnet har en bestemt kapasitet.
- Millers magiske tall: 7+/- 2
Kapasiteten måles i antall enheter, ikke i mengden av informasjon.
Flere enheter kan kombineres i chunks, og da er det antallet chunks som teller.
55
Chunking
= Mental omkodering.
Ved å lære nye chunks kan man gjengi svært lange kjeder av for eksempel binære tall.
56
Serielle posisjonseffekter
Kalles også seriell gjenkallelse.
Man blir presentert en liste med for eksempel ord eller bokstaver, også skal man gjenkalle disse.
Recency-effekten og primacy-effekten hører til her.
57
Recency-effekten
= Ord på slutten huskes bedre (korttidsminnet).
58
Primacy-effekten
= Ord på begynnelsen huskes bedre (øvelse -> langtidsminnet).
59
Intakt langtidshukommelse og skadet korttidshukommelse
Er svært sjelden.
Pasient KF.
Defisittet i korttidshukommelsen var mer utpreget i auditorisk hukommelse enn i visuell hukommelse.
60
Den sentrale styringsenheten
= Oppmerksomhetsstyring.
Kan behandle informasjon fra alle modalitetene (syn, hørsel, etc).
Styrer aktiv informasjon - men har ikke et eget lager.
Den viktigste delen av arbeidsminnet - men er også den delen som er dårligst forstått.
Består sannsynligvis av flere underenheter som ikke har blitt identifisert enda.
61
Den fonologiske løkken
Består av to komponenter:
1. Et fonologisk lager som oppbevarer språkbasert informasjon i to til tre sekunder hvis informasjonen ikke øves eller gjentas.
2. En artikulatorisk styringsprosess som gjør det mulig å opprettholde informasjon i lageret og å omforme visuell informasjon (for eksempel skrevne ord) til et språkbasert format.
- Dette bruker man indre tale for å gjøre.
62
Den fonologiske løkken: Sentrale empiriske funn
Effekter av:
1. Ordlengde.
2. Artikulatorisk undertrykkelse.
3. Irrelevant tale.
4. Fonologisk likhet.
63
Ordlengde-effekten
Det er lettere å huske lister med korte ord enn lister med lengre ord.
Det er tiden det tar å uttale et ord som teller, ikke antall stavelser.
Jo lenger ordet er, jo lenger tid tar det å friske opp ordet i det fonologiske lageret ved hjelp av indre tale.
Hvis indre tale blir forhindret (gjennom gjentakelse av en irrelevant stavelse) forsvinner ordlengde-effekten.
Bedre korttidshukommelse for tall i språk som har kortere tallord.
64
Artikulatorisk undertrykkelse
Dersom indre tale blir forhindret gjennom gjentakelse av en irrelevant stavelse:
1. Reduseres minnesperret.
2. Elimineres ordlengde-effekten.
3. Reduseres evnen til å overføre visuell informasjon til den fonologiske løkken, sånn at hukommelsen reduseres
65
Irrelevant tale
Gjenkallelse av visuelt presentert materiale er dårligere når irrelevant tale presenteres samtidig som det visuelle materialet læres.
Effekten opptrer bare med tale - ikke med andre lyder.
Det er ikke viktig at man forstår talen, effekten opptrer også når man hører fremmedspråk man ikke kan.
66
Fonologisk likhet
Gjenkallelse er dårligere for lister med ord som høres lignende ut.
Gjelder ikke for langtidshukommelsen (for eksempel rim og regler i barnebøker).
67
Den fonologiske løkken: Hvilken funksjon har den?
1. Voksne personer har sterkt redusert funksjon i den fonologiske løkken klarer seg bra i dagliglivet.
2. Viktig for læring av nytt vokabular.
3. Sammenheng med spesifikke språkvansker hos barn.
4. Hoderegning.
68
Den visuell-romlige skisseblokken
= Spesialisert for visuell og romlig informasjon.
Består av to komponenter:
1. Visuelt cache
2. Indre skribent
I den romlige oppgaven er akustisk presentasjon best.
I den verbale oppgaven er visuell presentasjon best.
69
Visuelt cache
= Passivt lager.
