Sentrale begreper og modeller i kognitiv atferdsorientert terapitradisjon

Question 1

Sentrale arbeidsmetoder innenfor KAT (med barn)

Oppg 14. KAT med barn

Answer 1

Arbeidsmetoder i KAT:
Kasusformulering
- et grunnleggende premiss i KAT å utvikle en kasusformulering for hver enkelt klient.
- “et personlig psykologisk portrett” -> danner utgangspunkt for å skreddersy behandlingen, og behandlingsplan.
- Deles med, og utvikles sammen med klienten -> skaper en felles forståelse av problemet og opprettholdende faktorer.
- Husk: forskning viser at å gi en forklaring på klientens problemer er én av karakteristikkene på en effektiv terapeut (KAT for voksne…).

Psykoedukasjon
- øke forståelsen av symptomene og opprettholdende mekanismer, slik at forståelsen kan overføres til de aktuelle problemområdene (i arbeid med barn er det sentralt å gi barnet og familien en felles forståelse)
- kan bidra til normalisering, og gi håp og motivasjon -> effekt på utfall :-)
- en naturlig følge av samarbeidsholdningen, som er et grunnleggende premiss i KAT. Informasjon om selve terapiprosessen er også en del av dette.

Affektiv opplæring
- sentralt i arbeid med barn som har vansker med å forstå og differensiere ulike følelser, også differensiere intensistet.
- mål: å utvikle barnets evne til emosjonsregulering.
- Normalisering av følelser sentralt.
- F.eks. “Følelsestermometer” for å illustrere ulik intensitet i følelsene.

Kognitive teknikker:
- sokratisk dialog -> øke klientens refleksjon rundt sin egen tenkemåte. Kalles kognitiv rekonstruering! Rasjonalen bak er at den negative tankestilen opprettholder problemet. Ved å utforske tankemøsnteret i detalj vil man på sikt redusere fordreiningen (Best egnet for eldre barn/ungdommer! Mindre barn med liten evne til abstrakt tenkning har naturligvis lite utbytte…)
- problemløsning -> bedre problemløsningseve øker barnets funksjon og evne til å takle ulike situasjoner (atferdsfleksibilitet og kognitiv fleksibilitet?)

Atferdsteknikker
- sentralt i arbeid med yngre barn (tilpass barnets kognitive modningsnivå)!
- noen ganger kan sterke følelser gjøre at barn ikke så lett får tilgang til tankene sine, da er det nyttig å jobbe med atferd
- Atferdsintervensjoner kan gi raske resultater, og dermed virke relasjonsbyggende/positivt for alliansen og øke motivasjonen, som videre er positivt for utfall :-)

Eksponeringsøvelser er også veldig relevant i KAT, men vet ikke om det brukes noe særlig på barn…

Question 2

Panteoretisk modell for arbeidsallianse
- sentral i KAT

Answer 2

Brodin (1979)
Arbeidsalliansen består av tre komponenter:
1. Mål (enighet mellom terapeut og klient om endringsmål, i tillegg til klargjøring av hva problemet er, er avgjørende for styrken på alliansen)
2. Oppgave (forhandlinger om hvilke oppgaver terapeuten og klienten skal engasjere seg i for å oppnå endringsmålene)
3. Bånd (hvorvidt terapeut og klient arbeider innenfor et klima som er preget av gjensidig tillit, omsorg og en følelse av å like hverandre er også avgjørende for alliansen)

Legg merke til at 1. Mål og 2. Oppgave-komponentene bringer inn de tekniske aspektene av alliansen. Altså aspekter som har med samarbeid/enighet om teknikk, strategi og teori å gjøre.

Modellen til Brodin er panteoretisk! Alle varianter av psykoterapi vil ha en innbakt arbeidsallianse, selv om målene som diskuteres, oppgavene man blir enige om, og det emosjonelle båndet mellom klient og terapeut vil variere på tvers av de ulike tradisjonene.

Viktig: Bordins definisjon er viktig i KAT, fordi klient og terapeut jobber sammen mot mål som er viktig for klienten. Gjennom å nå disse målene sammen vil også det emosjonelle båndet bli sterkere -> skape en god terapeutisk relasjon.

• I arbeid med barn kan man hevde at alliansen har en enda større betydning (fordi barnet gjerne ikke kommer til behandling på eget initiativ).
• Å danne en terapeutisk relasjon til foreldrene vil også være sentralt (foreldre som støttespillere). Forskning antyder at allianse med foreldrene er en viktig faktor for å forhindre frafall fra behandling!

Question 3

Begrensninger/utfordringer med KAT for barn

Answer 3

• KAT ble i utgangspunktet utviklet for voksne, og metoder for kartlegging, forståelse og behandling kan ikke overføres direkte! Utviklingspsykologisk kunnskap er nødvendig for å kunne møte barnet der det er emosjonelt, atferdsmessig, sosialt og kognitivt.

Tilnærminger som krever et visst kognitivt nivå eller en viss grad av modenhet kan ikke brukes på yngre barn.
-> Ifølge Piaget er man ikke i stand til meta-kognisjon før i ungdomsårene.
- teknikker og metoder må altså tilpasses barnets utviklingsnivå! Barnets kognitive modenhet avgjør hvilket nivå man vil kunne jobbe på det kognitive planet.
- for yngre barn vil man f.eks. kunne ta med lek i inn behandlingen (f.eks. dukker og tegninger for å få fram barnets indre dialog, eller språklig tilpasning, bruk av metaforer eller eksempler fra barnets hverdag)

Kritikk: det er overraskende få retningslinjer når det gjelder hvordan en terapeut skal tilpasse barnets utviklingsnivå. Opp til terapeuten å være kreativ, og å være informert om barns utvikling.

Husk at: å tilpasse behandlingen til barnets utviklingsnivå og kontekst er viktig også for å skape en god allianse, som videre er viktig for utfall :)

Question 4

Muligheter med KAT for barn

Answer 4

• Barn er mer fleksible (plastisk og mindre rigid personlighet)
• Tidlig forebygging (mulighet for å skape adaptive tanke-, atferds- og affektmønstre)
• Inkludere familien/kontekst (man får mer av konteskten i behandling, som er viktig for godt utfall. Dysfunksjonelle familieprosesser -> mulighet til å gjøre noe med konteksten. Velfungerende familieprosesser -> familien som klinisk verktøy)

Question 5

Behandlingsprinsipper i KAT

Answer 5

KAT er en strukturert behandlingstilnærming hvor hver behandlingstime følger en spesifikk struktur som gjentas gjennom hele forløpet:
- etablere en plan for hver time
- terapeutisk gjennomgang av temaet på planen
- gi og gjennomgå tidligere gitte hjemmeoppgaver
- utvikle individuell kasusformulering ved oppstart av terapien, og senere reformulering av den

Kasusformuleringen deles med klienten -> hjelper klient med å forstå hva som bidrar til opprettholdelse av problemet, og lar samtidig klienten bli en aktiv deltaker i sin egen endringsprosess - “Veiledet oppdagelse”.
Viktig: å være pedagogisk og å hjelpe klienten med å forstå er sentralt. Derfor er blant annet fokus på psykoedukasjon sentralt, og å dele kasusformulering.
Mål med behandling: “Å bli sin egen terapeut”

Question 6

Grunnleggende teoretiske prinsipper i KAT

Answer 6

“Den kognitive trekanten”
- tanker, følelser og atferd har en gjensidig påvirkning på hverandre. Endring i én komponent (f.eks. tanker) vil føre til endring i de to andre (f.eks. følelser og atferd). Å forstå den gjensidige påvirkningen disse tre komponentene har på hverandre er sentralt i KAT.
- I KAT tenker man at det er fortolkningen av en hendelse som er sentralt, mer enn den objektive hendelsen i seg selv. Ulike fortolkninger (tanke) vil fremkalle ulike emosjonelle reaksjoner (følelser), som videre påvirker hvordan vi handler i situasjonen (atferd). Å forandre hvordan man føler og tenker i en situasjon vil derfor også påvirke handlinger.