70
Indre skribent
= Holder informasjon i lageret gjennom øving.
71
Supervisory activating system (SAS)
= Kontrollerte prosesser.
Skader i frontallappen fører til problemer med oppmerksomhetsstyring av SAS-typen.
72
Contention system
= Automatiserte prosesser.
Contention systemet er intakt selv med skader i frontallappen.
73
Capture errors
= Problemer med å overstyre rutinehandlinger.
74
Utilisasjonsatferd
= Pasienter med tendens til å håndtere objekter på vanlig måte (for eksempel å løfte opp en kopp) men i upassende situasjoner.
75
Den episodiske bufferen
= Ble gjort gjeldende for å forklare mangler ved tidligere versjoner av modellen.
Forbindelse til langtidsminnet.
I motsetning til den sentrale styringsenheten har den et eget lager.
Noen ganger ser man større kapasitet på arbeidsminnet enn kapasiteten til den fonologiske løkken.
- Dersom ord presenteres som en setning kan man huske opp til ca. 15 ord.
- Ytelsen er bedre når setningene er grammatiske, men da må langtidsminnet være involvert.
76
Boundary extension
Når forsøkspersoner tegner en scene etter hukommelsen, tegner de ofte deler av gjenstander som egentlig er tildekket (og derfor usynlig).
Denne effekten opptrer på en veldig rask tidsskala (Ett tjuendedels-sekund).
77
Langtidshukommelsen
= Stor kapasitet for erfaringer og informasjon som har samlet seg opp gjennom hele livet.
Kan deles inn i deklarativ og non-deklarativ.
78
Ikke deklarativ /implisitt hukommelse
En samling av minner som handler automatisk og som bevarer informasjon som ikke er tilgjengelig for bevisst tilbakekalling. som ikke er tilgjengelig bevisst,
Det handler om vaner og ferdigheter som er så automatisert at de er vanskelig å beskrive.
Denne form for hukommelse er ofte reflektert i atferd, som ferdigheter og handlinger, og foregår ubevisst.
79
Deklarativ/eksplisitt hukommelse
innebærer bevisst tilbakekalling av minner som hendelser, fakta, mennesker og steder
80
Episodisk minne
Minne for hendelser, erfaringer og episoder.
81
Semantisk minne
Minne for fakta og kunnskap om verden.
82
Prosedural hukommelse
En type ikke-deklarativ hukommelse som involverer minne for å utføre ferdigheter og handlinger.
83
Priming
En implisitt hukommelses effekt hvor eksponering for en stimulus påvirker en påfølgende respons.
For eksempel kan ytelsen bli raskere, eller nøyaktigheten kan bli forbedret.
84
Skript
= Skjemaer som inkulderer en typisk handling og interaksjon med andre.
Eksempel: Gå på kino, restaurant, bowling osv..
85
Skjema
= En aktiv organisering av tidligere reaksjoner eller tidligere opplevelser.
Frederic Bartlett og Jean Piaget.
Er en form for heuristikk.
Organiserte hukommelsesstrukturer som tillater oss å anvende tidligere erfaring for å styre atferd i nye situasjoner.
Fører til forventninger som reduserer mertydigheter i nye situasjoner, men kan også noen ganger føre til feilbedømmelser.
86
Falske minner
Man husker ikke alltid korrekt.
Eksempel: Vitneforklaringer kan bli feil.
87
Innkodering
= Tilegning eller opptak av informasjon.
88
Retensjon
= Lagring av informasjon.
89
Gjenkalling
= Lokalisering og tilgang til informasjon som er lagret.
90
Hukommelsesstrategier
* Kategorisering
* Stedsmetoden
* Interagerende forestillingsbilder
* Knagg-ord-metoden
91
Kategorisering
Hvis lister med ord blir trukket fra noen få kategorier (f.eks dyr, grønnsaker, yrker, navn) og man skal lære en lang liste (f.eks 60 ord), blir ordene ofte gjenkalt i grupper som tilsvarer kategoriene.
I et eksperiment hvor man varierte antall kategorier fra 2 til 7 fant man at gjenkallelsen ble bedre jo flere kategorier man brukte. Hierarkiske strukturerte kategoriseringer er spesielt nyttige.
92
Stedsmetoden
* Velg en rute gjennom et velkjent terreng.
* Gå mentalt gjennom ruten og "legg" ned tingene du skal huske langs ruten.
* For å huske listen med ting, gå mentalt langs ruten igjen.
93
Interagerende forestillingsbilder
For å huske to ord, pleier man å sette ordene sammen.
Eksempel: Jesus på sykkel.
94
Knagg-ord-metoden
Man har for eksempel 1 - 10 knagger som skal læres, og kombiner disse med tilsvarende interagerende forestillingsbilder for listen med ting som skal huskes.
Bruker interagerende forestillingsbilder-metoden men er mer avansert.
95
Dobbelt-koderings-hypotesen
| Dual-coding hypothesis
Konkrethet, spesielt i det første ordet i hvert par som skal læres, fører til bedre hukommelse.
"Konseptuell knagg".
96
Innkoderings-spesifisitets-prinsippet
Hukommelsesprestasjon er bedre hvis innkoderingen og gjenkallelsen skjer i lignende kontekst.
Kontekstavhengig gjenkallelse:
- Ekstern kontekst
- Intern kontekst
97
Ekstern kontekst
Situasjoner
Samsvarende kontekst gir bedre hukommelse.
Effekt for gjenkallelse, men ikke for gjenkjennelse.
98
Intern kontekst
Indre tilstand, humør osv.
Tilstandsavhengig læring.
F.eks. alkohol, marihuana osv.
Humørkongruent hukommelse
99
Spredningseffekten
Materiale som innstuderes fordelt på forskjellige tidspunkt huskes bedre enn materiale som innstuderes i en sammenhengende bolk, selv om den totale tiden brukt på læring er den sammen.
To forklaringsmodeller:
- Redusert bearbeidelse
- Innkoderingsvariabilitet
100
Redusert bearbeidelse
Mindre oppmerksomhet mot senere prestasjoner.
101
Innkoderingsvariabilitet
Mange lignende ting er vanskelig å holde fra hverandre.
102
Glemselskruven
Ebbinghaus
Pugging og glemsel av meningsløse tullestavelser.
F.eks. DAX, BOK, YAT
103
Interferens
Fenomen at påvirkninger eller mentale prosesser kan virke forstyrrende på hverandre.
To hovedteorier:
- Svekkelse av minnespor (Decay-teorien)
- Interferens --> Konsolideringsteori
104
Svekkelse av minnespor (Decay-teorien)
Med tid og manglende bruk, vil minnet bli svakere og dårligere, grunnet en annen fysisk mekanisme. De fysiske minnesporet i nervesystemet vil gradvis forsvinne, altså forvitre i langtidshukommelsen over tid.
105
Interferens --> Konsolideringsteori
Opptrer glemming også uten interferens, ganske enkelt gjennom at hukommelsessporene forfaller?
Vanskelig å studere den rene effekten av tid uten at noen som helst slags interferens kan finne sted.
Konsolideringsteori: Minner er først fragile og trenger en konsolideringsperiode for å feste seg. Retroaktiv interferens forstyrrer konsolideringsprosessen.
106
Nevrovitenskapelig teori
Non-REM søvn (drømmeløs søvn) blokkerer ny langtidspotensiering i hippocampus, men ødelegger ikke tidligere oppstått langtidspotensiering.
Nylige minner som har begynt konsolideringsprosessen beskyttes mot interferens.
107
Retroaktiv interferens
Problemer med å huske gammelt materiale fordi nye hendelser interfererer med det gamle.
108
Proaktiv interferens
Tidligere kunnskap overskygger nyere informasjon.
109
Retrograd amnesi (Ribots lov)
Jo nyere minnene er når skaden opptrer, jo dårligere har de blitt konsolidert.
110
Bilts-minner
Livaktig minne om en dramatisk hendelse og ting man opplevde samtidig som hendelsen.
De flest funn tyder på at man ikke faktisk husker bedre (mer nøyaktig), men at man bare er mer overbevist om at minnene er riktige.