Tre ulike nivåer av kognisjon (Beck, 1995)
1. Kjerneantakelser
- dannes tidlig i barndom. Er absolutte og rigide, og oppfattes som sanne. “jeg er mislykket”
- påvirker persepsjon, filtrering og koding av informasjon om oss selv og andre -> kognitive skjevheter. Vanskerlig å endre, fordi kognitive skjevheter opprettholder antakelsene.

2. Leveregler
- forbinder kjerneantakelsene og automatiske tanker.
- regler klienten har laget for å mestre/beskytte seg mot negative kjerneantakelser.”Hvis ikke … så”
- henger gjerne tett samen med atferd.

3. Automatiske tanker
- Negative automatiske tanker (negativ kognitiv stil)

Disse tre nivåene av kognisjon, og atferd, påvirker hverandre gjensidig.

Question 7

ABC(D)

Answer 7

Et eksempel:

Question 8

ACT

Answer 8

ACT er en integrasjon av radikal behaviorisme med tankegods og teknikker fra dynamisk terapi, zenbuddhisme, dialektikk, gestaltterapi, humanistisk psykologi og KAT.
Vektlegger konteksten hvor tanker og følelser utspilles (man kan ikke forstå atferd i et vakuum, det er alltid en kontekst i samspill)
og hvordan man forholder seg til indre opplevelser framfor tankens innhold (selve tanken er ikke sentralt, det avgjørende er hvordan man reagerer på den).

Overordnet mål: redusere lidelse og øke opplevelsen av mening og livskvalitet.
Hjelp til å bygge atferdsmønstre, strategier og ferdigheter som gir livet formål og skaper vitalitet, selv i møte med vonde tanker og følelser.

Problemforståelse
I ACT forstår man psykisk lidelse ut fra begrepet psykologisk rigiditet, mens psykisk helse forstås ut fra begrepet psykologisk fleksibilitet.
Psykologisk rigiditet innebærer at indre opplevelser, eller kampem mot dem, tar så mye plass og oppmerksomhet at man slutter å gjøre det som er virkbart.
Psykologisk fleksibilitet innebærer derimot evnen til å engasjere seg i verdibaserte og virkbare handlingsmønstre samtidig som man AKSEPTERER de indre opplevelsene som oppstår.

Psykologisk rigiditet:
- Opplevelsesunngåelse - å ha som mål at man ikke vil kjenne på angsten er feil mål. Målet må være å håndtere det på en god måte.
- Kognitiv fusjon: å bli absorbert av egne tanker og følelser slik at de oppleves som sanne. Språk er sentralt her.
- Begrepsselvet: selvet er ikke noe som er sant, det er bare en tanke om seg selv.
- Rigid oppmerksomhet: gjør at vi ikke er tilstede i øyeblikket
- Følging og uklare verdier: at man ikke reflekterer over hva som har verdi i eget liv, og bare følger andre

Husk:Alle disse rigiditetsprosessene kan føre til et atferdsmønster som er preget av passivitet, impulsivitet eller unnvikelse.

Psykologisk fleksibilitet:
- Aksept: akseptere ubehaget med åpenhet og varme - ikke bruke energi på å kjempe mot ubehaget
- Defusjon: forstå tanker som det de er, ikke det de sier at de er. Gir en distanse, mulighet for evaluering av tanken.
- Fleksibel oppmerksomhet: tilstedeværelse i nuet, mindfulness. Gjør at man ikke grubler.
- Selvet som kontekst: Du er ikke selvet, du er den som tenker omkring deg selv. Selvet er noe du kan observere, som er foranderlig.
- Verdier: verdier er styrende for hvordan man har det. Hvis indre kamper ikke betyr noe for deg så får de mindre plass.
Husk:Alle psykologisk fleksibilitetsprosessene foregår her og nå i nuet.