111
Teorier om kategorier og konsepter
* Definisjonstilnærmingen
* Prototypetilnærmingen
* Den eksemplar-baserte tilnærmingen
* Teori/kunnskaps-baserte tilnærminger
* Essensialisme
112
Definisjonstilnærmingen
Noen konsepter er så klare at vi kan gi helt klare definisjoner av dem.
F.eks. Partall
I de fleste tilfeller viser det seg fort at det er umulig å gi en klar definisjon av konsepter.
F.eks. Kopp vs. mugge
113
Prototypetilnærmingen
Prototype + likhet bestemmer medlemskap i kategori.
•Typikalitet = i hvilken grad en gjenstand er representativ for en kategori.
•Folk svarer raskere på spørsmålet om rødstrupe er en fugl enn om en kylling er en fugl.
•Når folk skal liste opp eksempler, blir typiske gjenstander nevnt oftere.
•Folk synes det er lett å bedømme typikalitet.
114
Eksemplartilnærmingen
Man lærer først eksempler av et konsept…
Og vurderer senere om nye tilfeller ligner på de lærte eksemplarene.
Prototypetilnærmingen: Din lagrede representasjon er et typisk kategorimedlem.
Eksemplartilnærmingen: Din lagrede representasjon er en samling av flere tidligere lærte kategorimedlemmer.
En fordel med eksemplartilnærmingen er at den kan forklare hvordan variabilitet innenfor en kategori kan representeres.
115
Teori/kunnskaps-baserte tilnærminger
Men det finnes også kategorier som ikke innebærer mye likhet og delte egenskaper.
Målrettede/ad-hoc kategorier består vanligvis av veldig forskjellige gjenstander.
F.eks. ”ting som blir gjort i fylla” eller ”ting du har i ryggsekken”.
Underliggende kunnskap: å være full fører til uvanlig og uforsvarlige handlinger.
116
Essensialisme
Overbevisning om at alle medlemmer av en gitt kategori deler en nøkkelegenskap.
- Spesialtilfelle av teori/kunnskapstilnærmingen, hvor folk har en tendens til å tro at kategorimedlemmer deler noen essensielle egenskaper og at det er disse som er vesentlige, selv om overfladiske egenskaper også kan være nyttige som pekepinner.
- En fugl uten fjær er fremdeles en fugl – essensen ligger kanskje i DNAet.
117
Mentale forestillinger
Den mentale representasjonen av stimuli når disse stimuliene ikke er fysisk tilstede.
Avhenger kun av top-down prosessering
118
Visuelle forestillingsbilder
Viktig for: planlegging av handlinger, tenking, problemløsning, kreativ visualisering, vitenskapelig tenking.
119
Syn på mentale forestillingsbilder
Wundt så på mentale forestillingsbilder som er et viktig tema.
Behavioristene så på det som et ikke-tema, fordi det ikke er direkte observerbart, og noen (f.eks. Watson) nektet til og med for at det eksisterer.
120
Finnes det bilder i hjernen?
| To teoretiske posisjoner
Det er uenighet/usikkerhet om vi lagrer spatial informasjon i billedlige analoge koder (bildeteori) eller i abstrakte, språklignende proposisjonelle koder (språkteori).
121
Analoge koder
| - analogi perspektivet
"bildeteori"
Billedlig
Ligner mye på persepsjon (de blir "tolket")
Mener mentale bilder er svært like de fysiske objekt de representerer.
Er analoge til objektene de representerer (må ikke være identiske).
Analog koding: eks. Et kart er ikke det samme som terrenget. Et kart er en analog kode av et satellittbilde.
Kosslyn ?
122
Proposisjonelle koder
| - Proposisjonell-perspektivet
"språkteori"
Abstrakte
Beskrivelser som ligner på språklige utsagn
Ikke fysisk likt originalt stimuli
Studie av Reed; vurdere mentalt om det er et parallellogram i davidstjernen de nettopp hadde sett.
- Vanskelig å finne detaljer i mentale bilder enn hvis man ser den fysiske versjonen.
- Skyldes at man lagrer bildet som proposisjonelle koder, eks. to trekanter.
Phylyshyn, umulig å lagre info som mentale bilder, bør i stedet forståes som språklige og eksakte.
123
Begrensninger ved visuelle forestillingsbilder
Visuell input kan være tvetydig
- Kan interpreteres/tolkes på forskjellige måter
Er allerede ferdig-interpretert
Er fleksible - men ikke her
124
Problem
= situasjon hvor du har et mål men ikke vet hvordan du skal oppnå det.
Består av tre komponenter:
- Utgangspunkt, barriere og mål
Barrieren er spesielt viktig og interessant. Kan være flere barrierer i samme problem.
125
Fire problemtyper
Veldefinerte og dårlige definerte problemer.
Problemer som krever lite eller mye forkunnskap.
Problemer med eller uten en tenkende motstander.
Stor-skala problemer eller små-skala problemer.
126
To tilnærminger av problemløsning
Gestalttilnærmingen
| Informasjonsbehandlings-tilnærmingen
127
Gestalttilnærmingen
Problemløsning som mental omorganisering av viten.
Wertheimer, Koffka, Köhler
- Mentale barrierer
- Tenk-høyt protokoller (Duncker)
128
Informasjonsbehandlings-tilnærmingen
Strategier, algoritmer og kunstig intelligens.
Problem-rom = en abstrakt representasjon av mulige tilstander av et problem (eller tilstander i problemløsningsprosessen).
- Tilstands-handlings-rom
- Mål-delmål-rom
129
Mål-delmål-rom
En representasjon av hvordan et overordnet mål kan deles opp i flere underordnede mål (og disse eventuelt også igjen kan deles opp i under-underordnede mål).
130
Algoritme
= en presis beskrivelse av en endelig rekke med operasjoner som skal utføres for å løse et problem.
-For eksempel: computerprogrammer eller bakeoppskrifter
Formler eller prosedyrer som automatisk gir det riktige svaret, en begrenset rekkefølge av bestemte trinn følges å oppnå dette (F.eks. matematisk formel).
131
Heuristikk
= en tommelfingerregel som ikke garanterer at man finner riktig løsning, men fører (rask) fram i mange tilfeller.
-For eksempel: hvis du leter etter et kjøleskap, gå på kjøkkenet.
132
Heuristikk
= en tommelfingerregel som ikke garanterer at man finner riktig løsning, men fører (rask) fram i mange tilfeller.
-For eksempel: hvis du leter etter et kjøleskap, gå på kjøkkenet.
Brukes til å:
- Løse problemer
- Danne dommer og beslutninger
- Dømme sannsynligheten for spesielle utfall og hendelser.
133
Belsutningstakings-heuristikker
Hjelpsomme i hverdagslivet når vi må ta gode og raske beslutninger. Men det kan også føre til feil i beslutninger når vi legger for mye vekt på heuristikker, og for lite på annen viktig informasjon. Slike er type 1 prosessering.
```
Typer heuristikker:
Representativitets-heuristikk
Tilgjengelighets-heuristikk
- Gjenkjennelsesheuristikk
Anker-og-justeringsheuristikk
Bakkeklatringsheuristikk
Middelmålanalyser/mål-metode-heuristikk
Tilpasningsheuristikk
```
134
Representativitets-heuristikk
= vurderer et utvalg som representativt (sannsynlig) hvis det deler viktige karakteristikker med populasjonen.
- Er i utgangspunktet raskt og nyttig å bruke, men kan gjøre at vi ignorer viktig statistisk informasjon, og f.eks. feilvurdere hvor sannsynlig et utvalg er.
- Overvurdering av representativitet kan føre til feilslutninger;
- Small-sample fallacy
- Base-rate fallacy
- Conjunction fallacy
135
Tilgjengelighetsheuristikk
= baserer dommer og avgjørelser i forhold til hva som er tilgjengelig i vårt minne. Baserer seg på tilgjengelighet, noe som som regel er effektivt, men fører til feil når tilgjengeligheten påvirkes av biasing faktorer som nylighet og familiaritet
136
Gjenkjennelsesheuristikk
Et spesielt tilfelle av tilgjengelighetsheuristikken, gjenkjennelsesheuristikk: hjelper oss å ta presise avgjørelser om relativ frekvens. Om vi kjenner igjen ett tilfelle, og ikke et annet, antar vi at det gjenkjente har høyere frekvens.
- Hjelper å forklare illusorisk korrelasjon (tilsynelatende sammenheng uten statistisk støtte) som er relatert til f.eks. stereotypier og fordommer.
137
Anker-og-justeringsheuristikk
= setter først et estimat/en tilnærming, som fungerer som et anker, og så gjør justeringer basert på ekstra informasjon (f.eks. En antagelse). Problemet er ofte at justeringene er for små.
F.eks. Hvor gammel ble Gandhi?
Brukes når vi skal bestemme et konfidensintervall.
138
Bakkeklatringsheuristikk
= å velge retningen som ser ut til å lede direkte mot målet. Følge den bratteste veien oppover, fordi den synes (lokalt sett) å lede mest direkte til målet, men kan slå feil. Kan hindre oss i å velge veier som har best langtids fordeler.
· Er effektivt når vi ikke har nok informasjon om valgene.
139
Middelmålanalyser/mål-metode-heuristikk
= identifisere forskjeller mellom den nåværende situasjonen og ønskede mål, og så gjøre tiltak for å redusere forskjellene mellom dem.
· Forskning: folk organiserer problemer i undergrupper. Vi er ofte motvillige til å ta et steg tilbake, selv om dette er nødvendig for en løsning.
· Datasimulatorer som tar i bruk middelmålanalyser.
Delmålsanalyser = sette seg delmål mot å på sikt oppnå et høyere mål.
140
Tilpasningsheuristikk
= begynner med å gjette en første tilnærming, for så å tilpasse den basert på annen informasjon. Brukes når vi typisk skal beregne hvor lang tid noe vil ta.
- Illustrerer at vi gjerne tilpasser vår hypotese/tro, fremfor å stille spørsmål ved dem.
Samme tendens som ved belief-bias, bekreftelsesbias og illusorisk korrelasjon
141
Innsiktsproblemer
Løsningen virker først uoppnåelig, før den plutselig dukker opp i bevisstheten, og man ikke er i tvil om at det er rett. Dette henger sammen med god arbeidsminnekapasitet.
Løsningsmetode: man prøver å representere problemet (og elementer av det) på en ny måte. Fordel med tegninger, gester eller fysiske objekter som hjelp.
142
Ikke-innsiktsproblemer
Løses gradvis, ved hjelp av strategier, hukommelse og resonnering (top-down-prosessering).
Løsningsmetode: krever top-down prosessering og resonering.
143
Teorier om innsikt
Representasjonsendring
Blindgate --> omstrukturering
Fremskrittsovervåking
Evaluering av fremskritt --> for lite --> omstrukturering
144
Kreativitet
Evnen til å produsere originale ideer som har verdi.
145
Wallas 4 faser i kreativ problem-løsning
1. Bevisst tenkning?
2. Ubevist tenkning?
3. Hvile og ny energi?
4. Selektiv glemsel? – Glemmer detaljer som ”blokkere” løsningen
146
Beslutningstaking
Bruker informasjon til å velge mellom to eller flere alternativer. Det er ikke etablert klare regler/prinsipper en må følge, og man får ikke nødvendigvis noen gang vite om avgjørelsen man to var korrekt, slik som i deduktiv resonnering.
Skiller seg fra resonnering ved at vi ikke har noen setningslogikk vi kan bruke
147
To-prosess-teori
To typer kognitiv prosessering:
- Type 1
Rask og intuitiv, krever lite bevisst oppmerksomhet, men kan føre til feilslutninger.
- Type 2
Mer langsom og kontrollert, krever fokusert oppmerksomhet, vanligvis mer presis
148
Slutning
= avlede en setning (konklusjonen) fra en eller flere andre setninger (premissene).
149
Induktiv slutning
= fra det enkelte til det allmenne.
150
Deduktiv slutning
= fra det allmenne til det enkelte.
